Hopp til innhold

HR-1998-333-S - Rt-1998-1086

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1998-06-17
Publisert: HR-1998-00333-S - Rt-1998-1086 (288-98)
Stikkord: Straffeprosess, Forelegg, Anke
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1998-00333 S, jnr 332/1998
Parter:
Forfatter: Dolva, Coward, Matningsdal
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §6, §259, §321


Den 22 februar 1998 vedtok A forenklet forelegg utstedt av Utrykningspolitiet for fartsovertredelse. Han ble ilagt en bot på kr 2500, subsidiært 11 dager fengsel, for å ha kjørt i 96 km/t i 70-sone målt med laser. I brev av 28 februar 1998 sendte A forelegget i retur til Arendal politikammer selv om det var vedtatt på stedet. Han gjorde blant annet gjeldende at det ikke var fratrukket sikkerhetsmargin, og at han ikke hadde kjørt med den hastighet som forelegget opererte med.

Politiet oversendte saken til statsadvokaten som oppfattet brevet som en anke over vedtakelsen av forelegget. Statsadvokaten oversendte saken til Agder lagmannsrett som 14 mai 1998 under henvisning til straffeprosessloven §321 annet ledd avsa beslutning om å nekte fremmet anke fra A over vedtakelsen av forelegget av 22 februar 1998.

A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at saken har fått en noe uvanlig vri ved at statsadvokaten besluttet å oversende saken til lagmannsretten. Når denne spesielle prosedyre er valgt, har han påkjært saksbehandlingen. Han har kommet inn på de feil han mener er gjort ved den aktuelle fartsmåling, og ber om at lagmannsrettens beslutning oppheves.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i lagmannsrettens saksbehandling, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd. De feil som påberopes gjelder selve fartsmålingen og dermed politiets saksbehandling. De relaterer seg dermed ikke til lagmannsrettens saksbehandling.

I kjæremålet synes det også å bli anført at lagmannsretten ikke skulle ha behandlet saken, men at den skulle ha vært fremmet for herredsretten i tilfelle forelegget ble opprettholdt. Til dette bemerkes at etter straffeprosessloven §259 er et vedtatt forelegg gjenstand for anke. Denne bestemmelsen gjelder også for et vedtatt forenklet forelegg, jf Rt-1977-1375 og Rt-1979-186. Anken behandles av lagmannsretten, jf straffeprosessloven §6 nr 3. Anken skulle derfor behandles av lagmannsretten. Det bemerkes for øvrig at ved anke over vedtakelsen av et forelegg, herunder et forenklet forelegg, medfører begrensningene i straffeprosessloven §259 at lagmannsretten ikke kan prøve om siktede faktisk har kjørt så fort som angitt i det vedtatte forelegget.

Kjæremålsutvalget kan etter dette ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.