HR-2000-1319-K - Rt-2000-1962

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2000-11-21
Publisert:	HR-2000-01319-K - Rt-2000-1962 (480-2000)
Stikkord:	Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse, Ankefrist
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om avvisning av anke.
Saksgang:	Agder lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-01319, sivilt kjæremål
Parter:	TOO Nadin, Status Tramp Co (advokat Lars Musæus v/advokatfullmektig Kenneth Mikkelsen) mot Borre havnevesen (advokat Steinar Lieng), Fish Collective Farm «Servernaya Zvezda» v/Diesel & Machining Service AS (advokat Per Kr. Hansen v/advokatfullmektig Kristin Hovden)
Forfatter:	Holmøy, Gjølstad, Skoghøy
Lovhenvisninger:	Domstolloven (1915) §149, §146, §223, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-34, §11-36, §11-9, §11-12, §11-29, §11-30, Helligdagsfredloven (1995) §2, Tvistemålsloven (1915) §120, §180, §360, §364, §365, §373, §396, §44, §97,Sjøloven (1994) §51, §71

Saken gjelder spørsmål om avvisning av anke.

Borre havnevesen inngav 27. mai 1999 begjæring til Horten namsrett om tvangssalg av skipet M/S «Mys Frunze», som siden 23. april 1998 hadde ligget ved kai i Horten. Saksøkt var det russiske rederi TOO Nadin, som eide skipet. Tvangsgrunnlaget for kravet var utleggsforretning og legalpant for havneavgifter. Med tillegg av kostnader var kravet oppgitt til 204.604 kroner.

Horten namsrett besluttet 29. november 1999 å gjennomføre tvangssalg av fartøyet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 nr. 86 §11-9. Tvangssalget ble gjennomført av medhjelper, jf. samme lovs §11-12. Høyeste bud, på 800.000 kroner, ble avgitt av Fish Collective Farm «Severnaya Zvezda» v/Diesel & Machining Service AS. Saksøkeren, Borre havnevesen, begjærte 15. februar 2000 budet stadfestet.

TOO Nadin fremmet innsigelse mot stadfestelse av budet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §11-29 annet ledd. Rederiet fremholdt at fornyede salgsforsøk sannsynligvis ville ha ledet til større utbytte, jf. samme lovs §11-30 annet ledd bokstav a. Det ble blant annet vist til at en russisk interessent, Status Tramp Co., ville ha inngitt et høyere bud, men ble forhindret fra å inngi bud innen fristen på grunn av tidsforskjellen mellom Norge og Russland.

Horten namsrett stadfestet budet ved kjennelse av 23. mars 2000. Namsretten avsa samme dag kjennelse om fordeling av kjøpesummen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §11-36. Foruten salær og utgifter til medhjelper, rettsgebyr og salgsomkostninger, gav kjøpesummen dekning til sjøpanteberettigede krav på hyre og omkostninger til hjemreise m.v. for besetningsmedlemmer. Saksøkerens krav på havneavgifter m.m. ble delvis dekket. Øvrige anmeldte krav, blant annet fra Status Tramp Co., bortfalt som udekkede.

Kjennelsene - i russisk oversettelse - ble forkynt for TOO Nadin og Status Tramp Co. den 13. april 2000 via det norske generalkonsulat i Murmansk.

TOO Nadin og Status Tramp Co. har begge inngitt anke til Agder lagmannsrett. Det er omtvistet i saken om ankene kan anses å rette seg mot både stadfestelses- og fordelingskjennelsen. Anken fra TOO Nadin innkom pr. telefaks til namsretten 25. april 2000; den er postlagt og -stemplet i Murmansk 26. april. Anken fra Status Tramp Co. innkom pr. telefaks til namsretten 23. april; den er postlagt og -stemplet i Murmansk 25. april 2000. Begge ankene innkom til postkontoret i Horten 3. mai 2000 og ble hentet av namsretten samme dag.

Namsretten tilskrev de ankende parter ved brev av henholdsvis 26. april og 3. mai 2000 og gjorde oppmerksom på at ankene måtte underskrives av advokat, samt at ankegebyr måtte betales. Frist for retting ble satt til 14 dager fra mottakelsen av brevet. Det fremgår ikke av sakens dokumenter når de nevnte brev ble mottatt av de ankende parter. Namsretten reiste ikke i brevene spørsmål om hvorvidt fristen for anke over stadfestelseskjennelsen var overholdt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 annet ledd.

Namsretten mottok den 23. mai 2000 begge ankene med underskrift av russisk advokat. Ankene var undertegnet 16. mai og postlagt dagen etter. Ankegebyr fra TOO Nadin er kreditert namsrettens konto 9. mai 2000. Innbetalingen fra Status Tramp Co. er kreditert den 22. mai 2000.

Ankemotpartene, Borre havnevesen og kjøperen Fish Collective Farm, har inngitt anketilsvar og nedlagt prinsipal påstand om at ankene avvises. Dels fordi ankefristen er oversittet og dels fordi det er formelle feil ved ankene.

Agder lagmannsrett mottok saksdokumentene 2. juni 2000.

Lagmannsretten tilskrev de ankende parter 15. juni 2000 og tok opp flere forhold i tilknytning til spørsmålet om avvisning. Det ble blant annet stilt krav om medunderskrift av norsk advokat på ankeerklæringene. Retten fant ikke grunn til å samtykke i at utenlandsk advokat ble benyttet, jf. tvistemålsloven §44. Videre ble det bedt om klargjøring av ankens innhold i forhold til kravene i tvistemålsloven §365 nr. 4 og de begrensninger tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 første ledd setter for ankegrunner. Retten ba også om en redegjørelse for hvilken rolle Status Tramp Co. har i saken, for å få avklart om firmaet har ankerett, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 tredje ledd.

Lagmannsrettens brev er besvart ved prosesskrift/supplerende ankeerklæring av 28. juli 2000 fra advokatfirma Simonsen Musæus DA, som meldte seg som prosessfullmektig for de ankende parter. Av prosesskriftet fremgår at de ankende parter påanker både stadfestelseskjennelsen og fordelingskjennelsen.

Etter ytterligere utveksling av prosesskrifter mellom partene har lagmannsretten tatt avvisningsspørsmålene opp til avgjørelse og avsagt kjennelse 6. september 2000 med slik slutning:

«1. Saken fremmes for så vidt gjelder namsrettens stadfestelseskjennelse.

2. Saken avvises for så vidt gjelder namsrettens fordelingskjennelse.»

Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.

TOO Nadin og Status Tramp Co. har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg for så vidt gjelder slutningens punkt 2. Borre havnevesen har påkjært kjennelsen for så vidt gjelder slutningens punkt 1.

I kjæremålet fra TOO Nadin og Status Tramp Co. er det i det vesentlige anført:

Det erkjennes at fordelingskjennelsen ikke er nevnt i de opprinnelige ankeerklæringer i saken. Lagmannsretten har imidlertid feilaktig lagt til grunn at anke over fordelingskjennelsen først ble nevnt i de ankende parters prosesskrift av 8. august 2000. I de ankende parters prosesskrift av 28. juli 2000 ble dette nevnt.

Lagmannsretten gav TOO Nadin og Status Tramp Co. anledning til å rette innholdsmanglene i ankene slik at disse tilfredsstilte kravene i tvistemålsloven §365 nr. 4. Det må være tilstrekkelig at det ved denne rettingen ble presisert at anken også gjaldt fordelingskjennelsen.

Status Tramp Co. har forestått betaling av lønn til skipets mannskap og betaling av havneavgift på vegne av TOO Nadin. De krav som er betalt, er sjøpanteberettiget etter sjøloven §51 nr. 1 og 2. Status Tramp Co. må anses for å ha subrogert i sjøpanteretten ved betaling av disse krav, jf. sjøloven §71. Status Tramp Co. sine krav er ikke hensyntatt i fordelingskjennelsen. Avvises anken, får ikke Status Tramp Co. dekket sine sjøpanteberettigede krav i skipet.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Prinsipalt: Saken fremmes også for så vidt gjelder namsrettens fordelingskjennelse.

2. Subsidiært: Lagmannsrettens avvisningskjennelse, slutningens punkt 2, oppheves for ny behandling i lagmannsretten.»

I kjæremålet fra Borre havnevesen er i det vesentlige anført:

Ankene over stadfestelseskjennelsen er fremsatt for sent og skulle dermed ha vært avvist. Ankene ble først sendt på telefaks til namsretten, henholdsvis søndag 23. april (Status Tramp Co.) og tirsdag 25. april 2000 - annen påskedag (TOO Nadin). Med postgang ble ankene sendt henholdsvis 25. og 26. april. De ble mottatt av namsretten 3. mai. Dette innebærer en forsinkelse på åtte dager, og kan ikke være en omgående oppfølging av telefaksforsendelsene, slik blant annet Rt-1999-1820 gir anvisning på. Forsinkelsen er ennå lengre i forhold til anken som ble telefakset fra Status Tramp Co. 23. april. Dersom ankefristen er mandag 24. april fordi annen påskedag ikke var helligdag i Russland, vil for øvrig også telefaksanken fra TOO Nadin være inngitt for sent. Også anken fra Status Tramp Co. kunne vært postlagt den 24. april. Den ble postlagt 25. april. Denne parts telefaksforsendelse av 23. april ble i så måte ikke fulgt opp med en omgående oversendelse av dokumentene i original.

Lagmannsretten har uriktig ansett det som en uforsettlig feil at de ankende parter synes å ha vært i den tro at telefaksforsendelse virket fristavbrytende. En slik forsendelse kan uansett ikke virke fristavbrytende dersom vedkommende har handlet med forsett med hensyn til fristoverskridelsen. Det fremgår av saken at TOO Nadin har vært involvert i flere rettstvister i Norge og vært representert av advokat både før og etter ankefristen. At parten ikke var representert av advokat da anken ble inngitt, bør således ikke tillegges vekt.

Ankene er ikke medunderskrevet i tide av advokat, jf. tvistemålsloven §364 annet ledd. Namsretten tilskrev TOO Nadin 26. april og Status Tramp Co. 3. mai og gav frist på 14 dager fra brevenes mottakelse til å fremskaffe medunderskrift fra advokat samt betale ankegebyr. Brevene opplyste også om at anken ville bli betraktet som ikke innkommet hvis rettingsfristen ble oversittet. I så fall skulle ankene avvises, jf. Skoghøy: Tvistemål (1998), side 423 og 516. Bare unntaksvis kan en slik frist forlenges ytterligere. Ankene ble underskrevet av russisk advokat 16. mai 2000 og postlagt i Murmansk dagen etter. Namsretten mottok forsendelsen 23. mai. Fjortendagersfristen begynte å løpe senest 7. mai, da TOO Nadin må ha mottatt brevet fra namsretten. Det vises bl.a til at rettsgebyret fra TOO Nadin ble kreditert namsrettens konto 9. mai. Fristen utløp dermed 21. mai og er oversittet av TOO Nadin.

Anken fra Status Tramp Co. skulle uansett vært avvist på det grunnlag at denne part ikke har ankerett, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 tredje ledd. Lagmannsretten har uttrykt usikkerhet om spørsmålet ut fra anførslene om at den påståtte ankerett bygger på proforma avtaler. Denne usikkerhet burde ha ledet til avvisning. Under enhver omstendighet burde anken vært avvist fordi den påståtte rettighet i henhold til avtale om fremtidig salg, er i strid med forbud mot å treffe tiltak for å avhende og pantsette fartøyet, nedlagt ved en russisk utpantingskjennelse.

Uansett har ikke Status Tramp Co. reist innvending mot forslaget til stadfestelse forut for avsigelsen av namsrettens kjennelse. Parten er dermed avskåret fra å anke, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 første ledd.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Saken avvises for så vidt gjelder namsrettens stadfestelseskjennelse.

2. Kjæremålsmotpartene dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger til Borre havnevesen.»

Borre havnevesen har i tilsvar til kjæremålet fra TOO Nadin og Status Tramp Co. i det vesentlige bemerket:

TOO Nadin og Status Tramp Co. har erkjent at fordelingskjennelsen ikke er nevnt i de opprinnelige ankeerklæringer. Disse erklæringer kan da umulig være anker over fordelingskjennelsen. Ankefristen over denne kjennelsen er to måneder fra forkynnelses-/meddelelsestidspunktet. Kjennelsen er forkynt for skipsføreren 6. april av namsmannen i Borre og for firmaene 13. april via det norske generalkonsulat i Murmansk. Ankefristen var allerede utløpt da lagmannsretten sendte sitt brev av 15. juni 2000 om retting av ankene. Lagmannsretten kunne uansett ikke ha forlenget ankefristen. Lagmannsretten har ved sitt brev bare gitt tillatelse til retting av feil i anken over stadfestelsen.

Status Tramp Co. har ikke subrogert i sjøpanterett ved betaling av hyre til skipets mannskap og havneavgift. Havneavgiften er ubetalt. Det er heller ikke godtgjort at hyrekravene er betalt.

I tilsvaret er nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes for så vidt den gjelder namsrettens fordelingskjennelse.

2. De kjærende parter dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger til Borre havnevesen.»

TOO Nadin og Status Tramp Co. har i tilsvar til kjæremålet fra Borre havnevesen i det vesentlige anført:

Ankefristen over stadfestelseskjennelsen utløp tirsdag 25. april 2000. Det må være avgjørende at dette var første virkedag etter annen påskedag, som er helgedag etter norsk rett.

Ankene ble fremsendt ved telefaks innen ankefristen. De originale ankeerklæringer må anses som ettersendt omgående, slik kravet er, jf. Rt-1999-1820 og Skoghøy, op. cit. side 515.

Det er ikke tidspunktet for rettens mottak av anken pr. post som er utgangspunktet for vurderingen av om originalt prosesskrift omgående har fulgt etter. Rett nok må en fristavbrytende prosesshandling fra utlandet pr. post være kommet frem til retten innen fristen. Men når den fristavbrytende prosesshandling er skjedd pr. telefaks, vil ettersendelse av originaldokumentet rette den manglende originale underskrift, jf. tvistemålsloven §97 og §120. Ankeerklæringene må da anses for å være ettersendt når de faktisk er innlevert til posten, jf. domstolloven §146 annet ledd og Rt-1991-1214. TOO Nadin postla den originale anken daget etter at fristen ble brutt ved telefaksforsendelsen. Status Tramp Co. postla originale anker samme dag som ankefristen løp ut (25. april), men to dager etter oversendelsen pr. telefaks. Begge parter har således ettersendt de originale anker «omgående». Ankene er dermed rettidige.

Under enhver omstendighet er ikke en eventuell oversittelse av ankefristen forsettlig.

Lagmannsrettens beslutning om å gi ny frist for medundertegning av advokat og innbetaling av ankegebyr, kan ikke overprøves, jf. tvistemålsloven §360 annet ledd.

Lagmannsrettens avgjørelse om å vente med å avgjøre spørsmålet om Status Tramp Co. har ankerett i egenskap av rettighetshaver til skipet, er ikke gjenstand for kjæremål, jf. tvistemålsloven §396.

I tilsvaret er nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, stadfestes.

2. Borre havnevesen dømmes til å betale TOO Nadin og Status Tramp Co. sakens omkostninger.»

Ved prosesskrift av 2. november 2000 har TOO Nadin og Status Tramp Co. kommet med merknader til Borre havnevesens kjæremålstilsvar og utdypet sine anførsler noe.

Kjøperen, Fish Collective Farm, har ved prosesskrifter av 20. og 27. oktober 2000 sluttet seg til Borre havnevesens anførsler i begge kjæremålene. I kjæremålet fra TOO Nadin og Status Tramp Co. har Fish Collective Farm nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes for så vidt den gjelder namsrettens fordelingskjennelse.

2. Kjærende parter dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger til Fish Collective Farm Serveernaya Zvezda v/Diesel & Machining Service AS, ...»

I kjæremålet fra Borre havnevesen har Fish Collective Farm nedlagt slik påstand:

«1. Saken avvises for så vidt gjelder namsrettens stadfestelseskjennelse.

2. Kjæremålsmotpartene dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger til Fish Collective Farm «Serveernaya Zvezda» v/Diesel & Machining Service AS.»

Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet, bemerker:

Kjæremålsutvalget behandler først spørsmålet om fristen for anke over stadfestelseskjennelsen er overholdt.

Stadfestelseskjennelsen ble avsagt 23. mars 2000. Etter tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 annet ledd er ankefristen en måned regnet fra avsigelsen. Da 23. og 24. april var helligdager (1. og 2. påskedag), løp ankefristen ut 25. april 2000, se domstolsloven §149 første ledd, jf. lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred §2. Hvorvidt 2. påskedag er helligdag i Russland, spiller i denne sammenheng ingen rolle.

Ankefrister avbrytes ved at anke blir innlevert til retten før kontortidens utløp på fristens siste dag eller før kl. 24.00 på fristens siste dag blir «avgitt til postoperatør eller den telegraf- eller telestasjon eller offentlige tjenestemann som skal bringe skriftet fram», se domstolsloven §146 annet ledd, jf. Skoghøy, op. cit. side 514-515. For at avlevering til posten skal være tilstrekkelig, må anken være levert til norsk postkontor eller være lagt i en av postverkets postkasser i Norge, se §146 fjerde ledd, jf. Rt-1987-110 og Rt-1996-298.

Etter kjæremålsutvalgets oppfatning må det legges til grunn at dersom en ankeerklæring blir oversendt ved telefaks før kontortidens slutt på ankefristens siste dag, må anken anses rettidig såfremt den omgående blir etterfulgt av en orginal ankeerklæring som enten blir levert direkte til rettens kontor eller sendt pr. post, se Rt-1999-1820, jf. Skoghøy, op. cit. side 515, jf. side 470.

Ankeerklæringen fra Status Tramp Co. ble oversendt ved telefaks 23. april og ble etterfulgt av original ankeerklæring som ble postlagt i Murmansk 25. april 2000. Anken fra TOO Nadin ble oversendt pr. telefaks 25. april innenfor kontortiden og ble etterfulgt av original ankeerklæring som ble postlagt i Murmansk 26. april 2000. Begge ankerklæringene ble således oversendt ved telefaks innenfor ankefristen, og den originale ankerklæringen fra Status Tramp Co. ble postlagt to dager etter telefaksforsendelsen, mens den orginale ankeerklæringen fra TOO Nadin ble postlagt dagen etter telefaksforsendelsen. Etter kjæremålsutvalgets syn må begge ankeerklæringene etter dette anses rettidig fremsatt.

Etter tvistemålsloven §364 annet ledd må en skriftlig ankeerklæring være underskrevet eller medunderskrevet av advokat. Med «advokat» må her menes person med gyldig advokatbevilling etter domstolsloven kapittel 11 eller som med hjemmel i domstolsloven §223 første ledd eller tvistemålsloven §44 fjerde ledd kan opptre som prosessfullmektig på det aktuelle trinn av saken.

Etter at namsretten hadde gjort oppmerksom på at ankeerklæringene måtte medundertegnes av advokat, og satt frist for retting, ble det inngitt rettede ankeerklæringer medundertegnet av russisk advokat. Siden lagmannsretten fant å ikke kunne samtykke i bruk av russisk advokat, og i brev av 15. juni 2000 satte ny frist for retting, er det ikke nødvendig å gå inn på hvorvidt de ankeerklæringer som var medundertegnet av russisk advokat, ble fremsatt innen den frist som namsretten hadde satt for retting. I brev av 15. juni 2000 satte lagmannsretten frist for retting til 14. juli 2000, og etter anmodning fra de ankende parter ble den senere utsatt til 28. juli 2000. Etter tvistemålsloven §360 annet ledd kan en beslutning om å gi ny frist ikke angripes ved kjæremål eller anke. Supplerende ankeerklæring fra advokatfirma Simonsen Musæus DA ble inngitt 28. juli 2000. Denne må anses avgitt innen den frist for retting som lagmannsretten har fastsatt.

Subsidiært har Borre havnevesen gjort gjeldende at Status Tramp Co. ikke har ankerett etter tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 tredje ledd, og at de innvendinger dette selskapet har gjort gjeldende, under enhver omstendighet er for sent fremsatt, jf. §11-34 første ledd. Lagmannsretten har på bakgrunn av opplysningene i de fremlagte dokumenter funnet det vanskelig å ta stilling til disse spørsmålene, og har derfor utsatt dem til ankeforhandlingen. Etter tvistemålsloven §373 første ledd nr. 1 kan spørsmål om å avvise en anke avgjøres uten ankeforhandling, men det er ikke noe i vegen for at spørsmålet blir utsatt til ankeforhandlingen. En beslutning om hvorvidt en anke skal avvises uten ankeforhandling, er så skjønnsmessig at den må anses uangripelig etter sin art, se tvistemålsloven §396, jf. Skoghøy, op. cit. side 879.

Etter dette må lagmannsrettens kjennelse om å fremme anken over namsrettens stadfestelseskjennelse stadfestes.

Kjæremålsutvalget går så over til å behandle spørsmålet om hvorvidt anken over fordelingskjennelsen skal fremmes.

Lagmannsretten har kommet til at anken bare omfatter stadfestelseskjennelsen, og ikke fordelingskjennelsen. Dette er begrunnet med at fordelingskjennelsen ikke er nevnt i de opprinnelige ankeerklæringene av 23. og 25. april 2000, og at det først er i de ankende parters prosesskrift av 8. august at anke over fordelingskjennelsen er nevnt.

Kjæremålsutvalget er kommet til at anken også må anses å omfatte fordelingskjennelsen.

I de opprinnelige ankeerklæringene var ankene angitt å gjelde «påkjæring av «Foreleggelse av bud og innstilling om dekning til Horten namsrett», som var godkjent av Hortens namsrettens meddommer Harald Lund Fredriksen den 23 mars 2000». Da namsretten og lagmannsretten satte frist for å rette ankeerklæringene, ble partene ikke bedt om å presisere hvorvidt ankene bare gjaldt stadfestelseskjennelsen, eller om de også omfattet fordelingskjennelsen. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning er det ikke nødvendig å gå inn på betydningen av dette, da det av den supplerende ankeerklæring som advokatfirma Simonsen Musæus DA inngav 28. juli 2000, fremgår tilstrekkelig klart at anken også omfatter fordelingskjennelsen, se den supplerende ankeerklæring punkt 6.2. På bakgrunn av at de ankende parter er utenlandske selskaper som ved inngivelsen av de opprinnelige ankeerklæringene ikke hadde norsk advokat, og at det av den supplerende ankeerklæring av 28. juli 2000 fremgår at også fordelingskjennelsen er angrepet, finner utvalget at anken også må anses å omfatte fordelingskjennelsen.

Etter dette må også anken over namsrettens fordelingskjennelse fremmes for lagmannsretten.

TOO Nadin og Status Tramp Co. har i kjæremålet fra Borre havnevesen krevd saksomkostninger fra havnevesenet, men de har i deres eget kjæremål ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.

Borre havnevesens kjæremål har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må Borre havnevesen pålegges å betale saksomkostninger til TOO Nadin og Status Tramp Co. for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Disse fastsettes til 8000 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse - slutningens punkt 1 - stadfestes.

Anken over namsrettens fordelingskjennelse fremmes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Borre havnevesen til TOO Nadin og Status Tramp Co. i fellesskap 8.000 - åttetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.