Hopp til innhold

HR-2000-2-B - Rt-2000-11

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 2000-01-06
Publisert: HR-2000-00002-B - Rt-2000-11 (3-2000)
Stikkord: Strafferett, Narkotikaforbrytelse, Temgesic, Straffutmåling
Sammendrag: Saken gjaldt straffutmåling for grove narkotikaforbrytelser. Et sentralt spørsmål var om Temgesic tabletter var uriktig sammenliknet med heroin.

A var tidligere bøtelagt, men ellers tidligere ustraffet. Lagmannsretten fant ham skyldig i grov narkotikaforbrytelse. Lagmannsrettens flertall la til grunn at han fra 1991 og fram til desember 1997 medvirket til ulovlig innførsel av ca 50.000 Temgesic tabletter, og at han har solgt ca 49.000 tabletter. A ble dømt til fengsel i 9 år og til å tåle inndragning av 1.500.000 kroner. A anket straffutmålingen til Høyesterett.

Høyesterett nedsatte straffen til fengsel i 7 år og opprettholdt inndragningen av 1.500.000 kroner. Uttalt at straffen for ulovlig befatning med Temgesic burde være strengere enn for befatning med kokain og amfetamin, men ikke så streng som for befatning med heroin.

Denne vurderingen av Temgesic innebar en endring i forhold til Høyesteretts praksis i narkotikasaker.

Saksgang: Eiker, Modum og Sigdal herredsrett nr. 1998-00741 M - Borgarting lagmannsrett LB-1998-3563 M/01 - Høyesterett HR-2000-00002B (sak nr. 51/1999)
Parter: [A-mann] (advokat Haakon Borgen) mot Påtalemyndigheten (kst statsadvokat Bjørn Rudjord)
Forfatter: Stang Lund, Utgård, Rieber-Mohn, Gussgard, Holmøy
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §317, §34, §37d, §62


Dommer Stang Lund: Eiker, Modum og Sigdal herredsrett avsa 3. november 1998 dom med slik domsslutning:

«1. A, f. *.*.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd og §317 første ledd, alt sammenholdt med §62 første ledd til en straff av fengsel i 9 -ni- år.

I straffen gjøres fradrag for 329 -trehundreogtjueni- dagers utholdt varetekt.

2. I medhold av straffeloven §34, jf §37d første ledd inndras inntil kr 1.500.000,- -kronerenmillionfemhundretusen 00/100- hos A.

3. A frifinnes for tiltalens post II.»

A anket til Borgarting lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, og subsidiært straffutmålingen og inndragningen.

Borgarting lagmannsrett besluttet å henvise anken vedrørende straffeloven §162 annet ledd jf. første ledd jf. femte ledd og inndragning av 1.500.000 kroner til ankeforhandling. For øvrig ble anken nektet fremmet.

Borgarting lagmannsrett forkastet anken i kjennelse 24. juni 1999.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av herredsrettens og lagmannsrettens avgjørelser.

A har anket straffutmålingen til Høyesterett. Han anfører at straffen må nedsettes fordi Temgesic tabletter uriktig har vært sammenliknet med heroin ved utmålingen av straff. Subsidiært gjøres gjeldende at straffen er vesentlig for streng også sammenliknet med straffenivået i heroinsaker.

Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 1. september 1999 å fremme anken til Høyesterett. Avdelingsoverlege Jørg Mørland, Statens rettstoksikologiske institutt, og overingeniør Tormod Bønes, Kriminalpolitisentralen, har vært oppnevnt som sakkyndige for Høyesterett. Bønes har utarbeidet en skriftlig utredning. Mørland avga skriftlig utredning for lagmannsretten. De sakkyndige har avgitt forklaring under ankeforhandlingen den 4. januar 2000.

Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

Domfelte - en 36-årig en gang bøtelagt og ellers tidligere ustraffet mann - er funnet skyldig i grov narkotikaforbrytelse. Lagmannsrettens flertall la til grunn at han fra 1991 og fram til desember 1997 medvirket til ulovlig innførsel av ca 50.000 Temgesic tabletter, og at han har solgt ca 49.000 tabletter. Partene har ikke hatt innvendinger mot disse kvanta, og jeg legger dem til grunn. Han er også domfelt for overtredelse av straffeloven §317 første ledd ved å ha mottatt et bjørneskinn vitende om at dette var tyvegods, og for å ha kjøpt ca 150 kartonger ulovlig innførte sigaretter.

Temgesic er et reseptpliktig legemiddel som først og fremst anvendes ved behandling av sterke smerter. Det ble registrert i Norge i 1981 og har fra 1989 vært underlagt den strengeste reseptrestriksjon (gruppe A). Medikamentet inneholder virkestoffet buprenorfin som er et opiat, og er derfor oppført i narkotikalisten. I den senere tid har man også i Norge anvendt større doser buprenorfin ved substitusjonsterapi av opiatavhengige personer.

Temgesic har vært ulovlig ervervet, innført, oppbevart, solgt og brukt fra 1980-årene. Det har årlig vært beslaglagt fra ca 5000 til ca 10000 tabletter fordelt på ca 200 til 300 enkeltbeslag. Beslagshyppigheten av heroin er om lag ti ganger høyere.

Avdelingsoverlege Mørland har i utredningen til lagmannsretten uttalt at buprenorfin har en virkningsmekanisme meget lik den man finner for andre opiater og opioider som eksempelvis morfin, heroin, petidin og metadon. I følge den sakkyndige vil imidlertid buprenorfin selv når det foreligger høye konsentrasjoner, ikke utøve fullt så kraftige virkninger som andre opiater og opioider. Ved en sammenlikning mellom virkningen av buprenorfin og virkningen av heroin konkluderes for så vidt angår faren ved gjentatt bruk av buprenorfinpreparater hos ikke-opiattilvendte:

«Med hensyn til de ovennevnte fenomener, utviklingen av avhengighet, opprettholdelse av avhengighet, toleranseutvikling og abstinenssyndromer, mener man at alle disse kan ledsage buprenorfinbruk, men at risiko, størrelsesorden, og alvor mht. disse fenomenene vil være mindre uttalt for buprenorfin enn for eksempel for heroin.»

Mørland har også pekt på at risikoen for forgiftning med pustelammelse og pustestans (overdosedødsfall) som følge av et enkelt inntak av buprenorfin hos ikke opiattilvendte, vil være betydelig mindre sett i relasjon til rusdosen enn tilfellet vil være for heroin. I en litteraturgjennomgang fra 1999 utført av Liliana Bachs og Jørgen G. Bramness, Statens rettstoksikologiske institutt, og Helge Waal, MARIO, Ullevål sykehus, er det opplyst at dødelige overdoser ved misbruk av buprenorfin alene synes å være sjeldne, jf. side 13. Samme sted tilføyes imidlertid:

«Om medikamentet brukes i injeksjon sammen med benzodiazepiner, er faren for dødelig forgiftning allikevel betydelig. Rettsmedisinsk institutt i Strasbourg har rapportert 6 dødsfall (Reynaud 1998) og i en utvidet studie er det rapportert om 20 alvorlige forgiftninger og 20 dødsfall (Tracqui 1998). Bare et fåtall dødsfall blir analysert med henblikk på konsentrasjon av buprenorfin og mørketallene kan være store.»

De sakkyndige har under ankeforhandlingen bekreftet at inntak av buprenorfin sammen med alkohol eller benzodiazepiner (f.eks rohypnol, stesolid eller valium) og visse andre rusmidler vesentlig øker faren for forgiftning med pustelammelser og eventuelt pustestans.

Temgesic i form av tabletter kan inntas ved å plassere en eller flere tabletter under tungen eller ved å knuse og oppløse tabletter i veske og injisere oppløsningen. Overingeniør Bønes har i sakkyndig utredning av 31. desember 1999 opplyst at det blant misbrukere har vært alminnelig utbredt å knuse og oppløse fra to og opp til ti tabletter hver inneholdende 0,2 mg buprenorfin for å injisere medikamentet. Den sakkyndige mener at tre tabletter kan anses som en gjennomsnitts rusdose. Til sammenlikning opplyses at gjennomsnittsdosen ved injisering av heroin i mange år har vært 10 mg ren heroin, men at dosene kan ha vært noe høyere i senere år. Den gjennomsnittlige styrke på heroinholdige stoffblandinger har i mange år ligget i intervallet fra 40 til 50 prosent, men stoffblandingene i 1999 synes å ligge på fra 30 til 35 prosent. Den sakkyndige har konkludert:

«Dersom man som et utgangspunkt vil vurdere størrelsen på rusdoser, kan følgende settes opp:

Temgesic 0,2 mg: 2-10 tabletter, med ca 3 stk som et gjennomsnitt

Morfin: 20-100 mg med ca 50 mg. som et gjennomsnitt

Heroin: 5 - 25 mg med ca 10 mg. som et gjennomsnitt

Dersom man legger til grunn gjennomsnittsverdier, og videre forutsetter at heroinholdige stoffblandinger i gjennomsnitt inneholder 40 vekt-% heroin, ev. 30 %, kan følgende skjema settes opp:

Temgesic 0,2 mg: morfin heroin (10-15 mg) heroin (40%) heroin (30%) 50000 tabl. 10 mg 833g 166g - 250g 415g - 625g 553g - 833g

Denne skjematiske framstillingen er først og fremst basert på størrelsen av rusdoser. Ved en samlet vurdering av buprenorfin opp mot heroin, synes undertegnede det er rettest at den samlete medisinske risiko tas i betraktning. Etter undertegnedes skjønn bør 833 g heroinholdig stoffblanding (30 %) anses som en øvre grense.»

Mørland har under ankeforhandlingen i hovedsak sluttet seg til de beregninger Bønes har foretatt.

Begge sakkyndige har konkludert med at det «kan være vanskelig å gjøre en god sammenlikning mellom buprenorfin på den ene side og heroin på den annen side» (Mørland), og at «en sammenlikning av morfin/heroin og buprenorfin må ... bli omtrentlig», og «avhengig av hvilke egenskaper ved stoffene som skal vektlegges» (Bønes).

Ved utmåling av straff for overtredelse av straffeloven §162 har Temgesic vært sammenliknet med morfin og heroin, jf. Rt-1991-730, Rt-1993-264 og Rt-1993-1340. Forsvareren har gjort gjeldende at de sakkyndige utredninger viser at Temgesic ikke kan sammenliknes med heroin når straffenivået skal fastlegges. Til underbygging av dette har han blant annet vist til rusfølelse, graden av farlighet og risikoen for avhengighet, og sammenliknet Temgesic med stoffer som inneholder benzodiazepiner.

Ved utmåling av straffen la herredsretten til grunn at 50.000 tabletter hver inneholdende 0,2 mg buprenorfin kan sammenliknes med ca 200 gram ren heroin og ca 500 gram heroinholdig stoff av vanlig styrkegrad (her beregnet til 40 prosent) i illegal omsetning. Bønes har ved sammenlikning av antatt styrkegrad for injeksjon av Temgesic og brukerdoser av heroin for injeksjon kommet til at 50.000 tabletter med 0,2 mg buprenorfin svarer til fra 166 til 250 gram ren heroin og fra 415 til 625 gram heroinblanding med 40 prosent styrkegrad.

Ved den strafferettslige bedømmelse av ulovlig befatning med Temgesic må utgangspunktet være buprenorfinets rusvirkning, faregrad ved enkeltinntak, fare for avhengighet og fare for skade ved langvarig bruk. Ifølge de sakkyndige har buprenorfin en virkningsmekanisme som er meget lik den man finner for andre opiater og opioider, hvilket berettiger en sammenlikning med morfin og heroin. Risikoen for utvikling og opprettholdelse av avhengighet, økt toleranse og abstinenssyndromer, og størrelsesorden og alvor av disse fenomener, vil imidlertid være mindre uttalt ved gjentatt bruk sammenliknet med morfin og heroin. Ved et enkelt inntak av buprenorfin vil risikoen for overdosedød være betydelig mindre enn ved inntak av en rusdose heroin.

Jeg er kommet til at de sakkyndiges vurderinger må føre til at straffen for ulovlig befatning med Temgesic bør være strengere enn for befatning med kokain og amfetamin, men ikke så streng som for befatning med heroin. Dette medfører en endring i forhold til Høyesteretts praksis i narkotikasaker vedrørende Temgesic.

Jeg tilføyer at Temgesic i tablettform både kan brukes ved plassering under tungen og ved injisering, og at spredningsfaren vil være større enn for heroin i pulverform, som normalt injiseres. Dette tilsier en streng bedømmelse fordi motforestillingene mot å prøve Temgesic vil være mindre enn når rusmidlet må injiseres.

Den endrete vurdering av Temgesic må føre til at straffen i denne sak settes lavere enn lagmannsretten har gjort. Ved utmåling av straffen må domfelte anses som hovedmann. Han har i tidsrommet 1991 til han ble pågrepet i desember 1997 ved flere anledninger kjøpt et større antall Temgesic tabletter i Thailand og betalt særskilt for å få tablettene levert i Norge. Selv om han ikke transporterte og innførte tablettene til Norge, har han hatt en sentral rolle i forbindelse med innførselen. Domfelte har selv stått bak spredningen av ca 49.000 tabletter til flere underselgere som igjen har videresolgt tablettene til nærmere 100 sluttbrukere, hovedsakelig i Eiker-bygdene og i tilgrensende områder i Nedre Buskerud. Domfelte har ikke brukt narkotika. Hans motiv for de grove narkotikaforbrytelsene har vært å oppnå en betydelig profitt. Domfelte har forklart at han har motverdien av et beløp på ca 1 million kroner stående i en bank i Thailand, men han har ikke villet medvirke til at politiet har fått nærmere opplysninger om og innsyn i denne konto.

Jeg finner etter dette en straff på 7 års fengsel passende. Det er opplyst at domfelte er overført fra varetekt til foregrepet soning.

Jeg stemmer for denne

dom:

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 7 - sju - år.

Dommar Utgård: Eg er i resultatet og i det hovudsaklege einig med førstvoterande.

Dommer Rieber-Mohn: Likeså.

Dommer Gussgard: Likeså.

Dommer Holmøy: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne


D O M :

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 7 - sju - år.