HR-2000-67-K - Rt-2000-493
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-08 |
| Publisert: | HR-2000-00067-K - Rt-2000-493 (117-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Advokatrett, Tilbakekall av advokatbevilling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt avvisning av anke. |
| Saksgang: | Nord-Troms namsrett nr. 1998-482 C - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-731 - Høyesterett HR-2000-00067, sivilt kjæremål |
| Parter: | Storgata 114 AS (advokat Asbjørn Skotte) mot Tromsø Finans AS, Tromsø Skipperforening (advokat Nils Asbjørn Engstad) |
| Forfatter: | Gussgard, Stang Lund, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §228, §230, §153, §38, Tvistemålsloven (1915) §360, §364, §44, §373, §97, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §2-12 |
Saken gjelder avvisning av anke, jf. tvistemålsloven §364 annet ledd.
I sak mellom Tromsø Finans AS og Storgata 114 AS vedrørende stadfestelse av bud ved tvangssalg, avsa Nord-Troms namsrett 26. juli 1999 kjennelse med slik slutning:
«Bud på kr 2.250.000,- - kronertomillionertohundreogfemtitusen - avgitt av Tromsø Skipperforening v/styrets formann, ved tvangssalg av eiendommen gnr 200, bnr 1571 i Tromsø kommune stadfestes.»
I forbindelse med namsrettssaken hadde A opptrådt som prosessfullmektig for Storgata 114 AS. Den 27. august 1999 mottok namsretten en ankeerklæring fra Storgata 114 AS. Ankeerklæringen var underskrevet av A 25. august 1999, som prosessfullmektig for selskapet.
Namsretten kom til at ankeerklæringen ikke var underskrevet av advokat, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §2-12, jf. tvistemålsloven §364 annet ledd. Ved brev fra namsretten av 30. august 1999 ble Storgata 114 AS gitt frist for retting av anken og innbetaling av ankegebyr til 3. september 1999. Fristen ble senere forlenget til 6. september 1999. Den 6. september 1999 mottok namsretten en kopi av den opprinnelige anken stemplet og medundertegnet av advokat Asbjørn Skotte. Advokat Asbjørn Skotte har senere bekreftet at han er Storgata 114 ASÆ prosessfullmektig i saken.
I anketilsvaret fra Tromsø Finans AS ble anken prinsipalt påstått avvist.
Hålogaland lagmannsrett avsa 3. desember 1999 ( LH-1999-00731) kjennelse med slik slutning:
«1. Anke fra Storgata 114 AS over Nord-Troms namsretts kjennelse 26. juli 1999 avvises.
2. Storgata 114 AS betaler Tromsø Finans AS saksomkostninger for lagmannsretten med 6.000 - sekstusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for namsretten og lagmannsretten fremgår av de tidligere instansers kjennelser.
Storgata 114 AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking og bevisbedømmelse. Den kjærende part har i det vesentlige gjort gjeldende:
Anken over Oslo byretts dom i bevillingssaken står for lagmannsretten og er således ikke rettskraftig avgjort. Kjæremålsutvalget må prejudisielt prøve om A hadde advokatbevilling den 25. august 1999.
Ankeerklæringen er underskrevet av advokat. Den 25. august 1999 var det oppnevnt en forvalter for As virksomhet, jf. domstolloven §228. Forvalteren kan opptre på vegne av den virksomhet som er under forvaltning. A må identifiseres med denne virksomheten, og en underskrift fra A på vegne av den forvaltede virksomhet, må godtas som en underskrift fra en advokat.
Den påståtte feilen var ikke forsettelig, jf. tvistemålsloven §360 annet ledd, jf. §97. Namsretten har ikke ansett feilen for forsettelig og gitt en frist for retting av anken. Det er inngitt en anke innen denne fristen som er underskrevet av advokat.
A ville aldri ha opptrådt slik at han bevisst påførte sine klienter rettstap ved sin opptreden. Det fremstår som åpenbart at A var av den oppfatning at han hadde rett til å praktisere som advokat.
Subsidiært begjæres det oppreisning for fristoversittelsen, jf. domstolloven §153. Det foreligger «særlige omstendigheter». En forsettelig feil fra As side kan ikke legges den kjærende part til last. Dersom A ikke hadde anledning til å praktisere som advokat, så er han ikke den kjærende parts «lovlige stedfortræder eller procesfuldmægtig».
Dessuten anføres det at A hadde anledning til å opptre som prosessfullmektig for Storgata 114 AS, idet han deltok i «styrelsen av partens anliggender», jf. tvistemålsloven §44 annet ledd.
Storgata 114 AS har nedlagt slik påstand:
«For realiteten i saken:
1. Namsrettens stadfestelseskjennelse oppheves.
Prosessuelt:
2. Lagmannsrettens kjennelse om avvisning av anken oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling for lagmannsretten.
Subsidiært:
3. Kjærende (ankende) part gis oppreisning for fristoversittelse, og saken hjemvises til fortsatt behandling for lagmannsretten.
Sakskostnader for alle ovenstående punkter:
4. Kjærende part tilkjennes sakskostnader med NOK 6.000,00 for namsretten, og med NOK 19.250,00 (6.000,00 + ankegebyr 13.250,00) for lagmannsretten, og med NOK 11.180,00 (8.000,00 + 3180,0) for Høyesterett.»
Kjæremålsmotpart nr. 1 - Tromsø Finans AS - har i det vesentlige gjort gjeldende:
Lagmannsrettens bevisbedømmelse og lovtolking er korrekt. Det forhold at det oppnevnes en forvalter for virksomheten etter domstolloven §228 gir ikke A rett til å underskrive en ankeerklæring som advokat.
Det er begått en forsettelig feil som ikke kan rettes, jf. tvistemålsloven §360, jf. §97. A var klar over at han ikke hadde advokatbevilling da ankeerklæringen ble undertegnet 25. august 1999, og det er ikke holdepunkter for annet enn at han var kjent med kravet om at en anke, som fremmes ved prosesskrift, må være underskrevet av advokat, jf. tvistemålsloven §364 annet ledd.
Det er ikke anledning til å gi oppreisning etter domstolloven §153 når fristoversittelsen er forsettelig. Den kjærende part må identifiseres med sin prosessfullmektig.
Tromsø Finans AS har nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Storgata 114 AS betaler Tromsø Finans AS saksomkostninger for Høyesterett med kr 4.000,- innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen.»
Kjæremålsmotpart nr. 2 - Tromsø Skipperforening - har gjort gjeldende at kjæremålet må forkastes og at namsrettens kjennelse må stadfestes.
Tromsø Skipperforening har nedlagt slik påstand:
«1. Nord-Troms Namsretts kjennelse om stadfestelse av bud på kr 2.250.000,-. avgitt av Tromsø Skipperforening v/styrets formann, ved tvangssalg av eiendommen gnr. 200. Bnr 1571 i Tromsø kommune, stadfestes.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §364 annet ledd må en anke som fremsettes gjennom prosesskrift, være underskrevet eller medunderskrevet av advokat.
Etter domstolloven §230 første ledd 4. punktum kan retten beslutte at et vedtak av Advokatbevillingsnemnda om å frata en advokat hans bevilling, ikke skal ha virkning før det er avsagt dom, eller før endelig dom foreligger.
Ved Oslo byretts dom 26. mars 1999 ble staten v/Advokatbevillingsnemnda frifunnet i den saken A hadde anlagt for å få kjent ugyldig nemndas vedtak av 30. oktober 1997 om å tilbakekalle hans advokatbevilling i medhold av domstolloven §230. A påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Saken ble overtatt av Eidsivating lagmannsrett i medhold av domstolloven §38. Lagmannsretten avsa 1. juli 1999 ( LE-1999-00359) kjennelse der begjæring om oppsettende virkning av nemndas vedtak ikke ble tatt til følge. Kjennelsen ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som ved kjennelse 4. november 1999 (HR-1999-589-K) stadfestet lagmannsrettens avgjørelse, jf. Rt-1999-1776. Om det nærmere saksforhold vises til denne kjennelsen.
Kjæremålsutvalget anser det klart at A ikke kunne opptre som advokat i forbindelse med anken i foreliggende sak, underskrevet 25. august 1999.
Der det er oppnevnt forvalter for en advokat etter domstolloven §228 annet ledd, kan forvalteren, dersom det er nødvendig for å avverge skade eller tap for en klient, opptre på vegne av klienten i samme utstrekning som advokaten kunne det. I denne saken er det imidlertid A personlig som har underskrevet ankeerklæringen som prosessfullmektig for Storgata 114 AS, ikke forvalteren. Noen identifikasjon mellom A og forvalteren kan det ikke være tale om. Anførselen om at anken må anses underskrevet av advokat fordi det er oppnevnt en forvalter for As virksomhet, kan ikke føre frem.
På tidspunktet for ankeerklæringen var A utvilsomt klar over at han ikke kunne opptre som advokat. Som lagmannsretten legger også utvalget til grunn at han var kjent med tvistemålsloven §364 annet ledd. Når han likevel undertegnet ankeerklæringen, foreligger en forsettelig feil fra hans side, og det er da etter tvistemålsloven §360 annet ledd ikke adgang til å gi frist for å rette ankeerklæringen. Ankeerklæringen oppfylte da ikke kravet i §364 annet ledd, og den skal da avvises, jf. §373 første ledd nr. 1. Når feilen er forsettlig, er det heller ikke adgang til å få oppreisning etter domstolloven §153 første ledd, jf. Rt-1995-618. Parten må her identifiseres med prosessfullmektigen.
Kjæremålsutvalget kan heller ikke se at A kan opptre som prosessfullmektig i medhold av tvistemålsloven §44 annet ledd, fordi han må anses å ta del i «styrelsen av partens anliggender». Oppdrag som prosessfullmektig tilfredsstiller ikke dette vilkåret, jf. Rt-1996-1379. Det er ikke anført at A har noen annen posisjon i forhold til selskapet enn det oppdraget som var gitt ham.
Etter dette må lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
Tromsø Finans AS har krevd saksomkostninger med kr 4.000. Kravet tas til følge. Tromsø Skipperforening har ikke krevd dekning av omkostninger ved kjæremålet.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Storgata 114 AS til Tromsø Finans AS 4.000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.