HR-2000-818-K - Rt-2000-1910
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-10 |
| Publisert: | HR-2000-00818-K - Rt-2000-1910 (464-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Advokatrett, Salærfastsettelse, Utgiftsdekning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens fastsettelse av salær til oppnevnt prosessfullmektig samt avgjørelse av utgiftsdekning. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1999-2561 A/ 01 - Høyesterett HR-2000-00818, sivilt kjæremål |
| Parter: | Tor A Fusdahl |
| Forfatter: | Holmøy, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Rettshjelpsloven (1980) §24 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens fastsettelse av salær til oppnevnt prosessfullmektig samt avgjørelse av utgiftsdekning, jf salærforskriften 3. desember 1997 §5 og §7.
I sak om erstatningsutbetaling etter bilulykke fikk skadelidte A ved lagmannsrettens beslutning 13. september 1999 innvilget fri sakførsel for lagmannsretten. Advokat Tor A. Fusdahl ble samtidig oppnevnt som prosessfullmektig.
Hovedforhandling i lagmannsretten ble avholdt 20. - 24. mars 2000. Salæroppgave og utdypende brev ble innsendt 28. og 29. mars 2000. Fusdal krevet dekket 197,1 timers arbeid samt kontorkostnader og utgifter til vitner.
I brev 11. april 2000 fra lagmannsretten ble Fusdahl varslet om at det kunne bli aktuelt å redusere salæret ved å redusere antall timer til forberedende arbeid samt å avslå dekning av utgifter til to av vitnene, B og C.
Fusdahl tok til motmæle i brev 26. april 2000. Han fremhevet blant annet at det forut for en hovedforhandling er vanskelig å se hvor omfattende saken bør legges opp. Det ble anført at dette ikke minst gjelder i saker hvor prosessfullmektigen må ta høyde for at domstolen kan være skeptisk til skadelidte på grunn av hans fremmedkulturelle bakgrunn. En del av arbeidet forut for hovedforhandlingen besto for øvrig i å skaffe dokumentasjon på at Gjensidige ga uriktige opplysninger i byretten. Det blir videre anført at det for A var viktig at retten fikk høre vitneprovene til B og C
Dom i erstatningssaken falt 7. april 2000, og i forbindelse med kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse inngitt 8. mai 2000 ble også salærfastsettelsen/avgjørelsen om utgiftsdekning påkjært for det tilfelle retten fant å fravike omkostningsoppgaven. Som nærmere begrunnelse for kjæremålet har Fusdahl vist til sitt brev av 26. april 2000 til lagmannsretten.
Lagmannsretten fastsatte salæret 9. mai 2000, og reduserte timetallet fra det oppgitte 197,1 til 130 timer. Lagmannsretten avslo også å dekke reiseutgifter for C og godtgjørelse til B. Andre oppgitte utgifter er godtatt.
Nærmere begrunnelse for lagmannsrettens salæravgjørelse er gitt i brev til Fusdahl av 9. mai 2000 - med henvisning til brevet av 11. april 2000 - samt i oversendelsesbrev av 29. mai 2000 til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Lagmannsretten kom til at Fusdahl har anvendt mer tid til arbeid med lagmannsrettssaken enn hva som var rimelig og nødvendig og at dette gjaldt både ankeforberedelsen og ankeforhandlingen. Det vises blant annet til at Fusdahl har fulgt saken siden 1996 og at saken ikke sto i noen vesentlig annen stilling for lagmannsretten enn for byretten. Det anføres også at det under ankeforhandlingen ble brukt for mye tid på fremstilling av faktum av mindre betydning.
Når det gjelder vitnet C viser lagmannsretten blant annet til at hennes vitneforklaring ga lite av betydning for sakens avgjørende spørsmål og at det uansett ville vært tilstrekkelig med telefonavhør. For vitnet B er det vist til at det forelå en skriftlig erklæring fra ham avgitt i 1998, at partene var enige om hovedtrekkene hva gjelder de faktisk-tekniske sider ved ulykken og at Bs vitneprov ikke ga tilleggsinformasjon av betydning.
I forbindelse med inngivelse av As anke i erstatningssaken har Fusdahl presisert at kjæremålet over lagmannsrettens avgjørelse av salærkrav og utgiftsdekning opprettholdes i det avgjørelsen hevdes å være uriktig.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens fastsettelse av advokatsalær og avgjørelse om å ikke dekke utgifter til to vitner.
Når det gjelder salærfastsettelsen, følger det av innarbeidet praksis at utvalget ikke tilsidesetter den dømmende retts skjønnsmessige vurdering av rimelig og nødvendig tidsforbruk med mindre vurderingen er lite rimelig eller uforsvarlig, se bl.a. Kjæremålsutvalgets kjennelse 20. mars 2000 - sak 2000/150 (HR-2000-150-K, ikke i Retstidende) og Rt-1999-1411 med henvisninger. Det samme må gjelde for dekning av utgifter.
Utvalget finner etter det som foreligger at det ikke er grunnlag for å endre lagmannsrettens avgjørelse for noen av de to spørsmål. Når det gjelder utgifter til de to vitner, vises det til lagmannsrettens påtegning av 29. mai 2000 vedrørende rettshjelpsloven §24 annet ledd.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig
Slutning:
Kjæremålet forkastes.