HR-2000-911 - Rt-2000-2083
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-12-21 |
| Publisert: | HR-2000-00911 - Rt-2000-2083 (501-2000) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikaforbrytelse, Straffutmåling, Prøveløslatelse |
| Sammendrag: | A var domfelt for flere narkotikaforbrytelser, trussler og heleri. Det alvorligste forholdet var at han sammen med en annen, rundt 5 måneder etter prøveløslating, kjøpte og oppbevarte 40,81 gram heroin, 6,871 gram amfetamin samt tabletter med narkotisk innhold. Han var også domfelt for jevnlig erverv, innehavelse og bruk av mindre kvanta narkotika allerede fra dagen etter prøveløslatingen. A var videre domfelt for ved to tilfeller ha fremsatt alvorlige trussler mot polititjenestemenn.
Høyesterett var enig med tidligere instanser i at det her burde fastsettes fellesstraff etter Fengselsloven (1958) § 41, jf. Straffeloven (1902) § 54 nr. 3. A hadde i prøvetiden gjort nye alvorlige straffbare handlinger (i det vesentlige narkotikaforbrytelser), som isolert sett ville ført til en straff av fengsel i ca. 3 år. Den omstendighet at de nye straffbare handlingene i art var forskjellig fra den drapshandlingen han tidligere var domfelt for, kunne etter omstendighetene være et moment av vekt ved valget mellom fellesstraff og særskilt straff. Da domfelte i dette tilfellet kort tid etter prøveløslatelsen drev med kriminalitet av en så alvorlig karakter som det her var snakk om, innebar likevel et så alvorlig brudd på forutsetningene for prøveløslatelsen at Høyesterett fant at det ble feil å gi særskilt dom for de nye forholdene, jf. kjennelsen Rt-1994-231. Høyesterett var enig med lagmannsretten i at fellesstraffen burde settes til fengsel i 5 år. |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 1999-974 M/01 - Gulating lagmannsrett LG-1999-1886 M - Høyesterett HR-2000-00911, straffesak, anke |
| Parter: | [A-mann] (advokat Morten Kjensli) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Marit Bakkevig) |
| Forfatter: | Tjomsland, Stang Lund, Utgård, Oftedal Broch, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §54, §227, §317, §35, §60, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Teleloven (1995) §1-6, §10-4, §5-3 |
Dommer Tjomsland: Bergen byrett avsa 15. september 1999 dom som for A hadde slik domsslutning:
«1. A. f *.*.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jfr annet ledd jfr femte ledd, §162, første ledd, §317, første ledd jfr 5 ledd, §227, 1 straffalternativ, legemiddelloven §31, annet ledd jfr §24, første ledd og lov om telekommunikasjon §10-4, første ledd jfr §5-3, første ledd jfr §1-6 litra i), alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd og §63, annet ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - år som fellesstraff med resttid etter prøveløslatelse fra soning av Høyesteretts dom av 21 12 1990, jfr fengselsloven §41 jfr straffeloven §54 nr 3. Av straffen fragår 272 - tohundreogsyttito - dager for utholdt varetekt, jfr straffeloven §60.
Til fordel for statskassen inndras 1 stk pocketkamera av merket Canon, 1 stk videospiller av merket Sony og 1 stk politiradio av merket Sound 1081, jfr straffeloven §35 flg.
A frifinnes for tiltalebeslutning av 26 april 1999 post III f.»
A påanket byrettens dom til Gulating lagmannsrett. Anken rettet seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjaldt domfellelsen for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. annet ledd, jf. femte ledd, og straffutmålingen.
Gulating lagmannsrett avsa 30. juni 2000 dom som for A hadde slik domsslutning.
«1. A, født *.*.1964, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162, første jf andre og femte ledd og de forhold han rettskraftig ble kjent skyldig i ved Bergen byretts dom av 15 09 1999, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 som fellesstraff med resttid etter prøveløslatelse av Høyesteretts dom av 21 12 1990, jf. straffeloven §54 og fengselsloven §41, til fengsel i 5 -fem- år.
Ved soningen fragår 576 -femhundreogsyttiseks- dager for utholdt varetekt.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen til Høyesterett. Han gjør gjeldende at det burde vært gitt særskilt dom for de nye straffbare forhold.
Jeg finner at anken ikke kan føre frem.
A ble 30. juli 1998 løslatt på prøve fra soning av Høyesteretts dom av 21. desember 1990, inntatt i Rt-1990-1297, hvor han ble idømt 12 års fengsel for overlagt drap. Han har en prøvetid på fem år etter soning av to tredjedels tid og en resttid på fire år.
A er nå domfelt for narkotikaforbrytelser, trusler og heleri. Det alvorligste forholdet er at han - sammen med en annen - i januar 1999 i Oslo kjøpte 40,81 gram heroin og 6,871 gram amfetamin samt 23 tabletter Rohypnol. De hadde narkotikaen med seg tilbake til Bergen hvor de ble pågrepet av politiet. Lagmannsretten har lagt til grunn at det her gjaldt et så stort kvantum heroin at det for en vesentlig del måtte være ment for videresalg. A er også domfelt for jevnlig erverv, besittelse og bruk av mindre kvanta narkotika allerede fra dagen etter prøveløslatelsen. Han er videre blant annet domfelt for ved to anledninger å ha fremsatt trusler om alvorlige straffbare handlinger - nær opp mot drap - mot to forskjellige polititjenestemenn.
Jeg er enig med de tidligere instanser i at det i dette tilfellet bør fastsettes en fellesstraff med resttiden etter prøveløslatelsen, jf. fengselsloven §41, jf. straffeloven §54 nr. 3. A har i prøvetiden etter løslatelsen begått nye alvorlige straffbare handlinger, som - slik jeg ser det - isolert sett ville ha medført en straff av fengsel i omkring tre år. Dette er riktignok straffbare handlinger av en annen art enn den drapshandling han ble dømt for i den dommen han er prøveløslatt fra soningen av. En slik forskjell kan etter omstendighetene ha betydning for valget mellom fellesstraff og særskilt straff. Når domfelte imidlertid kort tid etter prøveløslatelsen har begått kriminalitet av en så graverende karakter som det her er tale om, innebærer dette et så alvorlig brudd på forutsetningene for prøveløslatelsen at jeg - på tross av denne forskjellen og den lange resttiden - anser det for uriktig å gi særskilt dom for de nye forholdene. Jeg viser på dette punkt til avgjørelsen i Rt-1994-231 hvor det ble gitt fellesstraff og hvor saksforholdet hadde sterke likhetstrekk med det som foreligger i herværende sak. I den saken var det nye straffbare forholdet oppbevaring av 69 gram amfetamin og 6 gram heroin og ble begått få dager etter prøveløslatelse fra soning av en drapsdom. - A har anført at det var under soningen av drapsdommen at han begynte å misbruke narkotika, men dette kan - slik jeg ser det - ikke medføre at saken i denne henseende kommer i en annen stilling.
Jeg er enig med lagmannsretten i at fellesstraffen bør settes til fengsel i fem år.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommar Utgård: Det same.
Dommer Oftedal Broch: Likeså.
Dommer Gjølstad: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
Anken forkastes.