HR-2001-1132-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-10 |
| Publisert: | HR-2001-01132-K |
| Stikkord: | Sivilprosess, Avvisning, Ankesum |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om avvisning på grunn av verdien på ankegjenstanden. |
| Saksgang: | Lofoten og Vesterålen jordskifterett nr 99-7 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-853 - Høyesterett HR-2001-01132, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Edvard Kristensen (advokat Sigve Hansen) mot Svein Annfinnsen (advokat Tore Mevik) |
| Forfatter: | Aasland, Gussgard, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §358, §14, §15, §353, Strand- og fjellplanleggingsloven (1971), Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saka gjeld spørsmålet om avvising grunna verdien på ankegjenstanden.
Lofoten og Vesterålen jordskifterett sa dom 5. juni 2001 med slik domsslutning:
«1. Grensen for bnr. 26 mot bnr. 7 i nord går fra nedsatt grensemerke ved vegen og videre mot sjøen ca 30 m til nedsatt grensemerke og videre i samme retning til sjøen.
2. Grensen for bnr. 26 mot bnr. 7 i syd går fra nedsatt grensemerke ved vegen og videre mot sjøen ca 30 m til nedsatt grensemerke og videre i samme retning til sjøen.»
Edvard Kristensen påanka avgjerda til Hålogaland lagmannsrett som 14. juni 2001 sa orskurd med slik slutning:
«1. Anken avvises.
2. Edvard Kristensen dømmes til å erstatte Svein Annfinnsen og Rolf Annfinnsens omkostninger for lagmannsretten med til sammen 30 979 kroner med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd fra to uker etter at dommen forkynnes og frem til betaling skjer.
3. Edvard Annfinnsen bærer omkostningene for jordskifteretten alene.»
Edvard Kristensen har i rett tid påkjært orskurden til Høgsteretts kjæremålsutval. Kjæremålet rettar seg mot bevisvurderinga og rettsbruken.
Det blir gjort gjeldande at verdien på parsellen er over 20 000 kroner. Lagmannsretten har stilt for strenge krav til bevis for at verdien på parsellen/tvistegjenstanden er på 20 000 kroner eller meir. Oppgåva frå ankeparten skal leggjast til grunn, med mindre denne er «påtagelig uriktig», jf. Rt-1990-352. Det er ikkje tilfelle her. Det er feil, slik lagmannsretten har lagt til grunn, at det ikkje er realistisk å skilje parsellen frå til hyttetomt, eventuelt til nausttomt. Ved eit slikt sal kan det reknast med at salssummen vil bli på meir enn 20 000 kroner. I tillegg aukar parsellen verdien på kjæreparten sin attverande eigedom, ved at han på tvisteområdet har god tilkomst til sjøen, noko han ikkje har i same grad elles på eigedommen sin.
Kristensen har sett fram slik påstand:
«1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 14. juni 2001 i sak nr. 00-853 A oppheves.
2.Edvard Kristensen tilkjennes saksomkostninger med kr 5.000,-.»
Svein H. Annfinnsen og Rolf Annfinnsen har gjort gjeldande at lagmannsretten korrekt har avvist anken. Verdien av ankegjenstanden ligg klart under 20 000 kroner. Lagmannsretten fekk opplyst avvisingsspørsmålet grundig, både ved partsutsegner og ved synfaring. Det har i kjæremålet ikkje kome fram nye opplysningar som stiller saka i eit anna lys.
De har sett fram slik påstand:
«1. Kjæremål over Hålogaland lagmannsretts kjennelse i sak 00-083 A forkastes.
2. Svein H. Annfinnsen og Rolf Annfinnsen tilkjennes saksomkostninger med kr 2.000,-.»
Høgsteretts kjæremålsutval viser til at kjæremålet rettar seg mot ei orskurd frå lagmannsretten om å avvise ein anke. Utvalet har då full kompetanse.
Lagmannsretten har teke følgjande rettslege utgangspunkt:
«I henhold til tvistemålslovens §358 er det ankegjenstandens verdi da ankeerklæringen kom inn til retten som er avgjørende. Av tvistemålsloven §15, jf §353 fjerde ledd, fremgår det at retten skal legge saksøkers oppgave til grunn, såfremt retten ikke finner den uriktig. I rettspraksis er dette presisert dithen at den ankende parts oppgave må være «påtagelig uriktig», før retten skal kunne tilsidesette den, jf Rt-1990-352. Det er også lagt til grunn at det avgjørende for verdsettelsen skal være den verdi tvistegjenstanden - i vårt tilfelle eiendomsretten til en parsell - har for den ankende part, hensett til hva som er naturlig utnyttelse nå og i fremtiden, jf Rt-1990-352.»
Lagmannsretten har ikkje her tolka lova feil.
Spørsmålet er så om lagmannsretten har teke feil i si konkrete vurdering av verdien. Kjæreparten gjer gjeldande at arealet har salsverdi som tomt, og han meiner at arealet i alle fall har verdi i samanheng med eigedommen til kjæreparten som ligg opp mot tvisteområdet.
Etter tvistemålslova §14, jf. §358 er det ankeparten som skal verdsetje ankegjenstanden i pengar, og det er då også han som må skaffe bevis til rettens vurdering av verdioppgåva, jf. Rt-1990-352. Det ligg ikkje føre opplysningar om konkrete sal av hyttetomter i området. At det i 1980 vart gitt dispensasjon frå strandplanlova for oppføring av hytte på eigedommen til kjæremotparten, er ikkje eigna til å kaste lys over spørsmåla om frådeling eller salsverdi i dag. Kjæreparten har her ikkje opplyst om tomta vart seld, og i tilfelle kva prisen var. Spørsmålet om kva tilleggsverdi tvistearealet ville ha saman med kjæreparten sin eigedom, er heller ikkje nærare opplyst gjennom kjæremålet. Utvalet har etter dette ikkje grunnlag for å setje til side dei konkrete vurderingane som lagmannsretten gjorde etter direkte bevisføring. Her minner utvalet om at lagmannsretten i tillegg til at den høyrde partane, også gjennomførde synfaring i tvisteområdet.
Lagmannsrettens orskurd må etter dette stadfestast.
Kjæremotparten har sett fram krav om 2 000 kroner i sakskostnader. Kravet blir teke til følgje.
Orskurden er samrøystes.
Slutning:
1. Lagmannsrettens orskurd blir stadfesta.
2. I sakskostnader for Høgsteretts kjæremålsutval betaler Edvard Kristensen til Svein H. Annfinnsen og Rolf Annfinnsen i fellesskap 2.000 - totusen - kroner innan 2 - to - veker frå forkynninga av denne orskurden.