HR-2001-1262 - Rt-2001-1189
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-10-03 |
| Publisert: | HR-2001-01262 - Rt-2001-1189 (223-2001) |
| Stikkord: | Veitrafikkrett, Førerkortbeslag |
| Sammendrag: | Saken gjaldt beslag av førerkort. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2001-01262, straffesak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Erik Gundersen) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Oftedal Broch, Rieber-Mohn, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33, Straffeloven (1902) §192, §206, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Saken gjelder beslag av førerkort, jf. vegtrafikkloven §33 nr. 5.
A, født *.*.1963, er drosjesjåfør og siktet for voldtekt av en kvinnelig passasjer i forbindelse med drosjevirksomheten, jf. straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ.
Siktedes førerkort ble beslaglagt av Oslo politidistrikt 16. august 2001. Siktede har ikke samtykket i beslaget, og 17. august 2001 begjærte politiet forhørsrettens kjennelse for fortsatt beslag. Oslo forhørsrett avsa 7. september 2001 kjennelse med slik slutning:
«Politiet kan holde førerkortet til A, født *.*.1963, i fortsatt beslag inntil straffesaken mot ham er endelig avgjort.»
A har påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 13. september 2001 avsa kjennelse med slik slutning:
«Kjæremålet forkastes.»
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I forhold til spørsmålet om A med skjellig grunn kan mistenkes for voldtekt, påberopes det enkelte faktiske opplysninger som skal ha fremkommet etter at lagmannsrettens kjennelse ble avsagt, og som etter siktedes syn svekker grunnlaget for siktelsen.
Videre anføres det at lagmannsretten har lagt til grunn en feilaktig forståelse av uttrykket «allmenne hensyn ellers» i vegtrafikkloven §33 nr. 1, og at slike hensyn ikke kan begrunne inndragning og beslag i dette tilfellet.
I korte trekk anføres det at det må foretas en toleddet vurdering etter bestemmelsen. For det første må førerkortet ha spilt en viss rolle ved utførelsen av en straffbar handling. For det annet må det anses påkrevet å beskytte samfunnet mot de skadevirkninger det kan ha om vedkommende fortsatt tillates å bruke motorvogn. Sistnevnte vilkår innebærer at det må foreligge konkret grunnlag for antakelser om fremtidige skadevirkninger om førerkortet ikke inndras. At det skal foretas en slik konkret fremtidsvurdering, er lagt til grunn av mindretallet Rt-2000-2124. Det kan ikke ses at flertallet la til grunn noen annen oppfatning på dette punktet. Det vises også til Torgersen og Engstrøm, Veitrafikkloven og trafikkreglene (1998) side 505, Rt-1994-923 samt kjæremålsutvalgets kjennelse av 6. juni 2001 i sak nr. 2001/701 (HR-2001-701-K) til støtte for denne forståelsen.
Lagmannsretten har ikke foretatt en slik konkret vurdering som loven krever, og har på dette punkt heller ikke kommentert anførslene i kjæremålet. Det fastholdes at det ikke foreligger noe konkret grunnlag for antakelser om fremtidige skadevirkninger om siktede fortsatt har førerkort. Siktede har samtykket i beslag av kjøreseddelen, slik at han ikke lenger kan drive personbefordring. Han ønsker seg imidlertid en jobb som pizzabud, og har behov for å kunne kjøre sin familie.
A har ikke lagt ned noen formell påstand.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet og har inngitt tilsvar hvor anførslene kan oppsummeres slik:
Når det gjelder forholdene som anføres å svekke siktelsen, er deler av dette ukjent for politiet. Det er ikke anført at forhørsretten eller lagmannsretten har begått noen saksbehandlingsfeil i forbindelse med denne vurderingen av om det foreligger skjellig grunn for mistanke. Bevisvurderingen kan ikke prøves av Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. straffeprosessloven §388.
Når det gjelder anførslene i tilknytning til om det foreligger allmenne hensyn ellers som tilsier førerkortbeslag, vises det til begjæringen om fortsatt førerkortbeslag samt forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
«Kjæremålet forkastes.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. straffeprosessloven §388.
A er siktet for voldtekt, jf. straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ. Lagmannsretten har lagt til grunn at han med skjellig grunn mistenkes for å ha begått voldtekt i bil, som han kjørte som drosjesjåfør.
Etter vegtrafikkloven §33 nr. 5 kan førerkortet beslaglegges inntil straffesaken er rettskraftig avgjort når siktede mistenkes for en straffbar handling som kan medføre inndragning av førerkort. Vegtrafikkloven §33 nr. 1 gir adgang til inndragning av førerkort ved domfellelse for en straffbar handling «dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det». Om dette vilkåret uttaler forhørsretten:
«Etter vegtrafikklovens §33 nr. 1 kan inndragning av førerkortet i det foreliggende tilfelle besluttes dersom allmenne hensyn krever det. Når det gjelder avgjørelsen om så er tilfelle må det foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering av om allmenne hensyn ut fra de konkrete forhold i saken krever inndragning av førerkortet - herunder også forholdsmessigheten av det inngrep inndragniningen vil bety, jf Rt-1972-701.
Retten finner at allmenne hensyn her krever beslag av førerkortet. Det vises til at den voldtekt siktede med skjellig grunn mistenkes for har skjedd i forbindelse med kjøring av bil i næringsvirksomhet. I følge det opplyste mistenkes siktede for å ha begått voldtekten inne i drosjebilen. Han mistenkes på denne måten for å ha brutt det tillitsforhold som er nødvendig å ha når man er yrkessjåfør og kommer i kontakt med publikum. Selv om siktede har akseptert at politiet får beholde hans kjøreseddel for persontransport mot vederlag, og at han derfor ikke kan kjøre drosje, vil likevel det forhold at siktede får beholde førerkortet kunne medføre at han skaffer seg arbeid som sjåfør hvor han på nytt kommer i kontakt med publikum. Siktede har også opplyst at han - dersom han får igjen førerkortet - kan skaffe seg arbeid som pizzabud. Etter rettens oppfatning vil det virke støtende om en person som med skjellig grunn mistenkes for å ha begått voldtekt i forbindelse med sitt yrke som sjåfør fortsatt får mulighet til å utøve næring eller tjeneste som yrkessjåfør. I særdeleshet gjelder dette når det dreier seg om et så alvorlig straffbart forhold som det foreliggende, hvor den øvre strafferamme er 15 års fengsel, jf straffelovens §192 annet ledd litra a, jf §206. Det vises også til Justisdepartementets Håndhevingsinstruks pkt. 3.2.6.1 hvor det uttaltes at dersom en motorvogn er benyttet som hjelpemiddel ved forøvelse av voldtekt eller andre sedelighetsforbrytelser, bør førerkortet inndras for flere år eller for alltid.»
Lagmannsretten viser i sin kjennelse til dette.
Forhørsretten har korrekt tatt utgangspunkt i at avgjørelsen av hvorvidt allmenne hensyn foreligger, vil bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering. De momenter forhørsretten omtaler, er relevante. Særlig må alvoret av den straffbare handlingen og hvor sentral bruken av motorvognen har vært, vektlegges, jf. Rt-2000-2124. Kjæremålsutvalget finner det klart at forhørsretten - og dermed lagmannsretten - har lagt en korrekt lovtolkning til grunn. Videre har lagmannsretten funnet at beslaget ikke innebærer noe uforholdsmessig inngrep. Den konkrete lovanvendelsen og bevisvurderingen i saken er utvalget avskåret fra å prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.