HR-2001-215 - Rt-2001-887
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-28 |
| Publisert: | HR-2001-00215 - Rt-2001-887 (160-2001) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikalovbrudd, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | I byretten ble domfelte kjent skyldig bl.a. i brudd på Straffeloven (1902) § 162 første ledd, kjøp av ca. 46 gram amfetamin, og § 162 første ledd, jf. andre ledd - oppbevaring av ca. 150 gram amfetamin. Domfelte inngav fullstendig anke til lagmannsretten for så vidt han var dømt etter § 162 andre ledd.
Bakgrunnen for anken var at kjøpet av narkotika, som ikke var omfatta av anken, etter analyse viste seg å gjelde vel 43 gram rent amfetaminsulfat. Etter å ha oppbevart dette i ett døgn, blandet domfelte det ut med det legale stoffet druesukker slik at samlet stoffmengde ble ca. 150 gram. Domfelte mente da at han ikke kunne dømmes for oppbevaring av mer enn de vel 43 gram amfetaminsulfat, som rettelig skulle omfattes av § 162 første ledd. Anken til Høyesterett over lagmannsrettens rettsbruk førte ikke fram. Høyesterett fant at det i saken var tilstrekkelig grunnlag for å prøve lagrettens lovbruk, selv om lagmannens rettsutgreielse ikke var protokollert, jf. Rt-1999-379. Det var ingen feil å dømme for oppbevaring av 150 gram amfetamin i dette tilfellet. Det ble vist til at domfelte ved egen innsats hadde brakt frem et større parti narkotika ved utblandingen, og at dette partiet ble omfattet av § 162 andre ledd. Iallfall måtte dette gjelde når partiet hadde en styrkegrad på rundt 30 prosent, som ikke er helt uvanlig for amfetamin i omsetning. Uttalt at selv om saken bare hadde omfattet vel 43 gram rent amfetaminsulfat, ville det å ha vært borti et så sterkt stoff måtte høre hjemme under § 162 andre ledd. At Høyesterett i Rt-1999-1008 hadde hevet grensen mellom § 162 første og andre ledd til ca. 50 gram amfetamin "av normal styrkegrad", var ikke til hinder for en slik subsumsjon. Anken over straffutmålingen ble tatt til følge, og straffen redusert fra fengsel i 1 år og 7 måneder til 1 år og 3 måneder. |
| Saksgang: | Trondheim byrett saknr 2000-01115 - Frostating lagmannsrett LF-2000-1001 M - Høyesterett HR-2001-00215, straffesak, anke |
| Parter: | A (advokat Ole A. Bachke jr.) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kari Lynne) |
| Forfatter: | Rieber-Mohn, Lund, Tjomsland, Stabel, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §37d, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965), Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Dommer Rieber-Mohn: Trondheim byrett avsa 27. september 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*.1957, frifinnes for tiltalebeslutningens post IV.
2. A, født *.*.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, §162 første ledd og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 7 - syv - måneder. Straffen er en fellesstraff med resttid på 148 dager fra soning av Trondheim forhørsretts dom av 6 juli 1999, jf fengselsloven §41. Ved soning fragår 115 - hundreogfemten - dager for utholdt varetekt.
3. A dømmes til å tåle inndragning av 1 - en - elektronisk vekt og 1 - en - politiscanner til fordel for statskassen, jf straffeloven §35 og §37d.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Dommen ble avsagt under dissens for så vidt gjelder domfellelsen etter straffelovens §162 første, jf. annet ledd. Byrettens flertall - meddommerne - fant A skyldig etter tiltalen i oppbevaring av ca 150 gram amfetamin, mens rettens formann stemte for at tiltalte skulle dømmes etter §162 første ledd for oppbevaring av vel 43 gram rent amfetaminsulfat, som tiltalte senere hadde blandet ut med druesukker til ca 150 gram samlet stoffmengde.
Domfelte anket over domfellelsen etter straffelovens §162 første, jf. annet ledd, Anken ble oppgitt å gjelde bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt som han var dømt for oppbevaring av ca 150 gram amfetamin og ble henvist til fullstendig ankebehandling.
Frostating lagmannsrett avsa 11. januar 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd.
For denne overtredelse og for de overtredelser som han med endelig virkning er funnet skyldig i ved Trondheim byretts dom av 27. september 2000, fastsettes ved anvendelse av straffeloven §62 og §63 annet ledd straffen til fengsel i 1 - ett - år og 7 - syv - måneder som også omfatter reststraff etter
Side:888
løslatelse på prøve 27. mars 2000, jf fengselloven §41 jf straffeloven §54 nr. 3.
Til fradrag i straffen går 115 - etthundreogfemten - dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.
A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen. Anken over lovanvendelsen retter seg mot domfellelsen for oppbevaring av ca 150 gram amfetamin og viser til mindretallets votum i byrettens dom. Kjernen i angrepet på lagmannsrettens lovanvendelse er således at forbrytelsen ikke endret karakter ved at vel 43 gram rent amfetaminsulfat ble utblandet i druesukker, som er et legalt stoff, til å utgjøre en blandet stoffmengde på ca 150 gram.
Lagmannsretten har i sine straffutmålingsbetraktninger - gjennom henvisning til byrettens domsgrunner - lagt følgende saksforhold til grunn:
Domfelte erkjente at han om kvelden mandag 17. april 2000 kjøpte ca 46 gram amfetamin i Trondheim, som han oppga å ha betalt 13.000 kroner for. Om det videre hendelsesforløp skriver byretten:
«Tiltalte tok amfetaminet med seg hjem og oppbevarte det på en parkeringsplass i nærheten av sin bolig til den påfølgende dag. Den 18 april hentet han stoffet og la det i bilen, og kjørte opp til X/Y-området ved «vanntanken». Tiltalte har forklart at han der blandet stoffet med druesukker, og at han blandet dette på slump. Totalt hadde tiltalte etter utblandingen en amfetaminblanding på 150 gram. 100 gram ble pakket i 1 pose à 20 gram og 8 poser à 10 gram, mens resten ble liggende i den posen som ble brukt til å blande amfetaminet med druesukkeret. Denne posen ble lagt inn i hjulkapselen på bilens reservehjul, mens de små lynlåsposene med resten av stoffet ble lagt i en metallboks som ble plassert mellom bilens for- og baksete. Stoffet ble liggende i bilen til tiltalte ble pågrepet onsdag 19 april 2000 ca kl. 1050 på formiddagen. Det ble da beslaglagt, og er senere analysert av Kripos. Pakningene à 10 gram og à 20 gram, inneholdt pulver på tilsammen 107,64 gram. Inneholdet av amfetaminsulfat er bestemt til ca 28%, i alt 30,14 gram rent amfetaminsulfat. Resten av pulveret, fra posen som ble funnet ved reservehjulet, veide 42,539 gram. Dette er identifisert til å være en blanding av amfetaminsulfat og druesukker, hvor inneholdet av amfetaminsulfat er bestemt til ca 32%, totalt 13,61 gram rent amfetaminsulfat. Totalt er det beslaglagt 43,75 gram rent amfetaminsulfat, hvilket ligger nær opp til det kvantum tiltalte har opplyst at han kjøpte dagen før. Retten slutter av dette at kjøpet i tiltalens post II dreier seg om tilnærmelsesvis rent amfetaminsulfat.»
Anken gjelder lagmannsrettens lovanvendelse i en sak med lagrette. Når lagmannens rettsbelæring ikke er protokollert, har Høyesterett - ved en fellende lagrettekjennelse - i utgangspunktet ikke annet å holde seg til enn spørsmålet til lagretten sammenholdt med lagrettens bekreftende svar. Det er likevel antatt at Høyesterett til gunst for domfelte kan oppheve en lagmannsrettsdom, hvis det på annen måte enn ved en protokollert
Side:889
rettsbelæring gjøres sannsynlig at lagrettens kjennelse bygger på en uriktig lovanvendelse, jf. Rt-1999-379. Jeg finner det ikke vanskelig i denne sak å legge til grunn at lagrettens lovanvendelse bygger på den rettsoppfatning som flertallet i byretten ga uttrykk for, og som jeg innledningsvis kort har gjengitt. Både for byrett og lagmannsrett var det sentrale rettsspørsmålet om domfellelsen for oppbevaring skulle gjelde vel 43 gram amfetaminsulfat eller ca 150 gram oppblandet amfetamin. Jeg innskyter her at domfeltes anke over byrettens dom synes å gjelde utelukkende dette rettsspørsmålet, og det er ikke uten videre enkelt å forstå hvorfor den ble behandlet som en fullstendig anke.
Jeg er kommet til at domfeltes anke over lovanvendelsen ikke kan føre frem. Den rettslige uenighet knytter seg til betydningen av at domfelte har blandet ut amfetaminsulfatet til en større mengde. Jeg kan ikke dele den oppfatning som forsvarer har gjort gjeldende, om at de vel 43 gram rent amfetaminsulfat skal danne grunnlag for den strafferettslige bedømmelse også etter at domfelte har blandet dette med druesukker til en større samlet stoffmengde, her ca 150 gram. Etter min mening har domfelte da ved egen innsats frembrakt et større parti narkotika, som rammes av straffelovens §162 annet ledd. Iallfall må dette gjelde når partiet - som her - har en styrkegrad på rundt 30 prosent, som ikke er helt uvanlig for amfetamin i omsetning.
Jeg tilføyer at selv om domfeltes oppfatning legges til grunn, og oppbevaringen utelukkende gjelder 43,75 gram rent amfetaminsulfat, ville det etter min mening ikke være uriktig å anse forholdet som grov narkotikaforbrytelse etter straffelovens §162 annet ledd. Høyesterett har i dommen i Rt-1999-1008 fastsatt at «grensen for anvendelse av §162 annet ledd ved befatning med amfetamin av normal styrkegrad bør høynes til ca 50 gram». Det følger av bestemmelsen at det ved avgjørelsen av om overtredelsen av grov, «særlig» skal legges vekt på arten av stoffet, kvantumet og overtredelsens karakter. Og når Høyesterett i nevnte dom satte grensen til ca 50 gram ved amfetamin av normal styrkegrad, må det være i samsvar både med skjønnsbedømmelsen i §162 annet ledd og den siterte uttalelse i dommen fra 1999 at det ved befatning med rent amfetaminsulfat kreves mindre kvantum før det foreligger en grov narkotikaforbrytelse. Oppbevaring av vel 43 gram av dette sterke stoffet må derfor etter min mening henføres under §162 annet ledd.
Forsvareren for Høyesterett har i skranken reist tvil om ikke hovedspørsmålet til lagretten er for knapt i sin utforming ved at det begrenser seg til å omhandle «ca 150 gram amfetamin eller deler av dette», uten å beskrive at domfelte selv sto for utblandingen fra rent amfetaminsulfat. Selv om hovedspørsmålet - og for så vidt tiltalebeslutningen - på dette punkt kunne ha vært utførligere, kan jeg ikke se at det i denne saken er grunnlag for å anta at det for lagretten ikke var klart hvilket saksforhold den tok stilling til.
Jeg går så over til å behandle straffutmålingsanken, som etter min mening må tas til følge. Det skal da fastsettes straff både for forbrytelsen mot straffelovens §162 første, jf. annet ledd og de forhold som er endelig pådømt i Trondheim byretts dom av 27. september 2000. Det dreier seg i første rekke om kjøp av ca 46 gram amfetamin, som er henført under straffelovens §162 første ledd, og overtredelse av legemiddelloven
Side:890
ved besittelse av et lite kvantum hasj og noen tabletter Vival. A er domfelt 15 ganger tidligere, og de forhold straff nå skal utmåles for, er forøvet ca 3 uker etter prøveløslatelsen fra Trondheim forhørsretts dom av 6. juli 1999 på fengsel i 1 år og 2 måneder. Straffen skal fastsettes som fellesstraff med reststraffen på 148 dager etter denne prøveløslatelsen. Jeg nevner for øvrig at A den 22. mai i år ble idømt en fengselsstraff på 2 år for en rekke vinningsforbrytelser og forseelser mot vegtrafikkloven. Denne dom er påanket, og anken er etter det opplyste henvist til lagmannsretten. Han er også siktet for nye narkotikaovertredelser. Dommen og siktelsen kan ikke tillegges betydning i denne sak.
Jeg finner at straffen er blitt noe streng, selv når det ses hen til at den inkluderer en reststraff på 148 dager. Ut fra rettspraksis finner jeg at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 3 måneder.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder. For øvrig forkastes anken.
Dommer Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Tjomsland: Likeså.
Dommer Stabel: Likeså.
Dommer Aasland: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder. For øvrig forkastes anken.