HR-2001-756 - Rt-2002-160
| Instans: | Høyesterett - Dom og kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-02-06 |
| Publisert: | HR-2001-00756 - Rt-2002-160 (35-2002) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikaforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for ulovlig medvirkning til innførsel av 98,3 kilo amfetamin. Spørsmålet var om de skulle dømmes etter Straffeloven (1902) § 162 tredje ledd første straffalternativ («meget betydelig kvantum») eller annet straffalternativ («særdeles skjerpende omstendigheter»).
I en narkotikasak som gjaldt innførsel av 98,3 kilo amfetamin med en styrkegrad på ca. 53 % (i tørket tilstand beregnet til 60,84 kilo, styrkegrad 87 %), ble A og B i lagmannsretten dømt etter Straffeloven § 162 første og tredje ledd andre straffalternativ, jf. femte ledd, til fengsel i respektive 14 og 16 år. Saken gjaldt internasjonalt organisert narkotikaomsetning. Høyesterett la til grunn at Straffeloven (1902) § 162 tredje ledd annet straffalternativ ikke kunne anvendes bare fordi mengden var større enn det som brakte forholdet inn under tredje ledd og viste til Rt-1998-2001. A hadde tatt del i planleggingen av hvordan stoffet skulle innføres til Norge, men var kommet inn i saken på et noe senere tidspunkt enn B. Slik bevissituasjonen var, fant Høyesterett at det for As vedkommende ikke kunne legges til grunn at det forelå slike «særdeles skjerpende omstendigheter» som ville føre forholdet inn under § 162 tredje ledd annet straffalternativ. Straffen ble redusert til fengsel i 12 år. Lagmannsretten hadde lagt til grunn at B sammen med en annan hadde styrt planleggingen i den norske enden av organisasjonen som styrte innførselen, og at han hadde hatt direkte kontakt med et nettverk til hovedorganisasjonen i Belgia/Nederland. For hans vedkommande ble lagmannsrettens dom stadfestet. Det forelå ikke spredning av stoffet, og påtalemyndighetens påstand om skjerping av straffa ble forkastet. |
| Saksgang: | Oslo byrett saknr 1999/10218 M/30 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-2520 M/01 - Høyesterett HR-2001-00756, straffesak, anke |
| Parter: | I. [A-mann] (advokat John Christian Elden) og [B-mann] (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kristian Nicolaisen). II. Den offentlige påtalemyndighet mot [A-mann] og [B-mann]. |
| Forfatter: | Gussgard, Kst dommer Mæland, Aarbakke, Dolva, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §62, Våpenloven (1961) §2, §33, §3, §7 |
Dommer Gussgard: Ved Oslo byretts dom 12. juli 2000 ble fem personer dømt i en narkotikasak som gjaldt innførsel av 98,3 kilo amfetamin. For de tiltalte A og B har dommen slik domsslutning:
«A, f. *.*.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, 5. ledd, jf. 1. og 3. ledd,
Side:161
2. strf.alt. til en straff av fengsel i 15 - femten - år. Han tilkommer varetektsfradrag med 280 - tohundreogåtti - dager.»
«B, f. *.*.1963 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 5. ledd, jf. 1. og 3. ledd, 2. strf.alt., straffeloven §162, 1. ledd, våpenloven §33, jf. §2 og §7 og våpenloven §33, jf. §3 og §7, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 15 - femten - år. Han tilkommer varetektsfradrag med 130 - etthundreogtredve - dager.»
Fire av de domfelte påanket dommen. A anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen, herunder lovanvendelsen under straffespørsmålet. B anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet for så vidt gjaldt domfellelsen for overtredelse av straffeloven §162 femte ledd, jf. første og tredje ledd, annet straffalternativ, subsidiært anket han over straffutmålingen.
Borgarting lagmannsrett avsa dom 6. april 2001. For A og B har dommen slik domsslutning:
«A, f.*.*.1963, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, 1 og 3 ledd, 2 str.alt., jf. 5 ledd til en straff av fengsel i 14 - fjorten - år. Varetektsfradraget er 280 - tohundreogåtti - dager.»
«B, f. *.*.1963, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, 1 og 3 ledd, 2 str.alt., jf. 5 ledd, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 12. juli 2000, til en straff av fengsel i 16 - seksten - år.
Varetektsfradraget er 130 dager.»
Om det nærmere saksforhold viser jeg til dommene.
A har påanket straffutmålingen og lagmannsrettens saksbehandling, domsgrunnene under straffutmålingen, til Høyesterett. B har anket over straffutmålingen. De hevder begge at det ikke er grunnlag for å anvende straffeloven §162 tredje ledd annet straffalternativ, og at straffen for øvrig er for streng. Påtalemyndigheten har motanket og anført at straffen både for A og B bør settes til fengsel i 18 år. Høyesteretts kjæremålsutvalg har tillatt ankene og motankene fremmet for Høyesterett, med unntak for anken fra A over saksbehandlingen.
A og B er funnet skyldige i ulovlig medvirkning til innførsel av et parti amfetamin som i fuktig tilstand veide 98,3 kilo og hadde et beregnet innhold av amfetaminsulfat på ca 53%. Etter tørking av delprøver ble materialvekten beregnet til 60,84 kilo med en gjennomsnittlig styrkegrad på 87%. Innførselen skjedde 5. september 1998 til Oslo fra Fredrikshavn med fergen «Stena Saga».
Etter straffeloven §162 tredje ledd første straffalternativ er strafferammen fra 3 til 15 år når overtredelsen gjelder et «meget betydelig kvantum». Etter annet straffalternativ forhøyes strafferammen til 21 år når det foreligger «særdeles skjerpende omstendigheter».
Bestemmelsen i §162 tredje ledd kom inn i straffeloven ved lovendring 8. juni 1984. I Ot.prp.nr.23 (1983-1984) heter det at «Bestemmelsen tar primært sikte på det tilfelle at man skulle komme over en av de virkelig store bakmenn bak narkotikaomsetningen». I Innst.O.nr.55 (1983-84) side 4 gir Justiskomiteen uttrykk for samme syn. Det er lite høyesterettspraksis vedrørende dette straffalternativ, men Rt-1998-604 og side Rt-1998-2001 er av interesse for vår sak. I Rt-1998-2001 ble det
Side:162
lagt til grunn at utgangspunktet måtte være at mengden av narkotika avgjorde om forholdet gikk inn under §162 tredje ledd, og at annet straffalternativ ikke kunne anvendes bare fordi mengden var større enn det som bringer forholdet inn under tredje ledd. Skulle annet straffalternativ anvendes, måtte det særlig være «fordi lovbryteren har hatt en helt spesiell organisatorisk rolle i narkotikaomsetningen». Dette er jeg enig i, og ser det slik at selv om mengden narkotika i denne saken er av helt ekstraordinær størrelse, fører ikke mengden alene til at annet straffalternativ kommer til anvendelse.
Lagmannsretten har lagt til grunn at avsenderne av amfetaminen holdt til i Belgia, eventuelt i Nederland. Mannen som fraktet stoffet til Oslo, avla tilståelse og ble dømt til fengsel i 9 år. Det fremgår av byrettens dom, som lagmannsretten viser til, at han hadde forklart at hans oppdragsgiver var en belgisk kvinne ved navn C. Det er dokumentert at hun har vært involvert i narkotikavirksomhet av betydelig omfang. Det fremgår videre at en annen av de domfelte, D, hadde fått i oppdrag å motta og oppbevare stoffet.
Aktor har redegjort for den tilknytning påtalemyndigheten mener de domfelte har til organisasjonen Hells Angels, og har søkt å påvise at innførselen er en del av internasjonalt organisert kriminalitet med tilknytning til Hells Angels. Det er anført at dette bør få betydning for vurderingen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger. Byretten har lagt til grunn at innførselen skjedde i regi av Hells Angels, mens lagmannsretten, i forbindelse med vurderingen av Es og Bs forhold, har uttalt av det ikke er grunn til «å legge avgjørende vekt på deres tilknytning til Hells Angels». Etter min mening kan det ikke legges til grunn at Hells Angels står bak innførselen, og jeg går ikke nærmere inn på de omstendigheter som påtalemyndigheten bygger på.
Det er sparsomme opplysninger om de domfeltes roller, men ut fra det som foreligger, bedømmer jeg disse forskjellig. Jeg ser først på As rolle. Den er i det vesentlige beskrevet slik i lagmannsrettens dom:
«... Slik lagmannsretten ser saken var det de tiltalte E og B som hadde den direkte kontakt med oppdragsgiverne i Belgia og kanskje Nederland, mens A har kommet med på et noe senere tidspunkt, men han ble da trukket aktivt med i planleggingen av mottaket i Norge.
Slik lagmannsretten ser saken kan det ikke være rimelig tvil om at A i alle fall bidrog til å rekruttere D som «frontsoldat» som den som skulle bringe stoffet til et trygt skjulested i Norge. Lagmannsretten behøver ikke ta endelig standpunkt til hvordan reiseruten opprinnelig ble planlagt og om det eventuelt var på tale å legge om reiseruten i forhold til den opprinnelig planlagte. ... Lagmannsretten finner det imidlertid hevet utover enhver rimelig tvil at A deltok i planleggingen av hvordan stoffet best skulle kunne mottas i Norge, uansett hvilken reiserute som til slutt ble den aktuelle.»
Lagmannsretten har også uttalt at E og B trakk ham inn i «det praktiske mottaksarbeid i Norge».
A har altså deltatt aktivt i planleggingen av hvordan stoffet skulle innføres til Norge, men han har ikke vært noen initiativtaker. Hvor betydningsfull han var i opplegget, er det vanskelig å ha noen bestemt
Side:163
formening om. Det er heller ingen opplysninger om det utbyttet han ville få for sin medvirkning. Slik bevissituasjonen er, kan det etter min mening ikke legges til grunn at det foreligger slike særdeles skjerpende omstendigheter som medfører at annet straffalternativ i §162 tredje ledd får anvendelse.
Subsumsjonsendringen til §162 tredje ledd første straffalternativ bør medføre en reduksjon i den straffen som er utmålt for A. Jeg mener straffen bør settes til fengsel i 12 år. Motanken tas dermed ikke til følge.
Når det gjelder B, har lagmannsretten lagt til grunn at han, sammen med E, «foresto planleggingen i den norske enden av organisasjonen fra første stund, og at de på et noe senere tidspunkt trakk A inn i det praktiske mottaksarbeid i Norge». Det er lagt vekt på at de to har deltatt i internasjonalt organisert narkotikakriminalitet, og at de har en «direkte forbindelse og et nettverk til hovedorganisasjonen i Belgia/Nederland ...». I denne forbindelse er det pekt på at de hadde kontakt med to utlendinger som kom til Norge omkring den tiden da leveransen skulle finne sted, begge ettersøkt for narkotikakriminalitet i Belgia og/eller Nederland.
Jeg er enig i lagmannsrettens vurdering av at B har spilt en så sentral rolle ved innførselen av dette store amfetaminpartiet, at han rammes av straffeloven §162 tredje ledd annet straffalternativ. Jeg legger da avgjørende vekt på at han har deltatt i internasjonalt organisert kriminalitet med en sentral rolle ved innførselen til Norge, og på mengden av det innførte, meget farlige stoffet amfetamin.
Påtalemyndigheten har i motanke gjort gjeldende at straffen bør settes til 18 år. Tollvesenet beslagla stoffet i en rutinekontroll ved kurerens ankomst til Oslo. I og med at det ikke er tale om spredning av narkotika, finner jeg ikke grunn til å skjerpe straffen, men det er heller ikke grunn til å nedsette den. De forhold som ble rettskraftig avgjort ved byrettens dom, har liten betydning for straffutmålingen.
Anken fra B og motanken fra påtalemyndigheten blir å forkaste. Jeg finner det mest praktisk å avsi ny dom for A.
Jeg stemmer for denne
dom og kjennelse:
1. A, født *.*.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, første straffalternativ, jf. femte ledd, til en straff av fengsel i 12 - tolv - år. I straffen fragår 280 - tohundreogåtti - dager for varetektsfengsel.
Motanken forkastes.
2. Anken fra B og motanken fra påtalemyndigheten forkastes.
Kst. dommer Mæland: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Aarbakke: Likeså.
Dommer Dolva: Likeså.
Justitiarius Smith: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
1. A, født *.*.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, første straffalternativ, jf. femte ledd, til en straff av fengsel i 12 - tolv - år. I straffen fragår 280 - tohundreogåtti - dager for varetektsfengsel.
Motanken forkastes.
2. Anken fra B og motanken fra påtalemyndigheten forkastes.