HR-2001-856-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-07-19 |
| Publisert: | HR-2001-00856-K |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om saksomkostninger. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-2001-859 - Høyesterett HR-2001-00856, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Jan Arild Haugen, Bente Haugen, John Fåland (advokat Patrick J. Maloney) mot Terje Pedersen (advokat Paul Hinna) |
| Forfatter: | Aasland, Rieber-Mohn, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181, §404 |
Saken gjelder spørsmål om saksomkostninger.
Stavanger byrett avsa 23. februar 2001 dom med slik slutning:
«1. Jan Arild Haugen, Bente Haugen og John Fåland tilpliktes å fjerne de deler av garasje oppført på parsell gnr. 14 bnr. 1099 i Stavanger som er til hinder for Terje Pedersens bruk av anvist biloppstillingsplass.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
I regressøksmålet:
1. Gann-Graveren Proff AS frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Terje Pedersen påkjærte omkostningsavgjørelsen til lagmannsretten, hvoretter Gulating lagmannsrett 31. mai 2001 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Stavanger byretts saksomkostningsavgjørelse i sak mellom Terje Pedersen og Jan Arild Haugen m.fl. oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan Arild og Bente Haugen in solidum med John Fåland kr 7.930 - syvtusennihundreogtretti 00/100 - til Terje Pedersen innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.»
Jan Arild Haugen, Bente Haugen og John Fåland har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet med feil i saksbehandlingen og lovtolkingen.
De kjærende parter har i hovedtrekk gjort gjeldende at byrettens omkostningsavgjørelse er riktig. Tvistemålsloven §172 annet ledd er ikke anvendt feil. Kjæremålsretten er bundet av den underordnede retts bedømmelse av sakens beviseligheter. Lagmannsretten kan ikke overprøve byretten i spørsmålet om bevisvurderingen måtte anses tvilsom og kan heller ikke overprøve byrettens skjønnsmessige avgjørelse om saksomkostninger skal tilkjennes eller ikke, herunder rimeligheten av å nekte å tilkjenne saksomkostninger. Omkostningsavgjørelsen fremstår ikke som vilkårlig. Det foreligger heller ingen motstrid mellom omkostningsavgjørelsen og domsgrunnene for øvrig. Det er videre feil at lagmannsretten har gått inn på en form for prøving av byrettens bevisbedømmelse, noe den ikke har adgang til. Byrettens begrunnelse er for øvrig tilstrekkelig til å prøve lovanvendelsen. Ellers vises til Rt-1981-688.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 2001-05-31 i kjæremålssak nr. 01-00859 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Terje Pedersen i alt NOK 3.000 med tillegg av kjæremålsgebyret til Jan Arild Haugen, Bente Haugen og John Fåland innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.»
Terje Pedersen har tatt til motmæle og har i hovedtrekk gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Omkostningsspørsmålet skulle ha vært avgjort etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Vilkårene for å anvende unntaksregelen er ikke tilstede og anvendelsen av §172 annet ledd fremstår som vilkårlig og klart urimelig. Vilkåret for å unnlate å idømme saksomkostninger er at tvilen er av kvalifisert art og at denne tvilen gir «fyldestgjørende» - rimelig - grunn til å reise sak. Det er ikke tilfelle her. De kjærende parter har for eksempel ikke på noe tidspunkt fremlagt noe avtaledokument eller annet bevis for at de hadde de rettigheter de tiltok seg på parsellen. Det er ikke tilstrekkelig at saken har inneholdt tvilsmomenter. For øvrig kan det ikke utledes av byrettens domspremisser at saken har voldt atskillig bevismessig tvil.
Pedersen har nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Haugen, Fåland m.fl. 2.000 - totusen - kroner til Terje Pedersen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at i det videre kjæremålet er utvalgets kompetanse begrenset både ved tvistemålsloven §404 første ledd og §181 annet ledd.
Lagmannsrettens kjennelse er avsagt med den kompetansebegrensning som følger av §181 annet ledd. Lagmannsretten kunne således bare prøve om byretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven, derunder om byrettens kjennelsesgrunn var tilstekkelig til å prøve dette spørsmålet. Byrettens bedømmelse av bevisene var lagmannsretten bundet av.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens kjennelse bygger på en uriktig lovtolking. Lagmannsretten har referert byrettens begrunnelse for å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd og riktig påpekt at «tvilen må være av kvalifisert art og den må gi rimelig grunn til å reise sak». Deretter fortsetter lagmannsretten: «Det er ikke nok at saken har inneholdt tvilsmomenter. Tvilen kan være av faktisk og rettslig art.» Heller ikke disse bemerkninger er uttrykk for uriktig lovtolking.
Lagmannsretten refererer byrettens begrunnelse for å anvende §172 annet ledd - at saken har reist «adskillig bevismessig tvil.» Dessuten refereres fra domspremissene til byretten, hvor det heter at retten har funnet saksøkers anførsel i sakens hovedspørsmål for «tvilsom». Deretter heter det i lagmannsrettens kjennelse:
«Lagmannsretten finner ikke byrettens begrunnelse for å anvende tvistemålsloven §172 annet ledd tilstrekkelig til å ta stilling til om bestemmelsen er riktig anvendt. Retten har foretatt en ordinær avveining av bevisene og har etter en totalvurdering kommet fram til sitt resultat. I denne vurderingen har det vært et tvilsmoment, jf. ovenfor. Tvilen er imidlertid ikke beskrevet i premissene å ha vært av en slik art at den gav saksøkerne «fyldestgjørende» - rimlig - grunn til å reise sak. Slik sett er det ikke sammenheng mellom avveiningene i premissene i hovedsøksmålet og den konklusjon som trekkes ved avgjørelsen av omkostningsspørsmålet og bruken av uttrykket «adskillig bevismessig tvil».»
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten ved denne begrunnelse har gått utenfor den kompetansebegrensning som følger av tvistemålsloven §181 annet ledd. Utvalget kan heller ikke se at begrunnelsen er mangelfull eller at det for øvrig hefter noen tvil ved denne. Lagmannsrettens konkrete vurdering av hvorvidt det er manglende sammenheng i byrettens begrunnelse, har kjæremålsutvalget ikke kompetanse til å prøve.
Kjæremålet kan etter dette ikke føre frem og må forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg har kjæremålsmotparten krevet 2 000 kroner. Kravet tas til følge, jf. tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jan Arild Haugen, Bente Haugen og John Fåland én for alle og alle for én til Terje Pedersen 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.