HR-2001-956-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-07-27 |
| Publisert: | HR-2001-00956-K |
| Stikkord: | Sivilprosess, Arbeidsrett, Gjeninntreden |
| Sammendrag: | Saken gjaldt krav om gjeninntreden etter avskjed. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-2001-1158 - Høyesterett HR-2001-00956, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Kjell M. Brygfjeld) mot Norsk Hydro Aluminum AS (advokat Kate Hidle) |
| Forfatter: | Gussgard, Rieber-Mohn, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, §66, Arbeidsmiljøloven (1977) §66 |
Saken gjelder krav om gjeninntreden etter avskjed.
A har arbeidet ved Norsk Hydro Aluminium AS Karmøy i 100% eller reduserte stillinger fra 1985 til 11. august 2000. Siste stilling var en kantineoperatørstilling, hvor hun ble tilsatt i 1997. I stillingen hadde hun ansvar for kasseoppgjøret når hun var på arbeid.
Som en følge av underskudd og påstått turbulens ved bedriftens kantiner, ble det våren 2000 besluttet omorganisering av kantinedriften, herunder stillingsreduksjoner og endring av arbeidsinnhold for de ansatte.
I brev 1. mai 2000 ble A tilbudt 50% stilling som 1. operatør klasse 3 i kantine 2. I tillegg fikk hun tilbud om lønnskompensasjon for reduksjon i inntekt. Hun fikk også enkelte andre tilbud. A aksepterte ikke tilbudet. Forhandlinger mellom partene førte ikke frem, og Hydro sa 28. juni 2000 opp A med fratreden 30. september s.å.
I forbindelse med gjennomgang av kantinedriften våren/sommeren 2000 ble det oppdaget store uttak fra kassen i forbindelse med innslag av flaskepant. Etter nærmere undersøkelser ble mistanken rettet mot A. I møte 3. august 2000 ble A gjort oppmerksom på mistanken, men uten å bli utpekt som mistenkt. A uttalte at forholdet var ukjent for henne.
A mottok 11. august 2000 skriftlig avskjed med krav om umiddelbar fratreden, og hun har deretter ikke vært på arbeid eller mottatt lønn. Det ble holdt forhandlingsmøte 22. august 2000 uten at partene kom til enighet.
I september 2000 gikk A til søksmål mot Hydro for å få kjent avskjeden ugyldig. Det ble samtidig krevet erstatning. Videre tok hun i oktober 2000 ut stevning mot Hydro for å få kjent oppsigelsen ugyldig. Også her ble påstått erstatning.
Sakene ble av Stavanger byrett forenet til felles behandling, og byretten avsa 26. mars 2001 dom med slik slutning:
«I oppsigelsessaken - sak 00-1252 A
1. Hydro Aluminium AS Karmøy Metallverk frifinnes.
2. A tilpliktes å betale saksomkostninger til Hydro Aluminium AS Karmøy Metallverk med kr 35.000,- - kroner trettifemtusen. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.
I avskjedssaken - sak 00-1109 A
1. Avskjeden av A er ugyldig.
2. Norsk Hydro Aluminium AS plikter å betale kr 200.000,- - kroner tohundretusen - i erstatning til A.
3. Norsk Hydro Aluminium AS plikter å betale kr 127.138,- - kroner etthundreogtjuesjutusenetthundreogtrettiåtte - i saksomkostninger til A med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen for punkt 2 og 3 er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»
Hydro har påanket byrettens dom i avskjedssaken til Gulating lagmannsrett. A har påanket dommen i oppsigelsessaken. Hun har dessuten erklært motanke i avskjedssaken for så vidt gjelder den utmålte erstatning.
2. mai 2001 fremsatte A begjæring med krav om gjeninntreden i stillingen. I begjæringen ble angitt at den gjelder avskjedssaken (sak 1109A).
Gulating lagmannsrett avsa kjennelse 27. juni 2001 med slik slutning:
«1. A gis ikke rett til gjeninntreden i stillingen ved Hydro Aluminium AS Karmøy Metallverk.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den avgjørelse som avslutter saken.»
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er rettet mot saksbehandlingen, bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Det er i hovedtrekk gjort gjeldende at lagmannsretten har lagt, muligens avgjørende, vekt på et dokument som lagmannsretten eKarmøy officio skulle ha tatt ut av saken i samsvar med tvistemålsloven §197. Dette gjelder et referat fra møte avholdt 28. februar 2001, midt under hovedforhandlingen for byretten. Dokumentet anføres å være produsert under saken og i anledning saken. Til stede var to kantineansatte som avga vitneforklaring. Dette er en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
Videre tar lagmannsretten feil når den legger til grunn at Hydros standpunkt i avskjedssaken er styrket sammenlignet med da saken sto for byretten. De opplysninger som fremkom i referatet, for eksempel, var det således full bevisførsel om under hovedforhandlingen.
Når det gjelder selve kravet om gjeninntreden, vises til lovens hovedregel om at en oppsagt har rett til å stå i stilling under sakens behandling. Oppsigelsen skyldes ikke arbeidstakerens forhold. Det bør anlegges strenge kriterier for at en oppsagt ikke skal ha anledning til å stå i stilling under en tvist. Dette enten det gjelder krav om fratreden eller krav om gjeninntreden. Dette må som regel også gjelde selv om arbeidstakeren er avskjediget, når den oppsagte har vunnet frem i avskjedsspørsmålet i første instans i en kombinert oppsigelses- og avskjedssak. Når det gjelder sakens konkrete forhold, må det legges avgjørende vekt på det resultat byretten har kommet til i realiteten.
A har nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt:
1. Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves.
Subsidiært:
1. Hydro Aluminium AS Karmøy Metallverk plikter å gjeninnta A i stilling som 1. operatør i Kantine 1.
Under begge omstendigheter:
1. Hydro Aluminium AS Karmøy Metallverk plikter å erstatte A hennes saksomkostninger i anledningen behandlingen av saken for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Hydro har i korte trekk gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig, både når det gjelder lovanvendelse og bevisvurdering. Det foreligger heller ingen saksbehandlingsfeil som skulle medføre at kjennelsen må oppheves.
Møtereferatet må kunne fremlegges i forbindelse med spørsmålet om gjeninntreden, spesielt når avgjørelsen tas uten forutgående muntlige forhandlinger. Formålet med møtet var ikke å forberede vitner, og verken partsrepresentant eller prosessfullmektig i rettssaken var til stede.
Hovedregelen ved avskjed er at en ansatt fratrer sin stilling. Et av kriteriene for gjeninntreden er at retten åpenbart finner at avskjeden ikke kan stå seg ved en rettslig vurdering. Det er ikke tilfellet her. Byretten har gitt uttrykk for stor grad av tvil i forbindelse med avgjørelsen. Lagmannsretten har gått inn i sakens faktiske forhold og har på enkelte punkter vektlagt forholdene annerledes enn byretten.
Uansett er saken ikke av en slik karakter at den ansatte normalt vil ha krav på gjeninntreden. Det er ikke noe som tilsier at Hydro har brukt feil reaksjonsform. Hydro har ikke brukt avskjed for å unngå at A skulle få stå i stillingen i forbindelse med oppsigelsessaken.
Hydro har nedlagt slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Hydro Aluminium AS Karmøy Metallverk tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse og kan prøve alle sider av saken. Kjæremålsutvalget finner det derfor ikke nødvendig å gå nærmere inn på den anførte saksbehandlingsfeilens mulige betydning for lagmannsrettens resultat. Utvalget bemerker imidlertid at tvistemålsloven §197 også gjelder i kjæremålssaker som behandles skriftlig, jf. Rt-1997-93. Referatet har ikke hatt betydning for utvalgets avgjørelse.
Utvalget viser til at etter arbeidsmiljøloven §66 nr. 1 er hovedregelen ved avskjed at arbeidstakeren øyeblikkelig skal fratre stillingen. Ved tvist om avskjedens rettmessighet er likeledes hovedregelen at arbeidstakeren ikke har rett til å bli i stillingen, med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse, jf. arbeidsmiljøloven §66 nr. 3.
Det fremgår av forarbeidene til arbeidsmiljøloven §66 nr. 3 at det bør avsies kjennelse for at en arbeidstaker kan bli i stillingen når grunnlaget for avskjeden synes tvilsomt, se Ot.prp.nr.41 (1975-1976) side 78. Et sentralt moment i vurderingen av et krav om gjeninntreden i en avskjedssak er således hvor godt avskjeden synes fundert. Utvalget viser til at det er arbeidsgiveren som har bevisbyrden for de faktiske forhold som avskjeden bygger på, mens arbeidstakeren har bevisbyrden for at avskjedsgrunnlaget er tvilsomt, se Rt-1986-1429.
Utvalget bemerker at det ikke kan ansees tvilsomt at underslag i den størrelsesorden saken gjelder - 100.000 kroner - kvalifiserer for avskjed. Byretten fant bevist at det var foretatt underslag fra kantinekassen, men kom etter en konkret vurdering til at det ikke var sannsynliggjort at A har begått underslag. Det fremgår av domsgrunnene at retten ved avgjørelsen har vært i tvil. Byrettens bevisvurdering er påanket av Hydro som har anført at retten har stillet for strenge beviskrav. Lagmannsretten har funnet det mest sannsynlig at avskjeden i ankeomgangen ikke blir kjent ugyldig. Utvalget nevner at byretten fant oppsigelsen av A rettmessig, og at også denne dommen er påanket til lagmannsretten.
Etter kjæremålsutvalgets oppfatning er det ikke noe i saken som tyder på at Hydro har misbrukt avskjedsadgangen. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det i den foreliggende situasjon er grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §66 nr. 3.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge, og beløpet settes til 2.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Norsk Hydro Aluminium AS Karmøy 2.500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.