HR-2002-146-K - Rt-2002-240
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-03-05 |
| Publisert: | HR-2002-00146-K - Rt-2002-240 (51-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptakelse, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse i dom etter gjenopptakelse. Kjæremålet gjaldt spørsmålet om lagmannsretten måtte behandle krav om saksomkostninger i forbindelse med at anke ble nektet fremmet til Høyesterett. |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-2000-814 A - Høyesterett HR-2002-00146, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Wiviann Follstad, Jon Follstad (advokat Johs. Thallaug) mot Jon Roger Neslund (advokat Rasmus Asbjørnsen) |
| Forfatter: | Gjølstad, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §172, §179, §181, §373, §407, Odelsloven (1974) §14, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse i dom etter gjenopptakelse. Kjæremålet gjelder spørsmålet om lagmannsretten må behandle krav om saksomkostninger i forbindelse med at anke ble nektet fremmet til Høyesterett.
Eidsivating lagmannsrett avsa 26. november 1996 dom (LE-1995-1463) i tvist om odelsløsning av eiendommen gnr. 24 bnr. 22 i Alvdal. I dommen ble Brynjulf Neslund gitt medhold i krav om odelsløsning under forutsetning av at han avstod en annen odelseiendom i medhold av odelsloven §14 tredje ledd.
Wiviann Follstad og Jon Follstad påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa 13. juni 1997 kjennelse (lnr. 337 K/1997) (HR-1997-337-K) med slik slutning:
«Anken nektes fremmet til Høyesterett.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Wiviann og Jon Follstad en for begge og begge for en til Brynjulf Neslund 9.000 - nitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Kjæremålsutvalget nektet anken fremmet i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 2 og nr. 4.
I april 2000 fremsatte Wiviann Follstad og Jon Follstad begjæring om gjenopptakelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 13. juni 1997, i medhold av tvistemålsloven §407 første ledd nr. 6. Ved kjennelse 6. juli 2000 ( Rt-2000-1234) av Høyesteretts kjæremålsutvalg ble begjæringen avvist, idet den skulle vært rettet til lagmannsretten.
Begjæring om gjenopptakelse ble deretter fremsatt for Eidsivating lagmannsrett, som 26. september 2001 ( LE-2000-00814) avsa dom med slik domsslutning:
«I. Behandlingen av ankesak 95-01464 ved Eidsivating lagmannsrett gjenopptas.
II. Wiviann og Jon Follstad frifinnes.
III. I saksomkostninger betaler Jon Roger Neslund innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom til Wiviann og Jon Follstad:
1. for Nord-Østerdal herredsrett 30.903 - tredvetusennihundreogtre - kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 1 mars og til betaling finner sted.
2. for Eidsivating lagmannsrett i sak 95-01464 med 72.035 - syttitusenogfemogtredve - kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 16 desember 1996 og til betaling finner sted.
3. for lagmannsretten i denne sak 60.300 - sekstitusentrehundre kroner.»
Wiviann Follstad og Jon Follstad har påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
For lagmannsretten ble det krevet erstatning for saksomkostningene ved behandlingen i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende som saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har begrunnet hvorfor det ikke ble tatt stilling til påstanden.
Det må bero på feil rettsanvendelse at lagmannsretten har avvist å ta standpunkt til påstanden. Det anføres at det følger av det faktum at saken ble gjenopptatt, at spørsmålet om saksomkostningene i tidligere instanser må behandles fullt ut av den domstolen som gjenopptar saken. Det kan ikke ses å være noe grunnlag for at motparten skal fritas for å betale saksomkostninger for høyere instanser.
Det er lagt ned slik påstand:
«Eidsivating lagmannsretts dom av 26. september 2001 oppheves for så vidt gjelder saksomkostningsspørsmålet for Høyesterettsbehandlingen i 1997 og hjemvises til ny behandling.
Alternativt:
1. Jon Roger Neslund tilpliktes å betale saksomkostninger for Høyesterett i 1997 med kr 10.010,- med tillegg av 12% årlig rente fra 1. juli 1997 til betaling skjer.
2. Jon Roger Neslund tilpliktes å refundere Wiviann og Jon Follstad idømte saksomkostninger for Høyesterett med kr 9.000,- med tillegg av 12% årlig rente fra 1. juli 1997 til betaling skjer.
I begge tilfelle:
Jon Roger Neslund tilpliktes å betale saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg.»
I tilsvar har Jon Roger Neslund påstått kjæremålet forkastet.
Det gjøres gjeldende at det som var til behandling i gjenopptakelsessaken, var gjenopptakelse av lagmannsrettens dom. Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling av ankesaken i sin tid var ikke gjort til gjenstand for behandling. Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse er rettskraftig, og lagmannsretten har ikke kompetanse til å omgjøre denne.
Det er lagt ned slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Jon Roger Neslund tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse i gjenopptakelsessak av ansvar for saksomkostninger for kjæremålsutvalget forut for gjenopptakelsen. Utvalgets kompetanse er begrenset av reglene i tvistemålsloven §181.
Lagmannsretten har etter avgjørelsen i den gjenopptatte sak endret omkostningsavgjørelsen i den opprinnelige saken til fordel for de kjærende parter, Wiviann og Jon Follstad, for så vidt gjelder behandlingen i herredsrett og lagmannsrett. Det er henvist til tvistemålsloven §172, jf. §180 annet ledd. Utvalget er enig i at disse bestemmelsene får analogisk anvendelse i en sak hvor ny dom avsies ved gjenopptakelse, jf. Rt-1998-1549 på side 1563.
De kjærende parter ble i den opprinnelige saken pålagt å erstatte motparten hans saksomkostninger i kjæremålsutvalget, da deres anke ble nektet fremmet. Det er denne omkostningsavgjørelsen som lagmannsretten ikke har funnet å kunne endre. Spørsmålet om lagmannsrettens kompetanse må løses ut fra en tolkning av tvistemålsloven §180 annet ledd. §180 lyder slik:
«Den, som forgjeves ... avgjøres i ankeinstansen.»
Kjæremålsutvalget peker for det første på at sterke praktiske grunner tilsier at lagmannsrettens kompetanse utstrekkes til å omfatte alle omkostningsavgjørelsene ved sakens behandling forut for gjenopptakelsen. Ut fra lagmannsrettens resultat er det nokså klart at omkostningsavgjørelsene i den tidligere omgangen måtte endres, også kjæremålsutvalgets. Det fremstår da som uheldig - både med hensyn til tid og omkostninger - om alene omkostningsspørsmålet for kjæremålsutvalget skulle nødvendiggjøre en ny omgang i utvalget.
Når det gjelder ordlyden i §180 annet ledd, omfatter «alle omkostninger, som er paaløpet i saken» naturlig også omkostninger i kjæremålsutvalget. At bestemmelsen dernest viser til «høiere instans» og «ankeinstansen», må tilpasses gangen i gjenopptakelsessaken. Det er nærliggende å anvende dette slik at lagmannsretten, ut fra resultatet av gjenopptakelsen, skal vurdere alle de omkostningsavgjørelser som ble truffet i den forutgående omgang, også avgjørelser av kjæremålsutvalget.
At underordnet domstol må fastsette omkostningsansvaret ved en høyere domstols behandling, er for øvrig ikke ukjent. Dette følger også av tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum om i visse tilfeller å utsette avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet til avgjørelse av den domstol som avslutter hele saken.
Etter dette er det utvalgets oppfatning at gjenopptakelsesdomstolen har kompetanse til å endre samtlige omkostningsavgjørelser ved sakens tidligere behandling, basert på resultatet etter gjenopptakelsen. Lagmannsretten har da lagt en uriktig lovforståelse til grunn.
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd tredje punktum, tilføyd ved lovendring 28. april 2000, kan kjæremålsretten selv treffe ny avgjørelse om omkostningene, hvis den finner at saken er tilstrekkelig opplyst. De kjærende parter har etter gjenopptakelsen fullstendig vunnet saken. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd, skal de da tilkjennes omkostninger også for kjæremålsutvalgets ankevurdering. Utvalget finner ikke at unntaksbestemmelsen i §172 annet ledd kan få anvendelse. Omkostninger er krevet med kr 10.100, hvorav kr 9.000 er salær. Kravet tas til følge. De må videre tilkjennes refusjon av de saksomkostninger de ble pålagt å betale, kr 9.000.
Saksomkostninger er videre krevet for behandlingen av nærværende kjæremål. Kjæremålet har ført frem, og kravet tas til følge, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §172 første ledd. Omkostningene settes til kr 7.000, hvorav kr 3.930 er gebyr.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Som refusjon for saksomkostninger ilagt av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 13. juni 1997 betaler Jon Roger Neslund til Wiviann og Jon Follstad til sammen 9.000 - nitusen - kroner med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum - for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente - fra 1. juli 1997 til betaling skjer.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg i sak avgjort ved utvalgets kjennelse 13. juni 1997 betaler Jon Roger Neslund til Wiviann og Jon Follstad til sammen 10.100 - titusenetthundre - kroner med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum - for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente - fra 1. juli 1997 til betaling skjer.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg i nærværende sak betaler Jon Roger Neslund til Wiviann og Jon Follstad til sammen 7.000 - sjutusen - kroner.
4. Oppfyllesesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.