HR-2002-203 - Rt-2002-835
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-18 |
| Publisert: | HR-2002-00203 - Rt-2002-835 (175-2002) |
| Stikkord: | Strafferett, Uaktsomt drap, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for uaksomt drap og legemsbeskadigelse med motorvogn.
A ble i byretten dømt for uaktsomt drap under særdeles skjerpende omstendigheter ved bruk av motorvogn, og tilførte samtidig ytterligere to personer betydelig skade. Den uaktsomme kjøringen skjedde for å unnslippe en uniformert politibil, som hadde signalisert at han skulle stoppe. Byretten satte straffen til fengsel i 5 år. Den ble opprettholdt av lagmannsretten. Høyesterett kom til samme resulat som byretten. Uttalt at selv om dette var en betydelig høyere straff enn det som tidligere hadde vært idømt for uaktsomt drap ved bilkjøring, dreide det seg ikke om en heving av straffenivået. Saken fremsto som klart grovere enn tidligere saker vedrørende uaktsomt drap ved bruk av motorvogn. Til dette kom at domfelte, som var knapt 25 år gammel, hadde 11 tidligere straffedommer, hvorav fem var knyttet til en omfattende kriminalitet ved bilbruk, herunder bilbrukstyverier, kjøring under påvirkning av narkotika eller alkohol, kollisjoner voldt ved uaktsom kjøring og flukt fra politiet. |
| Saksgang: | Oslo byrett saknr 2000-9840 M/62 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-2320 M/02 - Høyesterett HR-2002-00203, straffesak, anke |
| Parter: | A (advokat Morten Kjensli) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jørn S. Maurud) |
| Forfatter: | Oftedal Broch, Gjølstad, Gussgard, Bruzelius, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, §238, §242, §60, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §10, §12, §24, §31, §3 |
Dommer Oftedal Broch: Oslo byrett, nå Oslo tingrett, avsa dom 28. mai 2001 med slik domsslutning:
«1. A, født *.*.1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §239 annet straffalternativ, straffeloven §238 (2 tilfeller), straffeloven §242 annet ledd, jf. første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §10, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §12 tredje ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd første punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §64 første ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år. Til fradrag i straffen går 122 - etthundreogtjueto - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60 første ledd.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale oppreisning til
a) B med 200.000 - tohundretusen - kroner.
b) C med 150.000 - etthundreogfemtitusen - kroner.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Etter anke over straffutmålingen avsa Borgarting lagmannsrett dom 20. desember 2001 med slik domsslutning:
«1. I byrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 328 - trehundreogtjueåtte - dager. For øvrig forkastes anken.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av de tidligere dommer.
Domfelte har anket over straffutmålingen, som han anfører er altfor streng.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Side:836
Domfelte har som bilfører gjort seg skyldig i uaktsomt drap under særdeles skjerpende omstendigheter, og tilførte samtidig ytterligere to personer betydelig skade. Også andre bestemmelser, hovedsakelig i vegtrafikkloven, ble overtrådt.
Natt til søndag 28. november 1999 kjørte domfelte en Hyundai varebil som han tidligere hadde stjålet. Han hadde en venninne med som passasjer. Ved en rundkjøring, der han ikke overholdt vikeplikten, ble han observert av en uniformert politibil. Politibilen signaliserte at han skulle stoppe. Domfelte prøvde å kjøre fra politiet. Han kjørte først nordover på E6 mot Oslo og deretter på Ytre Ringvei rundt Oslo. Etter hvert gikk E6 over i firefelts motorvei. Like før dette sted hadde domfelte foretatt en forbikjøring i stor hastighet. Lagmannsretten har lagt til grunn at han på grunn av hastigheten ikke klarte å legge varebilen i riktig kjørefelt før de to feltene ble skilt ved noen betongsperrer der motorveien begynte. Han var dermed kommet over i motgående fartsretning på motorveien, men fortsatte på tross av dette med høy hastighet. Politibilen fulgte etter med sirene og blålys, men avsluttet etter en stund fordi kjøringen ble ansett som for farefylt.
Domfelte fortsatte kjøringen, idet han sier han ikke la merke til at politibilen forsvant. Han signaliserte overfor motgående trafikk med lys og horn. I løpet av kjøringen oppsto det en nesten-frontkollisjon ved avkjørselen til X. Han hadde flere avkjøringsmuligheter der han kunne kommet seg ut av situasjonen, men fortsatte kjøringen. Lagmannsretten har lagt til grunn at farten varierte mellom 90 og 140 km/t.
Da han hadde kjørt 10,8 km mot fartsretningen, frontkolliderte han ved Y med en Honda Civic som kjørte i 70 km/t. I bilen satt et ektepar og deres 6 uker gamle barn. Sammenstøtet var voldsomt. Moren døde kort tid etter av skadene, barnet fikk livstruende hjerneskader. Hun ble operert og overlevde. Hun har fremdeles åpen spalte i kraniet, og det er fare for at hun er blitt påført varig men. Barnets far fikk mindre fysiske skader, men ettervirkninger medførte at han var sykemeldt til august 2000. Han har ikke maktet å ha den daglige omsorgen for sitt barn og opplever å ha fått livet sitt ødelagt. Domfeltes venninne har opplyst at hun fikk ødelagt ryggen og skuldrene i ulykken, og at hun har vært plaget av store depresjoner. Domfelte ble ikke skadet, og stakk av fra ulykkesstedet. Han ble pågrepet av politiet etter noen dager.
Ved det som her er beskrevet har domfelte utvist en uforsvarlighet og en hensynsløshet av særdeles grov karakter. Vilkårene for straff etter straffeloven §239 annet alternativ - særdeles skjerpende omstendigheter - foreligger klart. Også innen dette straffalternativ står vi overfor en svært grov overtredelse. Som lagmannsretten bemerker, måtte det nesten med nødvendighet skje en alvorlig frontkollisjon før eller senere. Hensett til dette må kjøring over en så lang distanse på motorvei imot kjøreretningen i seg selv anses svært straffskjerpende.
I vurderingen av straffutmålingen veier også tidligere domfellelser tungt. Domfelte er i dag knapt 25 år. Fra 1995 til i dag er han domfelt 11 ganger, sist ved Oslo tingretts dom 21. februar 2002. Mange av sakene gjelder biltyveri, kjøring i påvirket tilstand - enten av narkotika eller alkohol -, nektelse av å stoppe for politikontroll, bilflukt fra politiet. Jeg viser her til tre saker fra Oslo forhørsrett og Oslo tingrett redegjort for i lagmannsrettens dom og i tillegg Oslo tingretts dommer av 23. juni
Side:837
2000 og 21. februar 2002. Flere ganger har domfeltes kjøring forårsaket materielle skader. Èn gang ble en passasjer alvorlig skadet i ansiktet da domfelte kolliderte. Bruk av bil er et gjennomgangstema, men han har aldri hatt sertifikat.
Forsvarer har fremhevet at det ikke tidligere har vært ilagt så lang fengselsstraff for uaktsomt bildrap. Jeg ser likevel ikke straffen i dette tilfellet som en heving av straffenivået, slik forsvarer har hevdet. Sammenholdt med tidligere saker, jf. særlig Rt-1992-330, Rt-1997-436 og Rt-2000-1597, fremstår nærværende sak som klart grovere. Til dette kommer de mange tidligere domfellelser tilknyttet bilbruk, som det må legges vesentlig vekt på. Jeg finner etter dette at den straff som er fastsatt av de tidligere retter, bør bli stående.
Domfelte har sittet i varetekt frem til 14. juni, da han gikk over på å sone dommen fra Oslo tingrett av 21. februar 2002. Aktor og forsvarer er enige om at han tilkommer varetektsfradrag med 504 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 504 - femhundreogfire - dager. For øvrig forkastes anken.
Dommer Gjølstad: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Gussgard: Likeså.
Dommer Bruzelius: Likeså.
Dommer Aasland: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 504 - femhundreogfire - dager. For øvrig forkastes anken.