HR-2002-800-K - Rt-2002-963
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-08-12 |
| Publisert: | HR-2002-00800-K - Rt-2002-963 (212-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om det kunne anlegges søksmål mot en part i en flerpartsavtale med krav om at en fast eiendom skulle tilbakeføres til en annen part i flerpartsavtalen, uten at den annen part var gjort til saksøkt. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2002-00800, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Magnus Andreas Heggøy (advokat Helge Hansen) mot Margit Karlsen (advokat Helge Posner) |
| Forfatter: | Schei, Flock, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §404, §53, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder spørsmålet om det kan anlegges søksmål mot en part i en flerpartsavtale med krav om at en fast eiendom skal tilbakeføres til en annen part i flerpartsavtalen, uten at den annen part er gjort til saksøkt.
Margit Karlsen tok 25. juni 2001 ut søksmål mot Magnus Andreas Heggøy med påstand om at Magnus Andreas Heggøy skulle tilbakeskjøte en fast eiendom til Ansgar Kåre Heggøy. Magnus Andreas Heggøy krevet søksmålet avvist. Nordhordland herredsrett avsa 3. desember 2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Sak nr. 01-00258 A avvises.
2. Margit Karlsen tilpliktes å betale saksomkostninger med kr 47.470,- førtisyvtusenfirehundreogsytti - til Magnus Andreas Heggøy, innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse.»
Herredsretten fant at Margit Karlsen ikke hadde tilstrekkelig rettslig interesse fordi hun ikke ville kunne oppnå en endret rettslig posisjon med utgangspunkt i den nedlagte påstand.
Margit Karlsen påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 19. april 2002 avsa kjennelse. Etter en senere rettelse har kjennelsen slik slutning:
«1. Sak nr 01-000258 for Nordhordland herredsrett (tingrett) fremmes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Magnus Andreas Heggøy til Margit Karlsen kr 11.520 - ellevetusenfemhundreogtyve - innen to uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
3. I saksomkostninger for Nordhordland herredsrett betaler Magnus Andreas Heggøy til Margit Karlsen kr 9.310,- nitusentrehundreogti - innen to uker fra forkynnelse av denne kjennelse.»
Lagmannsretten fant at Margit Karlsen som part i flerpartsavtalen, hadde en potensiell søksmålsinteresse knyttet til enhver disposisjon fra de øvrige partene som var i strid med avtalen.
Magnus Andreas Heggøy har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålet gjelder lovtolkningen. Heggøy har i hovedtrekk anført:
Margit Karlsen har ingen direkte rett overfor Magnus Andreas Heggøy.
En eventuell dom i Margit Karlsens favør vil ikke gi Margit Karlsen en endret rettslig posisjon, jf. Rt-2000-569.
En eventuell dom i Margit Karlsens favør vil ikke få rettskraftvirkninger overfor Ansgar Kåre Heggøy, og han vil følgelig ikke være forpliktet til å ta imot eiendommen dersom den overskjøtes til ham.
Magnus Andreas Heggøy har nedlagt slik påstand:
«1. Sak nr. 01-00258 A avvises.
2. Magnus Andreas Heggøy tilkjennes saksomkostninger med kr 6200,- for Høyesterett, kr 5580,- for Gulating lagmannsrett og kr 47.470,- for Nordhordland herredsrett, alt inkl. mva med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, 1.ledd, 1.pkt., fra og med 15. dag etter avsigelse av Høyesteretts kjennelse til betaling skjer.»
Margit Karlsen har i hovedtrekk anført:
Lagmannsrettens kjennelse er riktig. Grunnlaget for kravet om tilbakeskjøting er Margit Karlsens status som avtalepart og hennes pretensjon om at overskjøting av eiendommen er i strid med avtalen.
Margit Karlsen har vist til Rt-1986-976 og Rt-1998-623.
Margit Karlsen har subsidiært påstått at omkostningene for herredsretten må reduseres.
Margit Karlsen har i prosesskrift av 25. juni 2002 nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
Subsidiært:
2. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes
I begge tilfelle:
3. Magnus Andreas Heggøy tilpliktes innen 14 - fjorten - dager etter at Høyesteretts kjennelse er forkynt å erstatte Margit Karlsens saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, lagmannsrett og tingrett, med tillegg av forsinkelsesrente som for forbrukerforhold etter forsinkelsesloven §3, første ledd, annet punktum, for tiden 12 % p.a. fra og med dagen etter oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer
Atter subsidiært:
4. Magnus Andreas Heggøy tilkjennes nødvendige og rimelige omkostninger.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål. Tvistemålsloven §404 nr. 1 får ikke anvendelse siden lagmannsretten fremmet saken. Kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens generelle lovtolking og saksbehandling.
Lagmannsretten uttaler blant annet:
«Etter lagmannsrettens oppfatning er det ingen tvil om at både Ansgar Kåre Heggøy, Andreas Heggøy og Margit Karlsen som parter til denne flerpartsavtalen er direkte berettiget og forpliktet overfor hverandre i henhold til avtalens nærmere bestemmelser. Margit Karlsen har således en potensiell søksmålsinteresse knyttet til enhver disposisjon fra de øvrige partene som er i strid med skifteskjøteavtalen, slik lagmannsretten ser det. Etter lagmannsrettens oppfatning må det generelt sett være slik at hvis to avtaleparter til en gjensidig bebyrdende flerpartsavtale om et formuesgode seg imellom inngår og gjennomfører en avtale som etter sitt innhold kan hevdes å være i strid med flerpartsavtalen, og i sin konsekvens en ugyldig disposisjon, så har de øvrige avtalepartene både samlet sett og hver for seg rettslig interesse i lovens forstand av å kunne få omstøtt den ugyldige disposisjonen ved dom.
Mot denne bakgrunn har så Margit Karlsen valgt å saksøke kun Andreas Heggøy, hvor det i stevningen er anført «at den utskilling av gnr 48 bnr 146 som har funnet sted er i åpenbar strid med skifteavtalen, og således ugyldig». Margit Karlsen pretenderer dermed, slik lagmannsretten oppfatter søksmålet, at det foreligger avtalebrudd på en slik måte at fradelingen av tomten til Andreas Heggøy er ugyldig, og derfor skal tilbakeskjøtes til Ansgar Kåre Heggøy, slik at også Margit Karlsen gis anledning til å få fradelt en tomt med strandlinje i samsvar med skifteskjøteavtalen. Både spørsmålet om hvorvidt det forligger avtalebrudd, om avtalebruddet medfører at tomteavhendelsen fra Ansgar Kåre Heggøy til Andreas Heggøy er ugyldig, og om Andreas Heggøy dermed plikter å tilbakeskjøte tomten til Ansgar Kåre Heggøy, er materielle rettsspørsmål relatert til skifteskjøteavtalen og dens forutsetninger supplert av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Her må lagmannsretten i relasjon til tvistemålsloven §53, §54 som utgangspunkt legge Margit Karlsens pretensjoner til grunn.
De nevnte materielle rettsspørsmål vil i praksis kunne bevares på en meningsfylt måte gjennom det søksmål som er anlagt, slik lagmannsretten ser det. Hvis konklusjonen skulle bli at Andreas Heggøy plikter å tilbakeskjøte tomten, er det samtidig åpenbart at Ansgar Kåre Heggøy i henhold til skifteskjøteavtalen og den alminnelige lojalitetsplikt i kontraktsforhold plikter å medvirke på en slik måte at også Margit Karlsen kan få fradelt en tomt på syv mål med strandlinje. Den mest sannsynlige virkningen av en dom i Margit Karlsens favør i samsvar med den påstand som er nedlagt, er derfor etter lagmannsrettens syn at hun vil oppnå formålet med saksanlegget selv om søksmålet kun er rettet mot Andreas Heggøy. At det ved en ny fradelingsrunde vil kunne oppstå nye tvistespørsmål, kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke frata Margit Karlsen rettslig interesse av det aktuelle søksmålet. Lagmannsretten finner det for øvrig ikke nødvendig å gå nærmere inn på partenes forskjellige henvisninger til teori og rettspraksis, slik denne saken ligger an.»
Dette må oppfattes slik at lagmannsretten har bygget på at Margit Karlsen som utgangspunkt må kunne saksøke Magnus Andreas Heggøy alene for krav med tilknytning til flerpartsavtalen, også hvor kravet får virkning for Ansgar Kåre Heggøys rettigheter og plikter. Etter utvalgets mening kan den generelle lovforståelse som det her er bygget på, ikke være riktig. Påstanden i saken er at «Magnus Andreas Heggøy tilpliktes ... å tilbakeskjøte eiendommen gnr 48 bnr 146 til Ansgar Kåre Heggøy.» En tilbakeskjøting til Ansgar Kåre Heggøy, som for øvrig også vil omfatte et område på 3 dekar i tillegg til de 7 dekar som ble overdratt i henhold til flerpartsavtalen, vil være å gripe direkte inn i Ansgar Kåre Heggøys rettigheter og plikter til denne eiendommen. Et søksmål om et slikt krav må da også rettes mot ham. Kjæremålsutvalget viser til utvalgets kjennelser i sakene 2002/736 (HR-2002-736-K) og 2002/259 (HR-2002-259-K) .
I stedet for å oppheve lagmannsrettens kjennelse og hjemvise saken til fortsatt behandling ved lagmannsretten finner utvalget det i dette tilfellet riktigst å treffe realitetsavgjørelse i avvisningsspørsmålet. Dette skjer ved at tingrettens kjennelse stadfestes. Det er ikke grunnlag for å endre tingrettens saksomkostningsavgjørelse, likevel slik at det i henhold til den påstand som nå er fremsatt her må gis dom for forsinkelsesrenter. Den kjærende part har krevet seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med henholdsvis kroner 5580 og 6200, inklusive mva. Kravene tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Tingrettens (herredsrettens) kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Margit Karlsen til Magnus Andreas Heggøy henholdsvis 5.580 - femtusenfemhundreogåtti - og 6.200 - sekstusentohundre - kroner.
3. Oppfyllelsesfristen for saksomkostningsbeløpene etter slutningens punkter 1 og 2 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. Etter utløpet av oppfyllelsesfristen påløper forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, til betaling skjer.