HR-2006-1363-U - Rt-2006-938
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-07-28 |
| Publisert: | HR-2006-01363-U - Rt-2006-938 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Uteblivelsesdom, Forkynnelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om en uteblivelsesdom er lovlig forkynt for den uteblitte part. |
| Saksgang: | Oslo tingrett TOSLO-2002-1687 - Borgarting lagmannsrett LB-2006-44273 - Høyesterett HR-2006-01363-U, (sak nr. 2006/1050), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Barry James Calverley (advokat Hans Chr. Steenstrup) mot Trainor Asia Ltd. (advokat Bjørn Johnsen) |
| Forfatter: | Gussgard, Flock, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, §181, Tvistemålsloven (1915) §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
(1) Saken gjelder spørsmålet om en uteblivelsesdom er lovlig forkynt for den uteblitte part.
(2) Ved Oslo tingretts uteblivelsesdom 17. februar 2003 ble Barry James Calverley dømt til å betale erstatning med USD 54 000 til Trainor Asia Ltd. Calverley ble i tillegg ilagt motpartens saksomkostninger.
(3) Oslo tingrett sendte 17. mars 2003 rettsanmodning om forkynnelse av uteblivelsesdommen til Justisdepartementet. Bakgrunnen var at Calverley er australsk statsborger og bosatt i Australia. Den norske ambassaden i Canberra forsøkte gjentatte ganger å forkynne dommen. Etter gjentatte forsøk og purringer fra motparten valgte tingretten å foreta forkynnelse ved oppslag under henvisning til domstolloven § 181 8. juli 2004. Ambassaden forsøkte likevel fortsatt å forkynne avgjørelsen. Den 25. oktober 2004 meddelte ambassaden at forsøkene var avsluttet etter opplysninger fra tingretten om at dommen nå var forkynt.
(4) Den 22. desember 2005 fremsatte Calverley begjæring om oppfriskning til Oslo tingrett. Det ble gjort gjeldende at uteblivelsesdommen ikke var lovlig forkynt og at fristen for å fremsette en slik begjæring ennå ikke hadde begynt å løpe. Subsidiært ble det fremsatt begjæring om oppreisning for oversittelse av fristen for å begjære oppfriskning. Oslo tingrett avsa kjennelse 27. januar 2006 med slik slutning:
- ”1. Begjæring om oppfriskning og oppreisning tas ikke til følge.
- 2. Barry James Calverly dømmes til innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse å betale Trainor Asia Ltd saksomkostninger med kr 1.500 - ettusenfemhundre - med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.”
(5) Calverley påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 27. april 2006 avsa kjennelse med slik slutning:
- ”1. Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge.
- 2. Begjæring om oppfriskning avvises fra tingretten.
- 3. Tingrettens kjennelse punkt 2 stadfestes.
- 4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Barry James Calverley til Trainor Asia Ltd 8 500 - åttetusenfemhundre - kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrenten etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.”
(6) Barry James Calverely har påkjært lagmannsrettens kjennelse, og har i korte trekk gjort gjeldende:
(7) Lagmannsretten har tolket domstolloven § 183 feil når det er konkludert med at det avleverte skrift er kommet frem til rette vedkommende til tross for at det hadde vært feil ved iverksettelsen av forkynnelsen. At Calverley har inngitt et prosesskrift under inndrivelsessaken i Australia, er ikke tilstrekkelig som bevis for at han personlig har mottatt dommen og forkynnelsesskrivet. En utenlandsk advokat har ingen alminnelig prosessfullmakt.
(8) Under enhver omstendighet har lagmannsretten tolket begrepet ”legges ham .... til last” i domstolloven § 153 for snevert når det ikke er gitt oppreisning for en eventuell oversittelse av fristen for å begjære oppfriskning.
(9) Atter subsidiært anføres at lagmannsrettens begrunnelse for tolkningen av domstolloven § 183 er mangelfull.
(10) Det er nedlagt slik påstand:
- ”Prinsipalt: Oppfriskningsbegjæringen tas til følge.
- Subsidiært: Oppreisningsbegjæringen tas til følge.
- Atter subsidiært: Lagmannsrettens avgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
- I alle tilfeller:Barry James Calverley tilkjennes sakens omkostninger for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett med kr 17.500,- + mva, med tillegg av rettsgebyr og renter etter lov om renter ved forsinket betaling § 3 fra forfall til betaling skjer.”
(11) Trainor Asia Ltd. har tatt til motmæle, og har i korte trekk gjort gjeldende:
(12) Lagmannsrettens avgjørelse er korrekt. Begrunnelsen er ikke utilstrekkelig.
(13) Subsidiært anføres at det også foreligger en lovlig forkynnelse i medhold av domstolloven § 181. Forkynning var forsøkt over svært lang tid, og ambassadens alternativer var utprøvd.
(14) Det er nedlagt slik påstand:
”1. Kjæremålet forkastes.
- 2. Barry James Calverley pålegges å erstatte Trainor Asia Ltd. sine saksomkostninger for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett med 15 000 kr med tillegg av merverdiavgift, og med tillegg av rettsgebyrer og forsinkelseslovens rente fra forfall til betaling skjer.”
(15) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven § 404 første ledd. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling, som utvalget kan prøve.
(16) Lagmannsretten fant at tingretten, da den besluttet forkynnelse ved oppslag etter domstolloven § 181, ikke hadde grunnlag for å konstatere at forkynnelse ikke kunne foregå på noen annen måte. Dermed var det ikke skjedd noen lovlig forkynnelse etter denne bestemmelsen. Lagmannsretten ga uttrykk for at det dermed hadde skjedd en ”feil ved iverksættelsen av en forkyndelse”, og at dette vilkåret i domstolloven § 183 var oppfylt.
(17) Denne bestemmelsen slår fast at en slik forkynnelse likevel blir lovlig ”naar det avleverte skrift er kommet frem til rette vedkommende”. Da anses forkynnelse for skjedd på det tidspunkt vedkommende ”beviselig har faat skriftet”. Lagmannsretten fant at uteblivelsesdommen var forkynt etter § 183. Calverley har i kjæremålet gjort gjeldende at lagmannsrettens tolkning av denne bestemmelsen på disse punkter er uriktig.
(18) Lagmannsretten bemerket innledningsvis i sin drøftelse av § 183 at uteblivelsesdommen, i forbindelse med at den ble slått opp på rettsstedet, ble sendt i posten til Calverleys korrekte adresse i Australia. Det var ikke gjort gjeldende at han ikke hadde mottatt tingrettens brev med dommen, og det fremsto som ”klart sannsynlig” at han mottok dommen sommeren 2004. Under henvisning til Rt-1999-527 kom lagmannsretten til at dette likevel ikke var tilstrekkelig til å oppfylle de strenge beviskrav som denne bestemmelsen oppstiller for at et dokument skal være ”kommet frem til rette vedkommende”.
(19) Etter lagmannsrettens vurdering var det på det rene at det høsten 2005 ble igangsatt inndrivelse i Australia av domskravet. Calverleys norske advokat tilskrev i den forbindelse Oslo tingrett i brev 12. september 2005 hvor det blant annet het:
- ”Jeg er blitt anmodet av en australsk advokat som er engasjert av Barry James Calverly, for å gi en vurdering av hvorvidt Oslo tingretts dom i ovennevnte sak er eksekverbar i Australia. I den forbindelse har spørsmålet oppstått om dommen er lovlig forkynt for Calverly.”
(20) Lagmannsretten la dessuten til grunn at Calverley selv den 25. oktober 2005 sendte et prosesskrift/tilsvar i inndrivelsessaken i Australia. Deretter heter det i lagmannsrettens kjennelse:
- ”Etter lagmannsrettens syn er det etter dette ”bevislig” at Calverley senest i september 2005, eventuelt aller senest i oktober 2005, hadde mottatt dommen fra Oslo tingrett. Formuleringene i brevet fra Calverleys advokat 12. september viser tydelig at Calverley på dette tidspunkt var fullt kjent med dommens innhold. Lagmannsretten legger videre til grunn at dommen har inngått som en del av dokumentene i inndrivelsessaken i Australia, som er forelagt Calverley før han selv avga prosesskrift/tilsvar i denne saken.”
(21) Calverley har for Høyesterett gjort gjeldende at ordlyden i domstolloven § 183 krever at det må kunne dokumenteres at han selv - og ikke bare hans australske advokat - har hatt selve dokumentet, både uteblivelsesdommen og forkynnelsesskriftet, i hende. At han gjennom andre kanaler enn lovmessig forkynnelse er blitt klar over dommen, hevdes å ikke være tilstrekkelig til å anse den som forkynt i medhold av denne bestemmelsen.
(22) Til dette bemerker utvalget at det av tidligere avgjørelser i Høyesterett følger at det i domstolloven § 183 oppstilles strenge krav til bevis for at de dokumenter som skal forkynnes, er ”kommet frem til rette vedkommende”, se Rt-1999-527. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten gir uttrykk for et avvikende beviskrav. Den konkrete bevisvurdering kan utvalget ikke prøve.
(23) Det følger videre av Høyesteretts tidligere avgjørelser at det må være en viss sammenheng mellom forsøkene på forkynnelse og den omstendighet at de dokumenter som skal forkynnes, er kommet frem til adressaten. Således vil en kunnskap som skyldes mer tilfeldige omstendigheter, ikke oppfylle vilkårene i domstolloven § 183. Lagmannsretten har vist til avgjørelsen i Rt-2000-1913 hvor utvalget blant annet uttalte:
- ”Sterke reelle grunner tilsier imidlertid at forkynnelse også må anses å ha funnet sted i de tilfelle parten vitterlig har mottatt en rettsavgjørelse gjennom forkynnelse av klage, stevning eller et annet dokument i en sak som reises eller verserer for en domstol eller namsmyndighet. Særlig gjelder dette når den senere sak er en direkte oppfølgning av den dom som opprinnelig ikke ble forkynt.”
(24) Lagmannsretten gir i tilknytning til denne kjennelsen uttrykk for at Calverleys kunnskap om uteblivelsesdommen ikke kan anses som tilfeldig, i og med at dommen både ble sendt ham direkte fra tingretten i Norge og senere ble ”anvendt som dokument i en formell inndrivelsessak i Australia”. Heller ikke denne uttalelsen bygger på noen uriktig tolkning av § 183. Selv om tingrettens oversendelse sommeren 2004 av en engelsk oversettelse av dommen ikke ses som et nødvendig element i forsøket på forkynnelse ved oppslag etter domstolloven § 181, har oversendelsen likevel skjedd i nær tilknytning til dette forsøket. Det kan ikke være uriktig å la denne omstendighet inngå i en helhetsbedømmelse, ved siden av Calverleys kunnskap om uteblivelsesdommen ved det etterfølgende forsøk på tvangsinndrivelse av domsbeløpet.
(25) Utvalget kan ikke se at det i denne saken er naturlig plass for å skille mellom partens og prosessfullmektigens besittelse av eller kunnskap om de aktuelle dokumentene. Det kan heller ikke være nødvendig å stille spørsmålet om besittelse/kunnskap separat for dommen og for det ledsagende dokument om forkynnelse. Utvalget tilføyer at fristen for bruk av rettsmidler i dette tilfelle fremgikk avslutningsvis i det dokument som inneholdt dommen.
(26) Utvalget kan etter dette ikke se at lagmannsrettens lovtolkning er uriktig. Lagmannsretten har begrunnet sitt syn på en tilstrekkelig måte, og det er følgelig heller ikke begått noen saksbehandlingsfeil på dette punkt.
(27) Utvalget er etter dette kommet til at kjæremålet må forkastes hva angår angrepet på lagmannsrettens avgjørelse knyttet til begjæringen om oppfriskning, pkt. 2 i slutningen i lagmannsrettens kjennelse.
(28) Ut fra det faktum lagmannsretten har lagt til grunn, konkluderer retten med at fristen for å begjære oppreisning er oversittet, og at dette kan legges Calverley til last, jf. domstolloven § 153. Utvalget kan heller ikke se at denne del av kjennelsen bygger på noen uriktig lovtolkning. Også kjæremålet vedrørende denne begjæringen blir følgelig å forkaste.
(29) Kjæremålet har vært forgjeves. Trainor Asia Ltd. tilkjennes i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven saksomkostninger også for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Saksomkostninger er tidligere tilkjent med 1 500 kroner for tingretten og 8 500 kroner for lagmannsretten. For kjæremålsutvalget kreves ytterligere 5 000 kroner med tillegg av merverdiavgift. Oppgaven legges til grunn og saksomkostninger tilkjennes med 6 250 kroner. I tillegg tilkjennes renter slik som krevet.
(30) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Barry James Calverley til Trainor Asia Ltd. 6 250 - sekstusentohundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.