HR-2006-627-U - Rt-2006-438
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-04-07 |
| Publisert: | HR-2006-00627-U - Rt-2006-438 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt saksomkostninger for tingretten. |
| Saksgang: | Jæren tingrett (sak nr. 05-072683TVI-JARE) - Gulating lagmannsrett (sak nr. 06-009175ksi-gula/avd1) - Høyesterett HR-2006-00627-U, (sak nr. 2006/487), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Staten v/Rogaland fylkesskattekontor (advokat Tor Haver) mot A (advokat Fredrik Bie) |
| Forfatter: | Lund, Stang Lund, Øie |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §384, §385, §386, §403, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Ligningsloven (1980) §8-2 |
(1) Saken gjelder saksomkostninger for tingretten.
(2) Ved overligningsnemndas vedtak av 9. desember 2004 ble A skjønnslignet for årene 2000-2002, samt ilagt tilleggsskatt for å ha gitt uriktige opplysninger i sine selvangivelser og næringsoppgaver. Ved stevning av 23. mai 2005 reiste A søksmål mot staten v/Rogaland fylkesskattekontor. Det ble nedlagt slik påstand:
- ”1. Overlignings og ligningsnemndas vedtak i skattesak overfor A i endelig vedtak av 09.12.04 med saksnr. 03/000217-14/04/36 oppheves.
- 2. A tilkjennes saksomkostninger med tillegg av lovens høyeste morarente fra forfall til betaling skjer.”
(3) Jæren tingrett avsa 19. desember 2005 dom med slik slutning:
- ”1. Overligningsnemndas vedtak 9. desember 2004 i sak 03/000217-14/04/36 mot A oppheves.
- 2. Staten v/Rogaland Fylkesskattekontor dømmes til innen 2 - to - uker fra dommen er forkynt å betale saksomkostninger til A med 123 529 - etthundreogtjuetretusenfemhundreogtjueni - kroner. Ved forsinket betaling skal det i tillegg betales forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfrist og frem til betaling skjer.”
(4) Tingretten fant at det forelå grunnlag for skjønnsligning, men at vedtaket var ugyldig fordi det bygget på et uriktig faktisk grunnlag. Retten fant også at vedtaket var ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil. Tingretten kom til at staten hadde tapt saken fullstendig, og A ble tilkjent saksomkostninger i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven § 172 første ledd.
(5) Etter at tingrettens dom var avsagt, gjorde A gjeldende at tingretten hadde glemt rettsgebyr og utgifter til meddommere. Jæren tingrett avsa 6. januar 2006 tilleggsdom med slik slutning:
- ”Staten v/ Rogaland Fylkesskattekontor skal innen 2 - to - uker etter denne dommen er forkynt betale 13 259 - trettentusentohundreogfemtini - kroner til A. Beløpet kommer i tillegg til saksomkostningene som ble idømt ved Jæren tingretts dom 19. desember 2005.”
(6) Staten påkjærte omkostningsavgjørelsene i tingrettens dom og tilleggsdom til Gulating lagmannsrett, som 8. februar 2006 avsa kjennelse med slik slutning:
- ”1. Kjæremålet forkastes.
- 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten v/ Rogaland fylkesskattekontor til A 6.650 - sekstusensekshundreogfemti - kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.”
(7) Staten v/Rogaland fylkesskattekontor har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Som kjæremålsgrunn er anført feil ved lagmannsrettens lovtolking.
(8) Staten gjør i hovedsak gjeldende at saken ikke kan anses for å være tapt fullstendig når As prinsipale anførsel - at det ikke forelå grunnlag for skjønnsligning - ikke førte frem. Når overligningsnemndas vedtak er opphevd på grunn av uriktige faktiske forutsetninger og saksbehandlingsfeil, vil det ligningsmessige resultat for A bli dårligere enn om han hadde fått medhold i sin prinsipale anførsel. Saken må således anses dels vunnet og dels tapt, slik at tvistemålsloven § 174 første ledd får anvendelse.
(9) Det er nedlagt slik påstand:
- ”1. Hver av partene bærer sine egne omkostninger knyttet til Jæren tingretts sak 05-072683TVI-JARE.
- 2. Utgiftene til meddommere bæres med en halvpart hver.
- 3. A betaler tingrettens gebyr på kr 6 760,-.
- 4. I forbindelse med kjæremål til lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg dømmes A til å betale saksomkostninger til Staten v/Rogaland Fylkesskattekontor med kr 24 070,-. I tillegg kommer lovens forsinkelsesrente fra forfall og frem til betaling skjer.”
(10) A har inngitt tilsvar og anfører at lagmannsrettens lovtolking er riktig.
(11) Det er nedlagt slik påstand:
- ”1. Gulating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 06-009175ksi-gula/avd1 stadfestes.
- 2. Staten v/Rogaland fylkesskattekontor tilpliktes å betale saksomkostninger til A for behandling av sak v/Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 6.000,-, med tillegg av lovens høyeste tillatte forsinkelsesrente fra forfall og frem til betaling skjer.”
(12) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Så langt kjæremålet gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten og lagmannsrettens tolking av en lovforskrift kan dette prøves i et videre kjæremål, jf. tvistemålsloven § 404 første ledd nr. 2 og nr. 3.
(13) Tingretten fant at mangelfull regnskapsførsel og delvis uforklart lavere avling av matpotet for årene 2000 til og med 2002 ga grunnlag for å skjønnsligne etter ligningsloven § 8-2 nr. 1. Overligningsnemndas vedtak om skjønnsligning og tilleggskatt måtte imidlertid oppheves da det bygde på feil faktisk grunnlag. I tillegg burde ligningsmyndigheten foretatt ytterligere undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for skjønnet. Denne feil ved saksbehandlingen måtte også medføre at vedtaket er ugyldig. Staten hadde etter rettens mening tapt saken fullt ut, og saksomkostninger ble tilkjent etter tvistemålsloven § 172 første ledd.
(14) Lagmannsretten konstaterte at skattyters anførsel om at det ikke forelå grunnlag for skjønnligning, ikke førte fram. Deretter fortsatte retten:
- ”Etter lagmannsrettens syn har tingretten anvendt loven riktig når den har lagt til grunn at staten hadde tapt saken fullt ut. Skatteyters påstand var at vedtaket måtte oppheves og han fikk medhold i påstanden. At han ikke fikk medhold i ett av flere grunnlag, kan ikke endre dette, og etter lagmannsrettens syn avviker saken fra det som var forholdet i Rt-1976-1539 og Rt-1961-1277. Heller ikke kjærende parts subsidiære anførsel - at omkostningsspørsmålet skulle vært avgjort etter tvistemålsloven § 172 annet ledd - kan føre frem. Kjæremotparten har fått medhold i sin påstand, og der er vanskelig å se at dette kunne skje uten at han gikk til søksmål mot staten.”
(15) Utvalget bemerker at utgangspunktet er at en part har tapt saken fullstendig hvis den annen part får medhold i alle framsatte krav og i samsvar med den prinsipale påstand. Dersom det er anført flere grunnlag for kravene, er saken vunnet fullstendig selv om bare ett av grunnlagene fører fram. Dette gjelder i utgangspunktet også i de tilfeller retten har vurdert og forkastet de øvrige påberopte grunnlag.
(16) I enkelte saker vil rettsvirkningen av avgjørelsen bli forskjellig avhengig av hvilket grunnlag som retten tar til følge. I slike tilfeller har en part bare vunnet saken fullstendig om det eller de grunnlag som gir den gunstigste rettsvirkning, fører fram, jf. Schei: Tvistemålsloven I side 561-562 med henvisning til Rt-1976-1539 og Rt-1961-1277. I Rt-1989-1379 bemerket utvalget på side 1384 at den omstendighet at ligningen for 1983 og 1984 ble opphevd, i seg selv ikke medførte at kommunen fullstendig hadde tapt saken slik at saksomkostningene skulle vært avgjort etter tvistemålsloven § 180 annet ledd jf. § 172 første ledd.
(17) Kjæremålsmotparten anførte for tingretten at vilkårene for å fravike hans selvangivelser for 2000 til og med 2002 ikke var oppfylt. Dette førte ikke fram, men ligningen ble opphevd på annet grunnlag. Lagmannsretten skulle da tatt stilling til rettsvirkningen av opphevelsen av ligningen for å avgjøre om saken var fullstendig tapt eller om § 174 får anvendelse. Det er ikke nok å konstatere at skattyter fikk medhold i påstanden om opphevelse, og at saken avviker fra forholdene i Rt-1976-1539 og Rt-1961-1277.
(18) Utvalget finner etter dette at lagmannsrettens begrunnelse reiser tvil om retten har bygd på riktig lovforståelse. Kjennelsen må da oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling etter tvistemålsloven § 403 annet ledd jf. § 384 annet ledd nr. 5, jf. § 385 første ledd og § 386 annet ledd.
(19) Kjæremålet har ført fram. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg etter tvistemålsloven § 180 annet ledd jf. § 172 annet ledd. Beløpet settes til 4 750 kroner inklusive merverdiavgift og med tillegg av gebyr 5 160 kroner i samsvar med den kjærende parts omkostningskrav.
(20) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til staten v/Rogaland fylkesskattekontor 9 910 - nitusennihundreogti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.