HR-2007-706-U - Rt-2007-533

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2007-04-18
Publisert:	HR-2007-00706-U - Rt-2007-533
Stikkord:	Sivilprosess, Tvistemålsloven, Rettslig interesse
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om avvisning av et søksmål med påstand om at et dokument er uekte under henvisning til at saksøkeren ikke har rettslig interesse, jf. tvistemålsloven § 54. Dissens: 2-1
Saksgang:	Nordhordland tingrett TNOHO-2005-93465 - Gulating lagmannsrett LG-2006-54833 - Høyesterett HR-2007-00706-U, (sak nr. 2007/434), sivil sak, kjæremål
Parter:	Aage Vigleik Nyhammer (advokat Edmund A. Bolstad) mot Ole Tom Ones (advokat Magne Revheim)
Forfatter:	Matningsdal, Endresen, Dissens: Tjomsland
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §54, §180, §373, §404, §407, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3

(1) Saken gjelder spørsmål om avvisning av et søksmål med påstand om at et dokument er uekte under henvisning til at saksøkeren ikke har rettslig interesse, jf. tvistemålsloven § 54.

(2) Aage Vigleik Nyhammer eier gnr. 137 bnr. 259 i Lindås. Ole Tom Ones eier gnr. 137 bnr. 28. Bnr. 259 er utskilt fra bnr. 87 som i 1936 ble utskilt fra bnr. 28. I forbindelse med at Nyhammer søkte om bruksendring av sin eiendom, ble partene uenige om grenser og veirettigheter. Nyhammer reiste i september 1999 sak for Nord- og Midhordland jordskifterett mot Ones for å få avgjort tvisten. Jordskifteretten avsa 19. desember 2000 dom, kjennelse og beslutning hvor Ones ikke ble tilkjent veirett over Nyhammers eiendom. Begge parter anket deler av dommen. Ved Gulating lagmannsretts dom av 17. juni 2003 ble bnr. 28, som eies av Ones, gitt veirett i forhold til bnr. 259 og bnr. 476. Nyhammer anket dommen til Høyesterett, men anken ble nektet fremmet ved beslutning av 25. november 2003.

(3) Saken nå gjelder tvist om ektheten av en kartskisse på baksiden av den originale kjøpekontrakten. Etter at dom var avsagt i lagmannsretten, innhentet Nyhammer uttalelser fra to skriftsakkyndige som mente det var mulig at Ones hadde laget kartskissen. Da Ones ikke ville utlevere originaldokumentet, tok Nyhammer ut stevning mot ham for Nordhordland tingrett med krav om fastsettelsesdom for at kartskissen på baksiden av kjøpekontrakten var uekte. Tingretten avsa kjennelse 20. januar 2006 med slik slutning:

”1. Sak nr. 05-093465TVI-NOHO vert avvist.

2. Aage Vigleik Nyhammer vert dømt til innan 2 - to - veker frå orskurden er forkynt, å betale sakskostnader til Ole Tom Ones med kroner 46.043,75 - førtisekstusenogførtitre kroner og syttifem øre - inkl. mva.”

(4) Nyhammer påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 23. januar 2007 avsa kjennelse med slik slutning:

”1. Nordhordland tingretts kjennelse av 20. januar 2006 stadfestes.

2. Den kjærende part Aage Vikleik Nyhammer dømmes til å erstatte kjæremotparten Ole Tom Ones sine saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 31.150,- kronertrettientusenetthundreogfemti 00/100 - med tillegg av forsinkelsesrente i henhold til lov om renter ved forsinket betaling. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelse.”

(5) Aage Vigleik Nyhammer har påkjært lagmannsrettens kjennelse, og har i korte trekk anført:

(6) Lagmannsretten har vurdert bevisene feil. Lagmannsretten tar feil når den legger til grunn at kjærende part, da saken ble behandlet for jordskifteretten og lagmannsretten, var kjent med at kartskissen antakelig var tegnet av Ones. Det er heller ikke korrekt, som lagmannsretten la til grunn, at bevisene omkring skissen ble vurdert i forbindelse med anken til Høyesterett i 2003 med den konsekvens at gjenopptakelse er avskåret etter tvistemålsloven § 407 andre ledd andre punktum. Lagmannsrettens lovtolking i relasjon til tvistemålsloven § 373 tredje ledd nr. 4 er feil, idet bevisene ikke blir vurdert av kjæremålsutvalget når anken nektes fremmet etter denne bestemmelsen.

(7) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Tingretten og lagmannsretten sine orskurdar vert oppheva.

2. Saka vert heimsendt til fremjing ved tingretten.

3. Kjærande part vert tilkjent sakskostnadane for tingretten, lagmannsretten og kjæremålsutvalet.”

(8) Ole Tom Ones har tatt til motmæle og i korte trekke anført:

(9) Lagmannsretten har foretatt en korrekt bevisvurdering når den kom til at den kjærende part ikke har sannsynliggjort at han ikke tidligere kjente til gjenopptakelsesgrunnen. I denne sammenheng vises det til at etter tvistemålsloven § 407 andre ledd andre punktum må Nyhammer gjøre det ”sandsynlig at han ikke har kjendt til vedkommende omstændighet og hat adgang til at gjøre den gjældende under behandlingen av saken i samme instans eller gjennem anke eller kjæremaal, og at han uten egen skyld er forblit ubekjendt med den eller blit hindret fra at gjøre den gjældende”. Da det allerede under jordskiftesaken var et tema om kartskissen var ekte, skulle Nyhammer i alle fall under saksforberedelsen for lagmannsretten ha sørget for en sakkyndig undersøkelse av skissen. Når det ikke ble gjort, er adgangen til nå å kreve gjenopptakelse på dette grunnlaget tapt.

(10) Lagmannsretten har under enhver omstendighet ikke foretatt noen feilaktig rettsanvendelse når den etter en konkret vurdering kom til at kjæremålsutvalget hadde tatt hensyn til det nye beviset og likevel nektet anken fremmet.

(11) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Kjæremålet forkastes.

2. Ole Tom Ones tilkjennes saksomkostninger med tillegg av renter etter lov om renter ved forsinket betaling.”

(12) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker utvalget har full kompetanse i saken, idet den er avvist under henvisning til at den kjærende part ikke har rettslig interesse, jf. tvistemålsloven § 404 første ledd nr. 1.

(13) Kjæremålsutvalgets flertall - dommerne Matningsdal og Endresen - har kommet til at kjæremålet må forkastes. Det vises til at dersom saken skal fremmes, er det ikke tilstrekkelig at Nyhammer pretenderer at dokumentet er uekte. Han må i tillegg ha rettslig interesse i søksmålet, jf. Rt-1988-1307 - noe som for øvrig ikke er omtvistet. Da bakgrunnen for søksmålet er Nyhammers planer om å begjære lagmannsrettens dom gjenopptatt, innebærer dette at det må være mulig å fremsette et rettslig begrunnet krav om gjenopptakelse begrunnet i at den aktuelle kartskissen - som synes å utgjøre det sentrale grunnlaget for gjenopptakelsesbegjæringen - ikke er ekte, jf. Skoghøy, Tvistemål, andre utgave side 301.

(14) Tvistemålsloven § 407 andre ledd andre punktum fastsetter at gjenopptakelse forutsetter at ”han maa gjøre sandsynlig, at han ikke har kjendt til vedkommende omstændighet og hat adgang til at gjøre den gjældende under behandlingen av saken i samme instans eller gjennem anke eller kjæremaal, og at han uten egen skyld er forblit ubekjendt med den eller blit hindret fra at gjøre den gjældende”.

(15) Lagmannsretten bygget sin avgjørelse på at Nyhammer hadde anledning til å gjøre den påberopte omstendigheten gjeldende for Høyesteretts kjæremålsutvalg selv om utvalget nektet anken fremmet med hjemmel i tvistemålsloven § 373 tredje ledd nr. 4.

(16) Kjæremålsutvalgets flertall finner det ikke nødvendig å gå inn på dette grunnlaget, idet gjenopptakelse forutsetter at Nyhammer ”uten egen skyld er forblit ubekjendt” med at dokumentet eventuelt er uekte. I denne sammenheng vises det for det første til at jordskifteretten har gjengitt Nyhammers anførsel om skissen slik:

”Nyhammer viser til kjøpekontrakt datert 18.01.1936 og særleg til den vedlagde skissa. Det er nærliggjande å stille spørsmål om denne skissa kan vere ekte. Skissa er t.d. teikna opp ned i forhold til sjølve teksten i kontrakten.”

(17) Til denne anførselen uttaler jordskifteretten:

”Vidare er jordskifteretten klar over at grensefastsettinga ikkje er i samsvar med skissa i kjøpekontrakten datert 18. januar 1936. Etter retten sitt syn knyter det seg ein del uvisse til denne skissa. Sjølve teksten i kontrakten viser ikkje til noko skisse. Om kontakten og skissa var laga samstundes og dersom skissa skulle leggjast til grunn for den seinare skylddelinga, hadde ei slik tilvising ikkje vore unaturleg. Skissa på originaldokumentet er teikna ’opp-ned’ i forhold til kontraktsteksten, og sjølve risset er svakt. Spørsmålet melder seg om skissa vart laga samstundes med kontrakten eller om kan vere laga på eit seinare tidspunkt i eit forsøk på å rekonstruere eit grenseforløp ut frå opplysningane i skylddelinga for bnr. 87. Ut frå sjølve originaldokumentet å døme ser det imidlertid ikkje ut til at skissa er av ny dato.”

(18) Lagmannsrettens domsgrunner i dommen av 17. juni 2003 viser at det også var et tema under lagmannsrettens forhandlinger når den aktuelle kartskissen ble utarbeidet - altså om den var ekte. Om dette uttaler lagmannsretten:

”En slik forståelse har dessuten støtte i den skissen som er inntatt i kjøpekontrakten for bnr 87 [som bnr. 259 er utskilt fra] av 18 januar 1936. Lagmannsretten har sett kontrakten i original. Skissen er laget på kontrakts-dokumentets bakside og det er ikke særlig tvilsomt at skissen er laget samtidig med avtaleteksten. Skissen viser den grenseordning som er påstått.”

(19) Disse sitatene viser at Nyhammer allerede for jordskifteretten anførte at skissen ikke kunne være ekte. Da jordskifterettens vurderinger av ekthetsspørsmålet måtte forstås slik at han ikke fikk medhold i at skissen var uekte, hadde han under saksforberedelsen for lagmannsretten en klar oppfordring til å forsøke å få dette spørsmålet klarlagt ved sakkyndig bistand. Når han ikke gjorde det, er han ikke ”uten egen skyld ... forblit ubekjendt” med om dokumentet er uekte, jf. Rt-1984-406. Da adgangen til å kreve gjenopptakelse er forspilt, har han etter flertallets vurdering ikke rettslig interesse i søksmålet.

(20) Kjæremålsutvalgets mindretall - dommer Tjomsland - er kommet til et annet resultat enn utvalgets flertall og de tidligere instanser. Mindretallet mener at det ikke er grunnlag for å avvise søksmålet.

(21) Etter tvistemålsloven § 54 er det adgang til å få dom for et dokuments ekthet. Også når det gjelder slike søksmål må - som fremhevet av flertallet - saksøkeren ha rettslig interesse i å få spørsmålet avgjort i forhold til saksøkte, jf. utvalgets kjennelse i Rt-1988-1307. I denne saken pretenderer Nyhammer å ha et krav på å få gjenopptatt en tidligere avgjort sak dersom det aktuelle dokumentet er falskt. Etter mindretallets syn må dette - i alle fall som utgangspunkt - være tilstrekkelig til at kravet til rettslig interesse er oppfylt.

(22) De tidligere instanser mener at kravet om rettslig interesse innebærer at det prejudisielt må tas stilling til om Nyhammer vil få saken gjenopptatt dersom det legges til grunn at dokumentet er falskt. Dette syn bygger etter mindretallets syn på en uriktig forståelse av tvistemålsloven § 54, og det ville - reelt sett - innebære at adgangen i § 54 til å få dom for ektheten av et dokument ikke ville ha noen selvstendig betydning.

(23) Mindretallet viser til kjennelsen i Rt-1988-1307 hvor utvalget uttalte:

”Poenget med adgangen til å få fastsettelsesdom for at et dokument er ekte eller uekte, er nettopp at det er adgang til å skille dette spørsmålet ut til særskilt avgjørelse, løsrevet fra de konsekvenser avgjørelsen måtte få, dersom disse konsekvenser er slik at de begrunner rettslig interesse i forhold til saksøkte.”

(24) Mindretallet kan ikke se det annerledes enn at det som her sies også er dekkende for den foreliggende sak. Det kan altså ved ”særskilt avgjørelse” gis dom for ektheten av et dokument uten at det tas stilling til - ”løsrevet fra” - konsekvensene av avgjørelsen - i dette tilfellet om den gir grunnlag for gjenopptakelse. Dette innebærer etter mindretallets syn at det heller ikke kan kreves for at rettslig interesse i søksmålet at de øvrige vilkårene for gjenopptakelse er oppfylt. Spørsmålet om vilkårene for gjenopptakelse er oppfylt skal det etter mindretallets syn heller ikke prejudisielt tas stilling til i søksmålet om dokumentets ekthet etter tvistemålsloven § 54.

(25) Kjæremålsutvalgets flertall har knyttet sin begrunnelse til vilkåret i tvistemålsloven § 407 annet ledd annet punktum. Mindretallet kan imidlertid ikke se at dette vilkåret i denne sammenheng står i en annen stilling enn de øvrige materielle vilkår for gjenopptakelse. Det bemerkes i den forbindelse at dersom en part hevder at han ikke kjente gjenopptakelsesgrunnen så tidlig at han kunne gjort den gjeldende i saken, jf. § 407 annet ledd annet punktum, blir resultatet ikke avvisning, men forkastelse om retten skulle komme til at det parten her hevder, er uriktig, jf. Schei: Tvistemålsloven 2. utgave side 1112.

(26) Lagmannsrettens avgjørelse må etter dette - i samsvar med flertallets syn - stadfestes.

(27) Kjæremålet har vært forgjeves, og Nyhammer må pålegges å erstatte Ones hans omkostninger i anledning av kjæremålet, jf. tvistemålsloven § 180 første ledd. Omkostningene settes skjønnsmessig til 10 000 kroner inklusive merverdiavgift.

(28) Kjennelsen er avsagt under den dissens som fremgår foran.

S L U T N I N G :

1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Aage Vigleik Nyhammer til Ole Tom Ones 10 000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.