LA-1992-927

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1993-11-29
Publisert:	LA-1992-00927
Stikkord:	Skatterett
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1992-00927 A. Anket til Høyesterett, ligningen for inntektsåret 1985 opphevet, se HR-1995-00129 A ( Rt-1995-1674).
Parter:	Ankende part: Viking Supply Ships AS (Prosessfullmektig: Advokat Harald Willumsen). Ankemotpart: Kristiansand kommune (Prosessfullmektig: Advokat Jan Morten Olsen).
Forfatter:	Lagdommer John Årseth, formann,, eks.ord. lagdommer Haakon Steen. Mindretall: Kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup
Lovhenvisninger:	Skatteloven (1911) §44A, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, Skattebetalingsloven (1952) §48, Aksjegevinstbeskatningsloven (1971) §2, Aksjeloven (1976) §4-8, Ligningsloven (1980) §9-5

Det ble avsagt slik dom:

Saken gjelder hvilken inngangsverdi som skal legges til grunn ved overdragelse av skip og andre eiendeler fra kommandittselskap til et aksjeselskap når vederlaget er aksjer til kommandittselskapet. Disse aksjene ble senere fordelt til eierne av kommandittselskapet.

Sakens bakgrunn. Saken gjelder likningen av 1985 for det daværende Skips A/S Excelcior. Selskapet har senere endret navn til Viking Supply Ships A/S. Det var opprinnelig 10 kommandittselskap, som også het K/S Viking Supply Ships A/S, benevnt fra I til X, (heretter VSS) hvor Skips A/S Excelcior, heretter betegnet som Excelcior, eiet fra 30 - 83 % i det enkelte VSS-selskap. Excelcior var også rederiet som stod for driften. De øvrige eiendeler var spredt til en rekke kommandittister. Flåten bestod av i alt 15 1/2 skip med kraftig maskineri, bortsett fra tre av mindre type.

I 1985 var det store omveltninger på markedet som følge av Baldersystemets konkurser. Det var interesser i å slå sammen hele den norske supplyskipsflåten til ett selskap. I den anledning ble det holdt verdianslag for hele den norske flåte av supplyskip. Denne sammenslutningen ble det ikke noe av.

Excelcior ønsket imidlertid å samle flåten, Viking Supply Ships I-X, i ett selskap for å få mer effektiv og helhetlig drift. Kommandittistene begynte på sin side å frykte krav om innbetaling av ansvarskapital. Ved samling av skipene i et aksjeselskap ville ansvaret for den resterende del av ikkeinnbetalt ansvarskapital falle bort.

Excelcior benyttet i forbindelse med sine egne planer om sammenslutning den verdsettingen som var skjedd i forbindelse med planene om en samling av den norske off-shoreflåten.

Verdsettelsen skjedde ved at fem anerkjente meglere foretok vurdering av skipene tilhørende VSS I - X basert på anonyme opplysninger om skipenes tekniske utrustning. Av de fem takstverdiene strøk man den høyeste og den laveste og brukte middelverdien av de tre gjenværende.

Verdsettelsen skjedde i prinsippet ved at man beregnet takstverdi av skipene (hvorav inngår som element det inntjeningspotensiale det enkelte skip har, herunder innholdet av inngåtte befraktningsavtaler) og deretter fradrag for forpliktelser som påhviler selskapet. Latent skatteansvar var dog ikke medberegnet.

Basis for beregningene var regnskapsåret 1984 og første halvdel av regnskapsåret 1985. Disse verdiene ble lagt inn i regnskapet pr 30. juni 1985. De samlete verdier ble beregnet til 101 mill kroner, delt på 20000 aksjer som gav en verdi a kr 5063,- pr aksje. Hver aksje skulle splittes i 10, og dette gav ny aksjeverdi a kr 506,- pr aksje.

Hver aksjonær fikk m.a.o. verdier i form av aksjer a kr 506,- pr stk og ble samtidig fritatt for det restansvaret for innbetaling av ansvarskapital man hadde påtatt seg som kommandittist. Verdier i form av aksjer a kr 506,- pr stk ble lagt til grunn for overføringene mellom selskapene.

Gjennomføringen av transaksjonen. Det tok noe tid fra Excelcior planla og tok initiativet til sammenslutningen og til den ble gjennomført. Alle K/S-selskapene hadde individuell finansiering for sine skip. Det var nødvendig å få medvirkning fra finanskreditorene slik at disse ville anerkjenne Excelcior som ny debitor. 29. oktober 1985 ble kommandittistene i Viking Supply Ships A/S I - X innkalt til fellesmøte i hvert selskap. Disse møtene hvor kommandittistene aksepterte forslaget ble avholdt 8. november 1985. Styret i Excelcior forbeholdt seg å trekke tilbake tilbudet dersom det ikke ble godkjent i samtlige av selskapene I - X.

I anledningen overdragelsen måtte Excelcior påta seg det subsidiære skatteansvaret for de tidligere eiere og fremtidige aksjonærer. Kommandittselskapet hadde et subsidiært skatteansvar for de skattbare salgsgevinster den enkelte kommandittist måtte få. I den forbindelse ble det akseptert at styret i Excelcior skulle godta all omsetning og pantsettelse av aksjene.

Alle de tidligere kommandittister, bortsett fra et par, aksepterte avtalen og måten å gjøre opp på. De som ikke aksepterte, ble etter voldgiftsavgjørelse utløst med kr 506,- pr aksje.

Rent teknisk ble avtalen gjennomført ved at kommandittistene fikk Excelcioraksjer i forhold til sine eierandeler i kommandittselskapet. Deretter fusjonerte Excelcior med de enkelte komplementarselskaper. Siden Excelcior eide komplementarselskapene, fikk verdianslagene over flåten også betydning for verdsettingen av selskapet Excelcior. 20. desember 1985 ble registrert i Kristiansand Handelsregister at hver aksje i Excelcior var splittet i 10 nye aksjer. I revisorerklæring til Handelsregisteret av 23. desember 1985 ble erklært at 136713 aksjer a pålydende kr 10,- var fullt innebetalt ved overtakelse av andre formuesgjenstander enn penger. Videre at de netto formuesverdier som ble overtatt av Skipsaksjeselskapet Excelcior ikke var "oppført med høyere beløp enn det verdien antas å kunne oppføres med i Skipsaksjeselskapets Excelciors balanse." Aksjonærrettighetene inntrådte formelt sett ved registrering av kapitalforhøyelsen i Excelcior.

Det tok noe tid før aksjonærprotokollene ble fullstendige og nye aksjer sendt ut. Det skjedde trolig først på nyåret 1986.

I rundskriv av 6. januar 1986 fikk de tidligere kommandittistene og nye aksjonærer underretning fra selskapet om gjennomføringen. Her var vedlagt en oversikt over rateutviklingen i 1985 for flåten og som viste at ratene var på topp i juni 1985 med kr 27914 pr dag, mens de i juli sank til kr 18724, og for desember var på kr 20430.

Kommandittistenes/aksjonærenes klagesak. De tidligere kommandittistene brukte i sine egne skatteoppgjør som inngangsverdi sine tidligere K/S andelers nedskrevne verdier, mens utgangsverdien ble aksjer a kr 506,- pr stk. Dette førte til gevinst for enkelte, og likningen ble påklaget. I klagen ble vist til at det blant annet ikke var tatt hensyn til latent skatteansvar ved verdiberegningen av aksjene. Excelcior var ikke part i denne saken, og ble ikke trukket inn, men selskapet var via andre veier klar over klagesaken.

Kristiansand overlikningsnemnd ansatte skjønnsmessig verdien til kr 300,- pr aksje.

Endringssaken overfor Excelcior. Tvisten i denne saken gjelder det som deretter skjedde. Kristiansand likningskontor tok i medhold av likningsloven §9-5 nr 1 den 21. oktober 1987 på eget initiativ opp overfor Excelcior endringssak angående korrigering av kostpris for de eierandeler som var blitt overført fra K/S Viking Supply Ships A/S til Excelcior. Likningskontoret mente at når verdiene pr aksje i Excelcior var redusert fra kr 506,- til kr 300,-, dvs med kr 206 pr stk, måtte "konsekvensen (..) være at kjøpesummen/kostprisen for skipene blir tilsvarende redusert". Etter at Excelcior hadde hatt adgang til å uttale seg, innstilte likningskontoret på at dette verdinivå skulle legges til grunn i form av endringssak overfor overlikningsnemnda.

Fra innstilingen siteres (s 5):

"Ligningkontoret kan ikke se at Finandepartementets uttalelse i utv. 1985 565 skulle tilsi en annen løsning. Finandepartementets uttalelse sier at man som utgangspunkt skal legge den avtalte verdi til grunn som avskrivningsgrunnlag. Kontoret er enig i at dette bør være et utgangspunkt. Uttalelsen sier imidlertid videre at den "avtalte verdi" skal begrenses til aksjenes (vederlagets) omsetningsverdi. I nærværende sak er aksjenes omsetningsverdi, av ligningsnemnda, satt til kr 300,-. I henhold til Finansdepartementets uttalelse, må derfor skattyters inngangsverdi baseres på en aksjeverdi på kr 300,-. "

Likningsnemnda tiltrådte innstillingen.

Begrunnelsen for resultatet ble også sendt Excelcior fra Kristiansand Likningskontor i brev av 13. juni 1989 da selskapet ba om begrunnelse for ligningsmyndighetenes skjønnsmessige fastsettelse av aksjeverdien i Excelcior A/S. Ligningsmyndigheten viste til taushetsplikten, og gjengav derfor momenter som ble forelagt liknings- og senere overlikningsnemnda. Fra innstilingen siteres:

"Ved overdragelse av "innmaten" i K/S Viking Supply

Ships I - X, var betalingsmidlet aksjer i Excelcior A/S.

Verdien pr. aksje var fastsatt på bakgrunn av innhentede verdier fra fem uavhengige skipsmeglere. Etter at høyeste og laveste verdianslag var sett bort fra, ble prissettingen gjennomført som et gjennomsnitt av de tre øvrige verdianslag. Verdien ble satt til kr 506 pr aksje.

Ved denne verdifastsettelse hadde man ikke tatt hensyn til det latente skatteansvar som lå i selskapet.

Aksjenes verdi måtte derfor være lavere enn kr 506,- pr aksje.

Ved ligningsbehandlingen for 1985 ble denne aksjeverdien påklaget av flere selgere (tidligere kommandittister).

Selgerne var av den oppfatning at aksjeverdien ikke kunne være mer enn kr 300,-

Når vederlaget består av annet enn penger, er det et alminnelig prinsipp av omsetningsverdien legges til grunn ved verdsettelsen av vederlaget. Den nærmere verdsettelse beror på konkret vurdering, og denne avgjørelsen tilligger de lokale ligningsmyndighetene.

I tidsrommet rundt overdragelsestidspunktet, var det ikke stor omsetning av aksjene i Excelcior A/S.

Ligningsmyndighetene har fått opplyst at det 31/12-85 ble overdratt aksjer til en kurs, stor kr 300,- pr aksje."

Vedtaket ble påklaget av Excelcior. I vedtak datert oversendt Excelcior 20. august 1990 stadfestet overlikningsnemnda ligningskontorets innstilling. Klagen ble ikke tatt til følge. Fra innstillingen siteres:

"Kontorets bemerkninger:

Ved omdannelse av kommandittselskaper til aksjeselskap har finansdepartementet (Utv. 1985 565) lagt til grunn at dette er å anse som en avhendelse som utløser skatt på differansen mellom ligningsmessig nedskreven verdi og aksjenes omsetningsverdi.

Aksjene vil utgjøre vederlaget og det er da et alminnelig prinsipp at det er omsetningsverdien som må legges til grunn ved verdsettelsen av aksjene. Den nærmere verdsettelse beror på en konkret vurdering, og denne avgjørelsen tilligger de lokale ligningsmyndighetene.

I det foreliggende tilfelle ble verdien pr. aksje i utgangspunktet satt til kr 506,-. Denne verdiansettelsen hadde sitt grunnlag i selskapenes/skipenes substansverdi. Det ble innhentet verdianslag for skipene fra 5 uavhengige skipsmeglere, og etter at høyeste og laveste verdianslag ble sett bort fra, ble prissettingen gjennomført som et gjennomsnitt av de 3 øvrige verdianslag.

Ligningsnemda la i utgangspunktet partenes verdianslag til grunn og godtok at kommandittistene skrev sin andel av salgsvederlaget dvs. verdien av de mottatte aksjer, ned på driftsmiddelets saldo, for deretter å kunne behandle eventuelle negative saldoer etter de vanlige regler i skatteloven §44A.

I ettertid mente imidlertid kommandittistene at verdiansettelsen på kr 506,- pr. aksje var satt for høyt idet det blant annet ikke var tatt hensyn til latent skatteansvar. Dette medførte klage til ligningsnemda fra en gruppe kommanditister/nye aksjonærer, hvor disse anbefalte nedsettelse av aksjeverdien. Ligningsnemda tok klagen til følge og fastsatte verdien skjønnsmessig til kr 300,- pr. aksje.

Når man skal fastsette verdien av ikke-børsnoterte aksjer, vil omsetningsverdien på overdragelsestidspunktet normalt være retningsgivende. Omdannelsen fra kommandittselskaper ble besluttet i fellesmøte 7. og 8. november 1985, og i følge aksjeprotokollen til Skips A/S Exelsior skjedde den første omsetning av disse aksjene etter omdannelsen, først den 31. desember 1985.

Aksjene ble da omsatt til en kurs på kr 300,-. Det skal bemerkes at i prospektet "Samling av alle Viking Supply Ships-Selskapene til ett Aksjeselskap" punkt 13: Subsidiært skatteansvar, fremgår det at Skips A/S Exelsior betinget seg rett til å kontrollere all omsetning og pantsettelse av aksjer i Skips A/S Exelsior på den måten at en eventuell omsetning/pantsettelse først skulle godkjennes av styret i Skips A/S Exelsior.

Dette må antas å ha vært en medvirkende årsak til at første aksjesalg ikke skjedde før en drøy måned etter omdannelsen. Skattyter ved advokat Willumsen anfører at det foreligger få eller ingen holdepunkter for å anta at kr 300,- representerer en riktig markedspris, idet det antas at en rekke aksjonærer som avhender sine aksjer helt i slutten av et år gjør dette like meget av skattemessige hensyn som av andre forretningsmessige motiver.

Ligningskontoret kan være enig i at den skisserte mulighet ofte kan være aktuell, men det foreligger ingen holdepunkter på at så er tilfelle i denne sak.

Omsetningsverdien på aksjen en måned etter omdannelsen er forøvrig kun et moment i ligningsmyndighetenes skjønnsutøvelse.

Som nevnt under "de faktiske forhold" ble aksjeverdien i utgangspunktet satt til kr 506,- på bakgrunn av en verdiansettelse fra fem uavhengige skipsmeglere foretatt i juli 1985. Det skal bemerkes at markedet for supplyskip var i kontinuerlig nedgang fra juli 1985 og omsetningsverdien pr. november 1985 kan således etter kontorets oppfatning under enhver omstendighet ikke ha vært kr 506,- pr. aksje. At selskapet med regnskapsmessig virkning tilbakedaterer omdannelsen til 1. juli 1985 kan ikke tillegges vekt ved vurderingen av omsetningsverdien på aksjen pr. november 1985.

I den foretatte beregning av skipsmeglerne var det dessuten ikke tatt hensyn til latent skatteansvar på selskapets aktiva.

Skattyter ved advokat Willumsen anfører i den anledning følgende:

"I nærværende tilfelle er aksjeverdien Skips A/S Excelsior beregnet til kr 506,-. Det ble riktignok i denne forbindelse ikke tatt hensyn til eventuell latent skatt på selskapets aktiva, men dette forhold ble tydeligvis overhode ikke tillagt betydning for de kommanditister som tegnet aksjer. Av det prospekt som kommanditistene fikk tilsendt forut for omdannelsen gikk det klart frem at verdien på kr 506,- var beregnet uten fradrag for latent skatt, og samtlige kommanditister har således vært kjent med, og akseptert den verdiberegning som ble lagt til grunn. Av denne grunn synes det påfallende at ligningskontoret setter til side den verdiberegning av Skips A/S Excelsior som selskapet har foretatt og som samtlige aksjetegnere/kommanditister aksepterte."

Etter kontorets oppfatning kan latent skatteansvar være et moment av betydning ved vurderingen av aksjens omsetningsverdi.

Selv om partene opererer med en aksjeverdi på kr 506,- pr. aksje er det klart at ligningsmyndighetene må kunne fravike denne dersom det viser seg at verdsettelsen ikke har tatt hensyn til relevante momenter."

Excelcior, dvs nåværende Viking Supply Ships A/S, tok ut stevning for Kristiansand byrett den 24. januar 1991 med påstand om opphevelse av likningen, og at ved ny likning skal saldoverdiene på de skip Viking Supply Ships A/S overtok fra kommandittistene i K/A Viking Supply Ships A/S I - X fastsettes på grunnlag av en aksjeverdi på Viking Supply Ships A/S-aksjene på kr 506,- pr. stk, samt tilkjennelse av omkostninger.

Kommunen påstod seg frifunnet.

Kristiansand byrett avsa den 23. juli 1992 dom i tvisten med slik slutning:

"1. Kristiansand kommune v/ordføreren frifinnes.

2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger ved saken."

I dommmen ble lagt til grunn at avskrivningsgrunnlaget for Excelcior må være de avtalte verdier oppad begrenset til gjenstandenes omsetningsverdi, i dette tilfellet aksjenes omsetningsverdi som var satt til kr 300,- pr aksje. Nærmere om sakens faktiske sammenheng, partenes anførsler for byretten og byrettens begrunnelse fremgår av byrettens dom.

Ankesaken for lagmannsretten. Excelcior, dvs nå Viking Supply Ships A/S, ved styrets formann, har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Kristiansand kommune har imøtegått anken. Under saksforberedelsen for lagmannsretten nedla Kristiansand kommune prinsipalt påstand om at anken måtte avvises som for sent fremsatt. Den forberedende dommer besluttet ankesaken fremmet, og spørsmålet om avvisning er senere ikke tatt opp av Kristiansand kommune.

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand Tinghus 28. oktober 1993. For den ankende part møtte prosessfullmektigen, advokat Harald Willumsen. Kristiansand kommune møtte med sin prosessfullmektig, advokat Jan Morten Olsen, og Annett Buchardt fra Kristiansand likningskontor fulgte delvis saken og forklarte seg som vitne. Det ble fremlagt en rekke dokumenter som vil bli nevnt i det følgende i den utstrekning det er av betydning for lagmannsrettens avgjørelse. For øvrig står saken i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.

Excelciors anførsler kan sammenfattes slik:

De avtalte verdier skal legges til grunn. Inngangsverdien for Excelcior skal være de avtalte verdier. Det er fullt ut dokumentert at verdiene på skipene var reelle. Taksten ble foretatt på en objektiv, nøytral og forsvarlig måte. Det er ikke noe illojalt over disposisjonen og takstene er ikke bestridt.

Motytelsen fra Excelciors side var aksjene. Å kjøpe/selge på denne måten ved å betale med aksjer og overdra gjeld er en kurant oppgjørsform. Verdiene er slik de var avtalt på avtaletidspunktet.

Det er vist til Utvalget 1985 565 og Aarbakke/Skatt på inntekt 1990 102 og 103. Aarbakke legger til grunn at det er de avtalte verdier som skal legges til grunn som inngangsverdi, inntil maksimal omsetningsverdi. Det er nettopp dette som er gjort idet avtalen er satt lik omsetningsverdi. Det bestrides ikke at skattyters oppgave kan settes til side når det som i dommen om Lille Frøen Tomteselskap ( Rt-1936-76) fra skattyters side er anført det tre-dobbelte i avskrivningsgrunnlag i forhold til de reelle verdier. I nærværende sak gir avtalen uttrykk for omsetningsverdi.

Likningskontoret har lagt til grunn en uriktig forståelse av gjeldende rett når de avtalte verdier settes til side.

Det kunne like gjerne ha vært avtalt oppgjør ved at selgerselskapet fikk en fordring på kjøperselskapet. Hvis en slik fordring senere ble konvertert av kreditorene, ville hver kreditor i prinsippet sitte igjen med verdier tilsvarende det her hver aksjonær fikk for kr 506,- pr aksje.

I denne sak ble det i stedet gitt direkte oppgjør i aksjer. Det endrer ikke det prinsipielle og likningen må oppheves fordi det ikke er de avtalte verdier som er lagt til grunn.

Anvendelse av et kontinuitetsprinsipp. Det er ikke riktig å anvende et kontinuitetsprinsipp i denne saken, selv om det skatterettslig er en avhendelse. Det er ulik type vurderinger av verdiene sett fra henholdsvis aksjonær og kjøperselskapets side. Man må ved verdsettelsen av aksjene ta hensyn til andre skjønnsmomenter. Ansvaret for latente skatter slår helt annerledes ut for et skipsaksjeselskap enn for aksjenes eventuelle omsetningsverdi.

Det hadde ikke betydning for verdsettelse av flåten og selskapene VSS I-X at latent skatteansvar ikke var medtatt. Shipping var før skattereformen meget gunstig stillet med anledning til å utsette skatteplikt slik at latent skatt ikke betød nevneverdig. Også dette viser at man ikke uten videre kan legge ordinær kontinuitet til grunn.

Fritaking for restansvaret av ansvarskapital kom i tillegg som en fordel for aksjonærene.

Inngangsverdi begrenset inntil omsetningsverdien. Det må i så fall legges til grunn omsetningsverdi pr begynnelsen av november 1985. Da var omsetningsverdi lik den avtalte verdi.

Avtaletidspunktet er 7. og 8. november 1985. Det var da aksjene ble tegnet. Avtalen ble inngått ved at kommandittistene aksepterte, med unntak av noen få som senere ble utløst med kr 506,- pr aksje.

Det er vist til Finansdepartementets uttalelse av 10. oktober 89 til Aksjespareforeningen i Norge hvor ervervet i forhold til aksjegevinstbeskatningsloven §2 første ledd er sagt å være "det tidspunkt hvor tegningen er rettslig bindende mellom partene. Det vil normalt si når tegningene blir godkjent av stifterne eller selskapet."

Det var i dette tilfellet den samme verdivurdering for aksjonærene enten man anvendte 1. juli 1985 eller avtaletidspunktet i november. Beregningene pr november ville bli omtrent de samme, jf ratene på slutten av året 1985. Rederiet hadde i all hovedsak båter av den kategori som ikke ble rammet av det generelle verdifall.

Det er situasjonen slik den fortonet seg den gang som må vurderes. Den senere utviklingen av aksjemarkedet er av mindre interesse. Credit-Service Management A/S's vurderinger er preget av etterpåklokskap.

Registreringen i Handelsregisteret er ikke avgjørende. Den ble foretatt innen 1985 fordi man trodde at det var nødvendig å ha registrert aksjekapitalforhøyelsen for å få aksjene betraktet som ervervet i 1985.

Det er fra ankemotpartens side vist til en avgjørelse av Eidsivating lagmannsrett med hensyn til tidspunktet. Den dommen er basert på at kjøpeselskapet var gitt fullmakt i henhold til aksjeloven §4-8 til å forestå gjennomføringen. I denne saken var det en direkte og konkret avtale som ble inngått 8. november 1985.

Omsetningsverdi pr desember 1985. Selv om det er aksjenes omsetningsverdi pr desember 1985 som legges til grunn, var aksjenes omsetningsverdi også på det tidspunkt tilsvarende kr 506,- pr stk. Det er denne verdi som revisorerklæringen av 23. desember 1985 har fastsatt.

Det er heller ikke å anse dokumentert fra likningsmyndighetenes side at omsetningsverdi var lavere. I mangel av relevant dokumentasjon må man legge avtalen til grunn.

Likningsmyndighetenes skjønn. Likningsmyndighetene har under enhver omstendighet foretatt et meget tilfeldig og mangelfullt skjønn, og det er kvalifisert urimelig i sitt resultat. Dette må også føre til at ligningen oppheves og at aksjekursens verdi som inngangsverdi fastsettes til kr 506,-.

I tillegg til det som er påpekt om grunnlaget for og tidspunktet for verdsettingen, er ved likningsmyndighetenes vurdering ikke lagt vekt på at blant annet fritak for restansvar har en selvstendig betydning for aksjonærene utover verdi av aksjene de mottok.

Den nøytrale verdiberegningen pr 1. juli 1985 er representativ for verdiene. Den var avgjørende for partene da avtalen ble inngått og understøttes av objektive forhold.

Sammenslutningen var en omfattende prosess som måtte ta tid. Det kunne være visse justeringer underveis som man må akseptere i en slik periode, uten at det har betydning.

Generelle vurderinger om supplyskipsmarkedet høsten 1985 kan ikke tillegges avgjørende vekt. En vesentlig del av flåten bestod av kraftige skip. Båtene gikk på langsiktige kontrakter. Selv om disse kunne kanselleres på relativt kort varsel, var dette likevel et viktig moment ved verdsettelsen. Ratene var betydelig bedre enn spot-markedet.

Etterfølgende nedgang i aksjeverdier kan ikke ha betydning for vurdering av den avtale som ble inngått i 1985. Dersom verdiene var kr 300,- i 1986, tilsier det nettopp at de var mer verdt i 1985. Dette viser at likningsmyndighetene foretok et vilkårlig skjønn da verdiene ble satt til kr 300,- i 1985.

Det sentrale her må være den pris kommandittistene aksepterte da avtalen ble inngått, ikke hva senere omsetning måtte innebære. Majoriteten har akseptert avtalen til kr 506,- pr aksje, som også ble utløsningsprisen for de som ikke ønsket å delta i det nye selskapet.

Kursutviklingen vet man for øvrig lite om. I følge Kristiansand likningskontor forelå bare en omsetning til kr 300,- pr 31. desember 85. I januar 1986 ble det omsatt til kr 350,-. Så falt kursene utover året. Det er først i 1987 at Credit-Service foretok en etterfølgende revurdering og satte prisen til kr 300,-. I etterhånd kan man klart se at det har vært et fall.

Disse forhold fører til at likningen må oppheves og ny inngangsverdi fastsettes til kr 506,- pr aksje.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Ligningen av Skips A/S Excelcior (nå Viking Supply Ships A/S) for inntektsåret 1985 oppheves.

2. Ved ny ligning skal saldoverdiene på de skip Viking Supply Ships A/S (tidligere Skips A/S Exelcior) mottok fra kommmmandittistene i K/S Viking Supply Ships A/S I-X fastsettes på grunnlag av en aksjeverdi på Skips A/S Excelcior-aksjene på kr 506,- pr stk.

3. Ankemotpartene dekker sakens omkostninger både for byrett og lagmannsrett."

Kristiansand kommunes anførsler kan sammenfattes slik:

I henhold til likningsloven §9-5 pkt 1 har likningsmyndighetene hjemmel til å ta opp slike endringssaker. Spørsmålet gjelder hva som skal være inngangsverdi og hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for verdsettelsen.

Avtalte verdier begrenses oppad til omsetningsverdi Det var verdifall på supplyskip i løpet av sommer/høst 1985 slik at båtene var mindre verdt da enn ved takseringen i juni/juli 1985. De avtalte verdier representerte derfor ikke omsetningsverdien da avtalen ble inngått. Når avtalte verdier overstiger omsetningsverdien, er det omsetningsverdien som skal danne grunnlag for inngangsverdien. Kr 506,- som ble resultatet av voldgiftsaken er en rent privatrettslig avtale som ikke binder likningsmyndighetene.

Omdannelse fra K/S til A/S er en realisjon rent skattrettslig, i motsetning til en fusjon mellom 2 aksjeselskap.

Excelcior kjøpte skipene ved å overta hvilende panteforpliktelser og ved å utstede egne aksjer ved nyemisjon i selskapet. Gjeldsovertakelsen er uomtvistet. Tvisten gjelder verdsettelsen av aksjene. Det fremgår at overtakelsen ble planlagt over lengre tid. Ideen oppsto i desember 1983, men ble konkretisert juni/juli 1985. Kreditorene ble orientert om prosessen i månedsskiftet september/oktober 1985.

Det rette tidspunkt å legge til grunn for verdsettelsen var da de nye aksjonærrettighetene oppstod, og dette skjedde ved registrering av kapitalforhøyelsen i desember 1985.

Nøyaktig antall aksjer ble først klarlagt ved styrets melding av 20. desember 1985 til Handelsregisteret, og revisors bekreftelse av 23. desember 1985.

I januar 1988 forelå en ny refinansieringsavtale, og da ble skipene skjøtet over til Exelcior. Det er først 20. desember 1985 som er det aktuelle tidspunkt for verdiberegningen. Det er da det nye styret har en nøyaktig oversikt over antall aksjer og nøyaktig ny aksjekapital.

Exelcior har selv vedgått at verdien av flåten til Exelcior gikk ned fra det tidspunkt omdannelsen fant sted til det senere ble solgt aksjer for verdi kr 300,-. Ligningskontoret aksepterte for øvrig at man fikk sitte med aksjene etter 31. desember 85, slik at det ikke var noen spesiell skattemessig forklaring på at aksjene skulle være solgt lavere enn rell verdi av skattemessige hensyn før årsskiftet.

I prospektet til kommandittistene er også fremhevet at det skattemessig ville lønne seg å bli sittende med aksjene i stedet for å selge dem. Omsetningsverdi kr 300,- er derfor et reelt uttrykk for aksjenes verdi på det daværende tidspunkt.

Inngangsverdien må begrenses oppad til omsetningsverdi. Man kan ikke ved privatrettslig avtale oppnå et høyere avskrivningsgrunnlag enn hva det er skattemessig dekning for. En slik forståelse stemmer også med Aarbakke: Skatt på inntekt 102-103, og av dommene inntatt i Rt-1923-96 (Sulitjelma) og Rt-1936-76 ( A/S Lille Frøen Tomteselskap). I den siste dommen ble den avtalte verdsettingen fraveket og inngangsverdi ble satt til beregnet omsetningsverdi.

Kontinuitetsprinsipp kommer til anvendelse. Dernest gjelder saken spørsmålet om hvilke prinsipper som skal gjelde for fastsettelse av inngangsverdien for kjøper. Det er her vist til Aarbakke: Aksjeselskapsbeskatning 1988 184 - 185 og Finansdepartementets uttalelse gjengitt i Utv 1985 565.

Det foreligger et kontinuitetsprinsipp for verdsettelsen av verdien mellom selgers utgangsverdi og kjøpers inngangsverdi. Det er som utgangspunkt de samme verdier som skal legges til grunn hos selger som utgangsverdi og kjøper som inngangsverdi. Dette gjelder også som utgangspunkt når vederlaget er aksjer, men her gjelder den begrensing at selskapets inngangsverdi ikke kan settes høyere enn gjennomsnittlig omsetningsverdi. Man må foreta en vurdering av aksjenes verdi siden salget ikke ble gjort opp i form av penger, men i aksjer.

Man ville risikere dobbeltbeskatning hvis man ikke bygger på et kontinuitetsprisnipp. Om utgangsverdien settes høyere for selger enn inngangsverdi for kjøper, ville selger bli beskattet for hele sin utgangsverdi mens kjøper ville ha fått et lavere avskrivningsgrunnlag og derved i realiteten høyere skattegrunnlag og høyere skatt. I denne saken risikeres det motsatte ved at aksjonærene i tilfelle blir gevinstbeskattet etter utgangsverdien kr 300,- pr aksje, mens selskapet krever et avskrivningsgrunnlag på kr 506,- pr aksje.

Skjønnsutøvelsen. Skjønnet er forsvarlig og understøttes av de øvrige omstendigheter knyttet til supplyskipmarkedet høsten 1985.

Det erkjennes at det er problematisk å taksere supplyskip bygget for virksomhet i Nordsjøen. Båtene var spesialbygget for de høye sikkerhetskrav som bare settes for drift i Nordsjøen. Virksomhetsnivået i Nordsjøen til enhver tid blir derfor viktig ved vurderingen av skipenes verdi.

Skipsmeglertakseringen av båtene bygget imidlertid på prinsippet om "willing buyer/willing seller", med andre ord at det fins kjøpere for det som frembys til salg. Dette var neppe tilfellet sommeren 1985. I tillegg tok meglerne forbehold om feilfri teknisk stand, og meglerne visste heller ikke hvilke konkrete skip de takserte.

Formålet med takstene var også spesielt og har trolig påvirket takstene. Fastprisavtalene for båtene på det tidspunktet inneholdt også en klausul om adgang til å si opp med 30 dagers varsel ("early determination klausul").

I oktober 1985 var det en pessimistisk tone i markedet. Det var få kjøpere og enda færre banker som var villige til å finansiere så mye av kjøpesummen som var vanlig ved slike kjøp.

Likningsmyndigheten observerte også verdireduksjonen hos andre selskap som det var nærliggende å sammenligne med.

Omsetningsverdien for Excelcioraksjene var, fra det tidligste tidspunkt de kunne omsettes, såvidt vites kr 300,-, så kr 350,-, før de utover våren ble omsatt til kr 200,- pr stk. Den som solgte til pris kr 300,- var en erfaren reder. Det var forøvrig helt naturlig at aksjekursene sank ettersom inntjeningsevnen for båtene sank.

Når det gjelder verdsettingen, vises også til styremedlem, daglig leder og aksjonær Bent Rasmussens vurderinger gjengitt i styreberetningen til selskapet "Credit-Service Management A/S" i 1985/86. Bent Rasmussen var også styreformann i Excelcior. Denne vurderingen ble skrevet 7. april 1986, dvs før likningsnemndas avgjørelse forelå.

Det må også være et mål å komme frem til en objektiv verdi. Særlig gjelder dette når det ikke er uavhengige selgere/kjøpere. De objektive vurderingene støttes av det subjektive skjønnet.

Revisors vurdering i erklæringen av 23. desember 1985 kan ikke tillegges vekt. Han hadde neppe oppfattet verdifallet i markedet.

Likningsmyndighetene har foretatt en selvstendig vurdering ved et forvaltningsmessig forsvarlig skjønn. Skjønnet resulterte i en verdi pr aksje på kr 300,- og dette er det mest sannsynlige uttrykk for aksjenes rette verdi pr desember 1985. Skjønnet er verken vilkårlig eller urimelig. Det ble nedlagt slik påstand:

"1. Kristiansand byretts dom, domslutningens punkt 1, stadfestes.

2. Kristiansand kommune tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."

Lagmannsretten ser saken slik: Saken reiser en rekke skatterettslige spørsmål knyttet til kjøp/salg mellom to nær beslektete selskaper og hvor aksjer er vederlag.

Det må som utgangspunkt legges til grunn at det er aksjenes verdi som skal vurderes, ikke skipenes verdi. Skipenes verdi får betydning for fastsettelse av aksjeverdien. At det er aksjenes verdi som skal vurderes, fremgår av Lignings ABC 1992 11. Der omhandles bytte og makeskifte og det sies:

"Er objektet ervervet ved bytte, herunder makeskifte, settes kostpris ved ervervet til omsetningsverdien for de(t) objekt(er) som er byttet bort".

Det vises i dette tilfellet også til Aarbakke: Skatt på inntekt 4. utg 103.

Objektet i dette tilfellet er skipene, mens det er aksjene som byttes bort. Kostpris/inngangsverdi skal med andre ord settes til verdi av aksjene.

Partene har vært uenige om det skal gjelde et kontinuitetsprinsipp i denne saken.

Lagmannsretten er klar over at verdivurderingen kan falle ulikt ut for Excelcior i forhold til aksjonærene. Det kan være ulike vinklinger i forholdet til den markedsmessige vurdering om man er aksjonær eller er et aksjeselskap i virksomhet. Imidlertid er det i prinsippet gjennom aksjeverdien at selskapets verdier i kjøp og salg på markedet kommer til uttrykk. Substansverdiene kan være høyere eller lavere enn den pris markedet er villig til å gi, uttrykt gjennom aksjeverdien.

Lagmannsretten antar videre at på bakgrunn av de dommer og den teori det er vist til, i utgangspunktet må legges til grunn at det gjelder et kontinuitetsprinsipp også i en sak som denne. Det vises til Rt-1923-96 (Sulitjelma) og Rt-1935-76 (Lille Frøen Tomteselskap), samt Aarbakke: Skatt på inntekt 102-103 og Zimmer m fl: Aksjeselskapsbeskatning 184-185. Likningspraksis støtter også denne oppfatning, jf uttalelse i Utvalget 1985 565.

Anvendelsen av dette prinsipp innebærer at man da legger til grunn at det er de samme verdier som skal danne henholdsvis utgangsverdi og inngangsverdi. Forutsetningen må likevel være at utgangsverdi er korrekt beregnet. Å anvende dette kontinuitetsprinsipp direkte ut fra resultatet i aksjonærenes klagesak løser derfor ikke denne saken.

Lagmannsretten må vurdere hvilke verdier som likningen for Excelcior skal bygge på for 1985. Spørsmålet er om det skal være de avtalte verdier, dernest om de er sammenfallende med omsetningsverdi eller om verdiene må justeres ned som følge av lavere omsetningsverdi.

Det synes å være på det rene i henhold til praksis og teori at de avtalte verdier som utgangspunkt skal legges til grunn. Men det synes også å være riktig å begrense disse opp til omsetningsverdi dersom det er en viss differanse mellom de avtalte verdier og omsetningsverdien. Dette fremgår av de rettskildefaktorer som er vist til angående anvendelse av et kontinuitetsprinsipp. Det må være et samsvar mellom avtale og de reelle verdier, slik som de synliggjøres gjennom omsetningsverdien.

Lagmannsretten finner det lite tvilsomt at det både pr november 1985 og ytterligere i desember 1985 var et misforhold mellom eventuelle aksjers omsetningsverdi og de verdier som ble lagt til grunn i avtalen mellom selskapene.

Rett nok er det problematisk å skjønnsmessig fastsette aksjenes (teoretiske) omsetningsverdi allerede i november, før det hele var gjennomført. Men retten har ved vurderingen lagt vekt på at verdivurderingen pr 1. juli 85 uansett var høyere enn aksjeprisen ville ha vært i november samme år. Verdsettelsen, som var objektiv og nøytral, var gjort med et annet formål for øyet enn å selge selskapene på det åpne markedet. Formålet med verdsettelsen var å gjennomføre lignende salg som ble gjort i nærværende sak. Salget har store likhetstrekk med fusjon på grunn av den nære identitet mellom kjøper og selger. Det er grunn til å anta at prisnivået ville ha vært vesentlig annerledes hvis det var verdsetting i anledning kjøp/salg på det åpne marked.

Videre må legges vekt på at aksjonærenes aksept av avtalen i november 1985 trolig skjedde ut fra andre forutsetninger enn en ren markedsmessig vurdering. De var trolig også lettet over å komme ut av sin kommandittiststilling på en for dem i mange henseende gunstig måte, blant annet ved å bli kvitt ansvaret for eventuell restinnbetaling av ansvarskapital. Det er ikke fremkommet opplysninger om at verdsettingen ble drøftet, selv om de fleste fant avtalen totalt sett så gunstig at de aksepterte avtalen.

Rett nok ble de som ikke aksepterte avtalen utløst med kr 506,- pr aksje. Det er opplyst at dette refererte seg til en voldgiftsavgjørelse. Denne er ikke fremlagt i retten og retten kan derfor ikke vurdere de premisser denne avgjørelsen bygger på.

Trass i at ratenivået for november var relativt høyt, var det likevel synkende i løpet av høsten 1985. Det var en generell pessimistisk tone i markedet som også skipsmeglerfirmaet Bassøes rapport viste. Denne stemningen ville trolig ha påvirket omsetningsverdien på aksjene i Excelcior, selv om flåten i Excelcior pga sin størrelse og maskinkraft enn andre supplyskip var noe bedre rustet.

Når det gjelder tidspunkt for verdsetting av omsetningsverdien, og vurderingen av likningsmyndighetens skjønn, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, som består av lagdommer John Årseth og ekstraordinær lagdommer Haakon Steen, legger følgende til grunn: Når det gjelder tidspunktet for fastsetting av aksjenes omsetningsverdi, er det på det rene at avtalene om å selge andeler og motta aksjer ble inngått i november 1985, og partene var da bundet til de verdier som var avtalt. På den annen side er det først i desember 1985 at antallet aksjer er klarlagt og meldt til handelsregistret, med revisors bekreftelse. Det må derfor antas at det er først fra dette tidspunkt de fulle aksjonærrettighetene kunne gjøres gjeldende. Det synes derfor å ha de beste grunner for seg å legge det sistnevnte tidspunkt til grunn ved fastsettingen av aksjenes omsetningsverdi. Det antas imidlertid ikke å ha noen avgjørende betydning i saken hvilket av de to tidspunktene som legges til grunn, jfr. nedenfor.

Når det gjelder det skjønn som likningsmyndighetene foretok, finner flertallet at skjønnet verken var mangelfullt, vilkårlig eller ga et åpenbart urimelig resultat. Ved skjønnet ble lagt til grunn et kontinuitetsprinsipp, som førte til at resultatet i aksjonærenes klagesaker også ble lagt til grunn i foreliggende sak. Flertallet antar at et slikt utgangspunkt er riktig. Det anses bevist at verdien var synkende på slutten av året 1985, og slik at den var vesentlig lavere i november/desember enn i juli 1985, jfr. advokat Gregussons skriv 20. oktober 1986 til h.r.advokat Øslebø. Den første omsetning av aksjer skjedde i slutten av desember 1985, da en aksje ble omsatt for kr 300,-. I prospektet til kommandittistene hadde Excelsior betinget seg rett til å kontrollere all omsetning og pantsettelse av aksjene, og dette må antas å ha vært en medvirkende årsak til at første aksjesalg ikke skjedde tidligere. Det foreligger ingen holdepunkter for å anta at kr 300,- ikke representerte en riktig markedspris. Det vises i denne forbindelse til årsberetning fra Credit-Service Management A/S, hvor det (s. 2, annen spalte)er henvist til at de omhandlede aksjene ble nedjustert til kr 300,- pr. aksje, og salgsgevinsten tilsvarende justert i 1985-regnskapet. Dette er riktig nok gjort i ettertid, men må likevel antas å være uttrykk for en nøktern og riktig vurdering. Et visst slingringsmonn må forøvrig aksepteres ved en slik skjønnsmessig vurdering som det her er tale om. Det vises for øvrig til det som fra ankemotpartens side er anført om markedsprisen. Flertallet finner at likningsmyndighetenes skjønn er forsvarlig, og byrettens dom må derfor bli å stadfeste.

Mindretallet, kst lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, legger følgende til grunn angående tidspunkt for verdsettingen og vurderingen av likningsmyndighetenes skjønn:

Det korrekte tidspunkt for verdsettingen må være i begynnelsen av november, da aksjene ble tegnet.

Selve overgangen tok samlet inn på et halvt år, og mer enn det hvis man skal ta hensyn til den tid det har tatt å få finansieringsinstitusjonene til fullt ut å godta kjøpet.

Eidsivating lagmannsrett har i sin dom av 13. april 1993 lagt til grunn at utgangspunktet for dette må være når de nye aksjonærene tidligst kan anses for å ha ervervet aksjene, dvs gjøre aksjonærrettigheter gjeldende i selskapet.

Denne saken gjaldt imidlertid et noe annet faktum. Saken gjaldt salg av aksjer hvor kjøpesummen ble dels avgjort i penger, dels ved aksjer i det nye selskapet. Ved fastsettelse av selgers aksjers utgangsverdi ble det tidspunkt aksjonærene hadde muligheten til å kreve ytelsen, dvs aksjene, lagt til grunn. Generelforsamlingen hadde gitt fullmakt til styret om å gjennomføre transaksjonen, jf aksjeloven §4-8.

Det avgjørende i denne saken må være det tidspunkt da avtalene om å selger andeler og motta aksjer ble inngått og ble rettslig sett bindende mellom partene. Fra dette tidspunkt kunne retten til forventede aksjer videreselges, selv om Excelcior hadde tatt forbehold om godkjenning av nye aksjonærer. Det er i november at kjøpere/selgere har anledning til å foreta verdivurderingen og om de vil inngå avtalen. Partene var bundet til de verdier som da ble avtalt uansett senere utvikling.

Det er tilstrekkelig notoritet over dette tidspunkt, og dette tidspunkt harmonerer også best med Finansdepartementets uttalelse til Aksjeselskapsforeningen i 1989. Tidspunktet for registrering til Handelsregisteret (nå Foretaksregisteret) kan være påvirket av omstendigheter utenfor avtalepartenes herredømme på det tidspunkt de inngår avtalen og forplikter seg juridisk. Aksjonærene fikk ikke i relasjon til denne saken økte eller endrete rettigheter til selskapets verdier ved registreringen i Handelsregisteret selv om det først var ved registrering i Handelsregisteret at fulle aksjonærrettigheter kunne gjøres gjeldende.

Det må videre vurderes det skjønn som likningsmyndighetene foretok da man fastsatte verdien også i Excelcior tilsvarende kr 300,- pr aksje. Selv om likningsmyndighetene hadde anledning til å redusere aksjeverdiene til omsetningsverdi, er spørsmålet om likningen likevel må oppheves fordi skjønnet var mangelfullt og vilkårlig med hensyn til tidspunkt for verdsettelsen og den skjønnsmessige vurderingen som ble foretatt. I så fall må det være sannsynlig at dette kan ha virket inn på resultatet av likningen.

Likningsmyndighetene la til grunn at det er kontinuitetsprinsipp. Mindretallet er enig i, slik det fremgår av lagmannsrettens samlede merknader, at dette må være riktig som utgangspunkt. Anvendelsen av dette førte til at man la til grunn resultatet i aksjonærenes klagesak og at det var de samme verdier som skulle anvendes i begge tilfelle. Det ble imidlertid ikke foretatt en reell etterprøving og vurdering av om resultatet i aksjonærenes klagesak likevel var riktig også sett i sammenheng med hvordan det ville virke for kjøpeselskapet å legge et kontinuitetsprinsipp med inngangsverdi kr 300,- pr aksje direkte til grunn.

Selve skjønnet utøvet i vedtaket overfor Excelcior var derfor mangelfullt og kunne derfor være vilkårlig.

Imidlertid kan spørres om etterfølgende omstendigheter slik det er belyst gjennom rettssaken likevel viser at skjønnet var forsvarlig slik at den skjønnsmessig verdsettingen kr 300,- pr aksje blir den mest korrekte verdi å legge til grunn.

Som nevnt finner både flertall og mindretall bevist at eventuell omsetningsverdi var lavere enn kr 506,- pr aksje også i november. Mindretallet er som nevnt av oppfatning av at det er november 1985 som skal legges til grunn som verdsettelsestidspunkt.

Et visst slingringsmonn i begge retninger må aksepteres i en skjønnsmessig vurdering. Mindretallet finner imidlertid ikke godtgjort at omsetningsverdi allerede pr november 1985 var så lav som ca kr 300,-. Tonen i markedet var ytterligere negativ i desember enn i november, og det var i desember at denne ene omsetning a kr 300,- pr aksje fant sted.

Mindretallet antar derfor at omsetningsverdi i november 1985 ville ha ligget høyere enn kr 300,- pr aksje, og så mye høyere at det faller utenfor den skjønnsmessige margin som likningsmyndighetenes skjønn innebærerer. Mindretallet finner etter en samlet vurdering at omsetningsverdi trolig ville ha vært et sted mellom ca kr 350,- og 450,- pr aksje. Den konkrete skjønnsmessige vurdering må imidlertid foretas av likningsmyndighetene ved ny likning.

Mindretallet finner at likningen må oppheves for 1985, og ny likning foretas. I henhold til skattebetalingsloven §48 nr 6 skal det fremgå av domsslutningen hvordan ny likning skal foretas. Mindretallet utformer imidlertid ingen slutning.

Det avsies dom i samsvar med flertallets standpunkt.

Anken har vært forgjeves, og saksomkostningsspsørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten finner enstemmig at byrettens omkostningsavgjørelse bør stadfestes, idet saken var så tvilsom at det var fyldesgjørende grunn for å få den prøvet for retten, jfr. tvistemålsloven §172 annet ledd.

Når det gjelder saksomkostningene for lagmannsretten, finner flertallet at den ankende part bør erstatte motpartens omkostninger, i samsvar med hovedregelen i §180 første ledd. Det er ikke tilstrekkelig grunn til å anvende unntaksregelen i bestemmelsen. Ankemotpartens prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave på

x) kr 38000,- som i sin helhet er oppgitt som hans salær.

x) kr 40000 da dette var omkostningsoppgavens beløp.

Oppgaven legges til grunn.

Mindretallet finner at saksomkostninger bør avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 første ledd. §174 annet ledd kan ikke komme til anvendelse. Dette innebærer at hver av partene bærer sine omkostninger. Dommen avsies med slike dissenser som er nevnt ovenfor.

Slutning:

1. Kristiansand byretts dom stadfestes.

2. Viking Supply Ships AS dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til Kristiansand kommune v/ordføreren

x) kr 38000 - trettiåttetusen - som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.

x) kr 40000 - førtitusen. Ny forkynnelse blir å foreta.