LA-1993-639

Instans:	Agder lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1994-06-28
Publisert:	LA-1993-00639
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Lyngdal herredsrett Nr 92-00185 - Agder lagmannsrett LA-1993-00639 B. Påkjært til Høyesterett - saken hevet, HR-1994-00054.
Parter:	Saksøker: Hægebostad kommune (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt). Saksøkt: Targjerd Marie Verdal m.fl. (Prosessfullmektig: Advokat Olav Andreas Bryge).
Forfatter:	Skjønnsstyrer: Lagdommer Steinar Thomassen med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §356, Skjønnsprosessloven (1917) §32, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, Grunnloven (1814) §105, §175, §53, §54, §54a, §55, §56, §57, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§44, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§8, Delingsloven (1978) §3-1, §10

Lyngdal herredsrett - sorenskriver Harald Jølle med skjønnsmenn - avsa den 30. april 1993 skjønn til fastsettelse av erstatning for avståelse av grunn til vegformål, i forbindelse med anlegg av gang- og sykkelvei langs Rv.42 (9), parsell Skeiekrysset - Eikentunet i Hægebostad kommune. Saksøkte ved skjønnet var eiere og rettighetshavere til en rekke eiendommer langs vegen, og saksøker var Hægebostad kommune v/ordføreren.

Når det gjelder skjønnets faktiske bakgrunn, partenes anførsler og påstander for underskjønnet og herredsrettens vurdering av de faktiske og rettslige problemstillinger skjønnet reiste, vises til herredsrettens skjønn og skjønnsgrunner.

Advokat Olav Andreas Bryge begjærte den 5. juli 1993 overskjønn på vegne av takstnummer 1a og b - Targjerd Marie Verdal og Trygve Verdal, takstnummer 3 - Oddbjørg Hobbesland, takstnummer 20 - Amanda Telhaug, takstnummer 21 - John Anker Telhaug, takstnummer 22 - Bjarne Blåkå, takstnummer 23 - Åge Gudmund Skribeland, takstnummer 25 a og b - Arthur Hobbesland og Arnold Hobbesland, takstnummer 26 - Olav A.Hobbesland og takstnummer 36 - Odd Osmundsen.

Advokat Ove Chr. Lyngholt har den 9. august inngitt tilsvar på vegne av Hægebostad kommune. Senere meddelte advokat Bryge at han ikke representerer takstnummer 25, 26 og 36, men at eier av takstnummer 25 b - Arnold Hobbesland, ville representerer disse parter under overskjønnsforhandlingene.

Overskjønn ble holdt i kommunehuset på Tingvatn i Hægebostad den 10. mai 1994. De saksøkte møtte sammen med sine prosessfullmektiger, og for kommunen møtte advokat Lyngholt sammen med kommuneingeniør Ola Skeie og overingeniør i Vegvesnet, John Aavitsland. Arnold Hobbesland fremla fullmakt fra eierne av takstnr. 26 og 36. Det ble foretatt befaring av de angjeldende eiendommer, med deltagelse av de parter og partsrepresentanter som er nevnt ovenfor. For endel av eiendommene møtte partene på stedet under befaringen. Parter og prosessfullmektiger fikk anledning til å påvise hva de mente hadde betydning for saken. Under inkaminasjonen av overskjønnet ble det fremlagt skriftlige bevis og takstbok vedrørende de angjeldende eiendommer. Advokat Bryge fremla juridisk utdrag.

Partene var enige om at de alminnelige skjønnsforutsetninger som ble lagt til grunn for herredsrettens skjønn også skal gjelde for overskjønnet. Lagmannsretten legger etter dette følgende alminnelige skjønnsforutsetninger til grunn:

"1. Skjønnsforutsetningene

A. Skjønnsforutsetningene angir det faktiske grunnlaget som skjønnsretten skal bygge på ved fastsetting av erstatninger: - omfanget av eiendomsinngrepet - saksøkerens fremgangsmåte ved beregning og utbetaling av erstatning - hvilke tiltak saksøkeren påtar seg - hvilke forhold som skal holdes utenfor skjønnet.

Sammen med skjønnsforutsetningene blir det fremlagt kart, arealoppgaver og lignende materiale. Ut over det som er fastsatt i skjønnsforutsetningene og det øvrige framlagte materialet som er nevnt foran, påtar saksøkeren seg ikke arbeid eller andre forpliktelser.

B. Skjønnsforutsetningene består av en alminnelig del og en spesiell del. De spesielle forutsetningne inneholder særbestemmelser for de enkelte takstnummer. For såvidt de spesielle forutsetningene er i strid med de alminnelige, eller med det generelle kartmaterialet som er fremlagt, går de spesielle forutsetningene foran.

C. Saksøkeren forbeholder seg retten til å endre eller supplere det foran nevnte materialet inntil skjønnet blir tatt opp til avhjemling.

2. Omfanget av eiendomsinngrepet

A. Foruten grunn omfatter eiendomsinngrepet enhver rett som er nødvendig for bygging, utbedring, vedlikehold og drift av de offentlige veganlegg som inngår i tiltaket.

B. Grunn til offentlige veger blir ervervet til eiendom i samsvar med det som er angitt i skjønnsforutsetningene og vist for skjønnsretten ved ustikning i marka, kart og vegprofiler. Foruten vegbredden (kjørebane, skulder og eventuelt midtdeler), omfatter vegens eiendomsområde grunn til grøfter, fyllinger, skjæringer og andre tiltak som er nødvendige av omsyn til vegprosjektet.

C. Grunn til riksveg blir ervervet ut til ca 1 meter fra fyllingsfot/skjæringstopp, likevel slik at grensen for vegområdet ikke skal trekkes nærmere vegkant enn ca 3 meter. Alle mål gjelder horisontale avstander.

Til g/s-veg blir det normalt ikke ervervet grunn utenfor fyllingsfot/skjæringstopp, dog skal aldri grensen for vegområdet trekkes nærmere vegkant enn ca 1 m.

D. Utenfor vegområdet omfatter ervervet rett til midlertidige og permanente eiendomsinngrep i samsvar med det som fremgår av spesielle skjønnsforutsetninger, eventuelt med henvvisning til kart, profiler og særskilte oppgaver.

Inngrepet vil dessuten, som beskrevet i nevnte materiale kunne gjelde:

- rett til å flytte eksisterende ledningsnett og anlegge nye ledninger,

- rett til å etablere, legge om og holde vedlike private veger,

- erverv av private bruksretter til fordel for andre enn saksøkeren.

E. Eiendomsinngrepet omfatter også matjord innenfor ervervsområdet.

3. Erstatningsforhold med tilhørende bestemmelser

3.1 Fastsetting av grunnerstatning

A. Saksøkeren legger fram foreløpige oppgaver over det areal som skal erverves for hvert takstnummer, jfr. forutsetningens pkt. 2B og C. Endelig oppmåling skjer først når anlegget er avsluttet.

B. Saksøkeren ber om at skjønnsretten fastsetter grunnerstatning pr. arealenhet (dekar/m2) for hvert takstnummer, spesifisert etter markslag/bonitet/arealkategori, alt så langt det er nødvendig for erstatningsoppgjøret. Dersom grenser for markslag m.v. er usikre, ber saksøkeren om at grunnerstatningene blir spesifisert med henvisning til plankartets profilnummer eller på annen entydig måte.

3.2. Trær og annen vegetasjon

Grunn blir ervervet med påstående trær og annen vegetasjon dersom annet ikke er bestemt gjennom spesielle skjønnsforutsetninger.

3.3. Gjerde

A. Gjerde vil bli satt opp og holdt vedlike av vegsjefen i følgende tilfeller:

a) der gjerde er nødvendig av omsyn til vegen eller ferdselen på vegen, jfr. vegloven §44, annet ledd.

b) der gjerde er nødvendig for å verne omgivelsene mot spesielle farer som vegen representerer.

Opplysninger om hvor slikt gjerde er aktuelt, går fram av de spesielle skjønnsforutsetninger, eventuelt også av vegplanen.

B. Dersom saksøkte forøvrig krever erstatning for gjerde, og vegvesenet kommer til at kravet ikke kan imøtekommes, avgjør skjønnsretten om erstatningsplikt foreligger. Når den eksakte gjerdelengden ikke kan oppgis under skjønnet, ber saksøker om at eventuell erstatning blir fastsatt pr. løpemeter. Saksøker ber også om at det i skjønnsgrunnene blir opplyst om hvilken gjerdetype som er lagt til grunn. Gjerdet skal plasseres etter anvisning fra vegvesenet.

Vegvesenet fraskriver seg ansvar for framtidig vedlikehold av gjerdet.

C. I den utstrekning veganlegget gjør det nødvendig å fjerne eksisterende gjerde, forutsettes det at saksøkte besørger dette. Frist for å fjerne gjerdet settes til 3 måneder etter at skjønnet er rettskraftig. Dersom gjerdet ikke er fjernet innen fristen vil gjerdet bli fjernet av vegvesenet.

3.4 Midlertidige inngrep

Midlertidige inngrep utenfor ervervsområdet blir angitt i spesielle skjønnsforutsetninger, jfr. forutsetningenes pkt. 2 D. Skjønnsretten fastsetter erstatning for disse inngrepene i samsvar med de påvisninger som blir gitt.

3.5. Anleggsarbeidet

Erstatning for skade og ulempe som følge av anleggsdriften skal holdes utenfor skjønnet med mindre annet er bestemt i de spesielle skjønnsforutsetningene.

3.6. Andre erstatningsforhold

De erstatninger som skjønnsretten fastsetter skal dekke alle erstatningsbetingede skader og ulemper i forbindelse med tiltaket, bortsett fra de forhold som i skjønnsforutsetningene eller ved skjønnsrettens avgjørelse uttrykkelig er holdt utenfor skjønnet. Således omfatter erstatningene også eventuell skade eller ulempe i forbindelse med forutgående stiknings- og målearbeider, grunnundersøkelser o.l.

3.7. Bygninger og andre faste innretninger

A. Dersom annet ikke er bestemt i spesielle skjønnsforutsetninger, skal bygninger og andre faste innretninger innenfor vegområdet erverves.

Det samme gjelder bygninger m.v. utenfor området dersom disse må fjernes av omsyn til vegprosjektet. Hvilke bygninger og innretninger dette gjelder, fremgår av spesielle skjønnsforutsetninger.

B. Frist for fraflytting av bygninger som blir ervervet etter pkt. A er fastsatt i spesielle skjønnsforutsetninger.

4. Oppgjør og erstatning for avsavnstap

Erstatningsoppgjør skjer i samsvar med skjønnsloven §53, §54, §55, §56 og §57, eventuelt direkte med saksøkte.

Tap som følge av at utbetaling av erstatning skjer etter at tiltredelse har funnet sted, fastsettes av skjønnsretten etter bestemmelsene i lov av 6. april 1984 nr. 17 om erstatning ved ekspropriasjon av fast eiendom §10, tredje punktum.

Dette gjelder både ved forhåndstiltredelse og når fullt oppgjør ikke kan skje før vegen er bygd og endelig oppmåling foretatt.

5. Andre bestemmelser

5.1 Avkjørsler

A. Avkjørsler blir angitt i planer og spesielle skjønnsforutsetninger. Endret bruk av eksisterende eller nye avkjørsler er betinget av særskilt tillatelse.

B. Avkjørsler blir anlagt av vegsjefen. Når vegsjefen påtar seg arbeid med tilknytningsveg eller lignende, vil dette følge av kart og/eller spesielle skjønnsforutsetninger.

5.2. Ledninger, grøfter m.v.

A. Med mindre annet følger av særlige vilkår, sørger saksøkeren for nødvendig omlegging av eksisterende lovlig ledningsnett, - herunder elektriske ledninger, vann-og kloakkledninger, drensledninger og grøfter med eventuelle kummer m.v. Saksøkeren sørger for at eksisterende lovlige vannledninger, elektriske kabler m.v. blir lagt i varerør ved kryssing av vegen, dersom annet ikke blir bestemt i spesielle skjønnsforutsetninger.

B. Framtidig reparasjon og vedlikehold av ledningsnett som faller inn under pkt. A, er saksøkeren uvedkommende.

C. Reperasjon og vedlikehold av ledningsnettet innenfor vegområdet kan bare utføres etter tillatelse fra vegvesenet.

5.3 Bortledning av vann

A. De kulverter og stikkrenner gjennom vegen som skal anlegges/opprettholdes for nødvendig gjennomløp/bortledning av vann fra vegområdet, fremgår av kart, profiler m.v. eventuelt supplert med beskrivelse i spesielle skjønnsforutsetninger.

B. Når saksøkeren antar at tiltaket vil føre til skadelig endring av vannstand og vannføring utenfor ervervsområdet, blir dette beskrevet i kart og/eller spesielle skjønnsforutsetninger. Ut over det som er beskrevet i skjønnsforutsetningene påtar saksøkeren seg ikke arbeid med bortledning av vann eller vedlikehold av grøfter og ledningsnett utenfor ervervsområdet.

5.4. Nedlegging av offentlig veg

Dersom det i forbindelse med nedlegging av offentlig veg er forutsatt at veggrunn skal føres tilbaken til saksøkte, fastsetter skjønnsretten vederlag for dette i samsvar med vegloven §8 tredje ledd.

5.5. Frisiktsoner

Frisiktsoner er vist på planer og kart. Innenfor disse er det ikke høve til å ha sikthindrende beplantninger, gjerder, bygninger m.v. jfr. spesielle skjønnsforutsetninger.

5.6. Delingsforretning

Med hjemmel i rettskrafitig skjønn får vegvesenet fullmakt til å begjære delingsforretning, jfr. delingsloven §3-1 pkt. C.

5.7. Støydempende tiltak

I. Støyskjerming

A. Støyskjerming enten i form av voller eller skjermer blir satt i verk i den utstrekning og på den måte som er angitt i spesielle skjønnsforutsetninger.

Henvisninger til planer, kart og annet illustrasjonsmateriale er gitt i de spesielle skjønnsforutsetningene.

B. Ekspropriasjonen omfatter rett for saksøkeren til å foreta ettersyn og vedlikehold av skjermer og voller som blir bygd etter pkt. A. I denne forbindelse har saksøkeren rett til nødvendig ferdsel over saksøktes eiendom.

C. På den side av støyskjerm som ikke vender mot vegen kan saksøkte innenfor de rammmer som blir fastsatt av bygningsmyndighetene, selv gi den overflatebehandling, f.eks. maling eller beis, som vedkommende ønsker. Det samme gjelder for beplantninger, både i tilknytning til støyskjermer og på den del av støyvoll som ikke vender mot vegen.

II. Fasadetiltak

A. Støydempingstiltak på bygninger som er beskrevet i de spesielle skjønnsforutseetninger, bekostes av saksøkeren.

B. Fasadetiltakene utføres etter initiativ av vedkommende saksøkte.

Saksøkte skal la arbeidet utføre av byggmester/entreprenør og vegvesenet dekker de faktiske utgifter etter følgende bestemmelser:

- Omfanget av fasadetiltakene fremgår av de spesielle skjønnsforutsetninger.

- Arbeidet må utføres og oppgjøret foretas på grunnlag av anbud som er kontrollert og godkjent av vegvesenet. Det nødvendige anbudsgrunnlag utarbeides av vegvesenet.

- Vegvesenet må godkjenne arbeidet.

- Utbetaling skjer direkte til utførende entreprenør.

C. Det forutsettes at arbeidet er påbegynt innen 1 år etter at skjønnet er rettskraftig og fullført innen ytterligere 1 år. Overholdes ikke disse fristene bortfaller vegvesenets forpliktelser etter pkt. A.

D. Vedlikehold av bygningstiltakene er saksøkeren uvedkommende.

Tømmer og annet drivverdig virke

A. Saksøkeren sørger for og bærer utgifter ved bestandsregistrering. Dersom saksøkte etter henvendelse fra saksøkeren, ikke har gitt samtykke til oppgjør i henhold til offentlig tømmermåling, vil saksøkeren sørge for og bære utgiftene ved kubering av påstående salgbart virke. Dette gjelder også for grunn utenfor vegområdet som blir klausulert til motfyllinger, avlastningsområder siktsoner o.l. Skjønnsretten fastsetter i disse tilfellene tømmererstatningen.

B. Ved eventuelt oppgjør i henhold til offentlig tømmermåling, jfr. samtykke fra saksøkte, vil tømmeret bli målt etter gjeldende regler for tømmermåling. Saksøkeren ber om at skjønnet, så langt det er nødvendig av omsyn til tømmeroppgjøret, fastsetter de driftskostnader pr. m3, inkludert måle- og avvirkningsavgift, som kan trekkes fra tømmerets bruttoverdi ved erstatningsoppgjøret for hvert takstnummer.

C. Når saksøkte har meddelt at han selv ønsker å drive ut og eventuelt beholde virket, vil frist for avvirkning bli angitt i spesielle skjønnsforutsetninger. Dersom avvirkning ikke er foretatt innen denne fristen, vil saksøkeren avvirke tømmeret på saksøktes bekostning."

Under skjønnsforhandlingene ble det enighet om at det skal gjøres følgende tilføyelse i de alminnelige skjønnsforutsetninger, gjeldende for samtlige saksøkte:

"De saksøkte kan fritt parkere på Vegvesnets grunn i egen avkjørsel".

Når det gjelder spesielle skjønnsforutsetninger, er disse tatt inn under de enkelte takstnummer, se nedenfor.

Advokat Ove Chr.Lyngholt har på vegne av sin part sammenfatningsvis anført: For samtlige saksøkte er det tale om stripeekspropriasjon av tomtegrunn fra boligeiendommer, hvor grunnerstatningene må utmåles etter det såkalte differanseprinsippet, jfr. Rt-1976-1507. Dette betyr at erstatningene skal utgjøre differansen mellom eiendommenes salgsverdi før og etter grunnavståelsen. Selv om kommunen ikke har begjært overskjønn, hevdes at herredsretten generelt sett har utmålt erstatningene for høyt.

De saksøkte krever ulempeerstatning, hvilket det ikke for noen av dem er grunnlag for. Det gjelder nærføringsulemper, som for samtlige saksøkte må være alminnelige ulemper som klart ligger under "tålegrensen" etter granneloven §2. Ikke for noen av eiendommene kan det bli tale om særulemper som ville betinge erstatning uten hensyn til om den naborettslige tålegrense er overskredet.

Når det særlig gjelder takst nr. 21, nr. 26 og nr. 36, må overskjønnsbegjæringen avvises. Det synes utelukket at verdigrensen etter skjønnsloven §32, jfr. tvistemålsloven §356 er tilfredsstillet. Selv om utgangspunktet er at saksøktes pretenderte erstatning skal legges til grunn, må overskjønnsbegjæringen avvises når saksøktes oppfatning er "påtagelig uriktig", jfr. Rt-1990-352.

Advokat Lyngholt har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønnsbegjæringen avvises for takst nr. 21, 26 og 36, og Hægebostad kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

2. Forøvrig fremmes overskjønnsbegjæringen, og hver av partene dekker sine omkostninger for lagmannsretten."

Advokat Olav Andreas Bryge har på vegne av sine parter sammenfatningsvis anført: For samtlige saksøkte må erstatningene forhøyes med mer enn kr 20000. Herredsretten har ikke differensiert nok mellom de enkelte eiendommer. Mellom noen av eiendommene er det et påtagelig misforhold, f.eks. mellom nr. 2 og nr. 3, og likeledes for takst nr. 22 og 23 i relasjon til takst nr. 19. For noen av eiendommene må det bli tale om særulemper som gir rett til erstatning. Herredsretten har ikke vurdert ulempene i forhold til granneloven §2, dens nye fjerde ledd. For flere av eiendommene er det tale om en vesentlig forverring av forholdene.

Advokat Bryges ytterligere anførsler og hans påstander er inntatt under de enkelte taksnummere nedenfor.

Arnold Hobbesland har på vegne av takst nr. 25, 26 og 36 anført at herredsretten har vurdert verdireduksjonen på deres eiendommer alt for lavt, og at det må utmåles en vesentlig høyere erstatning. Anførslene er nærmere angitt under de respektive takstnumre nedenfor.

Lagmannsrettens generelle merknader:

I. Erstatning for grunn:

For sin avgjørelse legger lagmannsretten til grunn lov nr. 17 av 6. april 1984 om vederlag ved ekspropriasjon av fast eiendom (vederlagsloven), sammenholdt med bestemmelsen i Grunnloven §105 om at de saksøkte skal ha full erstatning for det tap de påføres ved ekspropriasjonsinngrepet. Partene har vært enige om at erstatningene skal fastsettes etter salgsverdi, vederlagsloven §5, hvilket lagmannsretten er enig i. Det dreier seg boligeiendommer som avstår "striper" av sine eiendommer til veganlegget, og erstatningene utmåles etter "differanseprinsippet", jfr. Rt-1976-1507. Grunnerstatningene fastsettes til differansen mellom eiendommenes salgsverdi med det areal som avstås, og verdien av eiendommene uten dette areal. For de av eiendommene som mister vegetasjon og beplantninger, inkluderes dette tap i erstatningsbeløpet.

II. Erstatning for ulemper: Ulemper av alminnelig karakter kan kun erstattes hvis de overstiger den naborettslige "tålegrense", jfr. granneloven §2. For øvrig skal enhver ha full erstatning for skader eller ulemper på gjenværende eiendom sålangt dette ikke dekkes av grunnerstatningen. Når det gjelder "særulemper" skal slike ulemper erstattes selv om de ikke overstiger "tålegrensen".

I nærværende sak er det tale om nærføringsulemper, dvs. ulemper som knytter seg til vegen og trafikken, - støy, støv, eksos, innsyn, snøbrøyting, estetiske ulemper og lignende. Slike ulemper er som oftest å anse som alminnelige ulemper for eiendommer langs vegen og i dens nærhet, og som bare betinger erstatning i den grad ulempene samlet overstiger hva en eier må finne seg i uten erstatning eller vederlag etter granneloven.

Lagmannsretten finner at det ikke for noen av de saksøkte i overskjønnet er tale om ulemper som overstiger den naborettslige "tålegrense". Heller ikke er det for noen av de saksøkte tale om "særulemper" som kan gi grunnlag for erstatning.

Til de saksøktes anførsler og henvisning til granneloven §2 fjerde ledd skal særskilt bemerkes: Forarbeidene (se Ot.prp.nr.33 (1988-89) forutsetter at såvel "yngre" som "eldre" naboer har krav på erstatning når det skjer en vesentlig forverring av de samlede ulemper som i tillegg rammer en begrenset krets av naboer. I nærværende sak er det ikke skjedd en slik vesentlig forverring som loven forutsetter, og ulempene rammer ikke kun en begrenset krets av personer. Heller ikke med denne begrunnelse kan de saksøkte høres med at tålegrensen er overskredet.

III. Verdsettelsestidspunktet:

I henhold til vederlagsloven §10, 1. pkt. legges tidspunktet for avhjemlingen av overskjønnet til grunn for erstatningsfastsettelsene, idet kommunen enda ikke har overtatt de arealer som avstås. Det påløper således ingen avsavnsrente.

IV. Erstatninger:

1. Takst nr. 1: Gnr. 75, bnr. 1 og 21. Sameiere: Targjerd Marie og Trygve Verdal.

Det dreier seg om ca. 80 m2 tomtegrunn som ble uteglemt ved herredsrettens skjønn. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. Driftsavkjørsel anlegges ved ca profil 20 vest.

2. Eksisterende driftsavkjørsel ved ca profil 110 vest blir stengt.

3. Kombinert avkjørsel til driftsveg og friområde/badeplass anlegges/opprettholdes ved ca profil 240 vest.

4. Driftsavkjørsel anlegges/opprettholdes ved ca profil 340 øst.

5. Eksisterende driftsatkomst ved ca profil 495 øst blir stengt.

6. Eksisterende avkjørsel til lagertomt ved ca profil 565 øst opprettholdes.

7. Felles driftsavkjørsel anlegges/opprettholdes ved ca profil 890 vest. Avkjørselen skal, foruten dette taksnummer, være til bruk for:

8. Avkjørsel til tun/gårdsplass opprettholdes fra den planlagte gang- og sykkelvegen ved ca profil 860 øst.

9. Vegvesenet anlegger felles avkjørsel til gårdsplass/tun ved ca profil 895 øst. Avkjørselen skal, foruten dette takstnummer, være til bruk for:

Takst nr. 8 - Torbjørn Magne Skeie."

Kommunen har ikke nedlagt noen spesiell påstand. Saksøkte har påstått:

"1. Erstatning for avståelse av 80 m2 hagegrunn erstattet etter differanseprinsippet.

2. Ulempe for avståelse av arealet nevnt under pkt. 1."

Lagmannsretten fastsetter erstatningen etter differanseprinsippet til kr 3000,-. Ulempeerstatning tilkjennes ikke, jfr.bemerkningene foran under pkt. II.

2. Takst nr. 3: Gnr. 75 bnr. desember Eier: Oddbjørn Hobbesland.

Det avstås 470 m2 tomtegrunn av en eiendom på totalt 3,5 da.

Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. For å redusere inngrepet foran bolighuset setter Vegvesenet opp en ca 30 m lang mur fra ca profil 700 øst og nordover til ca profil 730 øst. Muren får en maksimal høyde over innenforliggende gårdsplass på ca 2 m.

2. Eksisterende avkjørsel til gårdsplass/tun ved ca profil 728 øst flyttes ca 10 m nordover til ca profil 738 øst."

Kommunen har ikke nedlagt noen spesiell påstand. Saksøkte har anført at herredsretten har undervurdert den ulempen denne eiendom påføres ved at granhekken som skjermer eiendommen mot riksvegen fjernes. Dette vil gi seg merkbart utslag i omsetningsverdien. Det tidligere skjermede tunet kan ikke lenger nyttes fordi de vegfarende får fritt innsyn. Saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. Erstatning for avståelse av 470 m2 gardstun/hage med granhekk jfr. beskrivelse av herredsgartner Thorvald Hagen samt et morelltre, ei bjørk, 3 berberis busker, 2 rododendron og en syrin.

2. Ulempe ved avståelse av arealet som nevnt under pkt.1."

Lagmannsretten fastsetter erstatningen etter differanseprinsippet. Erstatningen inkluderer de beplantninger som er nevnt i saksøktes påstand. Det bemerkes at det har hatt betydning for erstatningsfastsettelsen at eiendommen mister den meget spesielle granhekken, som dessuten fungerer som skjerm mot den eksisterende vei.

Erstatninger: For grunn og beplantninger: kr 50000,-.

Ulemper: kr 0,-, jfr. foran under pkt.II.

3. Takst nr. 20: Gnr. 74 bnr. 24. Eier: Amanda A. Telhaug.

Det avstås 165 m2 tomtegrunn av en eiendom på ca. 2 da. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. Vedrørende driftsavkjørsel, se pkt. 1 under takst nr. 19.

2. For å redusere inngrepet foran bolighuset setter Vegvesenet opp en ca 18 m lang mur i bunnen av veggrøfta fra ca profil 1604 øst og nordover til ca profil 1622 nord. Muren får en maksimal høyde på 1,0 m og avsluttes i høyde med innenforliggende hage.

3. Avkjørsel til tun/ gårdsplass ved ca profil 1633 øst opprettholdes."

Kommunen har vist til at da saksøkte bygget garasje i 1991 måtte han ha dispensasjon, og han ble gjort oppmerksom på at gang- og sykkelveien ville komme. Kommunen har ikke nedlagt noen spesiell påstand.

Saksøkte har anført at det dreier seg om et meget betydelig inngrep i hagen og at det i tillegg forsvinner en parkeringsplass for trailer. Saksøkte har bygget garasje i tilknytning til denne oppstillingsplassen og verdien av dette bygget reduseres betydelig hvis ikke traileren kan plasseres utenfor. Det er nedlagt slik påstand:

"1. Erstatning for avståelse av 165 m2 tomtegrunn delvis i bruk som hage og delvis i bruk som parkeringsareal.

2. Ulempe ved vankeliggjort parkering for trailer."

Lagmannsretten bemerker at det går tapt mulighet for å parkere lastebil med tilhenger på eiendommen, mellom garasjebygget og veien, slik dette areal har vært benyttet i flere år. En lastebil uten tilhenger vil likevel få rikelig plass. Noen vesentlig betydning kan ikke dette få når erstatningen utmåles etter differanseprinsippet. Større betydning som verdireduserende moment er det forhold at eiendommen mister det vesentlige av haven mellom huset og veien.

Erstatninger: For tomtegrunn kr 65000,-.

For ulemper : kr 0,-. jfr. foran under II.

4. Takst nr. 21: Gnr. 74 bnr. 32. Eier: John Anker Telhaug.

Det avstås 25 m2 veggrunn og 205 m2 tomtegrunn av en eiendom på 1.8 da. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. Eksisterende avkjørsel til felles driftsveg ved ca profil 1578 vest opprettholdes for de som i dag har bruksrett til denne vegen.

2. Eksisterende avkjørsel til garasje ved ca profil 1640 vest opprettholdes."

Kommunen har påstått overskjønnsbegjæringen avvist, idet tvisten gjelder en verdi under kr 20000, jfr. skjønnsloven §32, jfr. tvistemålsloven §356.

Saksøkte har anført at det særlig er tap av perkeringsmuligheter foran garasjen og de ulemper dette medfører som bør tilsi en høyere erstatning. Saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. Erstatning for avståelse av 25 m2 veggrunn.

2. Erstatning for avståelse av 205 m2 tomtegrunn.

3. Ulempe som følge av at parkeringsmuligheter foran garasje bortfaller.

Ulempe ved at vegkant kommer nærmere - høyere enn garasjegulv - vannsig - kan kompenseres ved å legge rist - for dette kreves erstatning."

Lagmannsretten skal bemerke: For dette takstnummers vedkommende ble det fra kommunens side allerede under saksforberedelsen påstått avvisning, under henvisning til at kravet til verdigrense åpenbart ikke kan være oppfylt. Avgjørelsen av dette spørsmål har vært utsatt til befaringen. Lagmannsretten er enig i at overskjønnsbegjæringen må bli å avvise. Når det gjelder veggrunnen medfører inngrepet intet økonomisk tap for saksøkte. Når det gjelder tomtegrunnen, skjer inngrepet foran garasjebygget. Under befaringen ble klarlagt at arealet kan benyttes på samme måte som før. At arealet ikke kan brukes til parkering, slik saksøkte har anført, bygger således på en misforståelse, jfr. forøvrig den av kommunen foretatte tilføyelse i de alminnelige skjønnsforutsetninger om at de saksøkte fritt kan parkere på Vegvesnets grunn. Under enhver omstendighet er den ulempe det er tale om av alminnelig karakter som ikke betinger erstatning.

5. Takst nr. 22. Gnr. 74 bnr. 27. Eier: Bjarne Blåka.

Det avstås 180 m2 tomtegrunn fra en eiendom på ca.2,5 da. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. For å redusere inngrepet foran bolighuset og i hagen ellers setter Vegvesenet opp en ca 33 m lang mur i bunnen av veggrøfta fra ca profil 1653 øst til ca profil 1686 øst. Muren får et avbrudd på ca 0,75 m der hvor gangvegen inn til huset passerer. Muren får en maksimal høgde på ca 1,5 m og avsluttes i høyde med innenforliggende hage.

2. Avkjørsel til gangveg ved ca profil 1679 øst opprettholdes.

3. Eksisterende boligavkjørsel ved ca profil 1690 øst opprettholdes.

4. Eksisterende avkjørsel til uthus ved ca profil 1645 øst opprettholdes."

Kommunen har ikke nedlagt noen spesiell påstand.

Saksøkte har anført at eiendommen i tillegg til at det vesentlige av haven forsvinner, også mister en biloppstillingsplass. Saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. Erstatning for avståelse av 180 m2 tomtegrunn/hage med påstående plommetre og busker - tap av biloppstillingsplass.

2. Ulempe ved avståelse av arealet nevnt under pkt. 1."

Lagmannsretten bemerker at denne eiendommen mister det vesentlige av havegrunnen foran huset, og får gang- og sykkelveien nært opp til husets fasade. Mulighetene for parkering av to biler vanskeliggjøres. Erstatningen fastsettes etter differanseprinsippet.

Erstatninger: For tap av tomtegrunn med beplantning: kr 50000,-. For ulemper: kr 0,-.

6. Takst nr. 23: gnr. 74 bnr. 33. Eier: Åge Gudmund Skripeland.

Det avstås 200 m2 tomtegrunn av en eiendom på ca. 2,1 da. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. Eksisterende boligavkjørsel ved ca. profil 1705 vest opprettholdes.

Avkjørslene er til felles bruk med takst nr.24 Harald Stendal.

2. Vegvesenet opparbeider ny gangadkomst til husets underetasje, på sørsiden av huset, tilsvarende dagens standard."

Det bemerkes at det ble oppnådd enighet om skjønnsforutsetning 2 under lagmannsrettens befaring, slik at denne skjønnsforutsetning er ny for overskjønnet. Saksøkte har derfor frafalt krav om erstatning for tap av adkomst til underetasjen.

Kommunen har ikke nedlagt noen spesiell påstand.

Saksøkte har anført at eiendommen egentlig burde vært innløst, idet det eksproprieres et areal som gjør at nær sagt hele den allerede begrensede havegrunn foran huset tapes. Det er nedlagt slik påstand:

"1. Erstatning for avståelse av 195 m2 tomtegrunn/hage, biloppstillingsplass.

3. Ulempe ved avståelse av arealet nevnt under pkt.1"

Lagmannsretten bemerker: Under befaringen ble det klarlagt at den nye vegskulder vil komme kun ca 1/2 meter nærmere huset enn idag. Havearealet vil således kunne brukes som hittil. Påstandspunkt 2 er det fullt ut kompensert for ved det nye pkt. 2 i de spesielle skjønnsforutsetninger, jfr. foran. Det samme gjelder parkeringsmuligheter, jfr. tilføyelsen til de alminnelige skjønnsforutsetninger. Vurdert etter differanseprinsippet er det tvilsomt om eiendommen taper noe særlig i salgsverdi etter inngrepet. Lagmannsretten er likevel under tvil kommet til samme resultat som herredsretten, slik at erstatningen for avståelse av have/tomtegrunn fastsettes til kr 20000,-. For ulemper: kr 0,-.

7. Takst nr. 25 a og b. Gnr. 74 bnr. 44. Eiere: Arthur Hobbesland og Arnold Hobbesland.

Det avstås 20 m2 tomteareal av en tomt på ca.0,9 da. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. For å redusere inngrepet foran bolighuset til dette taksnummeret og takst nr. 26 Olav A. Hobbesland, setter Vegvesenet opp en ca 36 m lang mur i bunnen av veggrøfta fra ca profil 1785 øst og nordover til ca profil 1821 øst. Muren får en maksimal høyde på ca 2,5 m og avsluttes i høyde med innenforliggende terreng.

2. Felles bolig- og driftsavkjørsel anlegges/ opprettholdes ved ca profil 1830 øst. Avkjørselen skal foruten dette takstnummer være til bruk som boligavkjørsel for:

- Takst nr. 26 - Olav A. Hobbesland

- Takst nr. 28 - Torje Haddeland og som driftsavkjørsel for:

- Takst nr. 27 - Ingvald Telhaug."

Kommunen har ikke nedlagt noen bestemt påstand.

De saksøkte har i det vesentlige anført at tapet av arealet vil føre til at det ikke lenger kan parkeres lastebil i oppkjørselen, uten at adkomsten til både nr. 25 og nr. 26 med personbil vanskeliggjøres. Etter inngrepet vil forholdene bli helt umulige om vinteren. De saksøkte har vært svært opptatt av at det blir fullstendig klarlagt at det offentlige har alt ansvar for nyanlegg av vannledning, kloakkledning etc., som vil bli ødelagt ved inngrepet. De saksøkte mener seg berettiget til gjerde på den mur som vil bli anlagt, jfr.spesiell skjønnsforutsetning pkt.1. De saksøkte har ikke formulert noen egentlig påstand, men oppfattes å ha gjentatt den påstand som ble nedlagt for underskjønnet, således:

"1. Erstatning for avståelse av 20 m2 tomtegrunn med påstående vegetasjon, herunder tap av hekk 30 m - trerekke bestående av 2 furutrær, 4 bjerketrær og 1 selje.

2. Ulempe ved innsnevring av parkeringsareal foran huset - begrensning i mulighet for opplag av snø."

Lagmannsretten skal bemerke: Erstatningen for grunnavståelsen skal fastsettes etter differanseprinsippet. Lagmannsretten finner det tvilsomt om avståelsen av de 20 m2 ikke reduserer eiendommens salgsverdi, men har under tvil kommet til samme resultat som herredsretten.

Det vesentlige for de saksøkte synes å ha vært de ulemper de mener inngrepet påfører dem, og som de mener seg berettiget til erstatning for. Til dette bemerkes at de påviste ulemper er av alminnelig karakter, som ikke overstiger den naborettslige tålegrense. Det er derfor ikke grunnlag for ulempeerstatning. Noen særulemper er det ikke tale om. For øvrig synes de adkomstvanskeligheter - parkeringsvanskeligheter - de saksøkte har påberopt seg å være endel overdrevet. Av framlagte fotografier må lagmannsretten legge til grunn at slike problemer kan oppstå vintre med mye snø, men at det om sommeren og i snøfattige vintre neppe vil bli vesentlige vanskeligheter. De saksøktes bekymring for å bli påført utgifter i forbindelse med vannledningsnett, kloakk etc. er ubegrunnet. Det fremgår av de alminnelige skjønnsforutsetninger pkt. 5.2. at saksøkeren (kommunen) sørger for den nødvendige omlegging. Det vil ikke bli utgifter i denne forbindelse som kan belastes de saksøkte grunneiere.

Erstatning: For grunn: kr 15000,-.

Ulemper: kr 0,-.

8. Takst nr. 26. Gnr. 74 bnr. 36. Eier: Olav A. Hobbesland.

Det avstås 20 m2 veggrunn av en eiendom på ca. 0,5 da. Følgende spesielle skjønnsforutsetning gjelder:

"1. Vedrørende mur, se pkt.1 under takst nr.25.

2. Vedrørende felles bolig- og driftsavkjørsel, se pkt.2 under takst nr.25."

Kommunen har påstått overskjønnsbegjæringen avvist.

Saksøkte har anført at det avstås areal tilsvarende en parkeringsplass. Han viser til hva som ellers må betales for en parkeringsplass, og anfører at dette langt overstiger verdigrensen for å begjære overskjønn. Det er nedlagt slik påstand:

Erstatning for avståelse av 20 m2 veggrunn.

Lagmannsretten skal bemerke: Herredsretten fant ikke å kunne tilkjenne noen erstatning, idet det ikke kunne antas at saksøkte var påført noe økonomisk tap. Ved anvendelsen av differanseprinsippet er lagmannsretten kommet til samme resultat som herredsretten. Det er derved klart at overskjønnsbegjæringen under enhver omstendighet må avvises under henvisning til skjønnsloven §32, jfr. tvistemålsloven §356.

9. Takst nr. 36. Gnr. 78 bnr. 4. Eier: Odd Osmundsen.

Overskjønnet gjelder avståelse av 70 m2 tomtegrunn av en eiendom som ellers består av 265 m2 annet areal og 235 m2 dyrket mark. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. Vedrørende avkjørsel til felles driftsveg, se pkt. 1 under takst nr. 33A.

2. Eksisterende boligavkjørsel ved ca profil 2611 vest opprettholdes."

Kommunen har påstått overskjønnsbegjæringen avvist, fordi verdikravet ikke er tilfredsstillet.

Saksøkte har i det vesentlige gjort gjeldende at inngrepet vil påføre ham store ulemper som ikke er erstattet ved underskjønnet. Vegen vil komme 14,3 meter fra låvedør, og den nye eiendomsgrense vil komme 8 meter fra huset. Ulempene er egentlig så store at huset burde vært innløst. Den forringede adkomst må under enhver omstendighet føre til en rimelig ulempeerstatning. Vegvesnet burde desuten pålegges å utforme adkomsten til hus/driftsbygning på en slik måte, ved oppsetteing av mur, at det fortsatt kan kjøres med bil og med traktor/tilhenger. Saksøkte har ikke formulert noen påstand, men krever ulempeerstatning. For underskjønnet ble påstanden formulert slik:

"Erstatning for avståelse av 100 m2 tomtegrunn/tunareal - ulempe ved reduksjon av dette".

Lagmannsretten bemerker: I tilsvar til overskjønnsbegjæringen påsto kommunen avvisning også for dette takstnummer. Avgjørelsen ble utsatt til befaringen. Lagmannsretten finner det klart at overskjønnsbegjæringen må bli å avvise, jfr. skjønnsloven §32, jfr. tvistemålsloven §356. For underskjønnet fikk saksøkte grunnerstatning for dette areal med kr 15,- pr. m2, hvilket lagmannsretten forsåvidt finner rimelig. Det finnes åpenbart at kravet til verdi etter tvistemålsloven §356 ikke er tilfredsstillet. Saksøkte synes å kreve ulempeerstatning i tillegg til grunnerstatningen. Det bemerkes at det er tale om ulemper av alminnelig karakter, og den naborettslige tålegrense er ikke overskredet. Det er intet grunnlag for ulempeerstatning, jfr. for øvrig lagmannsretten generelle merknader foran under II.

V. Saksomkostninger:

Av de ni saksøkte har fire, nemlig Targjerd Marie Verdal og Trygve Verdal (takst nr. 1), Oddbjørg Hobbesland (takst nr. 3), Amanda Telhaug (takst nr. 20) og Bjarne Blåka (takst nr. 22), oppnådd et bedre resultat enn ved underskjønnet. Disse saksøkte skal derfor ha sine omkostninger i forbindelse med overskjønnet erstattet av saksøkeren, jfr. skjønnsloven §54a, jfr. §54. Omkostningserstatningen for hver av dem fastsettes til kr 2491,- i samsvar med advokat Bryges fremlagte omkostningsoppgave, tilsammen kr 9964,-. (Advokat Bryge har samlet beregnet seg kr 14950,- hvorav kr 13800,- er salær. Advokat Lyngholt har ikke hatt bemerkninger til omkostningsoppgaven.)

For saksøkte Åge Gudmund Skripeland (takst nr. 23) og Arthur og Arnold Hobbesland (takst nr. 25) er den ved underskjønnet tilkjente erstatning opprettholdt uendret. Betingelsene for å tilkjenne dem dekning av omkostningene etter skjønnsloven §54a litra b) finnes ikke å foreligge, idet underskjønnet ikke lider av slike feil eller avgjørelsen er så tvilsom at de saksøkte hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn. Disse saksøkte må derfor selv bære sine omkostninger for lagmannsretten.

For de saksøkte John Anker Telhaug (takst nr. 21), Olav A. Hobbesland (takst nr. 26) og Odd Osmundsen (takst nr. 36) er overskjønnsbegjæringen avvist. Saksøkeren har påstått seg tilkjent saksomkostninger med kr 4500,- fordelt med kr 1500,- på hver av de tre saksøkte. Advokat Bryge har ikke hatt bemerkninger. Lagmannsretten finner at det var åpenbart urimelig av de saksøkte å begjære overskjønn, og at de derfor bør erstatte saksøkerens omkostninger, jfr. skjønnsloven §54a tredje ledd, jfr. prinsippet i tvistemålsloven §175 første ledd. Advokat Lyngholts omkostningsoppgave legges til grunn.

Overskjønnet er enstemmig.

Det bemerkes av avhjemlingen av overskjønnet er blitt forsinket. Dette skyldes at overskjønnet er undertegnet ved sirkulasjon, og at den skjønnsslutning som fulgte utkastene til overskjønn, og som ble sendt ut den 19. mai 1994, ble borte i postgangen. Den 17. juni 1994 måtte lagmannsretten derfor sende ut en ny slutning på ny sirkulasjon blandt skjønnsmennene. Slutningen i undertegnet stand er først mottatt idag, 28.juni.

Slutning:

1. Overskjønnsbegjæringen avvises forsåvidt gjelder takst nr. 21, takst nr. 26 og takst nr. 36.

2. For takst nr. 1, takst nr. 3, takst nr. 20 og takst nr. 22 fastsettes erstatningene for de saksøkte slik det fremgår for de enkelte takstnummer foran.

3. For takst nr. 23 og takst nr. 25 stadfestes herredsrettens skjønn sålangt overskjønn er begjært.

4. a) Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet betaler Hægebostad kommune v/ordføreren til Targjerd Marie og Trygve Verdal, Oddbjørg Hobbesland, Amanda Telhaug og Bjarne Blåka v/advokat Olav Andreas Bryge, kr 9964,- nitusennihundreogsekstifire kroner 00/100 - som erstatning for sakens omkostninger for lagmannsretten,

b) Innen to - to uker fra forkynnelsen av overskjønnet betaler John Anker Telhaug, Olav A. Hobbesland og Odd Osmundsen, til Hægebostad kommune v/ordføreren v/advokat Ove Chr. Lyngholt hver kr 1500,- ettusenfemhundre 00/100 - tilsammen kr 4500,- firetusenfemhundre 00/100 som erstatning for sakens omkostninger for lagmannsretten .