LA-1993-691
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-05-06 |
| Publisert: | LA-1993-00691 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark herredsrett Nr 92-00234 - Agder lagmannsrett LA-1993-00691 A. Anket til Høyesterett. HR-1996-00024 B - lagmannsrettens dom stadfestet. |
| Parter: | Ankende part: Olav Gaathaug, Sande i Vestfold (Prosessfullmektig: H.r.advokat Thorer Ytterbøl, Sarpsborg). Motpart: Ragnhild Røste Søhol, Notodden (Prosessfullmektig: H.r. advokat Thorstein Vale, Gvarv). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Erling Strand 2. Lagdommer Tore-Jarl Christensen 3. Eks.ord. lagdommer Finn Elseth |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974) §55, Odelsloven (1821) §12, §13, §3, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §9 |
Saken gjelder krav fra Olav Gaathaug om å løse eiendommen Gaathaug Vestre med Kolsetstykket, gnr. 35 bnr. 4 og gnr 37 bnr. 4 i Sauherad, på odel fra Ragnhild Røste Søhol.
Den 29/5 - 1993 avsa Nedre Telemark herredsrett dom i saken med slik domsslutning:
"1. Ragnhild Røste Søhol frifinnes.
2. I saksomkostninger til Ragnhild Røste Søhol dømmes Olav Gaathaug til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale kr 31700.- kronertrettientusensjuhundre."
Saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten fremgår av dens dom.
Olav Gaathaug, med advokat Thorer Ytterbøl som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett.
Ragnhild Røste Søhol, med advokat Thorstein Vale som prosessfullmektig, har imøtegått anken.
Ankeforhandling ble holdt i Skien den 4/3 - 1994. De ankende parter møtte sammen med sine prosessfullmektiger. Det ble ikke avgitt partsforklaringer eller ført vitner.
Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten. Av saksforholdet nøyer derfor lagmannsretten seg med å gjengi følgende:
I 1920/21 foretok Ole Halvorsen Gaathaug, som var Olav Gaathaugs farfar og Ragnhild Røste Søhols mormors far, såkalt oppgivelsesskifte. Den eldste sønnen Halvor overtok Gaathaug Vestre med Kolsetstykket, som denne saken gjelder, mens den nest eldste sønnen Kristoffer fikk en annen eiendom.
Halvor døde barnløs i 1962. Han hadde testamentert gården til sin nevø, Olav, som var sønn til Ole Halvorsen Gaathaugs tredje eldste sønn, Aslak. Olav døde også barnløs i 1970. Hans mor, som var arving, solgte i 1971 eiendommen til Olav T. Sørgaarden. Han var fetter til Olav, idet han var sønn av Aslaks søster Bergit. Olav Gaathaug er sønn til Bergits bror Kittil.
Etter at Olav T. Sørgaardens i 1990 døde uten etterkommere, overdro arvingene eiendommen til hans søsters datter, Ragnhild Røste Søhol, hvilket er bakgrunnen for Olav Gaathaugs odelssøksmål.
Olav Gaathaug har i hovedtrekk anført:
Kittil og sønnen Olav Gaathaug var bedre odelsberettiget enn Olav T. Sørgaarden, men de reiste ikke løsningssak etter at eiendommen ble overdratt ham i 1971. Olav Gaathaug har anført at han ikke av den grunn mistet sin odels- og løsningsrett til eiendommen. Den tidligere odelslov §13 fikk anvendelse for odelsretten til gården etter oppgivelsesskiftet i 1920/21. Det følger av Høyesteretts praksis at den som har latt en anledning til å velge en eiendom gå fra seg, har beholdt sin odelsrett og opprinnelige odelsprioritet neste gang eiendommen blir ledig. Det er i denne sammenheng vist til Rt-1968-197 og Rt-1972-1231. De nevnte høyesterettsavgjørelsene knytter seg til den tidligere odelslov §13, som får anvendelse i denne saken. De må imidlertid også gjelde etter den nye odelslov §55. Olav Gaathaug har videre vist til Rt-1988-431 og til Rygg og Skarpnes: Odelsloven med kommentarer, 234 hvor det uttales at §55 har avløst den tidligere odelslov §13, og at bestemmelsen i realiteten er uendret. Av dette følger at den som har latt en anledning til å velge en ledig eiendom gå fra seg, får en ny anledning når "lina til overtakaren" er utdødd, jfr. §55 annet ledd. Overtageren var i dette tilfellet Olav T. Sørgaaarden, og "lina til overtakaren" er hans eventuelle etterkommere. Da han i 1990 døde barnløs, innebar det at hans linje er utdødd. Hans søsterdatter som arvingene overdro eiendommen til, har dårligere odelsprioritet enn Olav Gaathaug.
Gaathaug bestrider at "overtakarens line" i dette tilfellet er Olav T. Sørgaardens mors - Bergits - linje, slik Ragnhild Røste Søhol hevder. Bergit var ikke "overtakar" av eiendommen. Linjebegrepet er her knyttet til person, nemlig overtakeren. Det vises også til prinsippet i den tidligere odelslov §3 bokstav a, der det heter at så lenge der er noen tilbake av den nærmeste odelsberettigedes linje "som har taget Godset i Besiddelse", så går ikke odelen til noen fjernere linje. "Linie" betyr her åpenbart etterkommere, og ikke mer enn det.
Olav Gaathaug har lagt ned slik påstand:
"1. Olav Gaathaug gis rett til å løse eiendommen Gåthaug Vestre med Kolsetstykket gnr. 35, bnr. 4 og gnr. 37, bnr. 4 begge i Sauherad kommune mot å svare vederlag etter odelstakst.
2. Ragnhild Røste Søhol tilpliktes å erstatte Olav Gaathaug sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten."
Ragnhild Røste Søhol har i hovedtrekk anført:
Herredsrettens dom er riktig, både i resultat og begrunnelse.
Bergits linje kom inn som velgende linje ved at hennes sønn Olav T. Sørgaarden overtok eiendommen. Bergit var blant søsknene som hadde valgrett da eiendommen ble ledig etter Aslak, selv om hun og hennes linje ikke hadde best prioritet. Bergits valgrett kunne selvsagt utøves ved hennes etterkommere, det vil si ved hennes linje, jfr prinsippet i den tidligere odelslov §12, jfr. §13. Da Olav T. Sørgaarden overtok eiendommen, medførte det således at den ble overtatt av Bergits linje. Etter at hennes datterdatter Ragnhild Røste Søhol ble eier av gården, er den fremdeles i Bergits linje, som er velgerens eller overtakerens linje. Når denne linjen ikke er utdødd, vekkes ikke Kittil eller Olav Gaathaugs linjes valgrett til live igjen, slik han har gjort gjeldende under henvisning til blant annet Rt-1972-1231. Resultatet blir det samme enten man bygger på den tidligere odelslov §13 eller nåværende odelslov §55. Begge bestemmelser er til hinder for at Gaathaugs odelssøksmål kan føre frem.
Ingen i Kittils linje gjorde odelsrett gjeldende da Olav T. Sørgaarden overtok eiendommen. Løsningsretten for hele Kittils linje ble da preskribert, jfr. Rt-1972-208. Det er reglene etter den gamle odelslovs §9 som her kommer til anvendelse.
I herredsrettens dom er bemerket at Olav Gaathaug har overtatt en sameiepart i en annen gård i slekten. På spørsmål under ankeforhandlingen ble det fra ankemotpartens side opplyst at dette forholdet ikke anføres mot løsningskravet, idet man ikke anser det for nødvendig.
Ragnhild Røste Søhol har lagt ned slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Olav Gaathaug dømmes til å betale Ragnhild Røste Søhol saksomkostninger for lagmannsrett."
Lagmannsretten skal bemerke:
Det er enighet om at det fant sted et såkalt "oppgivelsesskifte" i 1920/21, der blant andre barna Kittil og hans søster Bergit var arvinger som ikke fikk noen eiendom. Det er også enighet om at Kittils linje hadde bedre odelsprioritet enn Bergits linje.
Da Olav T. Sørgaarden kjøpte gården i 1971, gjorde ikke Olav Gaathaug løsningsrett gjeldende mot Sørgaarden som hadde dårligere odelsprioritet. Da Olav døde i 1990 var Gaathaugs løsningsrett preskribert, medmindre Sørgaardens overtakelse av eiendommen må anses å ha skjedd etter prinsippet i tidligere odelslov §12 første ledd, jfr. §13, med oppgivelsesskiftet i 1920/21 som bakgrunn. Olav Gaathaug antas i så fall å kunne gjøre odelsrett gjeldende med opprinnelig prioritet når eiendommen igjen blir ledig. Det vises i denne sammenheng til Rt-1968-197, Rt-1972-1231 og Rt-1988-431.
Overfor noen "i dens Linie, som har valgt", kan likevel Gaathaug ikke gjøre odelsrett gjeldende. Han kan ikke gjøre odelsrett gjeldende mot "Vælgerens Afkom", jfr. den tidligere odelslov §13, eller "mot overtakaren eller noen av etterkomarane hans", jfr. nåværende odelslov §55. Realiteten i §55, som antas å få anvendelse her, og i §13 antas i så henseende å være den samme, jfr. Rygg og Skarpnes: Odelsloven med kommentarer, utg. 1992 34. Lagmannsretten antar at ordene "Vælgeren" og "overtakaren" i de to bestemmelsene, må forstås på samme måte. Når Sørgaardens overtakelse av eiendommen i 1971 ses som utøvelse av odel - valgrett - til en ledig eiendom etter prinsippet i den tidligere odelsloven §13 med bakgrunn i oppgivelsesskiftet i 1920/21, må det være den retten som tilkom hans mors, Bergits linje, som ble benyttet. Ved at sønnen overtok eiendommen, ble den overtatt av linjen til en av søsknene på dette skiftet, Bergit, datter til Ole Halvorsen Gaathaug. Lagmannsretten antar at det da er Bergits linje det må tas utgangspunkt i ved spørsmålet om linjen til velgeren eller overtakeren er utdødd, jfr. §13 og §55 annet ledd. Ragnhild Røste Søhol tilhører denne linjen, idet hun er Bergits datterdatter, og §55 første ledd antas da å være til hinder for at Olav Gaathaugs løsningskrav mot henne kan føre frem.
Anken har vært forgjeves og Olav Gaathaug bør erstatte Ragnhild Røste Søhol saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, som det ikke finnes grunn til å gjøre unntak fra. Prosessfullmektigen har levert oppgave hvor de samlede omkostninger er oppgitt til kr 32840,- hvorav kr 30000,- er prosessfullmektigens salær. Lagmannsretten finner at salæret ligger over det som må anses å ha vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd, og setter salæret til kr 20000,-. Ankeforhandlingen tok en kort rettsdag, og saken reiste for lagmannsretten i all hovedsak de samme faktiske og rettslige spørsmål som for herredsretten. Erstatningen for saksomkostninger for lagmannsretten fastsettes etter dette til kr 22840,-. Lagmannsretten er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Olav Gaathaug dømmes til innen - 2 - to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Ragnhild Røste Søhol saksomkostninger for lagmannsretten med - 22840,- tjuetotusenåttehundreogførti kroner.