LA-1993-816

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1993-11-18
Publisert:	LA-1993-00816
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1993-00816.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt) mot A (Forsvarer: Advokat Ragnar Wesseltoft). Bistandsadvokat: Advokat Inger Mo).
Forfatter:	Lagdommer Trude Sæbø, formann. Ekstraord. lagdommer Finn Elseth. Byrettsdommer Vibeke Bull-Hansen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §195, §209, §227, §228, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §62, Straffeprosessloven (1981)

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 14. oktober 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:

"I.

Straffelovens §192, 1. ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie, ved at han i 1983 i Bamble, ved 2 anledninger tiltvang seg samleie, med B, nemlig i følgende tilfeller:

1. våren 1983 på bopel ved X, med makt holdt armene hennes fast, la seg over henne, presset hennes ben fra hverandre og gjennomførte samleie med henne,

2. høsten 1983 på bopel ved X, med makt la henne på sengen, dro av henne klærne og gjenomførte samleie med henne, skjønt hun gjorde den motstand hun torde og var i stand til.

II.

Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han i tidsrommet 1985 - 1987 i X eller andre steder, ved en rekke anledninger masturberte D, født 1979, samt ved en anledning fikk henne til å onanere ham.

III.

Straffeloven §209, for å ha hatt utuktig omgang med fosterbarn, pleiebarn eller myndling som sto under hans myndighet eller oppsikt, ved at han til tid og på steder som nevnt i post II, forholdt seg som beskrevet der overfor sin stedatter D.

IV.

Straffeloven §227, 1. straffalternativ, for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, ved at han i tidsrommet 1986 - mai 1993 ved X, herunder holdt en knyttet neve opp mot ansiktet, tok kvelertak, uttalte at han skulle knuse alle bein i kroppen deres, uttalte at han skulle drepe dem og uttalte at han skulle slå ut tennene deres, og truslene var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos dem.

V.

Straffeloven §228 første ledd, for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, ved at han til tid og på sted som nevnt i post IV, ved en rekke anledninger øvet vold mot eller legemsfornærmet D, E og F, herunder kvelertak, slag mot ansiktet, dytting, risting, lugging og løfting etter ørene."

Tiltalebeslutningen er her gjengitt slik den er rettet under hovedforhandlingen.

A er født xx.xx.1942. Han har bopel -veien 180,, og er for tiden i varetektsfengsel. Han er reproduksjonsfotograf, er samboende og har forsørgelsesplikt for fem barn. Før han ble varetektsfengslet tjente han ca kr 220000 - 250000 i året. Han har ingen formue. Han har fireårig utdannelse som reproduksjonsfotograf.

Han er tidligere ustraffet.

Han har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalens post I, og delvis skyldig etter post II - V.

Lagretten er forelagt følgende spørsmålsskrift, som svarer til tiltalebeslutningen slik denne er rettet under hovedforhandlingen:

"1. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemer):

Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie, ved at han våren 1983 på bopel ved i X med makt holdt fast armene til B, la seg over henne, presseet hennes ben fra hverandre og gjennomførte samleie med henne, skjønt hun gjorde den motstand hun torde og var i stand til ?

2. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i å ha overtrått bestemelsen som gjengitt i spørsmål 1, ved at han høsten 1983 på bopel ved i X med makt la B på sengen, dro av henne klærne og gjennomførte samleie med henne, skjønt hun gjorde den motstand hun torde og var i stand til ?

3. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han i tidsrommet 1986-1987 ved i X eller andre steder, ved en rekke anledninger masturberte D, født xx.xx.79, og/eller ved en anledning fikk henne til å onanere ham ?

4. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med fosterbarn, pleiebarn eller myndling som stod under hans myndighet eller oppsikt, ved at han til tid og på steder som nevnt i spørsmål 3, forholdt seg som beskrevet der overfor sin stedatter D ?

5. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i, i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, ved at han i tidsrommet 1986 - mai 1993 ved X eller andre steder, ved en eller flere anledninger truet D, herunder holdt en knyttet neve opp mot ansiktet, og/eller tok kvelertak, og/eller uttalte at han skulle knuse alle bein i kroppen hennes, og/eller uttalte at han skulle drepe henne, og/eller uttalte at han skulle slå ut tennene hennes, og truslene var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos henne ?

6. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i å ha overtrått bestemelsen som gjengitt i spørsmål 5, ved at han i tidsrommet 1986 - mai 1993 ved i X eller andre steder, ved en eller flere anledninger truet E, herunder holdt en knyttet opp mot ansiktet, og/eller tok kvelertak, og/eller uttalte at han skulle knuse alle bein i kroppen hennes, og/eller uttalte at han skulle drepe henne og/eller uttalte at han skulle slå ut tennene hennes, og truslene var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos henne ?

7. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i å ha overtrått bestemmelsen som gjengitt i spørsmål 5, ved at han i tidsrommet 1986 - mai 1993 ved i X eller andre steder, ved en eller flere anledninger truet F, herunder holdt en knyttet neve opp mot ansiktet, og/eller tok kvelertak, og/eller uttalte at han skulle knuse alle bein i kroppen hennes, og/eller uttalte at han skulle drepe henne, og/eller uttalte at han skulle slå ut tennene hennes, og truslene var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos henne ?

8. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i å ha overtrått bestemmelsen som gjengitt i spørsmål 5, ved at han i tidsrommet 1986 - mai 1993 ved i X eller andre steder, ved en eller flere anledninger truet C, herunder holdt en knyttet neve opp mot ansiktet, og/eller tok kvelertak, og/eller uttalte at han skulle knuse alle bein i kroppen hennes, og/eller uttalte at han skulle drepe henne, og/eller uttalte at han skulle slå ut tennene hennes, og truslene var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos henne ?

9. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i, å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 5, ved en eller flere anlednøvet vold mot eller legemsfornærmet D, herunder kvelertak, og/eller dytting, og/eller risting, og/eller lugging ?

10. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i å ha overtrått bestemmelsen som gjengitt i spørsmål 9, ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 5, ved en eller flere anledninger øvet vold mot eller legemsfornmærmet E, herunder slag mot ansiktet, og/eller dytting, og/eller risting, og/eller lugging og/eller løfting etter ørene ?

11. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i å ha overtrått bestemelsen gjengitt i spørsmål 9, ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 5, ved en eller flere anledninger øvet vold mot eller legemsfornærmet F, herunder slag mot ansiktet, og/eller dytting, og/eller risting, og/eller lugging og/eller løfting etter ørene ?"

Lagretten har svart ja på alle spørsmålene.

Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å dømme for to forbrytelser mot straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, en forbrytelse mot straffeloven §209, fire forbrytelser mot straffeloven §227 1. straffalternativ og tre forbrytelser mot straffeloven §228 første ledd. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.

Retten legger følgende faktiske forhold til grunn for dommen: Voldtektene skjedde i forhold til tiltaltes tidligere ektefelle, B. De to ble kjent da hun var bare 17 år, mens tiltalte var 17 år eldre. Han var da gift og hadde tre barn. Forholdet til B førte til at han gikk fra sin kone og flyttet sammen med B. De var samboere i noen år, og giftet seg i 1981. Forholdet mellom de to var preget av at tiltalte er en meget dominerende og autoritær person, som dårlig tåler å bli motsagt. Han er også meget sjalu. B var svært ung. Det synes som om hun kan ha hatt visse problemer i forhold til sine foreldre, og dette ble forsterket av at de sterkt misbilliget at hun flyttet sammen med tiltalte. Hennes far snakket ikke med henne på flere år. Resultatet ble at hun ble svært avhengig av tiltalte, også fordi familien synes å ha hatt nokså begrenset sosial omgang. I 1978 flyttet de til Skien, og i 1981 til Herre. Tiltalte bestemte det meste i ekteskapet, og B ble stadig fortalt at hun ikke kunne noe. Etter hvert følte hun også selv at hun var helt verdiløs.

B har i retten fortalt om tre tilfelle av voldtekt, hvorav det første er strafferettslig foreldet. Det skjedde et par dager etter at hun var kommet hjem fra sykehuset med det første barnet, som ble født xx.xx.78. Hun hadde hatt nattstell på gutten, og følte behov for litt nærkontakt og kos med tiltalte. Derfor la hun seg sammen med ham på sofaen i stuen, hvor han lå fordi B's mor - som var kommet for å hjelpe datteren etter fødselen - delte soverommet med B. Tiltalte begynte å ta på henne, men hun ønsket naturlig nok ikke å ha samleie så kort tid etter fødselen - hun var sydd nedentil, og det ville gjøre vondt. Tiltalte sa imidlertid at han måtte ha henne, holdt armene hennes fast med makt og gjennomførte analt samleie. Det gjorde meget vondt. B ville ikke rope om hjelp, fordi hun følte det som et nederlag i forhold til moren - som misbilliget forholdet til tiltalte - å innrømme at noe var galt. B har videre forklart at hun etter denne episoden fikk problemer med det seksuelle samlivet med tiltalte, men at hun oftest føyde seg for husfredens skyld. Bl.a. skal tiltalte ha sagt at hvis han ikke fikk viljen sin, ville han plukke opp en tilfeldig haiker og voldta henne. B trodde fullt og fast at tiltalte var i stand til dette. Hun mener også at tiltalte ved flere anledninger tok henne med makt, men har ikke kunnet fortelle nærmere om dette fordi hun har fortrengt mye av det som skjedde i denne vanskelige tiden. Hun har imidlertid i detalj fortalt om de to tilfelle av voldtekt som tiltalte dømmes for. Det første tilfellet var våren 1983. Det var pipebrann i huset, og B hadde hørt at en slik brann skulle man bare la brenne ut av seg selv. De torde imidlertid ikke ligge i annen etasje, og lå på flatseng i første etasje. Tiltalte ville ha samleie med henne, men hun nektet fordi hun hadde hatt problemer med spiralen hun brukte som prevensjonsmiddel og fått denne fjernet. Ettersom hun ikke hadde noen prevensjon og ikke ønsket en ny graviditet fordi hun følte hun ikke ville makte å ta seg av flere barn, motsatte hun seg sterkt samleie. Tiltalte sa imidlertid at han måtte ha henne, holdt henne fast med makt, presset bena hennes fra hverandre og gjennomførte samleie. B mener hun ble gravid ved denne anledning, og hun fikk gjennomført abort i juni 1983. Den andre voldtekten tiltalte dømmes for skjedde høsten 1983, etter at B endelig hadde greidd å ta den beslutning å gå fra tiltalte. Hun bodde på Y hos en bekjent, som senere er blitt hennes samboer, og han kjørte henne til X for at hun skulle få hentet noen klær. Han ventet inne hos en nabo mens B var inne hos tiltalte. Mens hun var inne på soveværelset for å ta ut klær fra skapet, skubbet tiltalte henne ned på sengen, holdt henne fast med makt og dro av henne klærne slik at han fikk gjennomført samleie. Hun gråt og prøvde å gjøre motstand, men tiltalte var sterkere. Han sa ved denne anledning at hvis ikke han fikk henne, skulle ingen andre få henne heller.

B har nå i ca 9 år levd i et samboerforhold som hun betegner som godt, men hun har klare psykiske problemer, og har i den senere tid hatt innleggelser på psykiatrisk avdeling på Namdal sykehus. Hun har gjort selvmordsforsøk, har depresjoner og anfall av panisk angst. Hun føler seg verdiløs, og har et meget dårlig forhold til sin kropp. Hun beskriver det slik at hun helst vil flytte ut av kroppen sin, som hun føler er "skitten".

Forbrytelsene mot straffeloven §195 og §209 skjedde i forhold til D, datter av tiltaltes samboer C. Tiltalte flyttet inn hos C på Y i januar 1986, da D var ca 7 år. D har forklart at det hendte at hun og lillesøsteren E la seg i sengen sammen med moren og tiltalte. E la seg alltid inntil moren, og da ble det til at D måtte ligge ved siden av tiltalte. Det hendte da at tiltalte tok hånden sin bort på Ds nakne kjønnsorgan og gned frem og tilbake mellom kjønnsleppene. Også etter at familien i august 1986 flyttet til X skjedde det samme, både inne i huset og en gang da D kjørte bil sammen med tiltalte. Ved en anledning tok tiltalte Ds hånd bort på sin penis og fikk henne til å gni den. Retten legger til grunn at overgrepene overfor D skjedde flere ganger - D har antydet 10 - 20 -i tiden fra D var ca 7 til ca 8 år. Det sluttet fordi D begynte å gjøre motstand, og også sluttet å legge seg i sengen sammen med tiltalte og moren.

Retten vil for øvrig bemerke at tiltaltes eldste datter, født i 1963, i retten har forklart at hun ble utsatt for lignende overgrep som D i tiden fra hun var ca 7 til ca 12 år gammel. Dette forholdet er imidlertid foreldet.

Videre dømmes tiltalte for trusler overfor samboeren, stedøtrene D og E og datteren F, samt legemsfornærmelser overfor de tre jentene. Retten legger til grunn at han ved flere anledninger har holdt knyttneven opp foran ansiktet til samboeren og truet med å drepe henne. Han har truet D med å slå henne flat, knuse alle bena i kroppen hennes og slå ut tennene. Han har truet både E og F med å slå dem og drepe dem. Videre har han en gang tatt kvelertak på D, og har ellers lugget og ristet henne. Han har slått E i ansiktet, løftet henne etter ørene, tatt henne i armen og slengt henne i bakken. F har han slått, lugget, ristet og dradd i ørene. Retten legger til grunn at legemsfornærmelsene avtok noe de siste par årene før tiltalte ble pågrepet, etter at D hadde truet med å anmelde ham. Trusler har fremkommet hele tiden. C har forklart at hun til å begynne med ble redd når tiltalte ble rasende og truet henne, men etter hvert skjønte hun at knyttneven stoppet foran ansiket, og hun er ikke blitt slått. For de tre jentene må det åpenbart ha virket skremmende når tiltalte, som har et ganske ustyrlig sinne som ofte ble utløst av bagateller, har kommet med slike trusler som han gjorde. Retten har forståelse for at det i et hjem hvor det etter hvert var fem barn kan bli en del bråk, og at foreldrene som et ledd i oppdragelsen må sette grenser. Men tiltalte har åpenbart gått langt over streken. Retten legger til grunn at dette skyldes hans autoritære personlighet, at han ikke tålte å bli motsagt, samt et usedvanlig hissig temperament med manglende impulskontroll.

Ved straffutmålingen veier de to voldtektene samt overgrepene overfor D tyngst. Voldsanvendelsen ved voldtektene har ikke vært stor, men som nevnt legger retten til grunn at B var helt underkuet av mannen. Ved begge anledninger hadde hun god grunn til å motsette seg samleie - første gang fordi hun fryktet graviditet, og andre gang fordi hun da hadde brutt med tiltalte og åpenbart ikke ville ha mer med ham å gjøre. At tiltalte tok seg til rette med makt for å tilfredsstille sine egne behov, må ha blitt opplevd som svært nedverdigende. Når det gjelder overgrepene overfor D, er det tale om et grovt tillitsbrudd overfor en liten pike og hennes mor, som stolte på tiltalte. Av allmennpreventive grunner er det viktig å reagere forholdsvis strengt overfor den slags forbrytelser. er åpenbart blitt skadet av det hun har opplevd. Når det gjelder D, har man ingen opplysninger om skadevirkninger, men overgrep av den art hun har blitt utsatt for, kan gi senvirkninger. Truslene og legemsfornærmelsene synes å ha vært så omfattende at de til dels må ha ødelagt barndommen for de tre jentene, og gjort tilværelsen svært vanskelig for samboeren.

Ved straffutmålingen legges i formildende retning vekt på at tiltalte etter det opplyste har hatt en vanskelig barndom. Han er født og vokste opp i Spania, og kom på barnehjem da han var ca 4 år. Der synes det å ha vært streng disiplin, og lite med kjærlighet og omsorg. Retten vil tro at tiltalte på grunn av dette er påført varige skader i sin personlighetsutvikling. Videre legges en viss vekt på at de seksuelle overgrepene, og særlig da voldtektene, ligger ganske langt tilbake i tid. Det er imidlertid typisk for saker av denne art at det kan ta lang tid før forholdet avdekkes, og dette momentet bør derfor tillegges noe begrenset vekt, jfr. Rt-1989-712.

Rettens flertall - alle så nær som lagrettemedlemmet Sauar - finner etter dette at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 6 måneder. Lagrettemedlemmet Sauar finner at straffen bør være fengsel i 2 år. Til fradrag kommer 200 dager for utholdt varetektsfengsel.

Aktor har på vegne av fornærmede B nedlagt påstand om erstatning for ikke-økonomisk skade begrenset oppad til kr 70000, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3. Erstatningsspørsmålet er behandlet og avgjort av rettens juridiske dommere. Retten finner at det er grunnlag for å tilkjenne erstatning for ikke-økonomisk skade, og viser til den krenkelse fornærmede ble utsatt for og de klare psykiske skader hun er påført. Selv om man ikke kan se bort fra at hun hadde visse psykiske problemer som skriver seg fra oppveksten og forholdet til foreldrene, synes det åpenbart at den behandling hun fikk av tiltalte, har forsterket problemene og er en viktig årsak til den psykiske sykdom hun har i dag. Når det gjelder erstatningens størrelse, tar retten utgangspunkt i den normalerstatning på kr 30000 som Høyesterett fastsatte i dom inntatt i Rt-1988-532. Tiltalte her dømmes for to voldtekter, og ut fra voldtektenes art som beskrevet ovenfor og fornærmedes skader finner retten at erstatningen passende kan settes til kr 50000.

Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven 437 siste ledd.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1942, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §209, straffeloven §227 1. straffalternativ og straffeloven §228 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. I straffen fragår 200 - tohundre - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. A dømmes til å betale til B kr 50.000,- - kronerfemtitusen - i erstatning for ikke-økonomisk skade innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.