LA-1994-27
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-18 |
| Publisert: | LA-1994-00027 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00027. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (aktor: statsadvokat Per Halsbog) mot A (forsvarer: adv. Hans-Petter Pedersen). Bistandsadvokat: adv. Tom L. Urdahl. |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Trude Sæbø, formann. 2. Eks.ord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang 3. Eks.ord. lagdommer Martin Beer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §67, §52, §53, §54, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
År 1994 den 14. februar ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i Statens Hus, Tønsberg i Vestfold lagsogn.
År 1994 den 15., 16., 17. og 18. februar fortsatte forhandlingene.
Det ble deretter avsagt slik dom:
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 26. oktober 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
"I.
Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgang var samleie, ved at han i tidsrommet 1975-1979 på sin hytte i - - -, på sin samboers bopel på - - - og/eller i - - -distriktet, hadde en rekke samleier med B, f. 1968.
II.
Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, samt på Bs bopel på - - -, ved en eller flere anledninger fikk B, f. 1968, til å onanere ham og suge hans penis til sædavgang, samt gned hennes kjønnsorgan og stakk en finger opp i skjeden hennes."
A er født i 1919. Han bor i - - -, er pensjonist, enkemann og uten forsørgelsesbyrde. Han har en inntekt på ca kr 160000,- i året, og en formue på ca kr 300000,-. Utover folkeskole har han utdannelse fra teknisk aftenskole, handelsskole og Horten tekniske skole.
Han er tidligere ustraffet.
Han har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalebeslutningen.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med to hovedspørsmål, som svarer til tiltalebeslutningen. Lagretten har svart ja på spørsmålene.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse. Det skal bemerkes at forbrytelsen etter straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ isolert sett ville vært foreldet, idet foreldelsesfristen etter denne bestemmelse er 10 år, mens den etter §195 første ledd 2. straffalternativ er 15 år. Utgangspunktet for foreldelsesfristen er 1979, og tiltalte ble siktet høsten 1992. Retten ser imidlertid overgrepene mot fornærmede som en fortsatt forbrytelse, som varte fra 1975 til 1979. Det følger av straffeloven §67 fjerde ledd at når noen i samme handling har begått flere lovovertredelser, gjelder den lengste foreldelsesfrist for alle overtredelsene. Her har tiltalte i samme handling overtrådt både straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og §195 første ledd 2. straffalternativ, og den lengste foreldelsesfristen på 15 år må gjelde. Retten finner støtte for sitt syn i Rt-1985-43 flg.
Tiltalte, som var enkemann, ble i 1970 eller 1971 kjent med fornærmedes farmor, som var fraskilt. Det utviklet seg et nært vennskapsforhold mellom dem, og de bodde stort sett sammen i helgene. Fornærmede var mye på besøk hos farmoren, både i hennes hjem i - - - og i tiltaltes hus i - - -. Fornærmede har forklart at det første overgrepet skjedde da hun var ca 7 år gammel i - - -. Senere skjedde det en rekke ganger, særlig i - - - og i farmorens hjem i - - -, frem til fornærmede var 11-12 år gammel. Hun fylte 12 år i 1980. Som beskrevet i tiltalebeslutningen er det tale om flere former for utuktig omgang. Tiltalte stakk ved flere anledninger en finger inn i fornærmedes skjede. Hun måtte suge hans penis til sædavgang og onanere ham. Videre gjennomførte tiltalte flere ganger samleie med fornærmede.
Tiltalte truet fornærmede med at dersom hun sa noe, ville politiet hente henne og sette henne i et fangehull, og hun ville ikke mer få se sine foreldre. Dette førte til at fornærmede ble hysterisk redd for politiet, en redsel mange vitner i saken har bemerket.
Retten legger til grunn at fornærmede ved overgrepene er påført klare skader. Overgrepene antas i hvert fall å være en medvirkende årsak til at fornærmede hadde store problemer på skolen, var ukonsentrert og til dels en vanskelig elev, og fikk svært dårlige karakterer ved utgangen av ungdomsskolen. Noen ytterligere utdannelse synes hun ikke å ha skaffet seg. Som barn hadde hun en meget seksualisert adferd, og det foreligger opplysninger som tyder på at hun i sin tidlige ungdom kan ha hatt et nokså ukritisk seksualliv. 18 år gammel ble hun gravid med sin daværende venn, og hun har en sønn på 7 år. Hun og hennes nåværende samboer har hatt problemer med å få seksuallivet til å fungere. Fornærmede har beskrevet at det i hvert fall i en periode høsten 1991 var slik at hun følte at tiltalte kom mellom henne og samboeren når de skulle være sammen seksuelt. Dette var den direkte årsak til at saken kom opp for alvor, selv om fornærmede tidligere hadde betrodd seg til enkelte venner, og også prøvde å ta forholdet opp ved å skrive et utpressingsbrev til tiltalte i 1987. Selv om det ikke foreligger noen sakkyndig uttalelse i saken, finner retten å kunne legge til grunn at fornærmede i dag fremstår som en ung kvinne med klare psykiske problemer, og at disse i hvert fall for en stor del skyldes de overgrep hun ble utsatt for som barn.
Ved straffutmålingen legges i skjerpende retning vekt på at tiltalte, som den gang overgrepene skjedde var en godt voksen mann i 50-årene, i en periode på ca 4-5 år utnyttet et lite barn ved et ganske vidt spekter av seksuell omgang, inkludert samleie. De to er ikke i slekt, men tiltalte var en nær venn av fornærmedes farmor, bodde til dels sammen med henne, og kan på mange måter sies å ha fungert som en stebestefar for fornærmede. Som utgangspunkt bør det av allmennpreventive grunner reageres strengt mot den slags forbrytelser som det her er tale om.
Det foreligger imidlertid spesielle forhold i saken, som gjør at straffen må lempes. Det vises her først og fremst til at det er gått uvanlig lang tid siden det straffbare forhold opphørte. Det følger av Høyesteretts praksis at et lengre tidsforløp ikke kan tillegges samme betydning i denne type saker som i andre alvorlige straffesaker, idet det vanligvis er slik at fornærmede på grunn av ung alder, fordi det er vanskelig å snakke om seksuelle overgrep og fordi hun er redd for ikke å bli trodd, venter lenge før hun eventuelt anmelder forholdet. I dette tilfelle er man imidlertid i nærheten av foreldelselsfristen på 15 år, og det lange tidsforløp må da tillegges betydning. Det vises for så vidt til Rt-1993-1255 flg. Det skal også bemerkes at det er gått forholdsvis lang tid fra forholdet ble anmeldt tidlig på høsten 1992 og frem til saken nå blir pådømt, uten at dette skyldes tiltalte.
Retten legger ved straffutmålingen også en viss vekt på at tiltalte er forholdsvis gammel, nemlig 74 år. I en så alvorlig sak som det her er tale om, får imidlertid dette mindre betydning, jfr. Rt-1992-914.
På denne bakgrunn finner rettens flertall - lagdommer Sæbø, ekstraordinær lagdommer Hallvang og lagrettemedlemmene Bjørnø, Skovly og Svendsen - at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 6 måneder, hvorav 1 år gjøres ubetinget, og 1 år og 6 måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år. Til fradrag kommer 2 dager for utholdt varetektsfengsel.
Mindretallet - ekstraordinær lagdommer Beer og lagrettemedlemmet Hallanger - finner at hele straffen bør gjøres ubetinget, og at den bør settes til fengsel i to år.
Aktor har på vegne av fornærmede nedlagt påstand om erstatning for ikke-økonomisk skade begrenset oppad til kr 100000,-, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3. Erstatningskravet er behandlet og avgjort av rettens juridiske dommere.
Retten finner at det er grunnlag for å tilkjenne fornærmede erstatning for ikke-økonomisk skade, og viser her til de handlinger hun har vært utsatt for og de psykiske skader hun er påført. Når det gjelder erstatningens størrelse, tar retten utgangspunkt i den normalerstatning på kr 30000,- som Høyesterett i dom inntatt i Rt-1988-532 flg. har fastsatt for voldtektssaker, nemlig kr 30000,-. I den foreliggende sak finner retten at erstatningen bør settes høyere. Ut fra overgrepenes grovhet, tiltaltes skyld og de skadevirkninger overgrepene har hatt for fornærmede, settes erstatningen skjønnsmessig til kr 60000,-.
Erstatning for saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Domsslutning:
1. A, født 1919, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder, hvorav 1 - ett - år og 6 - seks - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52, §53 og §54, mens 1 - ett - år blir å fullbyrde. I den ubetingede del av straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale til B kr 60000,- - kronersekstitusen - i erstatning for ikke-økonomisk skade innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsretten dom.