LA-1994-441
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-01 |
| Publisert: | LA-1994-00441 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00441 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot 1. A 2. B (Aktor: Førstestatsadvokat Edward Dahl Forsvarer: for tiltalte nr. 1, advokat Ben Fegran for tiltalte nr. 2, advokat Jens Freuchen). |
| Forfatter: | 1. Asbjørn Nes Hansen, formann. 2. Eks.ord.lagdommer Haakon Askildsen 3. Eks.ord.lagdommer Håkon Børresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, §292, §147, §148, §28a, §49, §54, §62, Militærnekterloven (1965) §19, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Veitrafikkloven (1965) |
Statsadvokatane i Agder har 24. mars 1995 sett A og B under tiltale ved Agder lagmannsrett, Vest-Agder lagsokn, til domfelling etter:
"I. Straffeloven §148 første ledd, 1. straffalternativ
for å ha voldt ildebrann hvorved tap av menneskeliv lett kunne forårsakes.
nr. 1 - A
nr. 2 - B
Grunnlag:
Søndag 16. mai 1993 ca kl. 03.30 i 1. etasje i en bygning tilhørende D i X, tente A og B på ei eske med videofilmer og papir, samt bygningens ytterdør. Det oppsto brann og røykutvikling, og Steinar Gunvaldsaen som lå og sov i husets andre etasje, kunne lett ha omkommet om han ikke hadde oppdaget og slukket brannen i tide.
II. Straffeloven §292, jfr. §291, jfr. §49
som bestemmer at det er straffbart rettstridig å forsøke å ødelegge, skade, gjøre ubrukelig eller forspille en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, og forsøket ansees som govt. Ved grovt skadeverk skal det særlig legges vekt på om skaden er betydelig eller den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.
nr. 1 - A
nr. 2 - B
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Til tid og på sted som nevnt under pkt. I, forsøkte han å brenne ned boligen til D ved å forholde seg som beskrevet under pkt. I.
III. Straffeloven §147, første og annet ledd, 1. straffalternativ
som bestemmer at det er straffbart å bane seg eller en annen uberettiget adgang til hus, fartøy eller motorvogn, eller til noe rom i sådanne, ved å beskadige gjenstand som er egnet til beskyttelse mot inntrengen, eller ved hjelp av dirk, falsk nøkkel eller rett nøkkel som ulovlig var fravendt besitteren, eller å medvirke til dette.
nr. 2 - B
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Onsdag 16. februar 1994 i tidsrommet kl. 18.00 - 20.00 på Æ i Y, banet han seg adgang til en leilighet i andre etasje på Æ stasjon ved å bryte opp og beskadige inngangsdøra.
IV. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §22 første ledd
som bestemmer at det er straffbart å føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
nr. 2 - B
Grunnlaget er følgende forhold:
Mandag 24. oktober 1994 ca kl. 20.00 på strekningen X - Y, kjørte han motorvogn med reg.nr. PN 73676 til tross for at han var påvirket av alkohol."
I tiltalevedtaket heiter det vidare:
"Straffeloven §62 første ledd får anvendelse for begge de tiltalte. I tillegg får straffeloven §54 nr. 3 anvendelse for tiltalte nr. 1.
Tiltalebeslutningens pkt. I er utferdiget etter ordre fra riksadvokaten.
Det tas forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om erstatning til D.
Denne tiltalebeslutning trer istedet for tiltalebeslutning av 4. mai 1994 for tiltalte nr. 1 - A."
A er født xx.xx.1970 og bur i X. Han er ugift og har ingen å forsyta. Han har ikkje utdaning etter grunnskulen. Han har vore sysselsett i X kommune og i kortare periodar i ymse andre verksemder. For tida arbeider han på ei verna bedrift på - - -fjord i samband med arbeidsmarknadstiltak, og opplyser å få utbetalt kr 4000 i månaden i løn der. Han er tenestepliktig i sivilforsvaret. A er straffedømd to gonger tidlegare, siste gong ved dom frå 26. mars 1992, hovudsakleg for brot på vegtrafikklova. Han vart då dømd til fengsel på vilkår i 21 dagar med ei prøvetid på 2 år, og til ei bot på kr 5000. A har ikkje sagt seg skuldig etter tiltalen.
B er født xx.xx.1960 og bur i Z i Y kommune. Han er sambuande og har frå tidlegare tilhøve tre born som er 10, 12 og 16 år gamle. Den eldste av dei bur saman med faren. Han har gått eitt år på yrkesskule og har 13 års praksis frå Hunsfoss Fabrikker. Sidan 1. januar 1995 har han arbeidd som snikkar, og har ei bruttoløn på kr 10.-12000 i månaden. B opplyser å ha avtent sivilteneste. Han vart straffedømd i 1986 etter militærnektarlova §19. B har sagt seg skuldig etter post III og IV i tiltalen, men elles ikkje skuldig.
Det er lagt fram to spørsmålsskrift for lagretta, eit for kvar av dei sakgjevne.
For A inneheld spørsmålsskriftet to hovudspørsmål og eitt tilleggsspørsmål og lyder slik:
"1. Hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i å ha voldt ildebrann hvorved tap av menneskeliv lett kunne forårsakes, eller medvirket til dette, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Søndag 16. mai 1993 ca kl. 0330 i 1. etasje i en bygning tilhørende D i Y, tente han på ei eske med videofilmer og papir, samt bygningens ytterdør, eller medvirket til dette. Det oppsto brann og røykutvikling, og D som lå og sov i husets andre etasje, kunne lett ha omkommet om han ikke hadde oppdaget og slukket brannen i tide.
2. Hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i rettstridig å ha forsøkt å ødelegge, skade, gjøre ubrukelig eller forspille en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, eller medvirket til dette, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Til tid og på sted som nevnt under 1. spørsmål, forsøkte han å brenne ned bygningen tilhørende D, eller medvirket til dette, ved å forholde seg som beskrevet under 1. spørsmål.
3. Tilleggsspørsmål
Er skadeverket beskrevet i 2. spørsmål grovt?
Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på om skaden ville ha blitt betydelig og/eller den skyldige vitende har voldt fare for noens liv eller helbred."
For B inneheld spørsmålsskriftet 4 hovudspørsmål og eitt tilleggsspørsmål og lyder slik:
"1. Hovedspørsmål
Er tiltalte B skyldig i å ha voldt ildebrann hvorved tap av menneskeliv lett kunne forårsakes, eller medvirket til dette, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Søndag 16. mai 1993 ca kl. 0330 i 1. etasje i en bygning tilhørende D i Y, tente han på ei eske med videofilmer og papir, samt bygningens ytterdør, eller medvirket til dette. Det oppsto brann og røykutvikling, og D som lå og sov i husets andre etasje, kunne lett ha omkommet om han ikke hadde oppdaget og slukket brannen i tide.
2. Hovedspørsmål
Er tiltalte B skyldig i rettstridig å ha forsøkt å ødelegge, skade, gjøre ubrukelig eller forspille en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, eller medvirket til dette, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Til tid og på sted som nevnt under 1. spørsmål, forsøkte han å brenne ned bygningen tilhørende D, eller medvirket til dette, ved å forhold seg som beskrevet under 1. spørsmål.
3. Hovedspørsmål
Er skadeverket beskrevet i 2. spørsmål grovt?
Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på om skaden ville ha blitt betydelig og/eller den skyldige vitende har voldt fare for noens liv eller helbred.
4. Hovedspørsmål
Er tiltalte B skyldig i å ha banet seg eller en annen uberettiget adgang til hus, fartøy eller motorvogn, eller til noe rom i sådanne, ved å beskadige gjenstand som er egnet til beskyttelse mot inntrengen, ved at han forhodlt seg som beskrevet nedenfor?
Onsdag 16. februar 14 i tidsrommet kl. 18.00 - 20.00 på Æ i Y, banet han seg adgang til et hus ved å bryte opp og beskadige inngangsdøra.
5. Hovedspørsmål
Er tiltalte B skyldig i å ha ført motorvogn mens han var påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Mandag 24. okotber 1994 ca kl. 20.00 på strekningen X - Y, kjørte han motorvogn med reg.nr. PN 73676 til tross for at han var påvirket av alkohol."
Når det gjeld A, har lagretta svara nei på spørsmål 1 og ja på spørsmål 2 og 3.
I høve til B har lagretta svara nei på spørsmål 1 og ja på spørsmål 2, 3, 4 og 5. Retten har lagt avgjerdene til lagretta til grunn for domen i saka. Båe dei sakgjevne vert etter dette frifunne for tiltale etter straffeloven §148, men dømde etter dei andre tiltalepostane.
I samband med straffutmålinga skal retten - fagdomarane og fire lagrettemedlemer - nemna:
Dei to sakgjevne var kameratar og hadde vanka ein del saman. Laurdag 15. mai 1993 kom A, som då budde i Grimstad, heim til B på Z . Sambuaren til B og ei veninne av henne var òg til stades denne kvelden, saman med fleire born. Dei to karane heldt seg for det meste på verandaen utanfor einebustaden til B, utover kvelden og natta, og drakk både øl og brennevin. A hadde drukke ein god del øl og noko brennevin før han kom opp til Z. B hadde òg drukke før dei møttest.
D hadde tidlegare dette året flytt inn i hovudbygningen på den nedlagde X stasjon, som ligg i nærleiken av huset til B. På stutt tid synest det å ha vorte eit noko dårleg tilhøve mellom D og fleire av grannane, m.a. B. Dette let særleg til å henga saman med at grannane reagerte på at D let hunden sin stå ute, utan vatn og mat, i dagevis. Til dels hadde grannane teke seg av denne hunden.
Då A og B sat på verandaen denne kvelden, høyrde dei fleire gonger hunden til D gøy. Dei vart irriterte over dette, og B tok til å fortelja A kor ille eigaren stelte med hunden sin. Hundehaldet til D let til å ha vorte eit nokså sentralt samtaleemne utover kvelden og natta. Det må leggjast til grunn at B, ved sin måte å ordleggja seg på, fekk den hundeinteresserte A til å verta meir og meir ivrig til å gjera noko med dette. Dei vart båe samde om at D fortente ein smekk for åtferda si.
Retten legg til grunn for straffutmålinga at dei båe utpå natta gav seg bort til huset der D budde, truleg for å ta eit oppgjer med han. Dei kan elles ikkje ha hatt særleg klåre tankar om kva føremålet med turen skulle vera. Etter å ha banka på inngangsdøra utan å få svar, knuste dei ei glasrute i døra, slik at dei kunne låsa opp og koma inn. Dei såg ikkje noko til D i huset.
Etter å ha vore stutt tid i bygningen, gjorde dei sakgjevne seg skuldige i eldspåsetjing. Retten legg til grunn at dei sakgjevne var jamgode om denne handlinga. Dei nytta truleg ei tennvæske til å setja fyr på ei øskje med videokassettar i eit rom i 1. høgda i huset. Kassettane låg inntil ein murvegg som utgjorde ein av veggene i ein større mursafe med ei ståldør. Det var òg gjort forsøk på å tenna på ytterdøra i huset etter at det truleg var spruta på tennvæske. Dei sakgjevne forlet deretter huset utan å gjera noko for å sløkkja brannen.
Brannen fekk eit lite omfang, av di D stutt tid etter kom til og fekk sløkt han med eit pulverapparat. Ut frå det som dei brannteknisk sakkunnige har halde fram, må det reknast med at brannen ville ha utvikla seg vidare om han ikkje hadde vorte sløkt. Men slik det gjekk, vart dei materielle skadene små. Det romet der videokassettane vart tende på, skulle pussast opp i samband med vedlikehaldsarbeid på heile bygningen.
For det tilhøvet som her er nemnt, vert båe dømde for forsøk på grovt skadeverk i samsvar med post II i tiltalen. Ved straffutmålinga er det særleg lagt vekt på det omstendet at skaden ville ha vorte "betydelig" om brannen hadde fått utvikla seg.
Domfellinga av B gjeld i tillegg eit innbrot, jf. post III i tiltalen, og eit tilfelle av promillekøyring, jf. post IV. Innbrotet i eit hus i nærleiken av Æ stasjon skjedde på den tid B var i arbeid på eit prosjekt på stasjonen. Han kjende seg mistenkeleggjord av leiaren for prosjektet, Tom Johansen, etter at eit fotoapparat var stole, og gjekk heim til sistnemnde for å tala med han om dette. B, som var påverka av alkohol, var ved dette høvet saman med ein kamerat av seg, C. Då ingen svara etter at B hadde banka på ytterdøra i huset der Johansen budde, tok B seg inn i huset ved å bryta opp og skada døra. Det var ingen til stades inne i huset.
Opplysningane om promillekøyringa om kvelden 24. oktober 1994 kom fram etter at B vart skuldgjeven for ein brann på Æ stasjon som skjedde den fylgjande natta. Denne saka er seinare lagd bort av mangel på prov. B har i retten vedgått at han frå om lag kl. 18 og fram til køyringa skjedde om lag kl. 20 denne kvelden drakk 6-8 flasker pils. Det var bilen til faren som vart nytta ved dette høvet. Han drakk 2-3 flasker før han køyrde heimanfrå til ein kamerat som bur like i nærleiken, og drakk så 4-5 flasker hjå kameraten før han køyrde frå X og ned til Y. Ettersom det ikkje vart teke blodprøve i samband med køyringa, er det noko uklårt kor stor alkoholkonsentrasjon B hadde i blodet ved køyringa. Ved straffutmålinga vert det lagt til grunn at han hadde ein promille på 1 - 1,5. Det må koma B til gode i nokon mon at han gav opplysningar om promillekøyringa utan å vera mistenkt for lovbrotet.
Ved straffutmålinga er det i skuldaukande lei lagt vekt på at domfellinga for forsøk på grovt skadeverk gjeld ei heilt meiningslaus handling som lett kunne ha ført til store materielle skader på huset. Dei sakgjevne forlet bygningen etter å ha tent på, utan å gjera noka for å stogga utviklinga av brannen og utan å vita at D kom til og sløkte.
Retten har vore i tvil om straffereaksjonen i dette tilfellet, men er komen til at det vil vera mest i samsvar med praksis til Høgsterett å gje dom på samfunnsteneste for båe dei sakgjevne i dette tilfellet. Retten har i denne samanhengen særleg fest seg ved avgjerdene i Rt-1988-497 og Rt-1990-943, som jamvel gjeld fullførde brotsverk mot straffeloven §292, jf. §291 og med store materielle skader i båe tilfella. Slik saka ligg til, er retten komen til at omsynet til den allmenne lovlydnaden gjer det forsvarleg med samfunnsteneste. Ut frå det som har kome fram, må båe dei sakgjevne reknast å vera skikka til samfunnsteneste, utan at det ligg føre ei særskild vurdering av det. Dei har båe i retten sagt seg viljuge til å gjera slik teneste.
Både A og B må seiast å leva i ordna tilhøve, og har vore lite i konflikt med strafferettsapparatet tidlegare. Forsøket på grovt skadeverk står fram som ei enkeltståande handling gjord under påverknad av alkohol. Dei har halde fram i retten at dei no er varsame med alkoholbruk. A har visstnok høve til å arbeida i 1 års tid ved den verksemda han er no. B opplyser å ha fast tilsetjing der han no er. Retten har fastsett straffa for A til samfunnsteneste i 75 timar, subsidiært 75 dagars fengsel, og med ei gjennomføringstid lik den subsidiære fengselsstraffa, jf. straffeloven §28a. Dersom fengselsstraffa vert sona, skal han ha eit varetektsfrådrag på 2 dagar. Domen vert gjeven som særskild dom i høve til dom frå 26. mars 1992, jf. straffeloven §54 nr. 3.
For B har retten fastsett straffa til samfunnsteneste i 90 timar, subsidiært 90 dagars fengsel, og med ei gjennomføringstid lik den subsidiære fengselsstraffa, jf. straffeloven §28a. Vidare vert han, av di domfellinga òg gjeld promillekøyring, dømd til å svara ei bot på 7000 kroner, subsidiært fengsel i 15 dagar, jf. straffeloven §28a femte leden og vegtrafikklova §31 andre leden. Dersom fengselsstraffa vert sona, skal han ha eit varetektsfrådrag på 2 dagar. Straffa er fastsett under omsyn til straffeloven §62 andre leden, jf. fyrste leden.
Båe dei sakgjevne skal stå under tilsyn av Kriminalomsorg i fridom i gjennomføringstida for samfunnstenesta, jf. straffeloven §28a fjerde leden.
Det er ikkje sett fram påstand om sakskostnader, og ingen av dei sakgjevne vert pålagde å svara noko av kostnadene.
Domen er samrøystes.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1970, vert dømd for eit brotsverk mot straffeloven §292, jf. §291, jf. §49, til ei straff av samfunnsteneste i 75 - syttifem - timar under tilsyn av Kriminalomsorg i fridom, subsidiært fengsel i 75 - syttifem - dagar og med ei gjennomføringstid for samfunnstenesta lik den subsidiære fengselsstraffa, jf. straffeloven §28a. Dersom fengselsstraffa vert sona, skal det gjerast frådrag med 2 - to - dagar for varetektsfengsel. Domen vert gjeven som særskild dom i høve til dom 26. mars 1992 i Setesdal forhøyrsrett, jf. straffeloven §54 nr. 3. Han vert frifunnen for tiltale om brotsverk mot straffeloven §148 fyrste leden 1. straffalternativet.
2. B, født xx.xx.1960, vert dømd for eit brotsverk mot straffeloven §292, jf. §291, jf. §49, eit brotsverk mot straffeloven §147 fyrste og andre leden, 1. straffalternativet, og ei misferd mot vegtrafikklova §31 fyrste og andre leden, jf. §22 fyrste leden, alt samanhalde med straffeloven §62 andre leden, jf. fyrste leden, til ei straff av samfunnsteneste i 90 - nitti - timar under tilsyn av Kriminalomsorg i fridom, subsidiært fengsel i 90 - nitti - dagar og med ei gjennomføringstid for samfunnstenesta lik den subsidiære fengselsstraffa, jf. straffeloven §28a, og til å svara ei bot på 7.000 - sjutusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 dagar. Dersom fengselsstraffa vert sona, skal det gjerast frådrag med 2 - to - dagar for varetektsfengsel. Han vert frifunnen for tiltale om brotsverk mot straffeloven §148 fyrste leden 1. straffalternativet.