LA-1994-553
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-04 |
| Publisert: | LA-1994-00553 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00553. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestasadvokat Arnfinn Hval) mot A (Forsvarer: Advokat Einar Nordby). Bistandsadvokat: Advokat Helge Hjetland. |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Trude Sæbø, formann 2. Byrettsdommer Sverre Jansen med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §209, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §62, Straffeprosessloven (1981) §328, §436, §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 21. april 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
"I. Straffeloven §195, første ledd, 1. str.alt, for å ha utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i tiden sommeren 1985 til sommeren 1988 i X hadde han utuktig omgang med B, født xx.xx.1976. Dette skjedde ved at han presset sin erigerte penis mot hennes kjønnsorgan og/eller slikket henne på kjønnsorganet.
II. Straffeloven §209, 1. straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang med fosterbarn, pleiebarn eller stebarn, som står under hans myndighet eller oppsikt.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt under post I hadde han utuktig omgang som der nærmere beskrevet med B som var hans samboers datter og som stod under hans myndighet eller oppsikt.
Straffeloven §62 første ledd, får anvendelse."
Saken ble behandlet av Agder lagmannsrett den 20. og 21. juni 1994. Lagretten ble forelagt to hovedspørsmål som svarte til tiltalen, og besvarte begge spørsmål med nei. Retten fant enstemmig at tiltalte utvilsomt var skyldig, og avsa beslutning om at saken ble å behandle på nytt for andre dommere i medhold av straffeprosessloven §328 første ledd.
A er født den xx.xx.1947. Han er montør og bor i - - -gt. 4, X. Han er skilt og uten forsørgelsesbyrde. Hans inntekt er ca 180-185000 i året, og han har ingen formue. Utover grunnskolen har han gått på yrkesskole på mekanikerlinjen, på lærlingeskole og handelsskole på kveldstid.
Det er ikke opplyst at han er straffet tidligere.
Han har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalen.
Tiltalte flyttet sammen med fornærmedes mor i mai 1985. Han var da skilt, mens fornærmedes mor var på vei ut av sitt ekteskap. De to var samboere frem til 1990, da de giftet seg. I 1993 ble de separert, og etter et års separasjon skilt i 1993. Den 23. september 1993 ble tiltalte anmeldt av fornærmede, som da var 17 år, for utuktig omgang i tidsrommet fra hun gikk i 3. klasse til hun gikk i 5. klasse.
Fornærmede har forklart at det første overgrepet skjedde da hun gikk i 3. klasse og var 9 år. De to var alene hjemme og satt i stuen. Tiltalte kledde av henne nedentil, dro ned sin egen bukse og truse og presset sin penis mot hennes kjønnsorgan. Hun holdt bena hardt sammen slik at han ikke greide å trenge inn i henne. Ved denne anledning fikk tiltalte utløsning. Fornærmede kan huske i alt fem tilfelle av utuktig omgang ved at tiltalte presset sitt kjønnsorgan mot hennes. Etter hva retten har forstått fikk han utløsning når dette skjedde. Videre har fornærmede forklart at han en gang slikket hennes kjønnsorgan. Hun har også forklart at han ved flere anledninger har befølt henne i skrittet innenfor trusen, men dette er ikke tatt med i tiltalen. Det siste overgrepet skjedde en gang hun gikk i 5. klasse og var 11 år. Etterpå gikk hun på rommet sitt og la seg. Tiltalte kom opp og satte seg på sengekanten, og spurte henne to ganger om han gjorde henne noe vondt. Hun svarte ikke på dette. Men etter dette fikk hun være i fred.
Fornærmede har forklart seg detaljert og nyansert om det som har skjedd. Samtidig virker forklaringene nøktern. Retten har det klare inntrykk at hun bare har omtalt hendelser hun klart husker.
Retten finner ingen grunn til å tvile på fornærmedes forklaring, som virker meget troverdig. Det er heller ikke fremkommet noen antydninger om motiv for en eventuell uriktig forklaring. Både tiltalte og fornærmede har forklart at forholdet mellom dem var godt. Heller ikke er det noe ved samlivsbruddet mellom tiltalte og fornærmedes mor som kunne gi foranledning til en uriktig forklaring fra fornærmedes side. Hun fremstår som en normal pike, og det er ikke fremkommet noe i saken til støtte for at hun - uten noe som helst motiv - skulle dikte opp en forklaring om de ulovlige forhold som det her er tale om.
I tillegg kommer at fornærmedes forklaring støttes av vitneforklaringen fra C. De to var kjærester fra mars 1993. C har forklart han "prøvde seg" på B, men merket at hun ble anspent. B har forklart at da kjæresten prøve å oppnå et seksuelt samkvem med henne, reagerte hun fordi minnene om stefarens overgrep ble levende igjen. C skjønte at noe var galt, og B fortalte ham da om det som var skjedd. Han har forklart at ut fra måten B fortalte dette på, var han aldri i tvil om at det hun sa var selvopplevd. C fikk også sommeren 1993 B til å fortelle moren om det som hadde skjedd. Moren har som vitne forklart at hun p.g.a. en episode sommer 1986, da hun kom uforvarende på tiltalte og B og syntes tiltalte holdt rundt B på en måte som ikke var helt "riktig", hadde en viss mistanke om at noe var galt. Dette var likevel noe hun vegret seg for å tro var sant.
B har også hatt enkelte symptomer som kan tyde på seksuelt misbruk. Hun har vært plaget av skyldfølelse og angst, og vært redd for at noen skal merke noe på henne. Videre har hun hatt mareritt om tiltalte, og til tider vært deprimert. Som det fremgår ovenfor, fikk hun også problemer da hun skulle innlede et seksuelt forhold til kjæresten sin, men dette gikk bedre etter hvert.
Tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §209 1. straffalternativ. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
Ved straffutmålingen legges i skjerpende retning vekt på at tiltalte, som var en voksen mann på nesten 40 år da overgrepene begynte, har utnyttet sin samboers datter seksuelt flere ganger i løpet av en periode på 2-3 år. Det var tale om et grovt tillitsbrudd overfor såvel B som hennes mor. Av allmennpreventive grunner og av hensynet til den strafferettslige beskyttelse av barn er det viktig å reagere strengt mot forbrytelser av denne art.
Handlinger av den art det her er tale om vil ofte påføre offeret psykiske skader. Det er også tilfelle her, hvor fornærmede har hatt skyldfølelse, angst og depresjoner, og problemer med å innlede et normalt seksualliv med en gutt hun var forelsket i. Retten vil også bemerke at tiltalte forsterket Bs skyldfølelse ved å si til henne at han ikke skulle fortelle noen om det som hadde skjedd, og dermed ga uttrykk for at egentlig var det B som hadde gjort noe galt. B har hatt noen behandlingestimer hos psykolog, og føler at dette har vært til hjelp. Det er imidlertid alltid vanskelig å si hvor varige ettervirkninger seksuelle overgrep mot barn vil få.
I formildende retninge finnes ikke noe særlig å bemerke. De forbrytelser tiltalte dømmes for, ligger noe tilbake i tid. Dette kan imidlertid bare tillegges begrenset vekt. Det vises her til Rt-1989-712 flg. Det er typisk for saker av denne art at det tar lang tid før forholdet avdekkes fordi fornærmede har vanskeligheter med å få fortalt om overgrepene før hun blir eldre.
Retten finner etter dette at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 2 måneder.
Aktor har på vegne av fornærmede nedlagt påstand om erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning), jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3, begrenset oppad til kr 60000. Retten finner at det er grunnlag for å tilkjenne fornærmede erstatning for ikke-økonomisk skade, og viser til tiltaltes utnyttelse og krenkelse av henne og de psykiske problemer hun er påført. Ved erstatningsfastsettelsen finner retten det riktig å gå ut fra den normalerstatning på kr 30000 som Høyesterett fastsatte for voldtektssaker i dom inntatt i Rt-1988-532 flg. Her er tiltalte ikke dømt for voldtekt, og det er heller ikke tale om samleie, slik som i nevnte dom. På den annen side er det ved voldtekt oftest tale om en enkeltstående handling, mens det her er tale om flere seksuelle overgrep over et lengre tidsrom fra en person som var i fars sted, og som fornærmede derfor sto i et avhengighetsforhold til. I tillegg kommer at overgrep mot barn sannsynligvis i de fleste tilfeller har større skadevirkninger enn overgrep mot voksne. Retten finner det på denne bakgrunn riktig å sette erstatningen høyere enn den normalerstatning for voldtekt som ble fastsatt for 6 år siden, og finner ut fra forholdene i den konkrete sak at erstatningen passende kan settes til kr 40000.
Aktor har nedlagt påstand om saksomkostninger. Etter lovendring av 10.juni 1994 i straffeprosessloven §436 er hovedregelen at når tiltalte blir dømt, bør han også ilegges saksomkostninger, likevel slik at §437 siste ledd om at saksomkostninger bare ilegges dersom det antas mulig å oppnå betaling og avpasses etter tiltaltes økonomiske evne, fortsatt har anvendelse. Retten finner at det er mulig å oppnå betaling hos tiltalte, som er i arbeid og har en inntekt på ca kr 180-185000 i året. Ut fra at han blir dømt til å betale en erstatning på kr 40000, og dessuten skal sone en ubetinget fengselsstraff av en viss lengde, finner retten at erstatninger for saksomkostninger passende kan settes til kr 5000.
Dommen er enstemmig.
Dom:
1. A, født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195, første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §209 1. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder.
2. A dømmes til å betale til B kr 40000 - kronerførtitusen - i erstatning for ikke-økonomisk skade. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
3. A dømmes til å betale til statskassen kr 5000 - kronerfemtusen - som erstatning for saksomkostninger.