LA-1994-667
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-17 |
| Publisert: | LA-1994-00667 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr 94-00413 - Agder lagmannsrett LA-1994-00667 A |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Nærum). Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Johan Henrik Frøstrup). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Åse Berg, formann 2. Lagdommer Erling Strand 3. Lagdommer John Årseth |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965), Militærnekterloven (1965) §1, Militærnekterloven (1965) |
Skien og Porsgrunn byrett avsa den 28. juni 1994 dom med slik domsslutning:
"Vilkårene for å frita A, fnr. - - - - - - - - - for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 er ikke til stede."
Saksforholdet og partenes anførsler for byretten fremgår av byrettens domsgrunner.
A med advokat Bjørn Nærum som prosessfullmektig har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Staten v/Justisdepartementet med advokat Johan Henrik Frøstrup som prosessfullmektig har imøtegått anken, og har påstått byrettens dom stadfestet.
Ankeforhandling i saken ble holdt den 24. januar 1995 i Skien. Den ankende part møtte sammen med sin prosessfullmektig, advokat Nærum, og forklarte seg. Det ble avhørt ett vitne, som var nytt for lagmannsretten. For øvrig står saken i samme stilling som for byretten.
Den ankende part har i hovedsak gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. Det er således fastholdt at lovens krav både når det gjelder overbevisningens innhold og styrke er oppfylt. De to kravene må vurderes i sammenheng, jfr. Rt-1969-1285. Saken bedømmes ut fra situasjonen slik den foreligger i dag.
A har hele tiden vært konsekvent, klar og overbevisende i sin holdning til militærvesenet og bruk av våpen. Han kan kun godta visse sabotasjeaksjoner, forutsatt at en ikke risikerer å skade mennesker. Det avvises at han har skiftet forklaring, selv om enkelte avsnitt i politiforklaringen kan tyde på det motsatte. Ved vurderingen av spørsmålet om hvor grunnfestet As overbevisning er, må det også ses hen til at A valgte solidaritetslinjen på folkehøyskolen og at rockebandet han spiller i, har stilt opp på militærnekterarrangement. Også søsterens forklaring i retten støtter det A har forklart om at det er hans motstand mot våpen og våpenbruk som er det essensielle, og ikke en vegring mot å ta imot ordre. En bør derfor være forsiktig med å sette As forklaring til side. Det fastholdes videre at det er staten som har bevisbyrden, og at bevisbyrdereglene er de samme som i straffesaker, jfr. Rt-1982-682 og NOU 1979 45.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for fritakelse for A, født xx.xx.72, for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, er til stede."
Ankemotparten har henholdt seg til byrettens dom, som hevdes å være riktig både i resultat og begrunnelse. Anførslene er de samme som for byretten.
Det bestrides ikke at A idag rent verbalt oppfyller lovens krav til overbevisningens innhold. Han har imidlertid vært noe uklar og har svart unnvikende. Dette smitter over på kravet om fasthet og styrke, og viser at han ikke har tenkt gjennom helt sentrale spørsmål. Det er et strengt krav som stilles til overbevisningens fasthet og styrke, og dette kravet har A ikke oppfylt.
Det bør også ses hen til at A ikke møtte til sesjon første gang han ble innkalt. Dette tyder på et svakhetstegn ved hans karakterstyrke. Heller ikke tok han selv initiativet til å søke om fritakelse, men ventet til han møtte på sesjon etter annen gangs innkalling. Selve søknaden er dessuten meget svak, og det kommer ikke direkte til uttrykk at begrunnelsen for å søke var pasifistisk motivert. Derimot har han fremhevet ressursbruken knyttet til militærvesenet, spørsmålet om NATO og bruk av atomvåpen på norsk jord, samt at man i militæret tvinges til å tenke og marsjere i takt. Idag avviser A at dette er hans hovedbegrunnelse. Realiteten er i så fall at A har endret syn. Han later kun som om han ikke har forandret mening. Den omstendighet at A har vært arrestert for ordensforstyrrelse, tyder også på at han ikke har en sterk pasifistisk holdning.
Når det gjelder bevisbyrdespørsmålet, fastholdes at dette ikke stiller seg annerledes i militærnektersaker enn i andre sivile saker.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Skien og Porsgrunn byretts dom av 1. juli 1994 stadfestes.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten skal bemerke:
Vilkårene for fritakelse for militærtjeneste fremgår av militærnekterloven §1. Spørsmålet er om det er grunn til å gå ut fra at den vernepliktige ikke kan gjøre militærtjeneste av noe slag uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning.
Loven stiller to vilkår som begge må være oppfylt dersom den vernepliktige skal fritas for militærtjeneste. Vedkommende må for det første ha en overbevisning med et slikt innhold som er nevnt i loven, og for det andre må overbevisning være så sterk og fast at det er naturlig å tale om en alvorlig overbevisning. I praksis er det likevel slik at de to vilkårene vil måtte vurderes i sammenheng.
I utgangspunktet er det situasjonen på domstidspunktet som skal legges til grunn. Det er likevel slik at skifte av standpunkt underveis vil kunne ha betydning for avgjørelsen.
Den samlede rett legger til grunn at det A har forklart om sin overbevisning, rent innholdsmessig fyller kravene til fritakelse etter militærnekterloven. Når det derimot gjelder kravet om fasthet og styrke, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Åse Berg og Erling Strand, er etter bevisførselen kommet til at også dette kravet er oppfylt. As forklaring finnes å gi uttrykk for en konsekvent pasifistisk holdning, og lagmannsrettens flertall finner det sannsynliggjort at A ikke vil kunne gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. For øvrig vises til As anførsler på dette punkt. Det tilføyes at As hovedbegrunnelse for å nekte militærtjeneste hele tiden synes å ha vært hans pasifistiske grunnholdning, selv om dette riktignok ikke er kommet klart frem i hans søknad og heller ikke i politiforklaringen. Det kan på denne bakgrunn ikke tillegges avgjørende vekt om A også av andre grunner, som er nevnt under ankemotpartens anførsler, stiller seg avvisende til militærvesenet.
Det tillegges ikke vekt at A ikke selv tok initiativet til å søke om fritakelse før han møtte på sesjonen. For øvrig er det ikke fremkommet opplysninger som tyder på at A på dette punkt har opptrådt avvikende i forhold til andre som søker om fritakelse for militærtjeneste. Heller ikke den omstendighet at A er botlagt finnes å være av betydning. Det var ikke tale om noen voldshandling fra hans side, men kun ordensforstyrrelse. Etter å ha blitt nektet adgang til en kafe på grunn av beruselse, hadde han grepet et bord som sto på utsiden og kastet det bortover fortauet. Dette var et enkeltstående tilfelle som etter flertallets oppfatning ikke sier noe om det spørsmål som denne saken gjelder.
Mindretallet, lagdommer John Årseth, er kommet til samme resultat som byretten og er enig i dens begrunnelse. Det er ikke fremkommet noe som bekrefter at hans overbevisning i den etterfølgende tid har gjennomgått en slik modning at den nå har slik fasthet og styrke som loven krever for fritak av overbevisningsgrunner.
Anken har etter dette ført frem.
Domsslutning:
Vilkårene for fritakelse av A, født xx.xx.1972, for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er til stede.