LA-1998-1236
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-25 |
| Publisert: | LA-1998-01236 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandefjord forhørsrett nr: 98-00463 - Agder lagmannsrett LA-1998-01236 M. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokatfullmektig Heidi Grette). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Statsadvokatene i Vestfold og Telemark). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, lagdommer Odvar Rye, byrettsdommer Knut Skedsmo, med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1992) |
Ved Sandefjord forhørsretts dom av 2. juli 1998 ble A domfelt for overtredelse av straffelovens §162 første og annet ledd jfr. femte ledd samt for overtredelse av legemiddelloven, og dømt til fengsel i 3 år. De straffbare forholdene gjaldt kjøp av ca 90 gram, salg av ca 40 gram og bruk av ca 50 gram heroin. Kjøpene og salgene ble foretatt i tidsrommet fra februar til juni 1998, bruken i tidsrommet fra sommeren 1997 til juni 1998. Hennes samboer B var tidligere dømt til 3 års fengsel for kjøp av de samme ca 90 gram og salg av de samme ca 40 gram heroin som A ble domfelt for.
A påanket forhørsrettens dom forsåvidt angår straffutmålingen. Ved Agder lagmannsretts beslutning av 1. september 1998 er anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg mandag 23. november 1998. Domfelte A møtte og forklarte seg. 5 vitner ble avhørt.
Om enkelthetene i saksforholdet og om domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens domsgrunner.
Forsvareren har vist til at domfeltes rusmiddelproblem startet med at hun i 1994 fikk resept på sovemidler av en lege som senere ble fratatt retten til å skrive ut medikamenter. Da hun ikke lenger fikk tilgang på de sovetablettene hun hadde blitt vant til å bruke, begynte hun med heroin sommeren 1997. Hun har ikke selv aktivt kjøpt eller solgt heroin, men erkjenner å ha brukt stoffet og å ha medvirket til innkjøp av den delen som ikke ble videresolgt av B. Hun mener de kvanta forhørsretten har lagt til grunn er usikre og muligens noe for høye, og at renhetsgraden av de innkjøpte kvanta var lav. Forsvareren har prinsipalt bedt om betinget dom på vilkår av at A tar behandling for sitt rusproblem.
Påtalemyndigheten har påstått anken forkastet, idet forhørsrettens dom menes å være i samsvar med straffenivået ellers i saker som gjelder heroin og andre tunge narkotiske stoffer.
Lagmannsretten er, i likhet med forhørsretten, av den oppfatning at det av almenpreventive grunner ikke kan bli spørsmål om å avsi noen betinget dom på vilkår av at A tar opphold i en behandlingsinstitusjon for rusmisbrukere. Saken er for alvorlig til å kunne avgjøres med en betinget dom. Det må, slik også forhørsretten har gjort, fastsettes en ubetinget fengselsstraff.
Når det gjelder lengden av fengselsstraffen, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet - dommer Rygg, med fire meddommere - er kommet til at straffen bør settes til fengsel i 2 år og 6 måneder. Flertallet mener, i motsetning til forhørsretten, at det er en viss forskjell i straffverdighet mellom de forhold B ble dømt for og de forhold A dømmes for. Dette var også påtalemyndighetens vurdering da As sak var oppe i Sandefjord forhørsrett, idet straffepåstanden for A var 2 år og 6 måneder. Mindretallet finner å måtte legge til grunn at A, i hvert fall med hensyn til salgene, har hatt en mer passiv og ubetydelig funksjon enn B. Når dette legges til de omstendigheter forhørsretten har påpekt som spesielt formildende for A - hennes uforbeholdne og svært omfattende erkjennelse, og den svært vanskelige livssituasjon hun befant seg i, samt at hun aktivt har forsøkt å få behandling for sitt rusproblem - mener flertallet det er forsvarlig og riktig å sette straffen ned med 6 måneder i forhold til forhørsrettens dom.
Mindretallet - dommerne Skedsmo og Rye - konstaterer at det her dreier seg om kjøp og salg av ikke ubetydelige mengder av det meget farlige narkotiske stoffet heroin. Tiltalte hadde tidligere etablert kontakt med en heroinselger i Oslo, og sammen med sin samboer foretok hun i tidsrommet februar - juni 1998 en rekke turer dit for å kjøpe heroin. Kjøpene skjedde dels med henblikk på videre salg for å finansiere sitt eget heroinmisbruk og dels i fortjenesteøyemed. Hun hadde opprettet salgskontakt i Sandefjord, og hun medvirket også på andre måter til heroinomsetningen. Det dreier seg således om spredning av heroin i lokaldistriktet med den overhengende rekruteringsfare dette representerte. Hensett til den økende omsetning og bruk av narkotiske stoff som skjer i samfunnet, ikke minst av heroin, må det av almenpreventive hensyn reageres strengt mot slike graverenden narkotikaforbrytelser som det her er tale om. Og selv om det skulle være så at tiltalte har vært noe mindre aktiv enn samboeren i videresalget av heroinen, antar mindretallet at en straff av fengsel i 3 år er i samsvar med rettspraksis, jf avgjørelser i Rt-1990-729, Rt-1991-826, Rt-1994-766 og Rt-1995-1453. Mindretallet finner etter dette at anken bør forkastes.
Det avsies etter dette dom i samsvar med flertallets resultat.
Domfelte har sittet varetektsfengslet også etter at forhørsrettens dom ble avsagt, og tilkommer etter det opplyste 58 dager i varetektsfradrag.
Dommen er avsagt under slik dissens som det foran er redegjort for.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 2 - to - år og 6 - seks - måneder, og at varetektsfradraget utgjør 58 - femtiåtte - dager.