LA-1999-739
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-12-03 |
| Publisert: | LA-1999-00739 |
| Stikkord: | Kausjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holt herredsrett nr.: 42/99 A - Agder lagmannsrett LA-1999-00739 A. |
| Parter: | Ankende part: Anne Lise Schiøtt (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Holden). Ankemotpart: Sparebanken Eiker Drammen (Prosessfullmektig: Advokat Arne K. Stokke). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann. Lagdommer Trude Sæbø. Ekstraord. lagdommer John Årseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, Avtaleloven (1918) §33, §36 |
I søksmål reist av Anne Lise Schiøtt mot Sparebanken Eiker Drammen - nå SpareBank 1 Eiker Drammen - avsa Holt herredsrett 31. mars 1999 dom med slik domsslutning:
«1. Begjæring om tvangssalg av eiendommen gnr. 2 bnr. 95 i Tvedestrand kommune tas til følge.
2. Anne Lise Schiøtt dømmes til å betale Sparebanken Eiker Drammen kr 27.200,- - kronertjuesyvtusentohundre - innen 14 - fjorten -dager med tillegg av 12 - tolv - % rente fra oppfyllelsestidspunktet og til betaling skjer.»
Bakgrunnen for tvisten er i korthet denne:
Anne Lise Schiøtt undertegnet 29. april 1996 en pantobligasjon på kr 500.000,- på sin fritidseiendom i Tvedestrand, til sikkerhet for kassekreditt som Merethe Myhrvold AS var tilsagt i Sparebanken Eiker Drammen. Merethe Myhrvold - som nå heter Merethe Grøtvik - var i en periode på ca 3 år forut for pantsettelsen samboende med Anne Lise Schiøtts sønn Per Erik Schiøtt. Samboerforholdet mellom de to opphørte i mai 1996. Merethe Myhrvold AS ble avviklet 1. april 1997. Banken har ikke fått dekket sitt tilgodehavende, og har opplyst at restengasjementet pr. 31. mars 1999 utgjør kr 481.322,70 medregnet påløpte renter og omkostninger. Banken har 14. oktober 1998 begjært tvangssalg av pantet. Anne Lise Schiøtt har fremsatt innsigelser mot gyldigheten av bankens panterett og dermed mot tvangssalget.
Om enkelthetene i saksforholdet for øvrig, partenes anførsler og påstander for herredsretten og dennes vurdering av de omtvistede faktiske og rettslige spørsmål, vises til herredsrettens domsgrunner.
Anne Lise Schiøtt v/advokat Kjell Holden har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett.
SpareBank 1 Eiker Drammen v/advokat Arne K. Stokke har imøtegått anken og påstått herredsrettens dom stadfestet.
Med partenes samtykke er ankesaken overført til behandling i Tønsberg.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 22. og 23. november 1999. Anne Lise Schiøtt møtte og forklarte seg. For SpareBank 1 Eiker Drammen møtte prosessfullmektigen, advokat Arne K. Stokke. Det ble avhørt ett vitne, soussjef Tore Bermingsrud, som forklarte seg også for herredsretten. Merethe Grøtvik, som altså tidligere het Merethe Myhrvold, var oppgitt som vitne av Anne Lise Schiøtt, men måtte frafalles idet hun nå bor i Spania og det ikke har vært mulig å få kontakt med henne.
Anne Lise Schiøtt v/advokat Holden har for lagmannsretten i hovedsak anført:
Anken gjelder herredsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.
Anne Lise Schiøtt anfører prinsipalt, som for herredsretten, at hun ble forledet til å undertegne pantobligasjonen. Per Erik Schiøtt spurte henne om å stille garanti for en kassekreditt på kr 250.000,-. Det sa hun seg villig til. Merethe Myhrvold opplyste til henne, i forbindelse med undertegnelsen av lånedokumentene, at hun og Per Erik var blitt enige om å søke om kr 500.000,- i kassekreditt, med tilsvarende forhøyelse av garantien. På den tiden opplysningen om dette ble gitt, satt Per Erik Schiøtt og sonet en dom på Bastø, slik at Anne Lise Schiøtt ikke fikk verifisert opplysningen om forhøyelsen av kassekreditten. Opplysningen viste seg å være usann; Per Erik hadde ikke samtykket i noen slik forhøyelse som Merethe Myhrvold opplyste om. Hvis Anne Lise Schiøtt hadde fått kjennskap til de reelle forhold før hun undertegnet pantobligasjonen, ville hun ha nektet å stille som kausjonist. Kausjonen påstås på dette grunnlag å være ugyldig, jf. avtaleloven §33. Subsidiært påstås ansvaret begrenset til det beløp Anne Lise Schiøtt hadde sagt seg villig til å stille garanti for, kr 250.000,-.
Anne Lise Schiøtt varslet banken om at hun var blitt ført bak lyset før noen andre enn Merethe Myhrvold hadde innrettet seg i tillit til kausjonen. Garantiansvaret for Anne Lise Schiøtt oppsto fordi banken unnlot å følge opp saken etter at det var gitt slik orientering som nevnt. Herredsretten har lagt til grunn feil faktum med hensyn til hva som ble sagt i møte mellom Anne Lise Schiøtt og soussjef Bermingsrud 20. mai 1996.
Subsidiært anføres det at kausjonsansvaret er opphørt etter reglene i avtaleloven §36. Banken opptrådte illojalt overfor Anne Lise Schiøtt ved å la kassekreditten løpe upåvirket av de opplysningene som fremkom. Banken kjente både familiesituasjonen og Anne Lise Schiøtts alder - hun er født i 1920. Forutsetningen for at Anne Lise Schiøtt i det hele tatt påtok seg kausjonsansvar, var Per Erik Schiøtts samboerforhold med Merethe Myhrvold. Denne forutsetning måtte være synbar også for banken. Soussjef Bermingsrud ble kjent med at samboerforholdet var opphørt samme dag som pantobligasjonen ble tinglyst - 13. mai 1996. To dager senere, 15. mai, ble han gjort kjent med at Anne Lise Schiøtt mente seg ført bak lyset og hadde innsigelser mot gyldigheten av pantsettelsen. Bermingsrud burde da ha sørget for stans i utbetalinger i henhold til kassekredittavtalen. I hvert fall burde han ha innkalt partene til et møte etter konferansen med Anne Lise Schiøtt 20. mai.
Det er vist til dommer i Rt-1984-28 på s. 34-35 og Rt-1988-1078 på s. 1084, samt til følgende uttalelse fra Bankklagenemnda i sak nr. BKN-93077:
«Klager var sterkt svekket av alkoholmisbruk når han stilte sikkerhet ved pantobligasjon i sin eiendom samt selvskyldnerkausjon for en annens gjeld. Banken kjente på innvilgelsestidspunktet for lånet ikke til at det var registrert 5 utleggsforretninger på debitor. Nemnda antok at dersom banken hadde undersøkt nærmere slik den burde og oppdaget disse heftelser, ville den, dersom den likevel hadde ydet lånet, innkalt klager for å informere ham om debitors økonomiske forhold. Banken ville da sett hvilken tilstand klager var i og derfor ikke akseptert hans sikkerhetsstillelse, som det ville stride mot avtaleloven §36 å gjøre gjeldende. Flertallet fant at kausjonen ikke ville blitt avgitt dersom banken hadde opptrådt i samsvar med god forretningsskikk og bankpraksis og satt kausjonsløftet til side med hjemmel i avtaleloven §36 da det ville virke urimelig å gjøre det gjeldende overfor klager.
Mindretallet på 2 la vekt på at klager hadde kjennskap til debitors vanskelige økonomi da sikkerhetsstillelsen ble gitt, men reduserte likevel ansvaret i medhold av avtaleloven §36.»
Anne Lise Schiøtt har nedlagt slik påstand:
«1. Prinsipalt:
a. Begjæring om tvangsdekning av gnr. 2, bnr. 95 i Tvedestrand tas ikke tilfølge.
b. Sparebanken Eiker Drammen dømmes til å slette pantobligasjon stor kr 500.000,- tinglyst 13. mai 1996 i gnr. 2, bnr. 95 i Tvedestrand.
2. Subsidiært: Anne Lise Schiøtts ansvar under pantobligasjon stor kr 500.000,- tinglyst 13. mai 1996 i gnr. 2, bnr. 95 i Tvedestrand maksimeres til kr 250.000,- med fradrag av salgssum for varelager.
3. I alle tilfelle: Sparebanken Eiker Drammen dømmes til å erstatte Anne Lise Schiøtt sakens omkostninger for herredsrett og for lagmannsrett med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra dommens oppfyllelsestidspunkt og til betaling skjer.»
SpareBank 1 Eiker Drammen v/advokat Stokke har i hovedsak anført:
Det må skilles mellom på den ene side låneavtalen mellom Merethe Myhrvold og banken, og på den annen side kausjonsavtalen - som egentlig er en ensidig erklæring fra Anne Lise Schiøtt. I tillegg er det et underliggende forhold med Merethe Myhrvold og Per Erik Schiøtt som parter.
Kausjonserklæringen ble avgitt 29. april 1996. I brev fra banken til Merethe Myhrvold AS av 15. april 1996 fremgår at lånebeløpet var kr 500.000,- og at dette skulle sikres med 1. prioritets pant i eiendommen i Tvedestrand. Det anføres at disse betingelsene var akseptert muntlig av Anne Lise Schiøtt i hvert fall før 26. april 1996, og følgelig også før hun undertegnet pantobligasjonen 29. samme måned.
Når pantobligasjonen ble tinglyst er uten betydning i forholdet mellom banken og Anne Lise Schiøtt.
Kassekreditten ble åpnet 15. mai.
Som for herredsretten bestrides det at Anne Lise Schiøtt under møtet 20. mai nevnte noe om at hun var blitt forledet av Merethe Myhrvold. At Anne Lise Schiøtt mente seg forledet i forbindelse med kausjonen, ble banken først kjent med 22. april 1997, da advokat Holden oversendte banken kopi av politianmeldelse av Merethe Myhrvold. Dette var etter at banken hadde varslet om et mulig tvangssalg av eiendommen i Tvedestrand. Det erkjennes imidlertid fra bankens side at hvis Anne Lise Schiøtt i møtet 20. mai hadde fremkommet med de opplysningene hun nå sier ble gitt, ville det ha forpliktet banken til å foreta seg noe mer enn det som ble gjort. Men konsekvensen av bankens eventuelle forsømmelser med hensyn til dette kan bare bli at Anne Lise Schiøtts ansvar begrenses til kr 250.000,-.
Opplysningene om samlivsbruddet mellom Merethe Myhrvold og Per Erik Schiøtt ga ikke banken noen rimelig foranledning til å gå inn i kausjonsforholdet. At samboerforholdet opphørte, var ingen relevant bristende forutsetning. Det er om dette vist til RG-1998-294 og RG-1994-699, samt til Smith: Kausjon (3. utgave) s. 21.
Fritidseiendommen i Tvedestrand er verdsatt til
kr 2.750.000,-. Både den høye verdien og at det gjelder en fritidseiendom og ikke en boligeiendom, vil komme inn ved en rimelighetsvurdering etter avtaleloven §36.
Banken har nedlagt slik påstand:
«1. Holt herredsretts dom av 31.03.99 stadfestes.
2. Sparebanken Eiker Drammen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten med kr 27.200,-med tillegg av 12% rente fra oppyllelsestidspunktet og til betaling skjer samt saksomkostninger for lagmannsrett med tillegg av 12% fra oppfyllelsestidspunkt og til betaling skjer.»
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten.
Lagmannsretten anser det klart at bruddet i samboerforholdet mellom Per Erik Schiøtt og Merethe Myhrvold verken kan lede til bortfall eller begrensning av kausjonsansvaret. Det er sikkert riktig at samboerforholdet var en motiverende forutsetning for at Anne Lise Schiøtt stilte seg som kausjonist, og at hun ville ha avslått å gjøre det hvis hun hadde tenkt seg at forholdet mellom sønnen og Merethe Myhrvold skulle utvikle seg slik det gjorde. Men det må være hennes egen risiko. Det går ikke å gjøre en kausjonserklæring betinget av slike omstendigheter som at et eksisterende samboerforhold blir varig. Selv om Anne Lise Schiøtt positivt hadde gjort banken kjent med at dette var en motiverende forutsetning fra hennes side, ville det ikke ha gjort noen forskjell; hun ville enten måttet vedstå seg kausjonen uten å knytte ansvaret til noen slik forutsetning, eller så ville Merethe Myhrvold ha måttet finne en annen kausjonist.
Annerledes stiller det seg etter lagmannsrettens mening hvis det er riktig at Anne Lise Schiøtt ble forledet av Merethe Myhrvold til å tegne seg som kausjonist, og hvis banken ble gjort kjent med dette tidsnok til å forhindre at kassekreditten ble benyttet. I så fall vil dette kunne være en relevant innsigelse mot tvangssalg av pantet, og i hvert fall mot ansvar for hele beløpet. På dette punkt har partene sterkt motstridende oppfatninger med hensyn til faktum. Anne Lise Schiøtt hevder at hun allerede 15. mai sa fra til soussjef Bermingsrud at hun var blitt forledet av Merethe Myhrvold, og at det var på dette grunnlaget hun ba om et møte. Soussjef Bermingsrud mener derimot å huske at både i telefonsamtalen 15. mai og i møtet 20. mai var det samlivsbruddet og det alene som ble anført fra Anne Lise Schiøtts side.
Lagmannsretten anser det ikke bevist at Anne Lise Schiøtt ble forledet med hensyn til omfanget av kausjonen. Ingen andre har bekreftet hennes forklaring om dette - heller ikke sønnen Per Erik Schiøtt, som var til stede under hele ankeforhandlingen men som ikke ble påberopt som vitne. Merethe Grøtvik, som altså ikke forklarte seg for lagmannsretten, har som telefonvitne for herredsretten forklart at det hele tiden var enighet om at pantobligasjonen skulle være på kr 500.000,-. Dette stemmer overens med det som fremgår av hennes søknadsbrev til banken av 29. mars og bankens brev til henne av 15. april 1996; i begge disse brevene er kr 500.000,- angitt som lånebeløp. Merethe Grøtvik sa imidlertid også, slik hennes forklaring er gjengitt i herredsrettens dom, at både Anne Lise og Per Erik Schiøtt hevdet noe annet, men at påstandene om dette først fremkom etter samlivsbruddet. Det er etter lagmannsrettens mening klart at Anne Lise Schiøtt må ha bevisbyrden for at hun virkelig ble forledet. Som nevnt kan ikke dette anses godtgjort med sannsynlighetsovervekt.
Lagmannsretten kan heller ikke anse det godtgjort at Anne Lise Schiøtt i møte med soussjef Bermingsrud 20. mai 1996 sa fra om at hun hadde blitt forledet av Merethe Myhrvold. Bermingsrud kan ikke huske at dette ble nevnt, og banken har som det fremgår erkjent at hvis noe slikt hadde blitt anført ville det pålagt banken en handlingsplikt. Det er i saken fremlagt et håndskrevet notat fra møtet 20. mai, hvor Bermingsrud har skrevet følgende: «Ønsker p/o slettet pga samboer brudd Per Erik Schiøtt/Merethe Myhrvold.» Retten ser dette notatet som en ganske sterk indikasjon på at dette med forledelse ikke har vært tema på møtet. Det er vanskelig å forstå hvorfor Bermingsrud skulle unnlate å nevne dette i notatet hvis det hadde vært fremme som innsigelse mot gyldigheten av kausjonen. Anne Lise Schiøtt mener selv at hun 20. mai ikke nevnte noe om samlivsbruddet mellom sønnen og Merethe Myhrvold, idet hun først noen dager senere - 24. mai - ble kjent med dette. Notatet fra soussjef Bermingsrud viser imidlertid at samlivsbruddet må ha vært tema på møtet.
Lagmannsretten kan som herredsretten ikke se at det er grunnlag for å sette til side kausjonsavtalen ut fra kriteriene i avtaleloven §36. Når det ikke kan legges til grunn at Anne Lise Schiøtt ble forledet til å gi kausjonen med det omfanget garantien har, eller at dette ble gjort gjeldende overfor banken før i april 1997, blir det lite substans igjen av beskyldningene om illojal opptreden fra bankens side. Bruddet i samboerforholdet mellom Per Erik Schiøtt og Merethe Myhrvold, som banken ubestridt kjente til på et tidlig nok tidspunkt, må som foran påpekt anses som kausjonistens risiko og ikke bankens. Heller ikke ut fra en alminnelig rimelighetsvurdering, hvor også etterfølgende forhold kan hensyntas, er det grunnlag for å anvende §36. Saksforholdet i denne saken er nokså forskjellig fra sakene omhandlet i Rt-1984-28 og Rt-1995-1540, som Schiøtt har vist til, og også fra Bankklagenemndas sak nr. BKN-93077.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også tiltrer herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Anken har etter dette vært forgjeves, og lagmannsretten vurderer ikke resultatet som særlig tvilsomt. Overensstemmende med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør Anne Lise Schiøtt tilpliktes å erstatte banken saksomkostningene også i ankesaken, idet det ikke foreligger forhold som kan gi grunnlag for å anvende unntaksadgangen. Advokat Stokke har inngitt omkostningsoppgave pålydende kr 23.300,-, hvorav kr 22.000,- er advokatsalær og kr 1.300,- omkostninger. Oppgaven legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Anne Lise Schiøtt til SpareBank 1 Eiker Drammen kr 23.300,- - tjuetretusentrehundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.