Hopp til innhold

LA-2000-1338

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 2000-10-27
Publisert: LA-2000-01338
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Sand forhørsrett nr. 00-00254 - Agder lagmannsrett LA-2000-01338 M.
Parter: Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Pål Eide). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadvokat Jan Atle Hansen).
Forfatter: Lagdommerne Steinar Thomassen, Jan Villum, Åse Berg
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §52, §53, §54, §63, Straffeprosessloven (1981) §248, §321, §325, §333, Legemiddelloven (1992) §24, §31


Politiadvokat Jan Atle Hansen ved Arendal politidistrikt utferdiget 26. juni 2000 siktelse mot A, født *.*. 1976, for overtredelse av:

I. Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette,

jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste,

hvoretter bl.a cannabis (hasjisj) skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

den 18. mars 2000 om kvelden på Fevik kjøpte han av B 98,3 gram med hasjisj for kr 5.500,-.

II. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd,

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv., eller medvirket til dette,

jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.1978 og Helsedirektørens narkotikaliste,

hvoretter bl.a cannabis (hasjisj) skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

flere anledninger våren 2000, - senest den 17. mars, på diverse steder røkte han hasjisj.»

Under etterforskningen av saken avga siktede en uforbeholden tilståelse, og samtykket i forhørsrettspådømmelse. Politiet oversendte 26. juni 2000 saken til Sand forhørsrett med anmodning om rettslig avhør og eventuell summarisk pådømmelse i henhold til straffeprosessloven §248.

Sand forhørsrett avsa 3.august 2000 dom med slik domsslutning:

«A, f. nr. *.*.76.- - - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.

Ved fullbyrdelsen av straffen tilkommer domfelte 1 - én - dag for utholdt varetekt.»

A v/advokat Pål Eide, anket dommen til Agder lagmannsrett, idet han anførte at straffen i sin helhet burde vært gjort betinget. Agder lagmannsrett besluttet 18. september 2000 å henvise anken til ankeforhandling, jf. straffeprosesslovens §325, jf. §321 annet ledds 1. punktum.

Partene har samtykket i at saken kan behandles skriftlig, og lagmannsretten traff etter dette 12. oktober 2000 beslutning om at saken skal undergis skriftlig behandling, jf. straffeprosessloven §333 første ledd. Partene er i samsvar med straffeprosessloven §333 tredje ledd gitt anledning til to innlegg hver.

Advokat Pål Eide har på vegne av domfelte gjort gjeldende:

«Dommen er alt for streng under hensyntagen til de sterke rehabiliteringshensyn som foreligger i denne saken. og det burde ha vært gitt betinget fengsel. Den rettspraksis som påtalemyndigheten og retten har henvist til; Rt-1984-1514 og Rt-1986-336 er forholdsvis gamle dommer og det finnes flere eksempler i nyere rettspraksis på at det er gitt betinget fengsel for langt høyere kvantum enn det som er aktuelt i nærværende sak (98,3 gram), se f.eks. Rt-1991-143 der en 24-årig tidligere ustraffet kvinne ble idømt 7 mnd. betinget fengsel for bl.a oppbevaring av 1,1 gram hasjisj. Poenget var at domfelte nå var ute av det belastede miljøet. Videre viser jeg til Rt-1995-893 der en 30-årig tidl. ustraffet mann blir idømt 60 timers samfunnstjeneste for ved flere anledninger å ha ervervet og oppbevart til sammen ca 330 gram hasj vesentlig beregnet på eget bruk. Jeg viser videre til Rt-1990-24 og Rt-1990-970 og Rt-1992-211.

Forholdet i nærværende sak er at A nå er fullstendig rehabilitert, d.v.s. han bruker overhodet ikke lenger hasj. Han er 25 år og tidl. ustraffet. Han har nå i ca 1 år arbeidet i - - -fabrikken X på Y. Han har kjøpt seg eget hus og har ingen problemer med å mestre tilværelsen. Hasjrøyking har vært en følge av ungdommelig villskap og galskap som nå definitivt er et tilbakelagt stadium. For øvrig har han heller ikke brukt sterkere stoffer - ei heller alkohol. Sånn sett er det da også meget betenkelig å anvende ubetinget fengselsstraff for hasjbruk som i og for seg kun er et nytelsesmiddel på linje med tobakk og alkohol som defineres som lovlige, men som har langt farligere medisinske virkninger for brukerne enn periodevis bruk av hasj.

Jeg viser også til at domfelte oppga navnet på selgeren til poliiet - B - hvilket har ført til at han også har fått dom for dette forhold. Det er relativt sjelden å se i narkotikasaker at åpenheten omkring dette er så stor som tilfellet er i denne saken. Dette bør gis større utslag i straffutmålingen.

Jeg anmoder etter dette om at dommen i sin helhet gjøres til betinget fengsel.»

Påtalemyndigheten v/politiadvokat Jan Atle Hansen, har i innlegg datert 25. oktober 2000 anført:

«Etter påtalemyndighetens oppfatning har Sand forhørsrett utmålt straffen riktig i sin dom den 3. august d.å. og som er påanket av domfelte.

Almenpreventive hensyn tilsier en følbar straffereaksjon ved et erverv av 98,3 gram med hasjisj. Herunder må vektlegges den spredningsfare som knytter seg til et såpass stort kvantum. Dette hensyn ble særlig vektlagt i Rt-1984-1514. Ytterligere vises til Rt-1986-336. Selv om begge nevnte dommer innbefattet innførsel, er det likevel oppfatningen at kvantumets størrelse og den spredningsfare det representerer kvalifiserer til den idømte reaksjon.

Det formildende moment som knytter seg til domfeltes erkjennelse samt navngivelse av selger anses tilbørlig hensyntatt av forhørsretten ved utmålingen av straffens lengde.

Det påstås således av påtalemyndigheten at domfeltes anke forkastes.»

Lagmannsretten finner at anken bør tas til følge.

A er dømt for kjøp av 98,3 gram hasjisj. Det er ingen opplysninger om at hasjisjen var kjøpt med tanke på videresalg, og det kan derfor ikke uten videre legges til grunn at domfeltes forhold har medført en slik klar spredningsfare som forhørsretten har lagt til grunn.

Domfelte er tidligere ustraffet. Det er uimotsagt opplyst at han nå er i fast arbeide i - - -fabrikken X i Y, og at han har kjøpt hus der. Det synes derfor å foreligge en slik rehabiliteringssituasjon som særlig i senere rettspraksis er tillagt vekt ved straffutmålingen.

Selv om kjøp av et såvidt stort hasjisjparti som i nærværende sak som regel vil lede til ubetinget fengselsstraff, finner lagmannsretten at det i dette tilfelle vil være forsvarlig å gjøre fengselsstraffen betinget. Prøvetiden bør fastsettes til 2 år. Domfelte er i fast arbeide og med fast inntekt. Han bør derfor i tillegg til betinget fengselsstraff idømmes en ubetinget bot til statskassen. Boten finnes passende å kunne fastsettes til kr. 5.000,-, subsidiært fengsel i 10 dager.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:

Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.

A, født *.*. 1976 dømmes til å betale en bot til statskassen stor kr 5.000,- kronerfemtusen - subsidiært 10 - ti - dager fengsel.