LA-2000-755
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-15 |
| Publisert: | LA-2000-00755 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark herredsrett nr. 00-00072 M - Agder lagmannsrett LA-2000-00755 M. |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Tom Gjestvang). Ankemotpart: A (Forsvarer: Advokat Helge Aarnes). |
| Forfatter: | Lagdommer Tore-Jarl Christensen, formann. Lagdommer Karl-Einar Knudsen. Herredsrettsdommer Jens Kristian Elstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §17, §31, Straffeprosessloven (1981) §436 |
A er født *.*. 1977. Han er montør ved NSB og er bosatt på X. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han oppgir sin inntekt til ca kr 15.000 pr. måned, og at han er uformuende.
Politimesteren i Notodden satt den 20. mars 2000 Hegna under tiltale for overtredelse av
«Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §17 annet ledd,
hvoretter eier av av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådighet over den, plikter å forvisse seg om at den som han lar bruke motorvognen, fyller vilkårene for å bruke den.
Grunnlag er følgende forhold:
Lørdag 31. juli 1999 på Dyrskuplassen i Seljord overlot han sin bil, en Pontiac Tempest med reg.nr. xxx, til B, f. *.*..75 uten å forvisse seg om at B fylte vilkårene for å kjøre den, idet han ikke hadde førerkort og var påvirket av alkohol.»
Ved Nedre Telemark herredsretts dom av 26. april 2000 fant herredsretten at tiltalte hadde overtrådt vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §17 annet ledd ved at han som beskrevet i tiltalen overlot kjøringen av sin bil til B uten å forvisse seg om at B hadde førerkort. Herredsretten fant at B ved kjøringen var påvirket av alkohol. Flertallet fant imidlertid at tiltalte etter omstendighetene måtte sies å ha oppfyllt sin forpliktelse til å forvisse seg om at B ikke var påvirket av alkohol. Mindretallet, rettens formann, fant at tiltalte ikke hadde utvist tilstrekkelig aktsomhet i så måte. Herredsretten avsa dom med slik domsslutning:
«A, f. *.*..77, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr §17 annet ledd til å betale en bot til statskassen stor kr 7.000,- sjutusenkroner- subsidiært fengsel i 10 -ti- dager.
A dømmes til å betale saksomkostninger med kr 500,- femhundrekroner.»
Den offentlige påtalemyndighet anket dommen til Agder lagmannsrett ved erklæring datert 19. mai 2000. I erklæringen ble oppgitt at anken gjaldt lovanvendelsen. Etter påtalemyndighetens oppfatning hadde herredsrettens flertall lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm.
Agder lagmannsrett besluttet 30. mai 2000 enstemmig å henvise anken til ankeforhandling som anke over straffespørsmålet.
Ankeforhandling ble holdt 15. august 2000 i tinghuset i Skien. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Aktor, politiinspektør Tom Gjestvang, la ned slik påstand:
«1. A, f. *.*..77, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd jf. §17, annet ledd til fengsel i 21 dager, samt en bot på kr 18.000, subsidiært, dersom boten ikke betales/inndrives, fengsel i 15 dager.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger med kr 1.000,-.»
Forsvareren, advokat Helge Aarnes, la ned slik påstand:
«Anken forkastes.
Subsidiært: Tiltalte må bli å anse på mildeste måte.»
Lagmannsretten finner at anken må føre frem, og at det som følge av dette må utmåles ny straff for overtredelsen av vegtrafikkloven §31 annet ledd jfr §17 annet ledd.
Under ankeforhandlingen ble det fra tiltaltes side bestridt at han overlot bruken av bilen til B. Han forklarte at han hadde overlatt bilen til en annen og for ham helt ukjent person.
I forhold til skyldspørsmålet er det ved herredsrettens dom avgjort at det var til B tiltalte overlot bruken av bilen, og at det var han som foretok den aktuelle kjøringen. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å overprøve dette faktum i forbindelse med lagmannsrettens prøving av straffespørsmålet, som er gjenstand for ankebehandlingen. Lagmannsretten legger således til grunn at det var til B tiltalte overlot bilen, at det var B som foretok kjøringen, og at B var alkoholpåvirket da kjøringen fant sted.
Tiltalte har forklart at han ikke var kjent med at føreren var alkoholpåvirket, og han har forklart at han spurte den personen han overlot kjøringen av bilen til om vedkommende «var edru». Vedkommende skal ha svart bekreftende på dette. At dette spørsmålet ble stillet fremstår som en ny opplysning for lagmannsretten.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta stilling til om spørsmålet ble stillet eller ikke, idet spørsmålet og svaret, ut fra situasjonen og omstendighetene ikke fremstår som tilstrekkelig for å oppfylle den aktsomhetsplikt overlateren har etter vegtrafikkloven §17 annet ledd.
Vegtrafikkloven §17 annet ledd pålegger den som overlater bruken av en motorvogn til en annen person en streng aktsomhetsplikt. Overlateren skal blant annet forvisse seg om at vedkommende ikke er påvirket av alkohol eller bedøvende midler. Det er ikke tilstrekkelig for overlateren å tro at føreren fyller vilkårene,- han skal forvisse seg om at vilkårene er oppfyllt, jfr Rt-1974-1125.
Den aktuelle kjøringen foregikk lørdag 31. juli 1999, tidlig om formiddagen, på «Dyrskuplassen» i Seljord. Denne helgen var det countryfestival på stedet, og tiltalte hadde i følge sin egen forklaring kommet til festivalstedet sammen med venner og andre festivaldeltakere fredag kveld. Tiltalte hadde sammen med venner drukket alkohol og festet fredag kveld og natt til lørdag og var av den grunn ikke selv i stand til å kjøre sin bil da han på formiddagen ønsket seg en tur til Bø. I denne situasjonen og under disse omstendigheter, er det at tiltalte ber andre festivaldeltakere om «kjørehjelp». Slik lagmannsretten ser det inviterte situasjonen til en særlig aktsomhet når tiltalte skulle forvisse seg om en hjelpefører ikke var påvirket av alkohol. Det var da ikke tilstrekkelig å stille spørsmål om vedkommende «var edru».
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte så at B drakk alkohol kvelden/natten til lørdag 31. juli 1999. Tiltalte har selv forklart at han iakttok at den ukjente hjelpefører da drakk et par drinker. Lagmannsretten legger til grunn at den ukjente var B, og at tiltalte således var klar over at B hadde drukket alkohol kvelden før/ natten til den lørdagen kjøringen fant sted. Tiltalte hadde av den grunn en ekstra oppfordring til å undersøke grundig om hjelpeføreren fyllte vilkårene for å kjøre bilen.
Blodprøve som ble tatt av B vel en time etter kjøringen fant sted viste at han hadde 1.53 promille alkoholinnhold i blodet. B hadde således et ikke ubetydelig alkoholinnhold i blodet da kjøringen fant sted og da han fikk seg overlatt bilen fra tiltalte. Det bemerkes også at tiltalte forespurte bilføreren om kjøring av bilen allerede to timer før kjøringen fant sted.
Dersom tiltalte hadde stilt de spørsmål og vært så aktsom som situasjonen og omstendighetene ga oppfordring til, finner lagmannsretten det klart at han burde fattet mistanke til at B var alkoholpåvirket.
At tiltalte, som i følge egen forklaring var alkoholpåvirket etter å ha drukket alkohol kvelden og natten før kjøringen fant sted hadde større vansker med å forstå Bs tilstand, ser lagmannsretten bort fra. Tiltalte må bedømmes som om han ikke hadde drukket.
Lagmannsretten har således etter en samlet vurdering av førerens alkoholpåvirkning, situasjonen og omstendighetene omkring kjøringen, det forhold at tiltalte var klar over at føreren hadde drukket noe alkohol kvelden før, funnet at tiltalte ikke var så aktsom som vegtrafikkloven §17 annet ledd krever når han overlot bruken av bilen til B.
På bakgrunn av det resultat lagmannsretten har kommet til, bør det utmåles en ny straff. Som hovedregel straffes overlatelse av motorvogn til fører i påvirket stand uten gyldig førerkort på samme måte som kjøring i påvirket stand uten gyldig førerkort. Når det gjelder utmåling av bot står retten friere enn de anvisninger som er gitt i vegtrafikkloven §31 annet ledd, jf. Rt-1989-140.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til fengsel i 15 dager og en bot stor kr 18.000. I formildende retning er det lagt noe vekt på at kjøringen foregikk over en kort strekning og i et begrenset tidsrom.
Aktor har lagt ned påstand om saksomkostninger for lagmannsretten. Det er det ikke adgang til, jf. straffeprosessloven §436 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 15 -femten- dager og en ubetinget bot på 18.000,- -attentusen- kroner subsidiært fengsel i 15 -femten- dager.