LB-1994-1809

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-09-13
Publisert:	LB-1994-01809
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Indre Follo herredsrett Nr. 93-00690A - Borgarting lagmannsrett LB-1994-01809 A.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Bernt D. Hagtvedt). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Kjetil Sverre Gjøen).
Forfatter:	1. Lagdommer Ragnhild Dæhlin, formann 2. Lagdommer Karin Stang 3. Ekstraordinær lagdommer Per Hauge
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, Tvistemålsloven (1915) §180, §38

Saken gjelder hvem av foreldrene som skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.1987.

Indre Follo herredsrett avsa 13 mai 1994 dom med slik domsslutning:

1. A og B skal ha felles foreldreansvar for C født xx.xx.1987.

2. B tilkjennes den daglige omsorg for C

3. A skal ha samvær med C i slikt omfang:

3.1. Hver annen jul fra 23. desember til 01. januar, første gang fra 23. desember 1994.

3.2. Hver annen skolens vinterferie fra søndag til søndag, første gang i 1995.

3.3. Hver annen påske fra palmesøndag til 1. påskedag, første gang i 1996. 3.4. 4 uker i sommerferien; i mangel av annen avtale fra søndag i uke 26 til søndag i uke 30.

3.5. Hver skolens høstferie.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Samme dag avsa herredsretten kjennelse om midlertidig avgjørelse i medhold av barneloven §38 med slik slutning:

Begjæring om midlertidig avgjørelse tas ikke til følge.

B påkjærte 25 mai 1994 herredsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett og nedla slik påstand:

1. I medhold av barneloven §38 overføres omsorgen for C, født xx.xx.1987, fra A til B innen 15. august 1994.

2. B tilkjennes saksomkostninger.

A tok 10 juni 1994 til motmæle og nedla slik påstand:

1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.

2. B erstatter det offentlige A saksomkostninger.

Eidsivating lagmannsrett avsa 27 mai 1994 kjennelse med slik slutning:

1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.

2. Hver av partene bærer sine omkostninger for lagmannsretten.

A påanket i rett tid herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett (nå Borgarting lagmannsrett etter navneskifte den 1 august 1995). B har inngitt tilsvar og påstått herredsrettens dom stadfestet. Partene er enige om at de skal ha felles foreldreansvar, og om omfanget av samværsretten for den av partene som ikke får den daglige omsorg, slik at lagmannsretten bare skal ta stilling til hvem av partene sønnen skal bo hos.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo Tinghus 5 og 6 september 1995. Begge parter møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 9 vitner, og av disse var 7 nye for lagmannsretten. Det ble videre dokumentert vitneforklaringer opptatt i bevisopptak 2 november 1993 av Søre Sunnmøre herredsrett, og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Psykolog Fritz Johannessen har vært oppnevnt som sakkyndig både for herredsretten og for lagmannsretten. Han avga en skriftlig rapport, samt en tillegsrapport til herredsretten, men har ikke avgitt noen skriftlig rapport til lagmannsretten. Den sakkyndige fulgte hovedforhandlingen frem til prosedyren og forklarte seg. Han ga imidlertid ikke retten noen anbefaling om hvor han mente det ville være best for C å bo.

Lagmannsretten viser til herredsrettens dom for så vidt gjelder saksforholdet frem til sommeren 1994. A og hennes samboer D giftet seg i august 1995, og C er begynt i andre klasse på X skole. For øvrig står saken i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.

Den ankende part, A, har hovedsakelig anført følgende:

Lagmannsrettens avgjørelse skal rette seg etter det som er best for barnet. Det vises i denne forbindelse til vitneforklaring fra H som har vært vikar i Cs klasse og er tilknyttet fritidsordningen ved X skole. Hun har gitt et utvetydig bilde av at vi har å gjøre med en godt fungerende og blid gutt. Den sakkyndige har også gitt uttrykk for at C virker veltilpasset der han er. Det er derfor ikke noen grunn til å endre på hans bosted.

Hos moren på Y har C et meget godt sosialt nettverk.

Han har mange lekekamerater blant naboer, i skolen og ved fritidsordningen. Mor er åpen og utadvendt og har evne til å knytte kontakter og beholde vennskap som vil være en støtte for C. Det vises til at hun har bevart kontakten med skole- og ungdomsvenner, med familien på Z, og han har knyttet en rekke nye vennskap på Y.

Det vises også til at den sakkyndige ga uttrykk for at det har skjedd en kolossal forbedring med hensyn til stabiliteten hos mor i forhold til bolig, familie og venner. Domstolene tillegger stabile forhold i hjemmet stor betydning, jf Kirsten Sandberg: Barnets beste side 76.

Den sakkyndige har i retten gitt uttrykk for at hans inntrykk er at C foretrekker å bo på Z. Det er ikke unaturlig at han har fått dette inntrykk, fordi han i forbindelse med sitt oppdrag bodde sammen med C og hans far på Z i et par dager. C omtaler ham som Fritz og forbinder ham naturligvis med de to hyggelige dager han hadde med ham der oppe. Mor bestrider ikke at C har sine røtter på Z og vil medvirke til at han bevarer disse. Men C har nå bodd snart 2 år på Y og hans tilknytning her har nødvendigvis blitt sterkere siden herredsrettens avgjørelse.

Herredsretten uttaler i sin konklusjon at de to momenter som har vært utslagsgivende for rettens standpunkt, er farens familienettverk og den usikkerhet som knytter seg til mors samlivssituasjon. Det foreligger i dag ikke noen usikkerhet ved As samlivssituasjon. D og mor har valgt å gifte seg, og C vet hvor han skal bo. Han vet også at han får se sin far, når de skal være sammen og hvor lenge.

Mors nettverk er aktivt på en annen måte enn Bs familienettverk på Z. Disse forhold taler for at mor beholder den daglige omsorgen.

Mens partene bodde sammen var det mor som hadde hovedomsorgen for C. Hun har også i de 3 år som er gått etter samlivsbruddet hatt omsorgen, og status quo prinsippet taler for at C skal bli boende hos sin mor, jf Kristen Sandberg: Barnets beste kapittel 4.3.

Omsorgsmulighetene fremover er bedre hos mor enn hos far. Hun arbeider 3 1/2 dag i uken og kan helt la være å arbeide dersom hensynet til C tilsier dette. I tillegg er det en godt fungerende fritidsordning og naboer og familie som kan tre støttende til. Oppvekstvilkårene hos mor har de siste år vært stimulerende for C og de fleste momenter taler for at han skal bli boende hos sin mor.

A har nedlagt slik påstand:

1. A og B skal ha felles foreldreansvar for C født xx.xx.1987.

2. A skal ha den daglige omsorg for C.

3. B skal ha samvær med C i slikt omfang:

3.1. Hver annen jul fra 23. desember til 01. januar, første gang fra 23. desember 1996.

3.2. Hver annen skolens vinterferie fra søndag til søndag, første gang i 1997.

3.3. Hver annen påske fra palmesøndag til 1. påskedag, første gang i 1996. 3.4. 4 uker i sommerferien, i mangel av annen avtale fra søndag i uke 26 til søndag i uke 30.

3.5 Hver skolens høstferie.

4. B erstatter det offentlige A saksomkostniger for herredsrett og lagmannsrett.

Ankemotparten, B, har i det vesentlige anført følgende:

Indre Follo herredsretts dom er korrekt både når det gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Når retten skal vurdere hva som er best for barnet, er det viktig å legge vekt på de momenter den sakkyndige har trukket frem. Den sakkyndige har foretatt tre avklaringer. For det første at C har en klar preferanse for Z. For det andre at en flytting fra Y til Z vil være uproblematisk for C, og for det tredje mener den sakkyndige at C ikke er veltilpasset på Y, men har indre spenninger. C deler sitt liv i to adskilte verdener og derfor får mor ikke innsyn i hans tanker om far og Z.

Ankemotparten er enig i at begge foreldrene er egnet til å ha den daglige omsorg for C, og både miljøet på Z og Y er egnet som oppvekstmiljøer for C. Det miljø hvor C har størst tilknytning må derfor være utslagsgivende for hvor C skal bo.

Vitneprovet fra mors skolevenninne, E, kan ikke tillegges vekt da vitneprovet er selvmotsigende, og det er meget lenge siden hun har hatt kontakt med B. Det kan heller ikke tas hensyn til vitneutsagnene fra venninnene F og G.

Gjennom Hs forklaring har retten fått bekreftet at C lever i 2 adskilte verdener. Han taler ikke om faren og Z når han er på skolen og fritidsordningen på Y, noe som må være problematisk for ham.

Det er en rekke momenter som retten må tillegge vekt ved avgjørelsen av hva som er best for barnet.

Et sentralt moment er risikoen for miljøskifte. Det vises her til Karnovs kommentarer til barneloven §34 på side 1911 til 1916. Videre vises det til Rt-1986-997. Det er ingen risiko for C ved å flytte til Z. Han kjenner forholdene der, han har lekekammerater og familie der, og hans personlige forutsetninger tilsier at han vil klare et miljøskifte fint. Det vises her til den sakkyndiges uttalelser om dette.

Også barnets eget ønske om hvor det helst vil bo skal retten legge vekt på. Det vises til den sakkyndiges forklaring om den siste samtale han hadde med C, hvor C sa at han hørte hjemme på Z. Det vises videre til Kirsten Sandberg: Barnets beste side 60 følgende og Rt-1984-728.

C er en moden og velutrustet gutt og hans preferanser må tillegges stor vekt.

Hensynet til stabile oppvekstvilkår for C er fremdeles et relevant moment ved avgjørelsen av hvem av foreldrene som skal ha omsorgen for ham. På Z går livet sin rolige gang og alt er forutberegnelig. Mor har giftet seg med en ung gutt på 21 år, og det er usikkert om tilværelsen her blir like stabil for C som hos faren.

Det vises også til at Bs sosiale nettverk er meget godt. Han har et nært og omfattende familienettverk med 3 av Cs besteforeldre i umiddelbar nærhet, i tillegg til venner i nærmiljøet. Det er ingen grunn til å tro at C opplever miljøet på Z som passivt selv om moren gjorde det. As nettverk er ikke så godt. Hennes mor og bror som var nærmeste familie på Ski, er begge flyttet til Danmark. Nettverket er viktig for et lite barn og retten må tillegge dette moment stor betydning.

B har nedlagt slik påstand:

1. Dom avsagt av Indre Follo herredsrett punkt 1 til 3 stadfestes.

2. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og bemerker innledningsvis at partene er enige om at de begge er godt skikket til å ha den daglige omsorgen for C.

C blir 8 år i slutten av september. Han har siden moren flyttet fra Z sommeren 1992 bodd sammen med henne. Høsten 1992 var det ikke regelmessig samvær mellom C og faren, men han besøkte sin far 2 ganger i denne periode. Fra januar 1993 har far og sønn hatt regelmessige samvær og fra herredsretten avsa sin dom, har partene fulgt den samværsordning som retten fastsatte for mor og sønn. Dette innebærer at C har hatt god og regelmessig kontakt med sin far.

Den sakkyndige anser begge parter som gode omsorgspersoner, selv om han mener de er veldig forskjellige. Lagmannsretten har fått et godt inntrykk av både mor og far, og finner at begge er skikket til å ha den daglige omsorg for C. Lagmannsretten legger videre til grunn at de begge kan tilby sønnen en god bolig i barnevennlige områder. Selve bomiljøene er meget forskjellige, idet far bor på Z utenfor Ålesund i et samfunn som består av 2-300 mennesker. Moren bor i et nytt boligstrøk i nærheten av Oslo med småhus og noen blokkbebyggelse, men i et bilfritt område som er avskjermet med bommer. Det vil ikke være mulig å karaktisere det ene område som bedre å vokse opp i enn det andre, idet det her vil være individuelle verdiforskjeller som vil være utslagsgivende.

Foreldrenes personlige forhold er også forskjellige. Faren har en kjæreste, I, som har 3 barn i alderen 7 til 18 år, og C har god kontakt både med henne og hennes barn. B har dog ikke planer om å flytte sammen med henne i nærmeste fremtid.

Moren har et knapt 2 1/2 års samboerforhold bak seg og giftet seg som nevnt med samboeren i august i år. Samboeren er rørlegger og selvstendig næringsdrivende, slik at han til en viss grad kan regulere arbeidsdagene og avlaste og støtte mor i omsorgsarbeidet. Mor arbeider 3 1/2 dag i uken og har anledning, dersom det blir behov for dette, til å redusere sin arbeidsdag ytterligere. Også far har en god stilling som arbeidsformann ved Ulstein Propeller AS. Han begynner arbeidet senest kl 0800 og slutter kl 1530. I og hans foreldre kan bistå ham med å se etter C før skolestart, og det er en fritidsordningen ved skolen hvor C kan være etter skoletid.

Lagmannsretten er under sterk tvil kommet til at det beste for C er å bli boende hos sin mor. Her får han en tilnærmet normal familiesituasjon. Han klarer seg i dag faglig meget bra på skolen og fungerer godt sosialt både på skole, i fritidsordningen og i nabolaget. Gjennom vitneførslen fikk lagmannsretten det inntrykk at C er en glad, trygg og aktiv gutt. Selv om den sakkyndige ga uttrykk for at C ville takle et miljøskifte fint dersom han flyttet til sin far på Z, vil det alltid være et usikkerhetsmoment ved en flytting av et barn. Han har de siste 3 år bodd borte fra faren og har lært å takle dette. Lagmannsretten har det inntrykk at moren klarer omsorgsoppgaven utmerket, og anser det for å være best for gutten at han får være i ro og fortsette å bo hvor han nå bor. Han vil kunne opprettholde en nær kontakt med sin far og Z gjennom den samværsordning som foreldrene er enige om.

Den sakkyndige, Fritz Johannessen, har ikke villet gi retten noen anbefaling om hvem av foreldrene C bør bo hos. Han har forklart at C under den samtale han hadde med ham i oktober/ november 1994 ga uttrykk for at han hørte hjemme på Z, at han hadde sine røtter der. Den sakkyndige la imidlertid til at det særlig var stedet gutten nevnte. Det er snart et år siden den sakkyndige hadde denne siste samtale med C. Lagmannsretten legger til grunn at C i det år som er gått, er blitt ytterligere knyttet til miljøet i Y gjennom sin skolegang, og ved at han har etablert seg ennå sterkere og fått mange venner der.

Utslagsgivende for lagmannsretten har som nevnt vært usikkerheten ved hvorledes en flytting vil kunne påvirke C og at han hos mor blir boende i en familiesituasjon.

Lagmannsretten fastsetter den samværsordning som foreldrene er enige om.

Anken har ført frem. Ut fra den tvil saken har voldt og ut fra sakens karakter tilkjennes ikke saksomkostninger for lagmannsretten, jf unntaksadgangen i tvistemålsloven §180 første ledd. Likeså stadfestes herredsrettens omkostningsavgjørelse, idet lagmannsretten er enig i herredsrettens begrunnelse for denne.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A og B skal ha felles foreldreansvar for C født xx.xx.1987.

2. A skal ha den daglige omsorg for C.

3. B skal ha samvær med C i slikt omfang:

3.1 Hver annen jul fra 23 desember til 1 januar, første gang fra 23 desember 1996.

3.2 Hver annen skolens vinterferie fra søndag til søndag, første gang i 1997.

3.3 Hver annen påske fra palmesøndag til 1 påskedag, første gang i 1996.

3.4 4 uker i sommerferien, i mangel av annen avtale fra søndag i uke 26 til søndag i uke 30.

3.5 Hver skolens høstferie.

4 Saksomkostninger tilkjennes ikke for lagmannsretten.