LB-1995-1456

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-05-02
Publisert:	LB-1995-01456
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 95-00708 A/13 - Borgarting lagmannsrett LB-1995-01456 A og LB-1995-01457 A.
Parter:	95-01456 A: Ankende part: Per R. Lillehagen (Prosessfullmektig: Advokat Hans Stenberg-Nilsen). Motpart: Storebrand Finans AS (Prosessfullmektig: Advokat Tor Nordlie). 95-01457 A: Ankende part: Per R. Lillehagen (Prosessfullmektig: Advokat Hans Stenberg-Nilsen). Motpart: Helge Jørgensen
Forfatter:	Lagdommer Gunvald Gussgard, formann. Lagdommer Øystein Hermansen. Kst. lagdommer Wenche Skjægg
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, Avtaleloven (1918) §39, Aksjeloven (1976) §15-1

Sakene gjelder spørsmålet om Custos Finans Øst AS er bundet av en avtale inngått mellom J. H. Eiendom Service AS, J.H. Parking Service AS og Grafisk Data om provisjon av leieinntekter for utleie av reklamefelter i parkeringshuset på Østre Torg i Hamar.

Helge Jørgensen var, inntil selskapene ble avviklet, eier og daglig leder i J.H. Eiendom Service AS, heretter kalt JHES, og J.H. Parking Service AS, heretter kalt JHPS. Det førstnevnte selskap inngikk 25 januar 1988 en utbyggingsavtale med Hamar kommune om bygging av parkeringshus m.v. på Østre Torg i Hamar. 21 mars 1988 ble det inngått leasingavtale med Custos Finans Øst AS, heretter kalt CFØ, om finansiering av prosjektet. Fra avtalens §10 siteres:

Kunden har ikke rett til å pantsette eller overdra sine rettigheter etter denne leasingavtale, men har rett til å fremleie hele eller deler av bygningen etter først å ha innhentet eierens skriftlige tillatelse.

Grunnet kostnadsoverskridelser overtok CFØ utbyggingsprosjektet ved avtale 29 november 1988. I forbindelse med overtakelsen utarbeidet Helge Jørgensen en oversikt over hvilke avtaler som var inngått eller forhandlet om.

Blant de avtaler som var nevnt i oversikten, var en muntlig avtale om salg av reklamefelter. Helge Jørgensen hadde våren 1988 startet forhandlinger med Grafisk Data AS v/Per R. Lillehagen, heretter kalt GD, om utleie og innkreving av leie etc. for reklamefelter i parkeringshuset. Partene er uenige om CFØ i medhold av leasingkontraktens §10 måtte godkjenne avtalen før den ble bindende. CFØ inntok det standpunkt at det ikke forelå noen avtale som de ble bundet av. GD har følgelig ikke fått noen provisjon av leiekontraktene, og har saksøkt CFØ og Helge Jørgensen med påstand om å få erstattet oppfyllelsesinteressen.

Under forutsetning av at bindende avtale er inngått, er det uenighet om kravets størrelse. Kravet fremmes av Per R. Lillehagen, som gjennom avtale med Sparebanken Hedmark overtok selskapets fordringer etter at GD ble avviklet i 1992.

Helge Jørgensen er saksøkt i egenskap av tidligere styreformann for JHES og JHPS. Han forhandlet med GD på vegne av selskapene. Per R. Lillehagen hevder at Helge Jørgensen kan holdes personlig erstatningsansvarlig hvis avtalen ikke kan gjøres gjeldende overfor CFØ.

CFØ ble før sakene ble anlagt, innfusjonert i UNI Storebrand Finans AS. Sistnevnte selskap har skiftet navn til Storebrand Finans AS.

Helge Jørgensen flyttet til Drammen i 1989. Ved stevninger datert 27 januar 1993 reiste Per R. Lillehagen sak mot Helge Jørgensen og Custos Finans AS v/ UNI Storebrand Finans AS ved henholdsvis Drammen og Oslo byrett. Ved søknad til Høyesteretts kjæremålsutvalg av samme dato ba hans prosessfullmektig om at sakene ble overført til Hedmarken herredsrett til felles behandling. Subsidiært ble det søkt om at saken anlagt for Drammen byrett ble overført til Oslo byrett. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 27 mai 1993 at sakene ble å forene til felles behandling ved Oslo byrett.

1 mars 1995 avsa Oslo byrett dom med slik slutning:

1. I sak 93-00708 frifinnes UNI Storebrand Finans AS

2. I sak 93-05259 frifinnes Helge Jørgensen

3. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger

Per R. Lillehagen har i rett tid påanket Oslo byretts dom til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt i Oslo 9 og 10 april 1997. Partsrepresentasjonen fremgår av rettsboken. Det ble avhørt 4 vitner og ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Sakenes nærmere sammenheng og enkeltheter fremgår av byrettens dom og det som bemerkes i det følgende. Sakene står i vesentlig samme stilling for lagmannsretten som for byretten.

Den ankende part, Per R. Lillehagen, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:

Helge Jørgensen drev Astoria hotell fra 1983 til 1989. Astoria hotell hadde mange arrangementer i forbindelse med avvikling av flere skøytemesterskap på Hamar, og Lillehagen kjente Jørgensen gjennom sitt arbeid i skøytegruppa i Hamar IL. Våren 1988 ble det klart at Jørgensen hadde alt for mye å gjøre i forbindelse med utbyggingsprosjektet til å kunne legge arbeid i å selge reklamefelter i parkeringsanlegget. Lillehagen som hadde bakgrunn fra reklame- og sponsorvirksomhet, var interessert i å overta ansvaret for salg og administrering av reklamefeltene. 15 mai 1988 ble det skrevet utkast til en samarbeidsavtale. I løpet av sommeren/høsten 1988 fortsatte partene å forhandle, bl.a. om hva som skulle avtales mht de kontrakter om utleie som allerede var inngått. Det var en klar forutsetning fra Lillehagens side at disse kontraktene måtte inkluderes i avtalen. 4 oktober ble de inngåtte reklamefeltkontraktene formelt transportert til GD. Det viser at partene på det nærmeste var kommet til enighet. 31 oktober ble nytt utkast til samarbeidsavtale oversendt advokat Stenberg-Nilsen for gjennomgang og utforming. Forslag til avtale ble returnert fra advokat Stenberg-Nilsen i brev av 28 november. Helge Jørgensen har senere hevdet at det utkastet som ble oversendt til advokat Stenberg-Nilsen var ukjent for ham. Det er lite som støtter dette. Transporten av reklamekontraktene er en indikasjon på at han må huske feil. Det samme er hans eget brev til Custos Finans A/S av 3 november, hvor han opplyste at det var "inngått samarbeidsavtale med Grafisk Data A/S, Hamar for videre salg, dette ligger klart til kjøring på data. Salgsbrev, flettebrev, fakturering, purring m.m." Opplysningene ble gjentatt 29 november, i den oversikt over hvilke forpliktelser som påhvilte selskapene, som ble utarbeidet av Jørgensen etter krav fra Custos Finans AS. CFØ overtok som byggherre samme dato, og underrettet straks Hamar kommune om at Jørgensens selskaper hadde overdratt sine rettigheter og forpliktelser etter utbyggingsavtalen til CFØ. 3 desember 1988 ble samarbeidsavtalen underskrevet av Helge Jørgensen og Per R. Lillehagen. Avtalen inneholdt et bekreftet tillegg, hvor det fremgikk at "ovennevnte samarbeidsavtale har vært muntlig avtalt siden høsten 1988 etter samråd med Custos i Brumunddal ved herrene Nysæther, Surland og Mellum. ....... Ved å undertegne avtalen er dette en bekreftelse på den muntlige avtale som er identisk med den skriftlige".

Det kan etter dette ikke være tvil om at det ble inngått bindende avtale mellom Helge Jørgensens selskaper og GD før CFØ trådte inn i de rettigheter og plikter som påhvilte selskapene. Det kan heller ikke være tvilsomt at CFØ var kjent med samarbeidsavtalen. Det var hyppig kontakt mellom Helge Jørgensen og CFØ, og CFØ var kjent med de forhandlinger som foregikk mellom Jørgensen og Lillehagen. Ytterligere informasjon ble gitt gjennom de orienteringer Helge Jørgensen ga i november måned, bl.a. til Eidem i Custos Finans AS. Det foreligger derfor ingen form for god tro som skulle utslette GD's avtalerettigheter.

Leasingavtalens §10 kan ikke påberopes overfor GD. De rettigheter som ble overdratt i forbindelse med samarbeidsavtalen, var ikke av en slik art at man trengte å innhente CFØ's skriftlige tillatelse til å inngå avtalen.

Avtalen kan ikke tilbakekalles med den begrunnelse at GD ikke hadde rukket å innrette seg etter den i løpet av dagene mellom 10 og 13 desember. Det skal svært mye til for at en kontraktspart kan tilbakekalle en avtale re integra. I denne saken er det helt utelukket. Som en følge av at muntlig avtale var inngått, gikk GD til innkjøp av bl.a. dataprogrammer. Dette bekreftes i det notat Helge Jørgensen 3 november 1988 sendte til Custos Finans AS v/Eidem. Det er derfor ikke tvilsomt at selskapet hadde innrettet seg etter avtalen lenge før 13 desember.

Den provisjon som skulle tilfalt GD, var på 22%. Mva går inn i beregningsgrunnlaget fordi også GD var mvapliktig. Provisjonen gjelder for alle avtaler, også de som ble transportert til GD i oktober 1988. Totalt er det over en treårsperiode innbetalt kr 584300. Hadde GD vært rettighetshaver og bearbeidet markedet, ville inntektene vært større. GD har krav på å få erstattet oppfyllelsesinteressen, uten fradrag for de omkostninger som ble innspart ved at arbeidet ikke ble utført. Alt var tilrettelagt for å gjennomføre avtalen fra GD's side.

Hvis lagmannsretten skulle komme til at CFØ ikke var bundet av avtalen, blir erstatningskravet subsidiært gjort gjeldende overfor Helge Jørgensen personlig. Forutsetningene for å gjøre ansvar gjeldende mot ham, er at det var inngått bindende avtale mellom Jørgensens selskaper og GD, og at avtalen ikke var bindende for CFØ. I en slik situasjon skulle Jørgensen ha sørget for å innhente samtykke fra sine samarbeidspartnere. At CFØ ikke ble bundet, skyldes at Jørgensen ikke har gitt sine samarbeidspartnere tilstrekkelig informasjon. Det er et lojalitetsbrudd i forhold til GD. Jørgensen har tilbakeholdt opplysninger. Forsømmelser i forbindelse med kontraktsinngåelser som ikke rammer eget selskap, men kun kontraktsparten, utløser erstatningsansvar. Helge Jørgensen blir erstatningsansvarlig for det tap GD led ved at avtalen ikke ble gjennomført.

Per R. Lillehagen nedla slik endelig påstand:

1. Storebrand Finans AS dømmes til å betale erstatning til Per R. Lillehagen fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 300000, med tillegg av 18% rente p.a. fra 19 mars 1992 til 1 januar 1994 og med 12% rente p.a. fra 1 januar 1994 til betaling skjer.

2. Storebrand Finans AS tilpliktes å betale sakens omkostninger til Per R. Lillehagen, med tillegg av høyeste lovlige forsinkelsesrente fra den oppfyllelsesfrist retten fastsetter og til betaling skjer.

3. Helge Jørgensen dømmes til å betale til Per R. Lillehagen erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 300.000 med tillegg av 18% rente p.a. fra 10 januar 1992 til 1 januar 1994 og med 12% rente p.a. fra 1 januar 1994 til betaling skjer.

4. Helge Jørgensen tilpliktes å betale sakens omkostninger til Per R. Lillehagen, med tillegg av høyeste lovlige forsinkelsesrente fra den oppfyllelsesfrist retten setter og til betaling skjer.

Ankemotparten, Storebrand Finans AS, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:

CFØ inngikk 21 mars 1988 en leasingavtale med JHES. Den økonomiske ramme var på kr 53000000. Høsten 1988 ble det klart at det lå an til betydelige overskridelser. For å få prosjektet fullført, gikk CFØ inn som byggherre. Entreprenøren truet på dette tidspunkt med byggestopp p.g.a. manglende oppgjør. CFØ trådte inn i avtalen med Hamar kommune, og forutsatte at allerede inngåtte leiekontrakter ble overført. I brev av 16 november fra advokat Nordlie fremgår at "Inngåtte leiekontrakter transporteres til CFØ, og alle byggherrens forpliktelser skal gjennomgås, slik at det er helt på det rene hvilke forpliktelser CFØ i tilfelle påtar seg".

På et møte i Custos Finans AS' lokaler i Oslo 29 november 1988, utarbeidet Helge Jørgensen en oppstilling. Punkt 7 lyder:

Reklamefeltavtalene for P-hus (JH Parking Service A/S). (Grafisk Data A/S, Hamar, muntlig avtale om salg av reklameplasser mot provisjon (ikke fastsatt (20%?)).

Da oppstillingen ble gjennomgått, uttalte Jørgensen at avtalen kun var løs, og derfor uproblematisk å snakke seg unna. Videre ble det opplyst at det var inngått avtaler om utleie av 41 reklamefelter. 17 av disse var inngått av Jørgensen, mens resten var inngått ved hjelp av en ansatt i CFØ.

Noen dager etter 3 desember fikk adm. dir. Nysæther i CFØ vite at Jørgensen hadde inngått skriftlig avtale med GD. Jørgensen har imidlertid hele tiden hevdet at han ikke forpliktet CFØ, og at GD var fullstendig klar over at avtalen måtte godkjennes av CFØ for å bli bindende. Forøvrig var avtalen av 3 desember vesensforskjellig fra utkast til samarbeidsavtale av 15 mai. Dette ble Jørgensen ikke gjort oppmerksom på før han signerte. Det må etter dette være helt klart at CFØ ikke er bundet av den skriftlige avtalen.

CFØ er heller ikke bundet av den muntlige avtale som hevdes å være inngått. Kravet er utelukkende basert på det syn at CFØ er bundet fordi avtalen forelå før CFØ overtok som byggherre. Det er CFØ's standpunkt at hvis avtalen skulle være bindende for dem, måtte den, i tillegg til å være bindende mellom GD og JHPS, enten aktivt eller passivt vært godkjent av CFØ. Det er den ikke, i og med at den var ukjent for CFØ 16 november 1988. Avtalen inngikk ikke i det man påtok seg ansvaret for som byggherre. CFØ overtok ikke Helge Jørgensens selskaper, men de rettigheter og forpliktelser som fremgår av brev av 16 november 1988.

Skulle lagmannsretten komme til at CFØ ble bundet, må re integra regelen komme til anvendelse. Frem til 3 desember var avtalen kun kommunisert mellom GD og Helge Jørgensen. Selv om GD før dette tidspunkt skulle ha innrettet seg, er dette irrelevant i forhold til CFØ. CFØ kan først være bundet av eventuelle dispositive utsagn avgitt etter 29 november. I perioden mellom denne dato og det tidspunkt CFØ gjorde det klart at man ikke var bundet, traff ikke GD noen disposisjon som kan tolkes som "innrettelse".

Hvis Lillehagen skulle få medhold i at avtale er inngått, har han krevet oppfyllelsesinteressen erstattet. Erstatningsmessig skal han stilles som om avtalen var blitt oppfylt. Alle utgifter skal trekkes fra, og beregningsgrunnlaget må være ekskl. mva. Reklamekontraktene ga samlede brutto leieinntekter på kr 584.300. Trekker man fra mva med kr 97400, vil 22% av differansen utgjøre kr 107120. Fra dette beløp skal de utgifter Lillehagen har spart ved ikke å utføre arbeidet, trekkes fra.

Storebrand Finans AS nedla slik endelig påstand:

1. Byrettens dom, punkt 1, stadfestes.

2. Storebrand Finans AS tilkjennes saksomkostningene for byretten og lagmannsretten, med tillegg av høyeste lovlige forsinkelsesrente fra den oppfyllelsesfristen retten setter og til betaling skjer.

Ankemotparten, Helge Jørgensen, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:

Han forhandlet med GD på vegne av sine selskaper. Han kan derfor ikke gjøres personlig erstatningsansvarlig, heller ikke etter aksjeloven §15-1. Han hadde kontakt med GD v/Lillehagen våren 1988. Forhandlingene om salg av reklamefelter førte til at utkast til samarbeidsavtale av 15. mai ble utarbeidet. Som mal brukte han en kontrakt han fikk av en ansatt i firmaet Car-Park. Det avtaleutkastet som ble sendt til advokat Stenberg-Nilsen 31 oktober var ukjent for ham helt til det ble fremlagt i forbindelse med nærværende sak.

Avtalen han underskrev 3 desember fikk han opplyst at CFØ kjente til. Han hadde dessuten sagt helt klart fra om at alle avtaler måtte godkjennes av CFØ før de ble bindende. Med et slikt utgangspunkt hadde han ikke betenkeligheter med å skrive under. Brevet fra advokat Nordlie av 13 desember ble overlevert til ham personlig av CFØ, som hadde mottatt det på telefaks. Lillehagen ble straks kontaktet, og han møtte på Jørgensens kontor i løpet av en time. Der leste han brevet, og ble således kjent med at CFØ ikke godkjente avtalen. Notatet som 16 desember ble skrevet av styret i GD, innholder flere uriktigheter. Det er uriktig at samarbeidsavtalen av 3 desember 1988 var forhåndsgodkjent av ham, slik det fremgår av notatets annet avsnitt. Han har heller ikke godtatt at fortjenesten av det arbeid som ble utført av ham og CFØ i forbindelse med utleie av reklamefelter skulle tilfalle GD.

Videre må det være uriktig at GD har hatt utgifter til innkjøp av utstyr. Studentsamskipnaden på Hamar kjøpte inn det datautstyret som GD skulle benytte til fakturering etc.

Helge Jørgensen nedla slik endelig påstand:

1. Byrettens dom, slutningens punkt 2, stadfestes.

2. Per R. Lillehagen tilpliktes å betale sakens omkostninger, med tillegg av lovbestemte renter, for både byrett og lagmannsrett til Helge Jørgensen.

Lagmannsretten har kommet til et annet resultat enn byretten, og skal bemerke:

Det er fremlagt en rekke dokumenter som indikerer at det var inngått muntlig avtale før 29 november 1988. Forhandlinger hadde pågått siden våren 1988, og utkast til samarbeidsavtale mellom JHPS og Per R. Lillehagen forelå så tidlig som 15 mai. Det var kontakt mellom partene høsten 1988, og 4 oktober ble samtlige 41 kontrakter som var inngått om utleie av reklamefelter, transportert til GD. Alle kontraktene har påskriften: "Denne kontrakt transporteres til Grafisk Data a/s, Hamar". Påskriften er signert av Helge Jørgensen på vegne av JHPS. Det viser etter lagmannsrettens syn at man forutsatte at GD skulle forestå fakturering, purring etc også for de kontraktene som var forhandlet frem av Jørgensen/CFØ. Det vises videre til notat av 3 november 1988 fra Helge Jørgensen. Notatet er bl.a. sendt til Custos Finans AS v/Eidem. Av dette fremgår at det er "Inngått samarbeidsavtale med Grafisk Data a/s, Hamar, for videre salg, dette ligger klart til kjøring på data. Salgsbrev, flettebrev, fakturering, purring m.m.". Etter dette må det konkluderes med at muntlig avtale var inngått mellom JHPS og GD før 3 november 1988.

Lagmannsretten legger til grunn at den muntlige avtalens nærmere innhold stort sett var i samsvar med det som fremgår av avtalen av 3 desember. Lillehagen har hele tiden hevdet at det var enighet om innholdet i denne. Dette støttes etter lagmannsrettens vurdering av det øvrige skriftlige materiale som er fremlagt. Den mest vidtrekkende forskjell mellom avtaleutkastet av 15 mai og avtalen av 3 desember, gjelder rettighetene etter allerede inngåtte kontrakter. Disse rettighetene ble imidlertid, slik lagmannsretten ser det, overført allerede 4 oktober. Endringen fremstår som en kontraktsfesting av den overføring av rettigheter som fant sted på denne dato.

Lagmannsretten finner at CFØ ble bundet av avtalen. Det fremgår av brev av 16 november 1988 at alle forpliktelser skulle gjennomgås, slik at det var helt på det rene hvilket ansvar CFØ påtok seg. I brev av 20 desember til GD bekreftet advokat Nordlie at "Custos Finans Øst A/S hadde for sin del trådt inn i de da for Custos Finans Øst A/S kjente rettigheter og forpliktelser som J.H. Eiendom Service A/S hadde i tilknytning til dette prosjektet". På bakgrunn av de opplysninger som ble gitt i notatet av 3 november, måtte man være klar over at det var inngått en samarbeidsavtale mellom Helge Jørgensens selskaper og GD. 29 november 1988 ble dette igjen bekreftet under et møte med Custos Finans AS i Oslo.

Lagmannsretten legger til grunn at CFØ ikke i detalj var kjent med avtalens nærmere innhold før den ble oversendt av GD ved brev 10 desember. Mye var imidlertid kjent gjennom notatet av 3 november og møtet 29 november. CFØ burde på denne bakgrunn ha anstilt nærmere undersøkelser for å få bragt innholdet på det rene. Det ble ikke gjort, og eventuelle konsekvenser av dette er CFØ's eget ansvar.

Etter lagmannsrettens syn kommer ikke re integra regelen til anvendelse i saken. Forutsetningen for at avtaleloven §39 skal kunne anvendes analogisk ved tilbakekall av løfter, er at det foreligger særlige grunner for avgivers skifte av standpunkt, samt at adressaten ikke har innrettet seg etter tilbudet. De fremlagte dokumenter viser at GD hadde innrettet seg allerede høsten 1988. De inngåtte kontrakter ble transportert 4 oktober. 3 november opplyste Jørgensen til Eidem at alt var klart til kjøring på data. Lagmannsretten antar etter dette at GD innrettet seg etter avtalen i løpet av oktober 1988.

Per R. Lillehagen får etter dette medhold i at CFØ ble bundet av den muntlige kontrakt som var inngått mellom JHPS/JHES og GD. Erstatningsmessig skal han da stilles som om kontrakten hadde blitt gjennomført. Det er dokumentert at samlede brutto leieinntekter for reklamefeltene beløp seg til kr 584.300 inkl mva. Det ble ikke tegnet andre kontrakter enn de 41 som forelå høsten 1988, og ingen av kontraktene har blitt forlenget ut over den 3-års periode de gjaldt for. Parkeringshuset har ikke blitt noen økonomisk suksess, og det benyttes i følge det som ble opplyst, lite. Lagmannsretten legger derfor til grunn at inntektsutviklingen ikke ville vært særlig anderledes om GD hadde stått for markedsføringen. GD har krav på 22% av inntektene. Lagmannsretten legger til grunn at provisjonen skal beregnes av inntektene ekskl mva. Fradrag må gjøres for sparte utgifter i forbindelse med at arbeidet ikke ble noe av. Det foreligger imidlertid sparsomme opplysninger om aktuelle fradrag. Lagmannsretten finner at erstatningen skjønnsmessig bør settes til kr 100000.

Lagmannsretten tar etter det resultat man har kommet frem til i sak 9501456 A, ikke standpunkt til om Helge Jørgensen eventuelt ville kunne bli personlig erstatningsansvarlig, jf aksjeloven §15-1, idet ansvar for ham kun ble aktuelt hvis kravet mot Storebrand Finans AS ikke førte frem.

I sak 95-01456 A har anken ført frem. Per R. Lillehagen har nedlagt påstand om saksomkostninger for begge retter. Han har vunnet saken for lagmannsretten fullstendig, og tilkjennes omkostninger i ankesaken etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. For byretten blir saksomkostningene å avgjøre etter tvistemålsloven §174, idet kravet i stevningen for byretten var på et bestemt pengebeløp, kr 210000. Spørsmålet blir om det er grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen om at hver av partene bærer sine omkostninger. I følge rettspraksis gir §174 annet ledd en vid skjønnsmessig adgang til å gjøre unntak etter en konkret vurdering, jf bl.a. Rt-1985-810 og Rt-1991-53. Lagmannsretten finner at Lillehagen bør tilkjennes fulle saksomkostninger også for byretten. Det vesentlige punkt i tvisten, nemlig spørsmålet om bindende avtale var inngått, er vunnet, og Lillehagen er tilkjent et betydelig erstatningsbeløp.

For byretten er saksomkostningene inkludert rettens gebyr oppgitt til kr 32519, hvorav kr 25.000 er salær. For lagmannsretten er omkostningene oppgitt til kr 45.789 samt rettens gebyr, kr 12.125 i hver ankesak, hvilket gir kr 70039. Av dette beløp er kr 42.000 er salær. Samlede saksomkostninger for begge instanser er etter dette kr 102558. Omkostningene skal i følge salæroppgaven fordeles med 1/3 på Helge Jørgensen og 2/3 på Storebrand Finans AS. Lagmannsretten finner at rettsgebyrene må fordeles med en halvpart på hver sak. Forøvrig fordeles omkostningene slik det fremkommer ovenfor, med henholdsvis 1/3 på Helge Jørgensen og 2/3 på Storebrand Finans AS. Lillehagen tilkjennes etter dette kr 63.241 i saksomkostninger for begge instanser. Anken i sak 95-01457 A har vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør ankende part erstatte Helge Jørgensens omkostninger ved ankesaken. Også for byretten bør Jørgensen få dekket sine omkostninger, jf tvistemålsloven §180 annet ledd og hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Jørgensen har fremlagt omkostningsoppgave, som for begge instanser utgjør kr 10456, hvorav kr 6.603 refererer seg til tapt arbeidsfortjeneste og kr 1.450 til reiseutlegg, kopiering etc. En part må i adskillig utstrekning finne seg i å utføre arbeid med egen sak uten erstatning. Lagmannsretten finner etter dette ikke grunn til å pålegge Lillehagen å erstatte Jørgensens tapte arbeidsfortjeneste. Omkostningene settes til kr 1450, som er det beløp som er krevet til dekning av reiseutlegg, kopiering etc.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning.

Sak 95-01456 A:

1.Storebrand Finans AS tilpliktes å betale til Per R. Lillehagen kr 100.000 - kroneretthundretusen - med tillegg av 18% rente p.a. fra 19 mars 1992 til 1 januar 1994 og med 12% rente p.a. fra 1 januar 1994 til betaling skjer.

2. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Storebrand Finans AS til Per R. Lillehagen kr 63.241 - kronersekstitretusentohundreogførtien - med tillegg av 12% rente p.a. fra oppfyllelsesfristens utløp og til betaling skjer.

Sak 95-01457 A:

1. Byrettens dom punkt 2 stadfestes.

2. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Per R. Lillehagen til Helge Jørgensen kr 1.450 - kronerettusenfirehundreogfemti.

I begge saker:

3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.