LB-1995-1767
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-28 |
| Publisert: | LB-1995-01767 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kongsberg byrett Nr. 95-00033 - Borgarting lagmannsrett LB-1995-01767 A. |
| Parter: | Ankende part: Terje Tollefsen (Prosessfullmektig: Advokat Jon-Terje Hagenlund, Oslo). Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: H.r.adv. Tore Sverdrup Engelschiøn). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Hein Eriksen, formann, Lagdommer Kjersti Graver, Lagdommer Vincent Galtung |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, Domstolloven (1915) §210, Tvistemålsloven (1915) §96, §5 |
Dom:
Saken gjelder spørsmålet om vilkårene for å frita Terje Tollefsen for militærtjeneste av overbevisningsgrunner foreligger. Tollefsen er født xx.xx.1975 og avtjente førstegangstjeneste fra 12. juli til 22. august 1994 i Infanteriet og i Hærens sanitet. Den 22. august 1994 søkte han om å bli fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Søknaden ble avslått av Justisdepartementet i vedtak av 4. november 1994. Tollefsen ville ikke underskrive erklæring om at han var villig til å oppfylle sin militære tjenesteplikt. Ved stevning av 30. januar 1995 til Kongsberg byrett reiste Staten v/Justisdepartementet søksmål i samsvar med §5 i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Kongsberg byrett avsa dom 20. april 1995 med slik domsslutning:
Vilkårene for å frita Terje Tollefsen for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke til stede.
Nærmere enkeltheter om saksforholdet fremgår av byrettens dom.
Advokat Jon-Terje Hagenlund har på vegne av Terje Tollefsen i rett tid anket dommen til Borgarting lagmannsrett. H.r.advokat Tore Sverdrup Engelschiøn har på vegne av Staten v/Justisdepartementet tatt til gjenmæle.
Ved lagmannsrettens kjennelse av 8. mai 1996 ble ankeforhandlingen utsatt i medhold av tvistemålsloven §96 første ledd fordi Tollefsen ikke møtte. Det fremgår av kjennelsen at spørsmålet om rettergangsbot, jf domstolloven §210, bør vurderes når saken er bedre opplyst. Ankeforhandling ble holdt 17. oktober 1996. Terje Tollefsen gav forklaring. Det ble foretatt dokumentasjon som rettsboken viser.
Terje Tollefsen har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende at han alltid har hatt en pasifistisk grunnholdning som har blitt sterkere og mer fremtredende etter hvert som han har modnet.
Tollefsen aksepterer ikke våpenbruk for å drepe andre mennesker. Da han var på sesjon i mars 1993 var imidlertid ikke hans pasifistiske grunnholdning så gjennomtenkt som den er nå. Han unnlot å søke fritak for militærtjeneste fordi dette ikke var vanlig i hans aldersgruppe, og han forstod ikke den gang fullt ut at militær opplæring dreier seg om våpenbruk for å drepe. Han ønsket befalsopplæring for å lære noe og få poeng til bruk for videre utdanning.
Erfaringene fra gjennomført solidaritetstjeneste i NORADs regi i Nicaragua fra 24. oktober 1993 til 24. april 1994 medførte at hans pasifistiske holdning ble mer bevisst. Tollefsen begynte likevel å avtjene førstegangstjenesten, idet han ikke innså på forhånd at også norsk militærvesen har som oppgave å ta liv. Det ble han for alvor klar over under militærtjenesten. Han kom i dyp samvittighetskonflikt og fikk psykiske problemer. Det var grunnen til at han 22. august 1994 søkte om å bli dimittert.
Tollefsen mener han allerede den gang hadde en overbevisning som fyller lovens vilkår for fritak. Han kan ikke gjøre militærtjeneste av noen art, heller ikke sanitetstjeneste, uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Det er uforenlig med hans samvittighet å ta liv uten som nødverge i rent selvforsvar hvis han selv eller hans nærmeste blir truet på livet. Tollefsen aksepterer ikke våpenbruk hverken i FNs regi eller i geriljaaksjon for å styrte regime som krenker menneskerettigheter, noe han opplevet i Mellom-Amerika. Tollefsen legger sterk vekt på ordet "militærtjeneste", som han tillegger en rekke negative egenskaper, særlig det forhold at det gis ordre om å ta liv.
Når det gjelder politiforklaringen 11. oktober 1994, mener Tollefsen at hans uttalelser er uriktig gjengitt. Når man leser forklaringen, får man inntrykk av at han aksepterer væpnet kamp under visse betingelser hvis et politisk system gjør at menneskerettigheter blir krenket. Dette er uriktig. Det følger av hans pasifistiske overbevisning at han ikke i noen sammenheng vil delta i aksjoner med risiko for tap av menneskeliv. Han aksepterer heller ikke at andre gjør det. Vold avler vold, og konflikter må løses utelukkende med fredelige midler som forhandlinger, diplomati eller liknende.
Innholdet av Tollefsens forklaring for byretten er så snaut referert at det foreligger saksbehandlingsfeil. Premissene i dommen er uklare. Byretten har misforstått hvis den har ment at forklaringen ikke inneholdt en reservasjonsløs pasifistisk holdning.
Byretten tar videre feil når den legger til grunn at han "ikke har den fornødne fasthet, vedvarenhet og styrke i sin overbevisning". Tollefsen mener han har en pasifistisk overbevisning som fyller lovens krav for fritaking, og at den også fremgikk av hans forklaring for byretten. Hans forklaring for lagmannsretten inneholder ikke noe avgjørende nytt. Tollefsen har tilføyet at samtaler med folk i Mellom-Amerika under reiser i tiden fra juni til august 1995 og fra mars til august 1996 har styrket hans overbevisning.
Det er hans overbevisning på tidspunktet for pådømmelsen som er avgjørende, og staten har bevisbyrden for at vilkårene for fritaking ikke er oppfylt, jf Rt-1996-572.
Tollefsen møtte ikke til ankeforhandling 8. mai 1996, idet han først fikk kjennskap til berammelsen to dager før da han ringte sin mor fra Nicaragua. Han oppholdt seg ved to folkehøyskoler i Danmark fra høsten 1995 til mars 1996, og mottok ingen innkalling der.
Tollefsen nedlegger slik påstand:
Vilkårene for å frita Terje Tollefsen, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3, er til stede.
Staten v/Justisdepartementet har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. Det foreligger ikke feil i byrettens saksbehandling, bevisbedømmelse eller rettsanvendelse.
Det erkjennes at Tollefsens forklaring for lagmannsretten verbalt gir uttrykk for en reservasjonsløs pasifisme, og at den så langt oppfyller lovens krav for fritaking. Dette var tilfelle også for byretten, og byrettens premisser er derfor ikke helt treffende på dette punkt. Imidlertid mangler den nødvendige fasthet og varighet, og det foreligger således ingen dyp og sterk overbevisning som er lovens krav for fritaking.
Tollefsen vet å ordlegge seg, men hans oppfatninger er meget naive og ikke konsekvent gjennomtenkte. Hans vrangforestillinger om forsvaret i Norge er basert på forhold i Mellom-Amerika som ikke er sammenlignbare.
Det svekker troverdigheten at han hevder å ha hatt en uendret overbevisning hele tiden. Det standpunkt han inntok på sesjonen til spørsmålet om fritak for militærtjeneste og befalsopplæring, viser klart at han ikke hadde noen pasifistisk overbevisning den gang. På bakgrunn av erfaringene han påberoper fra Mellom-Amerika er det påfallende at han påbegynte militærtjenesten etter hjemkomsten. At søknaden om dimittering også er begrunnet med psykiske problemer, kan tyde på at det har foreligget andre årsaker. Det er videre klart at hans politiforklaring ikke oppfyller lovens krav for fritaking, og hans senere bortforklaringer av innholdet i denne er egnet til å svekke troverdigheten ytterligere.
Staten mener det foreligger omstendigheter som gjør at Tollefsens forklaring ikke kan aksepteres som fritaksgrunn. Det vises til Rt-1976-1177 og Rt-1979-1544. Forholdet er annerledes enn i Rt-1973-1044.
Staten v/Justisdepartementet nedlegger slik påstand:
Byrettens dom stadfestes.
Lagmannsretten har kommet til et annet resultat enn byretten.
Tollefsen har i sin forklaring under ankeforhandlingen gitt uttrykk for et absolutt og reservasjonsløst pasifistisk standpunkt som verbalt fyller lovens krav for fritaking. Bakgrunnen for dette standpunkt er ikke avgjørende. Staten har henvist til at det har skjedd en glidning i Tollefsens vegringsgrunnlag, og hevder at man her ikke har å gjøre med en så alvorlig og rotfestet overbevisning som er nødvendig dersom den skal føre frem. Lagmannsretten bemerker at byrettens premisser er meget snaue, men må forstås slik at byretten har ment at Tollefsens rettslige forklaring heller ikke verbalt fyller lovens krav. Lagmannsretten er etter bevisførselen uenig med byretten i dette, og legger til grunn at det ikke foreligger noen glidning i Tollefsens standpunkter fra byretten til lagmannsretten, noe staten har sagt seg enig i.
Spørsmålet blir etter dette om det standpunkt som er kommet verbalt til uttrykk i Tollefsens rettslige forklaring, virkelig gir uttrykk for en dyp og alvorlig overbevisning som har den fasthet og styrke loven krever for fritaking.
Allerede det faktum at han på sesjonen i mars 1993 ikke søkte om fritaking for militærtjeneste, men prioriterte Infanteriet og ønsket befalsopplæring, kan skape tvil om alvoret i hans overbevisning. Det er videre egnet til å skape tvil at han, tross erfaringene han har påberopt fra NORAD-tjenesten i Mellom-Amerika, ikke søkte om fritaking ved hjemkomsten til Norge. Fritaking søkte han først 22. august 1994 da han hadde avtjent 42 dagers førstegangstjeneste. Det må imidlertid aksepteres at det har vært en utvikling i hans overbevisning.
Det trekker imidlertid i motsatt retning når han ifølge politiforklaringen av 11. oktober 1994 "sier at hvis det er et politisk system som gjør at menneskerettighetene blir krenket så mye, at man har så få friheter at livet ikke føles verdt å leve, da er han villig til å gå til væpnet kamp". Om dette sier Tollefsen nå at han bare ville gi uttrykk for at han ikke tar avstand fra våpenbruk under forhold som ligger nær opp til rene nødvergesituasjoner. Slik hans politiforklaring er protokollert, finner lagmannsretten likevel å måtte legge til grunn at den i hovedsak dekker det Tollefsen mente den gang. De reservasjoner han her tok, er av en slik art at han ikke fylte lovens krav om at det må være hans alvorlige overbevisning at han "ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art".
Det er imidlertid på det rene at det er hans innstilling ved pådømmelsestiden som er avgjørende for utfallet, ikke hva han tidligere har ment. Som nevnt må det sies å foreligge omstendigheter som gjør at Tollefsens rettslige forklaring ikke uten videre kan legges til grunn, og lagmannsretten er i tvil. Politiforklaringen er imidlertid to år gammel, og Tollefsens oppfatning har hatt anledning til å modnes etter den tid. Ved vurderingen av om forklaringen er troverdig, skal det i tvilstilfelle anvendes et tilpasset strafferettslig bevisbyrdeprinsipp, jf Rt-1996-572. Basert på det personlige inntrykk Tollefsen gav, finner lagmannsretten etter en samlet vurdering av de relevante omstendigheter at han må anses å ha en pasifistisk overbevisning som fyller lovens vilkår for fritak.
Tollefsens påstand skal etter dette tas til følge.
Etter den forklaring han har avgitt, finner lagmannsretten at det ikke er grunnlag for å ilegge ham rettergangsbot, jf kjennelsen av 8. mai 1996.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Vilkårene for å frita Terje Tollefsen for militærtjeneste etter lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1 er til stede.