LB-1995-351

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-08-16
Publisert:	LB-1995-00351
Stikkord:	Skatterett, Aksjesalg, Gjennomskjæring, Overdragelse av skatteposisjoner
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 95-351 A - Borgarting lagmannsrett LB-1995-00351 A.
Parter:	Ankende part: Zenith Eiendom IX AS (Prosessfullmektig: Advokat Sverre Eilifssøn Koch). Motpart: Oslo kommune (Prosessfullmektig: Kommuneadvokaten v/advokat Mentz Grieg).
Forfatter:	Lagmann Georg Lund, formann, Lagdommer Mary-Ann Hedlund, Byrettsdommer Birgit Berg
Lovhenvisninger:	Skatteloven (1911) §15, §53, §54, Skatteloven (1911), Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Ligningsloven (1980) §8-4

Dom:

Saken gjelder ligningen av Zenith Eiendom IX AS for 1988.

Sakens hovedspørsmål er om retten til betinget avsetning for gevinst ved salg av næringstomter, konsolideringsfondsavsetninger og negative saldi opphører ved visse former for eierskifte. I tillegg gjelder saken spørsmål om et selskap av samme grunn mister retten til betinget skattefritak for gevinst ved tomtesalg og - subsidiært - om det er grunnlag for å nekte konsolideringsfondsavsetninger i inntekter som følger av slik beskatning.

Selskapet Zenith Eiendom IX AS het frem til 1984 Bryn-Halden & Nittedal Tændstikfabrik A/S. Selskapet drev tidligere fyrstikkfabrikk. Fra 1930-tallet kjøpte selskapet store arealer på Grønvold i Oslo. Virksomheten endret etter hvert innhold og ble drevet i datterselskaper.

I 1984 ble selskapet fisjonert. Det gamle selskapet, som endret navn til Grønvold Company AS, beholdt faste eiendommer, kontanter og pantegjeld. Det nye selskapet, som fikk det gamle selskapets navn, overtok øvrige aktiva og passiva.

Fisjonen ble skatterettslig gjennomført pr. 1 januar 1984. Grønvold Company AS - i det følgende kalt Grønvold - beholdt bygninger og tomter til en bokført verdi ca kr 29900000, omløpsmidler ca kr 900000, pantegjeld med kr 16 000000 og egenkapital på ca kr 15500000 inklusive aksjekapitalen.

Frem til aksjesalget i 1988 ble eiendomsforvaltningssiden i selskapet gradvis bygget ned, og eiendommer ble solgt.

I mars 1988 ble alle aksjene i Grønvold solgt til Farsund Shipping AS (Farsund). Selger var Fastighetsbolaget Hufvudstaden AB (Hufvudstaden) gjennom sitt hollandske datterdatterselskap Hufvudstaden Holding BV. På tidspunktet for aksjeoverdragelsen - 25 mars 1988 - hadde Grønvold gjeld på ca kr 18000000. Selskapets aktiva besto av finansaktiva med tilsammen ca kr 210000000 og tomter med en bokført verdi kr 15000. Den reelle verdien av tomtene var anslått til ca kr 4000000. I tillegg hadde selskapet avsetninger fra tomtesalgsgevinster i årene 1984-1988 med kr 134772414, konsolideringsfondsavsetninger med kr 12854032 for årene 1984-1987 og negative saldi med kr 32452565 for 1986 og 1987. I beløpet for tomtesalgsgevinster er inkludert gevinst ved salg av tomt i 1988, kr 6675500.

Aksjene i Grønvold ble solgt gjennom Sundal, Collier og Montagu AS som megler. Kjøpesummen - inklusive regnskapsmessig resultat påløpt fra 29 februar frem til overtagelse 15 april 1988 - var kr 178558442.

Selskapets navn er senere endret til Zenith Eiendom IX AS.

Farsund Shipping AS var eiet med 50% av Brøvig Tank AS og 50% av MosvoldFarsund AS.

I 1988 investerte Grønvold i tre eiendomsprosjekter utenfor Oslo - i Sandnes, Bergen og Grimstad. Selskapet solgte også en tomt og fortsatte utleie av de gjenværende eiendommer i Grønvoldområdet i Oslo. I tillegg kjøpte og solgte selskapet KS-andeler i skip. Øvrig virksomhet i selskapet besto av forvaltning av finansaktiva.

Etter 1988 har selskapet solgt ytterligere en tomt i Grønvoldområdet. Eierandelene i eiendomsprosjektene i Bergen og Grimstad er solgt, og andelen i eiendomsprosjektet i Sandnes er redusert til 5%.

Ved den ordinære ligningen for 1987 ble selskapets betingede skattefrie avsetninger for tomtesalgsgevinster m.v. tatt til beskatning som følge av aksjesalget. Ligningen ble påklaget og etter hvert behandlet sammen med ligningen for 1988.

Oslo overligningsnemnd la til grunn at Grønvold ved ligningen for 1987 hadde rett til konsolideringsfondsavsetninger og betingede avsetninger for tomtesalgsgevinster og negativ saldi. For inntektsåret 1988 ble alle tidligere godkjente avsetninger tatt til inntekt og beskattet. Skattyters krav om betinget skattefritak for gevinst ved salg av tomt i 1988 ble ikke tatt til følge. Krav om konsolideringsfondsavsetning av den forhøyede inntekten ble ikke innrømmet. Overligningsnemndas vedtak er datert 16 november 1992.

Fastighetsbolaget Hufvudstaden AB, Sverige, er skattlagt for gevinsten ved aksjesalget.

Zenith Eiendom IX AS anla søksmål mot Oslo kommune ved stevning datert 14 mai 1993 med krav om opphevelse av ligningen for 1988.

Oslo byrett avsa 1 november 1994 dom med slik domsslutning:

1. Oslo kommune frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Zenith Eiendom IX AS har i rett tid påanket byrettens dom. Oslo kommune har tatt til motmæle. Ankeforhandlingen ble avholdt i Oslo 11, 12, 13 og 14 juni 1996. Partene var representert ved prosessfullmektigene. Ingen vitner ble avhørt. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Zenith Eiendom IX AS har nedlagt slik påstand:

1. Ligningen for 1988 oppheves. Ved ny ligning legges det til grunn at selskapets avsetninger ikke berøres av et salg av aksjer i selskapet.

Subsidiært innrømmes avsetning til konsolideringsfond av den foretatte inntektsforhøyelsen.

2. Zenith Eiendom IX AS tilkjennes sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten med tillegg av 7 % rente p.a. fra og med 1.januar 1995 av saksomkostningene for byretten.

Oslo kommune har nedlagt slik påstand:

1. Byrettens dom pkt. 1 stadfestes.

2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten med 7 % rente p.a. av saksomkostningene for byretten fra 1. januar 1995.

Den ankende part, Zenith Eiendom IX AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Byrettens dom er uriktig i resultat. Den er basert på uriktig lovanvendelse og til en viss grad også på feil faktum.

Vilkårene for å anvende det ulovfestede gjennomskjæringsprinsipp foreligger ikke. Gjennomskjæring på dette grunnlag er begrenset til tilfeller hvor man på illojal måte søker å utnytte skattereglene eller hvor det er grunnlag for å omklassifisere en transaksjon, noe som er særlig aktuelt i interessefellesskapstilfellene.

Aksjesalget til Farsund er ikke omklassifisert. Det er heller ikke foretatt noen egentlig gjennomskjæring. Transaksjonen er tillagt ordinære skattemessige konsekvenser mellom partene. Selgeren er skattlagt for gevinsten ved aksjesalget og kjøperen er behandlet som ny rettmessig aksjonær og er beskattet for utbytte. Selskapet har fått utbyttefradrag ved statsskatteligningen. Det er ikke foretatt noen likvidasjonsligning av Grønvold. Selskapets tomter er ikke undergitt beskatning i 1988 som følge av aksjesalget, og Grønvold er lignet under ett for hele 1988.

Farsunds aksjekjøp er heller ingen illojal utnyttelse av skattereglene. Transaksjonen innebar at selger oppebar en betydelig gevinst som i prinsippet er skattepliktig. Selskapets eiendomsvirksomhet har fortsatt. Reinvesteringsreglene er anvendt slik lovgiver har forutsatt.

Overligningsnemndas begrunnelse for å ta avsetningene til beskatning - at det i realiteten dreier seg om salg av skatteposisjoner - er ikke holdbar, verken faktisk eller rettslig. Det er ikke grunnlag, verken på ulovfestet grunnlag eller ved utvidende tolking av lovbestemmelsene om gjennomskjæring ved eierskifte, for den gjennomskjæring som er foretatt ved ligningen av Grønvold.

Hovedregelen er at endringer på eiersiden ikke gir skattemessige konsekvenser for selskapet. I rettspraksis er hovedregelen fraveket ved salg av aksjer i tomme selskaper og hvor transaksjonen - aksjesalget - er et forsøk på illojal utnyttelse av skattereglene. Dette var situasjonen i Kollbjørgdommen, Rt-1961-1195. Her var forholdet at man ved fusjon forsøkte å oppnå at et annet skattesubjekt utnyttet et tilnærmet dødt selskaps fremførbare underskudd. I Siracodommen, Rt-1963-478, var det tale om forsøk på illojal utnyttelse av skattereglene ved fusjon. Også her dreide det seg om illojal utnyttelse av et dødt og tomt selskaps underskudd.Disse dommene gir ikke grunnlag for gjennomskjæring i vår sak. Grønvold hadde betydelige aktiva - både realaktiva og finansaktiva. Da aksjene ble solgt hadde selskapet tomter til en anslått verdi av kr 4000000. Eiendomsvirksomheten ble videreført og man drev aktiv finansforvaltning. Det foreligger ikke noe identitetsbrudd eller kontinuitetsbrudd i selskapet, slik kommunen antyder.

Gjennomskjæring kan heller ikke forankres i Bergesendommen, Rt-1966-1189. Forholdene i denne saken var meget spesielle. Dette tilsier at det vises tilbakeholdenhet med å trekke vidtrekkende generelle slutninger av dommen. Høyesterett la til grunn at selskapet var tomt og at det heller ikke var betalt for aksjer, men for fordringer og skatteposisjoner, som Bergesen hadde til hensikt å utnytte i eget selskap - med andre ord forsøk på å overdra retten til betinget skattefritak til et annet skattesubjekt. Det aksepterte Høyesterett ikke.

Bergesendommen er ikke uttrykk for et alminnelig prinsipp om at retten til betingede avsetninger opphører dersom aksjene i et selskap med begrenset aktivitet blir solgt. Det avgjørende for resultatet i Bergesensaken var at transaksjonen ble omklassifisert. Om dette vises til Aarbakke "Skatt på inntekt" og Lov og Rett 1970, "Omgåelse av skatteregler som rettsanvendelsesproblem". Konsekvensen av Høyesteretts standpunkt var at selskapets skatterettslige identitet ble brakt til opphør. Det er ikke forholdet i denne saken, hvor både aksjonær og selskap er blitt beskattet.

Hovedregelen om at endringer på eiersiden ikke gir skattemessige konsekvenser for selskapet, er også fraveket i tilfeller hvor det er et klart interessefellesskap mellom kjøper og selger. Det var situasjonen i Astrupdommen, Rt-1976-302. Høyesterett la til grunn at transaksjonen hadde et slikt innhold at den måtte settes til side fordi den ikke hadde noen økonomisk egenverdi utover skatteaspektet. I Hovdadommen, Rt-1994-912, forelå det også et interessefellesskap mellom kjøper og selger. Transaksjonen ble vurdert som skattemessig illojal, den ble omklassifisert og utbyttebeskatning ble gjennomført. I denne saken foreligger det ikke noe tilsvarende interessefellesskap og aksjesalget har hatt ordinære økonomiske konsekvenser for partene.

Skattemessig motivering gir ikke i seg selv grunnlag for å sette til side en disposisjon som har økonomiske realiteter for de impliserte. Det er fastslått i Harnolldommen, Rt-1976-1317. I Møbelsenterdommen, Rt-1995-638 - hvor det var et visst fellesskap mellom kjøper og selger - ble det lagt avgjørende vekt på at disposisjonen var reell og forretningsmessig begrunnet. I den saken la Høyesterett i gjennomskjæringsvurderingen dessuten vekt på etterfølgende disposisjoner i selskapet.

Identifikasjonen mellom aksjeselskap og dets aksjonærer krever ifølge sikker rettsoppfatning særskilt hjemmel. Det vises til Kahrsdommen, Rt-1980-1436, og til Voksenkollen Hotellkompanidommen, Rt-1981-534.

Den gjennomskjæring ligningsmyndighetene har foretatt for Grønvold, kan ikke hjemles i rettspraksis og har heller ikke forankring i juridisk teori. Vurderingstemaet for gjennomskjæring er angitt av Kvislie "Innføring i skatteretten" (1962). Det er ikke tilstrekkelig for gjennomskjæring å påvise at en transaksjon er fremkalt av skattemessig hensyn. Disposisjoner som ikke har en ikke har en viss egenverdi med hensyn til økonomiske realiteter, vil imidlertid kunne ligge i faresonen skatterettslig selv om de privatrettslig er uangripelige. Den ulovfestede gjennomskjæringsregel - slik den er nedfelt i rettspraksis og tolket i juridisk teori - kan ikke anvendes på et aksjesalg som har reelle selskapsrettslige og økonomiske konsekvenser, slik tilfellet er i vår sak.

Gjennomskjæring ved aksjesalg - dvs at aksjesalget også skal gis konsekvenser for selskapet - har vært vurdert av lovgiver en rekke ganger i tilknytning til reglene om selgende gruppe og underskuddsfremføring, jf skatteloven §54 og §53. Når man står overfor nylig reviderte skattebestemmelser på et felt som er gjennomregulert, må domstolene - ikke minst på grunnlag av legalitetsprinsippet - vise tilbakeholdenhet med å velge andre løsninger enn de som følger av ordlyden.

Det forslag til en generell lovbestemmelse om gjennomskjæring som ble fremmet ved Ot.prp.nr.16 (1991-1992) går lenger enn den gjeldende ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Forslaget ble dessuten ikke vedtatt.

Subsidiært - dersom retten kommer til at gjennomskjæring i utgangspunktet kan foretas - må det prøves konkret om det er grunnlag for å inntektsføre de tidligere godkjente betingede avsatte tomtesalgsgevinster og negative saldi i 1988, om aksjesalget utløser plikt til inntektsføring av de tidligere konsolideringsfondsavsetningene ved ligningen for 1988 og om det er rettslig grunnlag for å nekte betinget skattefritak for gevinst for næringstomt solgt i 1988. Retten må også prøve konkret om det er grunnlag for å nekte konsolideringsfondsavsetninger i inntekter som følger av gjennomskjæringen.

Beskatning av betingede avsatte tomtesalgsgevinster og negative saldi, forutsetter at selskapet ikke lenger oppfyller de lovbestemte vilkår. Det var ikke situasjonen for Grønvold. Det er heller ikke rettslig grunnlag for å inntektsføre konsolideringsfondsavsetningene. Grønvold bestemmer selv når konsolideringsfondet skal inntektsføres. Det kan ikke trekkes paralleller til oppløsningssituasjoner, når det ikke foretas beskatning som ved oppløsning. For Grønvold foreligger det heller ikke noe kontinuitetsbrudd for virksomheten, som skulle kunne begrunne inntektsføring av konsolideringsfondet.

Oslo kommune må anses som kontorkommune i relasjon til ligningsloven §8-4 og skulle ha tatt standpunkt til spørsmålet om eventuell konsolideringsfondsavsetning i de ilignede inntekter for 1988.

Ankemotparten, Oslo kommune, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Byrettens dom er riktig. Det sentrale spørsmålet i saken er om det er adgang til å skattlegge Grønvold med periodisering i 1988 for tidligere betingede avsatte tomtesalgsgevinster og negative saldi som følge av at samtlige aksjer i selskapet ble solgt under slike omstendigheter at det i realiteten var skatteposisjoner og ikke aksjer som ble solgt. Denne vurdering må foretas på grunnlag av situasjonen på overdragelsestidspunktet. Etterfølgende forhold kan bare tillegges begrenset vekt.

Aksjene i Grønvold ble solgt gjennom Sundal, Collier & Montagu AS. Opplysningene i salgsprospektet er av sentral betydning for vurderingen av om det i realiteten var skatteposisjoner som ble solgt. Grønvold er her presentert som et dødt selskap. Det er fremholdt at selskapet hovedsakelig hadde finansaktiva, at selger ønsket å avvikle sin virksomhet i Norge og at selskapet - først og fremst på grunn av de betingede avsetningene - var interessant investeringsobjekt for potensielle kjøpere som ønsket å utnytte skatteposisjonene.

Verdivurderingene i prospektet er hovedsakelig knyttet til potensiell utnyttelse av skatteposisjonene. Med fokus på de skattemessige avsetningene, gir prospektet oppskrift på en maksimal utnyttelse av Grønvolds skatteposisjoner på en måte som innebærer illojal omgåelse av skattereglene. Oppskriften - de beskrevne scenarier - kan ikke anses som veiledning for regulær, akseptabel skatteplanlegging. Prospektet fremstår som en skattepakke og legger opp til en transaksjon som strider mot formålet med skattereglene. Det kvalifiserer til gjennomskjæring.

Overligningsnemnda har lagt til grunn at Grønvold ikke var et dødt selskap i skattemessig forstand. Oslo kommune er enig i det. Men det var meget beskjeden aktivitet i selskapet. Tomtene utgjorde en ubetydelig andel av de samlede aktiva. Grønvold hadde ingen ansatte. Aktiviteten besto av passiv kapitalforvaltning. På salgstidspunktet forelå det et kontinuitetsbrudd i selskapets drift. Selv om selskapet ikke var dødt, var det på grensen til å være dødt.

Salget av aksjene innebar at selgeren ble kvitt en betydelig latent likvidasjonsskatt som hvilte på avsetningene. "Nettofortjenesten" sett fra selgers synsvinkel var ca kr 73000000, jf overligningsnemndas avgjørelse.

Transaksjonen - aksjesalget - var en styrt prosess i flere trinn. Virksomheten i Grønvold ble bygget ned. Aksjene ble i 1987 solgt til et hollandsk datterdatterselskap - som ble opprettet samme år - til bokførte verdier. Deretter ble aksjene solgt til Farsund. I salgsprospektet er det fokusert på skatteposisjonene. Dette viser at skattemessige hensyn og utnyttelse av skatteposisjonene var det helt dominerende element i salgstransaksjonen.

Beskatningen av de tidligere fondsavsetningene er forankret i det ulovfestede gjennomskjæringsprinsipp, som er utviklet i rettspraksis. Ved gjennomskjæringsvurderingen skal det foretas en objektiv bedømmelse av transaksjonen, jf Siracodommen, Rt-1963-478. At transaksjonen er skattemessig motivert, gir i utgangspunktet ikke i seg selv grunnlag for gjennomskjæring. Det følger av Harnolldommen, jf Rt-1976-1317, selv om det ifølge Høyesteretts premisser her ble lagt til grunn at transaksjonen også var begrunnet i andre hensyn enn de rent skattemessige. En disposisjon må - for å unngå gjennomskjæring - ha en realitet ut over det å spare skatt eller utnytte skatteposisjoner, jf Rt-1971-264, Rt-1976-302 og Rt-1966-1189.

Det ulovfestede gjennomskjæringsprinsipp kommer til anvendelse på aksjesalg som i realiteten innebærer overdragelse av skatteposisjoner til en annen skattyter. Dette er klart fastslått i Bergesendommen, Rt-1966-1189. Prinsippet må også gis anvendelse i forhold til reglene om negativ saldo, som i mange henseender har erstattet reglene om betinget skattefritak. Transaksjoner med samme eller tilnærmet samme innhold som den som ble foretatt i Bergesensaken, må ligningsmessig behandles på den måten dommen gir anvisning på. Farsund kjøpte i realiteten skatteposisjonene i Grønvold. På salgstidspunktet var virksomheten bygget ned og selger hadde lite annet å tilby kjøperen enn selskapets skatteposisjoner. Overdragelse av slike skatteposisjoner til et annet skattesubjekt er illojalt mot lovgrunnen for betingede avsetninger. Reglene om adgang til betinget avsetning for gevinster m.v. er forankret i hensynet til kapitaloppbygging og fortsatt drift i selskapet. Når slike skatteposisjoner blir overdratt til et annet skattesubjekt, opphører vilkårene for fortsatt skattekreditt. De betingede avsetninger skal da tas til beskatning. Skattyter kan ikke høres med påstanden om at beskatningen er uhjemlet.

De disposisjonene Farsund foretok etter aksjekjøpet underbygger ytterligere at det i realiteten dreier seg om overdragelse av skatteposisjoner. Gjennom Grønvold gjorde Farsund betydelige investeringer i skip - et helt nytt virksomhetsområde for Grønvold men innenfor Farsunds eget kjerneområde. Som påpekt av overligningsnemnda har kjøper tatt sikte på å oppnå fornyet skattekreditt gjennom såkalt internhandel. I tråd med oppskriften i salgsprospektet utnyttet Farsund skatteposisjonene i Grønvold.

Søksmålet mot aksjeselgeren med krav om erstatning/prisavslag som følge av beskatningen, viser ytterligere at det var skatteposisjonene som ble kjøpt.

Vilkårene for fortsatt skattekreditt falt bort som følge av at samtlige aksjer i selskapet ble solgt under slike omstendigheter at det reellt sett var skatteposisjonene som ble solgt. Avsetningene skal tas til inntekt og beskattes i 1988 - det år vilkårene for fortsatt skattekreditt opphørte.

Beskatningen er forankret i det ulovfestede gjennomskjæringsprinsipp. Den sentrale avgjørelse for vår sak er Bergesendommen, Rt-1966-1189. Holmenkollen, Hotellkompanidommen, Rt-1981-534 gir liten veiledning, idet forholdene i den saken lå vesentlig annerledes an.

Uncle Johndommen, Rt-1994-132, er uttrykk for at konsolideringsfondsavsetninger må inntektsføres ved kontinuitetsbrudd. I Grønvold var kontinuitetsbruddet et faktum, iallefall på overdragelsestidspunktet. Selskapet drev ikke lenger noen aktiv eiendomsforvaltning. Virksomheten var i all hovedsak redusert til passiv kapitalforvaltning. For konsolideringsfondsavsetningene kan beskatningen således også begrunnes i opphørsbetraktninger, men uten at aksjeoverdragelsen betraktes som oppløsning av selskapet.

I tillegg til det alminnelige gjennomskjæringsprinsipp har skatteloven også enkelte uttrykkelige lovbestemmelser som skal hindre illojal omgåelse av skattereglene, særlig ved salg av aksjer. Disse lovbestemmelsene - skatteloven §53 og §54 m.fl. - er kasuistiske uttrykk for det alminnelige gjennomskjæringsprinsipp og har primært en informativ og pedagogisk funksjon. Det er ikke grunnlag for å tolke disse bestemmelsene slik skattyter har anført.

Det er i Grønvold de skattemessige konsekvenser utløses ved gjennomskjæringen. Grønvold er derfor riktig skattesubjekt. Selgeren av aksjene kan beskattes for gevinsten ved salget, under hensyntagen til den skatt som Grønvold må svare for i forbindelse med oppløsning av reservene. Grønvolds og Hufvudstadens skattemessige forhold må vurderes hver for seg.

Overligningsnemnda har ikke tatt standpunkt til spørsmålet om konsolideringsfondsavsetning av inntektsforhøyelsen for inntektsåret 1988. Dette er et spørsmål Farsund ligningskontor må ta standpunkt til fordi Grønvold hadde hovedkontor i Farsund pr. 31 desember 1988.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.

Et aksjeselskap er et selvstendig skattesubjekt, jf skatteloven §15. Eierforholdet til aksjene er i utgangspunktet uten betydning for beskatningen av selskapet. Gjennom rettspraksis er det etablert et gjennomskjæringsprinsipp som bl.a. kommer til anvendelse på aksjesalg som innebærer en illojal utnyttelse av skattereglene.

Det sentrale spørsmål i saken er om omstendighetene ved salget av aksjene i Grønvold er av en slik karakter at retten til betinget skattefritak for avsatte tomtesalgsgevinster, negative saldi og konsolideringsfond opphører med den følge at avsetningene skal tas til inntekt og beskattes i 1988.

I salgsprospektet er Grønvolds verdijusterte egenkapital pr 29 februar 1988 oppgitt til kr 194619466 før latent skatt for skattemessig betingede avsetninger og konsolideringsfond. I balansen pr. 31 desember 1987 er selskapets aktiva oppgitt til kr 198013876, de betingede skattemessige avsetningene til kr 174581979 og annen gjeld med kr 15524452. Kjøpesummen for aksjene var kr 178558442. Inkludert i dette beløpet er beregnet regnskapsmessig resultat for perioden 29 februar - 15 april 1988 med kr 1958442. Vederlaget reflekterer således at selskapet hadde visse gjeldsforpliktelser.

Et aksjeselskaps forpliktelser og skattemessige status endres som hovedregel ikke som følge av at alle aksjene blir solgt. Samlet salg av alle aksjer innebærer at nye eiere tar kontrollen i selskapet, men selskapets status og skatterettslige stilling er i utgangspunktet uendret. Dette gjelder også dersom aksjekjøpet er skattemessig motivert, så fremt transaksjonen for øvrig har reelle og forretningsmessige konsekvenser.

I rettspraksis er dette utgangspunkt fraveket ved salg av aksjer i tomme selskaper hvor transaksjonen utelukkende tjener skattemessige formål. Om dette vises til Kollbjørgdommen, Rt-1961-1195 og Siracodommen, Rt-1963-478. I disse sakene sto man overfor illojale omgåelser av skattereglene ved bruk av tomme eller tilnærmet tomme aksjeselskaper. Grønvold var ikke et tomt selskap på det tidspunkt aksjene ble solgt. Selskapet hadde betydelige finansaktiva og var meget likvid. I tillegg hadde selskapet to tomter som ble bortfestet.

I salgsprospektet er det opplyst at selskapets virksomhet var blitt nedbygget i de senere år og at det norske eiendomsmarkedet ikke lenger var blant Hufvudstadens strategiske markeder. Selskapet hadde imidlertid betydelig kapital og et reinvesteringsbehov. Lagmannsretten legger til grunn at Hufvudstaden i den situasjon som forelå - med en endret forretningsidé - av skattemessige grunner ønsket å selge aksjene til interessenter som var innstilt på reinvestering fremfor å avvikle.

Grønvolds økonomiske stilling - med sterk vektlegging av de skattemessig betingede avsetninger - er beskrevet i prospektet. Det er redegjort for betingelsene for fortsatt skattekreditt. Reinvesteringsalternativer med beregning av skattemessige konsekvenser er skissert i tre forskjellige scenarier. Lagmannsretten kan ikke se at salgsprospektet gir oppskrift på en illojal utnyttelse av skattereglene, slik Oslo kommune har anført. Salgsprospektet redegjør for hvordan de betingede avsetninger kan utnyttes til reinvesteringsformål innenfor rammen av dagjeldende skattelovgivning.

Det er ikke bestridt, og lagmannsretten legger til grunn, at selskapets skattemessige posisjoner har vært motiverende både for selger og kjøper av aksjene. Men det dreier seg likevel ikke om salg av skatteposisjoner med sikte på illojal utnyttelse av skattesystemet slik overligningsnemnda har lagt til grunn. Forholdene i denne saken ligger vesentlig annerledes an enn i Bergesensaken, jf Rt-1966-1189. Her var forholdet at et kraftselskap hadde overdratt sine eiendeler til kommunen. Omtrent samtidig ble alle aksjene solgt til Bergesen som ny aksjonær. Selskapet ble lignet for salgsgevinsten. Det oppstod tvist om selskapet hadde rett til betinget skattefritak for denne gevinsten etter de reglene som dengang gjaldt. Høyesterett la til grunn at selskapet ikke hadde andre aktiva enn fordringen på kjøpesummen hos kommunen, at det ikke lenger drev noen virksomhet og at det ikke hadde driftsmidler. Dersom selskapet skulle kunne nytte retten til betinget skattefritak, måtte det vedtektsbestemte formål endres, ny virksomhet måtte tas opp og hele salgssummen måtte innen den i loven bestemte frist investeres i nye driftsmidler. Høyesterett uttalte at aksjesalget - slik forholdene lå an - måtte anses som overdragelse av fordringen på kjøpesummen og retten til betinget skattefritak for salgsgevinsten og at det tomme selskapet ikke hadde noen egenverdi. Høyesteretts standpunkt synes å være at selskapets skatterettslige identitet var bragt til opphør ved transaksjonen, jf Aarbakke "Skatt på inntekt" (1990) side 422. Slik var forholdene ikke i Grønvold. Selskapet var verken tomt eller dødt, selv om aktiviteten var blitt nedbygget før salget. Grønvold hadde betydelige aktiva, men også gjeldsforpliktelser. Nye eiere kunne tre inn og foreta reinvesteringer innenfor selskapets formål. Virksomheten i Grønvold ble drevet videre. De nye akjonærene foretok både kortsiktige og langsiktige reinvesteringer, dels i nye bransjer, dels i fast eiendom. Reinvesteringene bidro til ny aktivitet.

Selv om virksomheten i Grønvold var trappet ned og transaksjonen var skattemessig motivert, er det etter lagmannsrettens syn ikke grunnlag for å hevde at aksjesalget i realiteten var en illojal overdragelse av Grønvolds skatteposisjoner til Farsund. Selskapets status var uendret og salget av aksjene hadde økonomiske konsekvenser for partene ut over de skattemessige. Retten til betingede skattefrie avsetninger og konsolideringsfond opphørte ikke som følge av aksjesalget. Det ulovfestede gjennomskjæringsprinsipp gir i dette tilfellet ikke grunnlag for inntektsføring og beskatning av tidligere godkjente avsetninger og negative saldi. Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger et kontinuitetsbrudd, som skulle kunne begrunne skattleggingen av de betingede avsetningene og konsolideringsfondet.

Overligningsnemndas vedtak er basert på uriktig rettsanvendelse og må derfor oppheves. Ved ny ligning må det legges til grunn at salget av aksjene ikke får skattemessige konsekvenser for selskapets avsetninger, negative saldi og heller ikke for konsolideringsfondsavsetningene.

Anken har ført frem. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd sammenholdt med annet ledd tilkjennes Zenith Eiendom IX AS saksomkostninger for byretten og lagmannsretten, idet det ikke foreligger omstendigheter som tilsier at det gjøres unntak for erstatningsplikten. Advokat Koch har fremlagt omkostningsoppgave med samlet krav på kr 240175. Omkostningskravet for byretten utgjør kr 104850. Av dette utgjør kr 97500 salær, kr 2850 gebyr og resten utgifter til utdrag mv. Omkostningskravet for lagmannsretten er kr 135325. Av dette utgjør kr 116000 salær. Resten er utgifter til kopiering mv, reiseutgifter til parten i forbindelse med konferanse med advokaten og gebyr. Omkostningsoppgaven legges til grunn.

Zenith Eiendom IX AS har krevd renter med 7% p.a. fra 1. januar 1995 av saksomkostningene for byretten. Det er opplyst at de omkostninger som kreves dekket, var betalt i alle fall ved årsskiftet. Kravet tas til følge. Rentekravet gjelder rentetap knyttet til betalte omkostninger og hører således inn under saksomkostningspåstanden og den tilknyttede omkostningsoppgave. Lagmannsretten finner derfor at saksomkostningene bør fastsettes til et samlet beløp, som også tar hensyn til rentetapet, jf Rt-1992-1588. De samlede omkostninger settes etter dette til kr 252000.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Ligningen av Zenith Eiendom IX AS for 1988 oppheves.

Ved ny ligning legges det til grunn at selskapets avsetninger ikke berøres av salget av aksjene i selskapet.

2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Oslo kommune til Zenith Eiendom IX AS 252000 -tohundreogfemtitotusen- kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.