LB-1996-1855
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-19 |
| Publisert: | LB-1996-01855 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Fredrikstad namsrett Nr. 96-00580 D - Borgarting lagmannsrett LB-1996-01855 K. |
| Parter: | Kjærende part: Petter Brevig (Prosessfullmektig: Advokat Petter Sørensen, Oslo). Kjæremotpart: Anny Brevig (Prosessfullmektig: John Odd Apalnes, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Petter A Lossius. Lagdommer Sveinung Koslung. Lagdommer Karin Stang |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §400 |
Saken gjelder krav om saksomkostninger i forbindelse med heving av kjæremålssak.
Petter Brevig begjærte 6 juni 1996 midlertidig forføyning for Fredrikstad namsrett rettet mot sin mor, Anny Brevik. Begjæringen gjaldt et krav om at en hytteeiendom på Hvaler ikke skulle overskjøtes eller forføyes over i strid med en disposisjonsrett Petter Brevig hevdet å ha. Eiendommen var på daværende tidspunkt under salg ved Sparebanken NORs eiendomsavdeling i Fredrikstad, og det forelå en bindende avtale mellom Anny Brevig og en kjøper.
Etter avholdt muntlig forhandling avsa Fredrikstad namsrett 14 juni 1996 kjennelse med slik slutning:
Begjæring om midlertidig forføyning av 06. juni 96 fra Petter Brevig tas ikke til følge.
Petter Brevig dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale sakskostnader til Anny Brevig med 7160 - sjutusenetthundre og seksti - kroner.
Namsretten fant ikke at Petter Brevigs krav mot moren var sannsynliggjort. Heller ikke kravet til sikringsgrunn var etter namsrettens syn oppfylt.
Petter Brevig ved advokat Petter Sørensen påkjærte 27 juni 1996 namsrettens kjennelse til lagmannsretten med slik påstand:
1. Eiendom, gnr. 30, bnr, 151 i Hvaler kommune, kan ikke overskjøtes eller rettslig forføyes over i strid med Petter Brevigs disposisjonsrett uten etter Petter Brevigs samtykke.
2. Saksøkte tilpliktes å betale sakens omkostninger.
Anny Brevik ved John Odd Apalnes tok til gjenmæle mot kjæremålet og nedla slik påstand:
1. Fredrikstad Namsretts kjennelse av 14. juni 1996 stadfestes.
2. Petter Brevig tilpliktes å betale saksomkostninger til Anny Brevig for behandlingen ved Borgarting Lagmannsrett.
Det framgikk av kjæremålstilsvaret at salget av hytteeiendommen var gjennomført idet skjøte fra Anny Brevig til Ingeniørbua ANS var tinglyst 25 juni 1996.
Ved prosesskriv av 5 juli 1996 meddelte advokat Sørensen på vegne av Petter Brevig at kjæremålet slik situasjonen var, ville være uten betydning. Det ble nedlagt slik endret påstand:
1. Saken heves.
2. Saksøkte tilpliktes å betale sakens omkostninger.
Ved prosesskriv fra John Odd Apalnes av 25 juli 1996 på vegne av Anny Brevig er hennes tidligere nedlagte påstand opprettholdt. Lagmannsretten oppfatter Anny Brevig slik at hun er enig i at kjæremålssaken må bli å heve.
Den kjærende part, Petter Brevig, har blant annet anført:
Petter Brevig og hans prosessfullmektig var ukjent med overskjøtingen av eiendommen, som kom helt uventet. Det vil ikke være rimelig at den kjærende part dekker saksomkostningene all den tid han ikke har vært orientert om den faktiske situasjon. Hvis denne kunnskap hadde tilflytt Petter Brevig, ville kjæremålet aldri blitt framsatt. Et kjæremål i den nåværende situasjon vil være helt uten betydning. Saken må etter dette begjæres hevet, og saksomkostningsspørsmålet må behandles etter tvistemålsloven §175 annet ledd.
Kjæremotparten, Anny Brevig, har blant annet anført vedrørende saksomkostningsspørsmålet:
Ved at den kjærende parts prosessfullmektig ventet så lenge med å sende inn kjæremålet, ved å unnlate å undersøke forholdene med eiendomsmekleren og/eller Fredrikstad byrett før det ble innsendt, og ved å unnlate å begjære kjæremålet gitt oppsettende virkning, var det utelukket at kjæremålet kunne føre fram. Anny Brevik hadde overlatt salget til Sparebanken NORs eiendomsavdeling, og hun og hennes prosessfullmektig ble først klar over at salget var gjennomført i begynnelsen av juli 1996. Den kjærende part kan ikke kritisere andre for at kjæremålet ble framsatt. Noe grunnlag for at kjæremotparten skal dekke motpartens advokatutgifter og gebyret for lagmannsretten finnes ikke.
Lagmannsretten bemerker:
Den kjærende part har nedlagt påstand om at saken heves, og lagmannsretten oppfatter kjæremotparten slik at hun er enig i at saken må heves. Ved at skjøte på eiendommen til ny eier ble tinglyst 25 juni 1996, er den disposisjon som begjæringen om midlertidig forføyning tok sikte på å hindre, gjennomført. Kjæremålssaken er da i realiteten gjenstandsløs og må bli å heve. Begge parter har krevet seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten i forbindelse med at saken heves.
Saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §175 første og annet ledd, jf tvistemålsloven §180 annet ledd. Utgangspunktet etter §175 første ledd er at den kjærende part må erstatte motpartens saksomkostninger, med mindre lovens vilkår for å frita han for erstatningsplikten er oppfylt. Etter §175 annet ledd kan i visse tilfeller også den kjærende part tilkjennes saksomkostninger av motparten. Lovens vilkår er at " forpliktelsen er falt bort ved etterfølgende omstendigheter". Etter rettspraksis kan annet ledd bare anvendes dersom det, når saken heves, er helt på det rene at forpliktelsen har bestått, jf blant andre avgjørelsene i Rt-1990-468 og Rt-1977-707.
Etter lagmannsrettens mening kan unntaksregelen i §175 annet ledd ikke få anvendelse. Da kjæremålet ble inngitt 27 juni 1996, var eiendomsoverdragelsen gjennomført ved at skjøtet var tinglyst to dager tidligere. Dermed var "forpliktelsen" allerede bortfalt da kjæremålet ble erklært, og den kan således ikke anses bortfalt ved en etterfølgende omstendighet. Under enhver omstendighet kan det ikke anses helt på det rene at Anny Brevig var forpliktet til å unnlate overskjøting, jf namsrettens begrunnelse for ikke å ta begjæringen om midlertidig forføyning tilfølge, som lagmannsretten i det vesentlige er enig i.
Etter lagmannsrettens syn kan heller ikke fritaksreglene i §175 første ledd få anvendelse. Det må være den kjærende parts egen risiko å bringe klarhet i om overskjøtingen var gjennomført før kjæremålet ble inngitt. Dette kunne enkelt vært gjort ved henvendelse til eiendomsmekleren eller til tinglysingsavdelingen ved byretten. Kjæremotparten eller hennes prosessfullmektig kan under ingen omstendighet lastes i denne forbindelsen. Lagmannsretten er dessuten enig med kjæremotparten i at den kjærende part burde vært oppmerksom på at skjøtet kunne bli tinglyst, når megleren var blitt kjent med at begjæringen ikke var tatt til følge av namsretten, og at han for å hindre tinglysing eventuelt måtte ha erklært kjæremål straks og begjært dette gitt oppsettende virkning, jf tvistemålsloven §400. Det foreligger heller ikke noe annet grunnlag for å frita den kjærende part for omkostningsansvaret ved kjæremålssaken. Etter dette må Petter Brevig erstatte Anny Brevigs saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd. Omkostningene fastsettes i samsvar med omkostningsoppgaven til kr 2600.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålssaken heves.
2. Petter Brevig betaler i saksomkostninger for lagmannsretten til Anny Brevig 2600 - totusensekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.