LB-1996-2932
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-10 |
| Publisert: | LB-1996-02932 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 96-04574 M/63 - Borgarting lagmannsrett LB-1996-02932 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Marit Bakkevig) mot A (Forsvarer: Adv. Heidi Ysen). |
| Forfatter: | Ola Melheim, rettens formann, Ståle Hovden, Arne Langeland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §128, §162, §228, §291, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §348, §437 |
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 4. juni 1996 rettet under hovedforhandlingen hva angår tiltalens post II, er A satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
I. Straffeloven §162, første og tredje ledd.
For ulovlig å ha innført narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller deler av dette kvantum.
Grunnlag er følgende forhold:
Søndag 31. desember 1995 om bord på M/S "Queen of Scandinavia" med ankomst Oslo kl. 09.00 innførte han fra Nederland via Danmark til Norge ca 4,8 kilo amfetamin.
II. Straffeloven §228 første ledd:
For å ha øvet vold mot en annens person.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 29. september 1994, ca kl. 01.40 i leilighet i - - -veg 22 på Råholt, tok han tak i B i skuldrene og/eller nakken og/eller håret og slo/skubbet henne inn mot veggen.
III. Straffeloven §291.
For å ha skadet en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen.
Grunnlag er følgende forhold:
Mandag 27. juni 1994, ca kl. 02.00 - 03.00 i leilighet i - - -vegen 19 A i Elverum, slo han rundt seg med et balltre og skadet bl.a. et TV-apparat, et salongmøblement, et spisebord, en gulvlampe, en telefonsvarer og diverse annet inventar, alt tilhørende B.
Inventaret ble påført skade for ca kr 48000,-.
IV. Legemiddelloven §31 annet ledd. jfr. §24, første ledd.
For ulovlig å ha brukt narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
På senvinteren/våren 1995 i Vadsø røkte han hasjisj.
Straffeloven §62 og §63, annet ledd, får anvendelse.
Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Post I er tatt ut etter riksadvokatens ordre.
Oslo byrett avsa dom den 3. september 1996 med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, §228 første ledd, §291, og legemiddelloven §31 annet ledd jfr §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte- år. Til fradrag i straffen kommer 250 - tohundreogfemti - dager utholdt varetekt.
2. A betaler til B, - - -vei 52, 2400 Elverum, erstatning med kr 10.000 - titusen - innen 2 - to uker fra forkynnelse av denne dom.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Om det nærmere saksforhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A har anket over skyldspørsmålet for så vidt angår tiltalens post I. De forhold som refererer seg til tiltalens post II, III og IV omfattes ikke av bevisanken.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 25. oktober 1996 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus, Rosenkrantzgt. 9, den 9. og 10. juni 1997. Det ble avhørt ett vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Tiltalens post I ble rettet under ankeforhandlingen.
Lagretten er forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål, som begge er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.
Tiltalte blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, og de øvrige forhold som han er funnet skyldig i ved Oslo byretts dom av 3. september 1996, if straffeprosessloven §348.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at tiltalte skal idømmes en straff av fengsel i 8 år, som er en fellesstraff med de forhold han ble domfelt for ved byrettens dom.
Statsadvokaten har særlig vist til Rt-1995-242 og Rt-1991-600.
Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte.
Advokat Ysen har vist til Rt-1990-1339 og Rt-1990-1343, Rt-1991-360, og Borgarting lagmannsretts dom av 11. april 1997 ( LB-1996-01894 M). Lagmannsretten skal bemerke:
Tiltalte har hatt sin barndom i Vadsø hvor han gjennomgikk grunnskolen og har tatt eksamen fra handel og kontor. I 1987-1988 kom han til Oslo, men reiste nordover omkring 1990-1991 for en kortere periode. Han flyttet deretter til Elverum og etablerte et samboerforhold som besto et par år. De vises her til tiltalens post II, som gjelder straffeloven §228 og ikke §128 som det står.
I de årene tiltalte har vært i Sør-Norge har han hatt arbeid periodevis og av noe tilfeldig art. Han har således drevet som snekker, barnehageassistent og maler. I lengre perioder har han mottatt sosialstønad med kr 3500,- pr. mnd. samt kr 3000,- i bostøtte.
Tiltalte begynte tidlig med alkohol.Han har uttalt at han i perioder har drukket sammenhengende over flere dager. Han har også brukt noe narkotika, hovedsakelig hasj, jf tiltalens post IV.
Tiltalte er straffedømt 5 ganger og ilagt en bot slik det fremgår av utskriften av strafferegisteret.
Når det gjelder tiltalens post I, finner lagmannsretten det bevist at tiltalte ble klar over at den mengde narkotika som han transporterte fra Amsterdam til København, kunne omfatte mer enn de to kiloene som det ifølge tiltalte var inngått transportavtale om. Dette var bakgrunnen for at tiltalte i første omgang satte stoffet inn til oppbevaring i København. Han reiste så til Oslo for å konferere med sin angivelige oppdragsgiver. Ifølge tiltalte skal oppdragsgiveren ha bedyret at den bag som stoffet var pakket i, likevel bare inneholdt 2 kg amfetamin. Når bagen virket mistenkelig tung, skal det ifølge oppdragsgiveren ha sin grunn i at det var mer øl enn antatt pakket sammen med amfetaminen.
Lagmannsretten finner ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring. Man anser det godtgjort at tiltalte innså muligheten av at bagen innehold den mengde amfetamin som senere ble beslaglagt (ca. 4,8 kg). Han bestemte seg likevel for å gjennomføre transporten med den mengde stoff som befant seg i bagen. Hans forsett omfattet da ca 4,8 kg amfetamin. Det vises for øvrig til fremlagt rapport vedrørende analyseresultatet, som angir en styrkegrad noe over 50%.
Når det gjelder de nærmere omstendigheter ved handlingen, har tiltalte gjort gjeldende at han hadde opparbeidet seg en gjeld på noe over kr 35000,- iløpet av desember måned 1995. Det aller meste av beløpet skal ha gått med til alkohol og festing. Ifølge tiltalte skulle beløpet betales tilbake innen 20. desember 1995. Tiltalte har opplyst at det var långiveren som kom med forslaget om at tiltalte ved å påta seg et transportoppdrag, kunne få gjort opp gjelden.
Lagmannsretten legger dette utgangspunktet til grunn selv om det er noe vanskelig å vurdere enkelthetene på dette punkt. Ved den nærmere vurdering av straffutmålingen må det legges større vekt på stoffets art og mengde samt omfanget av tiltaltes kurervirksomhet. Retten legger her til grunn at tiltalte har utført et kureroppdrag som går ut over den mer begrensede virksomhet som foreligger når man opptrer som en ren transportør. Ifølge tiltalte har han ved to anledninger mottatt kr 8000,-, som han selv disponerte idet han på egen hånd kjøpte billetter m.v. Ved den siste turen da stoffet ble fraktet fra København til Oslo, inviterte tiltalte med seg to venner som han betalte billetten for. Den ene av disse bar for øvrig i land på tiltaltes vegne den bagen som stoffet var pakket i.
Lagmannsretten finner at det av generalperventive grunner må reageres strengt mot narkotikaforbrytelse av denne art og i dette omfang. Tiltaltes individuelle forhold tillegges da mindre vekt.
Amfetamin er et særlig farlig stoff, bl.a. fordi det er sterkt vanedannende. Stoffet var beregnet for videresalg med stor spredningsfare. At så ikke skjedde, skyldes at tiltalte ble pågrepet. Tiltalte hadde et rent profittmotiv, idet han skulle gjøre opp den gjeld som han hadde opparbeidet seg.
Lagmannsretten finner at de to dommene i Rt-1990-1339 og Rt-1995-242 er de mest sentrale ved vurderingen av straffens lengde. I sistnevnte dom er tiltalte riktignok omhandlet som en hovedmann, hvilket man ikke kan si i nærværende sak dersom tiltaltes forklaring legges til grunn. Tiltaltes rolle som kurer var imidlertid som nevnt mer fremtredende enn den vanlige. I begge de to nevnte dommene er det tillagt vekt at de tiltalte hadde medvirket til oppklaring av saken. De tiltalte ble derfor gitt en noe redusert straff. I nærværende sak er det ikke grunnlag for slik reduksjon. Dette betyr ikke at tiltalte får noen skjerpet straff som anført av forsvareren fordi han ikke har medvirket.
Lagmannsretten finner etter en totalvurdering at straffen passende bør settes til fengsel i åtte år. Til fradrag i straffen går 530 dager for utholdt varetektsfengsel.
Ved straffutmålingen er det tatt hensyn til de øvrige forhold som fremgår av byrettens dom, jf straffeloven §62, jf straffeprosessloven §348.
I formildende retning vites intet spesielt å anføre. Ifølge tiltalte skal han nå ha avstått fra enhver form for rus, idet han har inngått kontrakt med fengselsledelsen om jevnlige urinprøver m.v.. Dette kan tyde på at tiltalte nå er innstilt på en endret livsførsel. Man finner imidlertid ikke at dette kan tillegges særlig vekt på det nåværende tidspunkt ved straffutmålingen.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er ensstemmig.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1970 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd jf første ledd samt de andre forhold som han er funnet skyldig i ved Oslo byretts dom av 3. september 1996, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 8 - åtte - år.
Til fradrag i straffen går 530 - femhundreogtretti - dager for utholdt varetektsfengsel.