LB-1996-627
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-02 |
| Publisert: | LB-1996-00627 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1996-00627 A. |
| Parter: | Ankende part: Harald Skoglund (Prosessfullmektig: Advokat Egil Lagem, Oslo). Motpart: Res-Plan Ledelse AS (Prosessfullmektig: Advokat Hans Petter Hellerøy, Ski). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann. Lagdommer Erik Møse. Kst. lagdommer Erik Chr. Stoltz |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179, §154, Tvistemålsloven (1915) §175, §360, Arbeidsmiljøloven (1977) §61C |
Oslo byrett avsa 18 desember 1995 i sak etter arbeidsmiljølovens regler dom med slik domsslutning:
1. Res-Plan Ledelse AS frifinnes.
2. Harald Skoglund dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale kr. 28.315 -tjueåttetusentrehundreogfemten- i saksomkostninger til Res-Plan Ledelse AS.
Harald Skoglund erklærte anke 29 januar 1996. Res-Plan Ledelse anførte i anketilsvar av 20 februar 1996, oversendt Skoglund ved byrettens brev av 27 februar 1996, at anken måtte anses for sent fremsatt og nedla påstand om avvisning. Denne del av påstanden ble senere etter kontakt mellom partene frafalt, men retten har av eget tiltak tatt opp spørsmålet, jf tvistemålsloven §360 tredje ledd.
Harald Skoglund anfører at hans daværende prosessfullmektig fredag 22 desember 1995 bare var til stede på sitt kontor halve dagen. Etter lunsj forlot han kontoret og var fraværende til 29 desember 1995, da han vedtok forkynnelse. Dommen kom til kontoret i løpet av den 22 - han vet ikke når posten denne dagen ble hentet men han så ikke dommen før han gikk. Tidsrommet fra dommen kom til kontoret til forkynnelse ble vedtatt var kort. Fraværet fredag etter lunsj må i seg selv betegnes som kortvarig, og rettsferien løp fra 24 desember. Ved kortvarige feriefravær i vanlig ferietid gjelder unntak fra hovedregelen om utgangspunktet for rettsmiddelfristens løp, jf Rt-1990-126 og Rt-1996-992. Dommen må derfor anses lovlig forkynt først den 29 desember 1995, og anke er erklært innen utløpet av 1-månedsfristen etter arbeidsmiljøloven.
For det tilfelle at retten skulle komme til at ankefristen er oversittet, har Skoglund ved prosesskrift av 23 september 1996 begjært oppreisning. Han viser her til at parten selv er totalt uskyldig i fristoversittelsen. Hans daværende prosessfullmektig opplyste at ankefristen var 29 januar 1996, og dette stolte han på. Det var først da tilsvaret kom han ble oppmerksom på at det kunne reises spørsmål om tidspunktet for forkynnelse. Fristoversittelsen er ikke forsettlig. Tidsrommet fra dommen kom til advokatkontoret og til forkynnelse ble vedtatt var meget kort, og det var jule-/nyttårshelg. Advokaten hadde ikke grunn til å vente dommen så tidlig som 22 desember og hadde derfor ingen særlig oppfordring til å kontrollere posten. Etter at avvisningspåstanden var frafalt, gikk han ut fra at 29 desember 1995 skulle legges til grunn som forkynnelsesdato og hadde ingen oppfordring til å begjære oppreisning, jf Rt-1992-1063.
Res-Plan Ledelse AS har fått anledning til å uttale seg og bemerker: Utgangspunktet for rettsmiddelfristens løp er det tidspunkt da dommen kom frem til advokatens kontor, jf Rt-1990-126. Rettsferien begynte først å løpe den 24 desember, fredag den 22 desember var vanlig arbeidsdag. Det er ikke opplyst hvorvidt advokaten hadde juleferie med reisefravær denne dagen. Det kan følgelig ikke legges til grunn at advokaten hadde lovlig fravær i lovens forstand, jf Rt-1986-756, der anken ble avvist, og Rt-1989-215, der et kjæremål ble avvist. Tilfellet i Rt-1990-126 gjaldt fravær i juli måned og ble ansett som ordinært feriefravær.
Ankefristen er derfor oversittet. Byrettens dom er korrekt, tvistegjenstanden er ikke betydelig, og ankemotparten kan ikke bebreides for misforståelser i forbindelse med Skoglunds skifte av prosessfullmektig.
Lagmannsretten er kommet til at anken må avvises og bemerker:
Det er enighet mellom partene om og retten er enig i at det er arbeidsmiljølovens ankefrist som gjelder i saken, se arbeidsmiljøloven §61C. Retten legger videre til grunn at byrettsdommen kom til prosessfullmektigens kontor fredag 22 desember 1995.
Når forkynnelse skjer for prosessfullmektigen etter domstolloven §179 første ledd er hovedregelen at rettsmiddelfristen løper fra det tidspunkt forsendelsen kommer frem til kontoret. Dette gjelder selv om forkynnelse først vedtas senere, jf Rt-1983-1433, Rt-1994-647 og Rt-1996-992. I særlige tilfeller, typisk ved kortvarige reise eller sykefravær, er det i praksis gjort unntak fra hovedregelen, men de unntak som i praksis godtas, må holdes innen klare grenser, jf Rt-1990-1205. Fravær som skyldes andre gjøremål kan normalt ikke gi grunnlag for forskyvning av utgangspunktet for fristens løp, jf Rt-1983-1433 og Rt-1994-647.
Prosessfullmektigen var i dette tilfelle på kontoret til lunsj og ville iallfall etter lunsj hatt anledning til å se dommen dersom han ikke hadde forlatt kontoret. Det er ikke opplyst at hans fravær fra kontoret skyldes reise, sykdom, nødvendige oppdrag eller andre forhold som i praksis er godtatt som unntak fra hovedregelen, jf Rt-1994-647, sml Rt-1996-992. Verken den nære tidsmessige tilknytning mellom fraværet og rettsferien fra 24 desember eller fraværets begrensede varighet kan i denne forbindelse anses avgjørende. Lagmannsretten finner derfor at prosessfullmektigens fravær her ikke gir grunnlag for forskyvning av utgangspunktet for ankefristen. Fristen utløp 22 januar 1996 og anken er for sent fremsatt.
Skoglund har begjært oppreisning. Begjæringen ble fremsatt i prosesskrift datert 23 september 1996.
Etter domstolloven §154 må begjæring om oppreisning fremsettes senest en måned etter at det ble anledning til det. Slik anledning hadde Skoglund etter rettens mening da anketilsvaret kom ham i hende, få dager etter 27 februar 1996. Oppreisningsbegjæringen må derfor avvises, jf Rt-1990-1205.
Skoglund bør etter tvistemålsloven §175 dekke selskapets omkostninger i ankesaken. Beløpet settes skjønnsmessig til 5.000 kroner, i sin helhet salær.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Oppreisningsbegjæring i sak 96627 avvises.
2. Anken avvises.
3. Til dekning av saksomkostninger for lagmannsretten betaler Harald Skoglund til Res-Plan Ledelse AS 5.000 -femtusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen.