LB-1996-738
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-23 |
| Publisert: | LB-1996-00738 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Konkurs, Stansing, Rettslig interesse, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen namsrett Nr. 96-289 D - Borgarting lagmannsrett LB-1996-00738 K. |
| Parter: | Kjærende part: Trondheim Maritime Consulting International Ltd AS Kjæremotpart: Enterprise Newfoundland & Labrador Corporation (Prosessfullmektig: Advokat Gerhard Holm). |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Mitsem. Lagdommer Sissel Rydman Langseth. Kst. lagdommer Einar Kaspersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §102, §103, §110, §175, §180 |
Saken gjelder kjæremål over Drammen namsretts kjennelse av 26. februar 1996, der en begjæring om midlertidig forføyning ble tatt til følge. Kjennelsen har slik slutning:
1. Trondheim Maritime Consulting International LTD AS, 5501 Haugesund forbys å selge fyringsved fra lager hos Pehrson & Wessel AS i Drammen, og må oppgi besittelsen og disposisjonsretten over vedlageret.
2. Enterprise Newfoundland & Labrador Corporation, St. Johns Newfoundland gis rett til å forføye over lageret av fyringsved, herunder å realisere varelageret.
3. ENL fritas for å stille sikkerhet overfor TMC.
4. Trondheim Maritime Consulting International LTD AS betaler saksomkostninger til Enterprise Newfoundland & Labrador Corporation med kr 36037,- kronertrettisekstusenogtrettisyv 00/100 innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Kjennelsen ble 5. mars 1996 påkjært av Trondheim Maritime Consulting International Ltd AS (senere også benevnt TMC).
Enterprise Newfoundland & Labrador Corporation (ENL) tok til motmæle ved tilsvar av 18. mars 1996 og nedla prinsipal påstand om avvisning på grunn av manglende rettslig interesse. Det ble vist til at det vedlageret saken gjaldt var solgt ved avtale av 5. mars 1996 og rådigheten overført til kjøperen.
I prosesskrift av 20. mars 1996 gjorde TMC gjeldende at TMC, som leietager til lokalene der veden fortsatt befant seg, var i besittelse av veden, og at kjøperen av veden dessuten ikke var i aktsom god tro.
I brev fra advokat Jens Otto Haugland av 6. september 1996 ble det gjort kjent at TMC var slått konkurs ved kjennelse av 19. august 1996 og at han var oppnevnt som midlertidig bobestyrer. Det ble vist til stansningsbestemmelsen i tvistemålsloven §103 første ledd jf. §102. I brev av 9. oktober 1996 meddelte advokat Haugland videre at konkursboet ikke ville tre inn i saken.
Ved brev av 11. oktober 1996 konstaterte lagmannsretten at saken var stanset etter de bestemmelser i tvistemålsloven som advokat Haugland hadde vist til. Ingen har forlangt å få saken i gang igjen innen toårs fristen i tvistemålsloven §110.
Lagmannsretten bemerker:
Saken har vært ansett stanset etter tvistemålsloven §103 første ledd, jf. §102, hvoretter en sak stanser hvis "saksøkeren" går konkurs; stansing skjer i så fall når skifterettens kjennelse avsies og i kraft av denne. Det ble lagt til grunn at stansing i anke- eller kjæremålsinstansen skjer når ankende/kjærende part går konkurs, jf. i den retning også Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 4. oktober 1984 (lnr. 324 K/1984). Denne rettsoppfatningen er imidlertid senere fraveket, jf. kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1997-2029. Det følger av sistnevnte kjennelse at stansing ikke inntrer når saken i første instans er anlagt mot konkursdebitor, idet denne situasjonen reguleres av §103 annet ledd.
Saken kan etter dette ikke heves etter tvistemålsloven §110, hvoretter en sak som er stanset etter bl.a. §103 heves om den ikke er forlangt igangsatt innen to år etter stansingen.
Uansett hvordan situasjonen var da kjæremål ble erklært og tilsvaret avgitt, må det imidlertid legges til grunn at det vedlageret saken gjaldt forlengst er solgt og levert til kjøperen. Situasjonen er dermed så endret at den kjærende part ikke lenger kan ansees for å ha noen rettslig interesse i å få prøvet berettigelsen av forføyningen i henhold til namsrettens kjennelse, jf. Rt-1976-252.
Lagmannsretten legger til at retten 8. september 1998 tilskrev Torbjørn Fredagsvik, TMC's styreformann da konkursen ble åpnet, og ba om kommentarer til dette spørsmålet. I brevet ble det vist til at lagmannsretten har forsøkt å få telefonisk kontakt med adressaten, uten å lykkes, men at kjøperen av vedpartiet har bekreftet at veden ble overlevert og videresolgt. Brevet til Fredagsvik er kommet i retur, med opplysningen "flyttet, ny adresse ukjent".
Lagmannsretten finner etter dette at kjæremålssaken må avvises på grunn av manglende rettslig interesse.
Til saksomkostningsspørsmålet bemerkes:
Det kan etter omstendighetene være nødvendig å behandle saksomkostningsspørsmålet for namsretten som om kjæremålssaken var avsluttet ved en realitetsavgjørelse. Dette vil være situasjonen hvis den rettslige interesse forelå da kjæremålet ble erklært, jf. Rt-1970-1535. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta standpunkt til når den rettslige interesse bortfalt, idet den under enhver omstendighet er enig i namsrettens omkostningsavgjørelse, som i og med avvisningen av kjæremålet blir stående.
Under henvisning til hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §175 første ledd bør kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Omkostningsbeløpet fastsettes skjønnsmessig til kr 3000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Trondheim Maritime Consulting International Ltd AS 3.000 -tretusen- kroner til Enterprise Newfoundland & Labrador Corporation innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.