LB-1997-2114
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-21 |
| Publisert: | LB-1997-02114 |
| Stikkord: | Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 96-04742 A/58 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-02114 K/04 |
| Parter: | Kjærende part: Soofi Mohammad Sharif (Prosessfullmektig: Advokat Arvid Sjødin, Stavanger). Kjæremotpart: Staten v/Finansdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Anne Margrethe Lund, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Berit Fosheim. Lagdommer Lars-Jonas Nygard. Lagdommer Magne Spilde |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, §154, Tvistemålsloven (1915) §346, §154, §347 |
Kjæremålet gjelder nektet oppreisning for fristoversittelse og avvisning av oppfriskningsbegjæring.
Den kjærende part anla 12 juni 1996 søksmål mot staten for å få rettet sin registrerte fødselsdato i Folkeregistret. Oslo byrett avsa 28 februar 1997 uteblivelsesdom hvorved staten ble frifunnet. Etter loven kan den uteblevne forlange oppfriskning innen en måned, jfr tvistemålsloven §346. Fristen ble oversittet.
Saksøkeren har 4 mai 1997 begjært oppfriskning og søkt om oppreisning for fristoversittelsen.
Byretten har vurdert å gi oppreisning for oversittelsen og kommet til at vilkårene i domstolloven §153 ikke er tilstede. Forsømmelsen må etter byrettens mening legges saksøkeren og hans prosessfullmektig til last og det foreligger ikke særlige omstendigheter ellers.
Oppfriskningsbegjæringen er deretter avvist i henhold til tvistemålsloven §347.
Oslo byrett avsa 18 juni 1997 kjennelse med slik slutning:
Oppfriskningsbegjæringen avvises.
Kjennelsen er 7 juli 1997 påkjært til Borgarting lagmannsrett. Kjæremålet gjelder byrettens saksbehandling, lovanvendelse og bevisvurdering.
Den kjærende part har anført at oppreisning skulle vært gitt, at byrettens vurdering er for streng og at det foreligger særlige omstendigheter. Saken har stor velferdsmessig betydning for saksøkeren og fremme av saken er eneste måte han kan få tilkjent alderspensjon på grunnlag av riktig fødselsdato. Byretten skulle dessuten ha vurdert prosessøkonomi og statens omkostninger. Det anføres at kjennelsen har mangelfulle grunner.
Det er nedlagt påstand om at oppfriskningsbegjæringen tas til følge, subsidiært at byrettens kjennelse oppheves, og at det tilkjennes saksomkostninger med kr 3 000,- med tillegg av rettsgebyr.
Kjæremotparten har anført at byretten kjennelse er riktig, at det ikke er grunnlag etter loven for å gi oppreisning og at det ikke foreligger slike feil ved kjennelsen som motparten gjør gjeldende. Om realiteten i saken anføres at det er mulig å få endret fødselsdatoen ved forvaltningsvedtak og at det ikke er nødvendig å få dom for dette.
Det er påstått stadfestelse av byrettens kjennelse og tilkjennelse av saksomkostninger med kr 500,-.
Lagmannsretten har kommet til samme resultat som byretten.
Om grunnen til at ankefristen ble oversittet har advokat Sjødin opplyst at han skrev feil i sin forfallsbok. Han var klar over at fristen var en måned. Han noterte 7 mai, men skulle ha skrevet 7 april. Han opplyser at han rett og slett bladde frem i forfallsboken en måned for meget slik at fristen av den grunn ble oversittet. Han ble klar over dette i helgen 3 - 4 mai 1997.
Etter domstolloven §153, første ledd kan det gis oppreisning for fristoversittelse hvis forsømmelsen ikke kan legges parten eller hans prosessfullmektig til last.
Den som opptrer for andre i rettslige prosesser, har mange oppgaver. En av de viktigste oppgaver er å overholde frister etter loven for å unngå rettstap for klienten. Fristoversittelsen i dette tilfelle er forårsaket av prosessfullmektigen. Han var klar over at fristen var en måned og det kan bebreides ham at det ble notert feil. Slik saken lå an var det særlig grunn for advokat Sjødin til å være påpasselig. Klienten hans var ikke var ikke varslet om rettsmøtet og det ble forgjeves søkt om utsettelsen av hovedforhandlingen. Klienten fikk ikke kjennskap til uteblivelsesdommen. For å unngå ytterligere rettstap var det da særlig oppfordring til å forlange oppfriskning uten opphold. Det må legges prossesfullmektigen til last at dette ikke ble gjort.
Advokatens arbeidsbyrde i dette tilfelle er ikke unnskyldende. Snarere tverimot. Det er opplyst at han i den aktuelle periode stort sett hadde kontortid om kvelden fordi han hver dag var opptatt i retten. Det må kreves at den som profesjonelt påtar seg å representere andre i rettslige prosesser, har nødvendig tid og rutiner som sikrer at frister noteres riktig og blir overholdt. Det vises til Rt-1990-751.
Domstolloven §153, første ledd, 1 alternativ likestiller forsømmelse fra prossesfullmektigens side og forsømmelse fra parten selv, jfr bl a Rt-1988-472. Det er derfor uten betydning for adgangen til oppreisning at parten selv ikke er å bebreide.
Etter §153, første ledd, 2 alternativ kan det gis oppreisning hvis det foreligger særlig omstendigheter ellers som taler for det og forsømmelsen ikke er forsettlig.
Som særlig grunn er det påberopt at parten ikke var klar over at det var berammet hovedforhandling ved Oslo byrett, at han ikke kjente til uteblivelsesdommen og at han ikke kan lastes for fristoversittelsen.
Lagmannsretten er enig med byretten i at forsømmelsen etter de opplysninger som foreligger, ikke er forsettlig, men finner, som den, at det ikke foreligger særlige omstendigheter. Kommunikasjonsproblemer mellom prosessfullmektig og part er ikke tilstrekkelig grunn til å gi oppreisning, jfr Rt-1986-575. Det foreligger heller ikke andre særlige omstendigheter som kan gi grunnlag for oppreisning og virkningen av at kjæremålet forkastes, tilsier ikke at oppreisning gis.
Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge. Det følger av dette at det ikke kan kreves oppfriskning når en månedesfristen i tvistemålsloven §154 er oversittet. Kjæremålet forkastes.
Motparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med kr 500,-. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Soofi Mohammad Sharif tilpliktes å betale 500 - femhundre - kroner i saksomkostninger til Staten v/Finansdepartementet innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av kjennelsen.