LB-1997-2613

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1998-04-24
Publisert:	LB-1997-02613
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Sarpsborg byrett Nr. 97-00052 B og 97-00229 B Borgarting lagmannsrett LB-1997-02613 B/02 og LB-1997-02614 B
Parter:	Overskjønn nr 97-02613 B/02. Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet v/Statens vegvesen Østfold (Prosessfullmektig: Advokat Svein Arild Pihlstrøm) Saksøkt: Takst nr. 1, Hafslund ASA (Prosessfullmektig: Advokat Thorvald Fredrik Grindstad) Overskjønn nr. 97-02614 B/02. Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet v/Statens vegvesen Østfold (Prosessfullmektig: Advokat Svein Arild Pihlstrøm) Saksøkt: Takst nr 2, Geir Sjøholm Takst nr 3, Jan Herman Oliversen (Prosessfullmektig: Advokat Jon Erik Holm)
Forfatter:	Rettens formann: Lagdommer Dag Stousland. 4 skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §6, Tvistemålsloven (1915) §176, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §54, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, §8, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984)

Overskjønn:

Sarpsborg byrett er avhjemlet 2 juni 1997 skjønn i sak nr 97-00052 B og 17 juli 1997 i sak nr 97-00229 B. Saksøker var i begge saker Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Østfold. Saksøkt var i alt 10 takstnummer/eiendommer beliggende i Sarpsborg og Fredrikstad kommuner. Skjønnene gjaldt erverv av grunn m.v. til anlegg av gang-/sykkelvei langs Rv 111 mellom Hafslund hovedgård og Fredrikstad. Skjønnene var hjemlet i ekspropriasjonsvedtak fattet i medhold av vegloven §50. Sakene var av byretten forenet til felles behandling og avgjørelse, men på grunn av sykdom ble det avhjemlet separate skjønn.

Den 30 juli 1997 begjærte saksøkeren overskjønn for tre takstnummer/eiendommer. De saksøkte har inngitt tilsvar 21 og 22 august 1997. Også for lagmannsretten er sakene forenet til felles behandling og avgjørelse.

Overskjønnsforhandlingen fant sted 24 og 25 mars 1998. De berørte eiendommer ble befart.

Partene har i fellesskap påstått overskjønnet fremmet, og de saksøkte har nedlagt påstand om saksomkostninger. Til grunn for overskjønnet legges de samme alminnelige skjønnsforutsetninger som for byretten. Lagmannsretten viser til byrettens rettsbøker h.h.v. side 3-7 og side 5-11, hvor skjønnsforutsetningene er inntatt. De spesielle skjønnsforutsetninger inntas under hvert enkelt takstnummer nedenfor.

Ekspropriasjonsinngrepet skjer i henhold til stadfestede reguleringsplaner. Lagmannsretten viser til byrettens redegjørelse.

De eiendommer som er omfattet av overskjønnet er en jordbrukseiendom, en boligeiendom og en kombinert bolig- og forretningseiendom.

Til grunn for erstatningsfastsettelsene legges ekspropriasjonserstatningsloven av 6 april 1984 nr 17.

Takst nr 1, gnr 1047, bnr 3 og 17 i Sarpsborg.

Eier: Hafslund ASA

Areal av dyrket mark før inngrep: 1860 daa

Arealavståelse: 5 000 kvm

Spesielle skjønnsforutsetninger: Anlegg av ny adkomstveg med bruksrett for eiendommene Takst nr 3, 4 og 5. Adkomstvegen beslaglegger ca 400 kvm dyrket mark.

Overskjønnsbegjæringen gjelder byrettens fastsettelse av erstatning for avståelse og båndleggelse av dyrket mark.

Erstatningspåstand:

1. Erstatning for grunnavståelse og avståelse av bruksrett til vei.

2. Erstatning for midlertidig bruk av grunn i anleggsperioden.

3. Erstatning for ulemper på gjenværende eiendom.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen har 1860 daa dyrket mark, hvorav ca 1000 daa ligger i nær tilknytning til driftsbygningene. Jorden er relativt flat og jordsmonnet veksler mellom ren leirjord og siltig lettleire, med den sistnevnte nærmest driftssenteret. Det er kunstig vanning fra egen pumpestasjon til ca 1100 daa. Inngrepet finner sted på denne del.

Ca halvparten av eiendommen kan benyttes til potetproduksjon som er den mest lønnsomme produksjon for eiendommen. På grunn av eierens tilpasningsplikt berøres ikke denne produksjon av inngrepet.

Det dyrkede areal har vært anvendt slik: ca 930 daa høsthvete - varierer med såmulighetene om høsten ca 80 daa poteter, hvorav ca 40 daa mandelpoteter ca 200 - 260 daa raps (vår- og høstraps), som dyrkes hvert 5 - 6 år ca 480 daa vårhvete/bygg ca 120 daa høy

Høsten 1997 ble det sådd 930 daa høsthvete - arealet varierer mellom 700 og 930 daa. Det søkes å ha best mulig omløp mellom de enkelte vekster samtidig som det søkes å utnytte arealene til de vekster som gir best avling/økonomi. Det produseres derfor høsthvete etter høsthvete på de arealer som er best egnet til det.

Halm selges på jordet uten utgift for gården. Det er tørke med lagerkapasitet for 900 tonn. Alt korn blir derfor lagret til ut på vinteren og levert med lagringsgodtgjørelse. Det er bare oljevekster som blir solgt om høsten.

Eiendommen har en betydelig maskinpark. Bl.a. 6 traktorer med motorstyrke mellom 240 hk og 60 hk, 6-skjærs vendeplog, 8 meter sloddeharv, 16 meter gjødselspreder og skurtresker med 17 fot skjærebord.

Det er fire ansatte inklusive driftsbestyreren. Utenom sesongen arbeider flere i andre deler av Hafslundkonsernet. Timelønnen er 30 kroner høyere enn etter tariffavtalen for jordbruket.

Eiendommen er så stor og driftsforholdene så gunstige at lagmannsretten ikke har funnet støtte for erstatningsfastsettelsen i de skjønnsavgjørelser fra andre deler av Østlandet som saksøkeren har vist til. Det er opplyst at saksøkeren har inngått avtale om vederlag i henhold til byrettens erstatningsfastsettelse i ett tilfelle. Forholdene var imidlertid helt spesielle, hvorfor lagmannsretten ikke legger vekt på dette.

Erstatningen for avståelse til eiendom og bruksrett av dyrket mark fastsettes etter bruksverdi, jf ekspropriasjonserstatningsloven §6, med utgangspunkt i en marginalkalkyle og med slik justering som følger av grunneierens tilpasningsplikt. Den aktuelle marginalkalkyle, basert på korndyrking og dens enkelte elementer, har vært gjenstand for sakkyndig utredning og prosedyre fra begge sider.

Utgangspunktet for bruksverdikalkylen er situasjonen på avståelsestidspunktet i 1997 og forventet utvikling på dette tidspunkt. Generelle elementer, som det er naturlig å ta med i vurderingen, er en forventet reduksjon i totaløkonomien for kornbruk med fall i kornprisene og overgang fra produktpris til arealavhengig tilskudd. På den annen side tas hensyn til det alminnelige ønske om å opprettholde inntekten av kornbrukene på et slikt nivå at kornproduksjonen kan sikres akseptable betingelser.

Den privatengasjerte sakkyndige, sivilagronom Syver Aalstad, har i sin bruksverdikalkyle anslått et avlingsnivå på 550 kilo hvete pr daa, 500 kilo bygg pr daa og 250 kilo oljevekster pr daa. Anslagene for hvete og bygg er basert på slik intensiv dyrkning uten vekselbruk som det er redegjort for ovenfor. Videre er anslagene basert på at eiendommen har et avlingspotensiale i forhold til det faktiske gjennomsnittlige avlingsnivå for de fem siste år. Lagmannsretten er enig med den sakkyndige i at eiendommen har et avlingspotensiale i forhold til det gjennomsnittlige faktiske avlingsnivå. For høsthvete utgjør det gjennomsnittlige avlingsnivå fra 1993 til 1997 487 kilo pr daa, for vårhvete 457 kilo pr daa, for bygg 458 kilo pr daa og for raps/ryps 221 kilo pr daa. Lagmannsretten deler saksøkerens oppfatning om at det maksimale avlingspotensiale ikke kan legges til grunn ved erstatningsfastsettelsen, bl.a. fordi det tar noen tid å komme opp i dette nivå og fordi den intensive dyrkningsmetoden ofte resulterer i sykdommer med nedgang i avlingsnivå. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten å kunne legge til grunn et avlingsnivå for hvete på 525 kilo pr daa og for bygg på 475 kilo pr daa. Disse forhold gjør seg ikke i like stor grad gjeldende for oljevekster, slik at den sakkyndiges anslag her finnes å kunne legges til grunn. Lagmannsretten er videre enig med den sakkyndige i at avlingen kan fordeles med 2/3 på hvete, 1/6 bygg og 1/6 oljevekster.

De priser som er anvendt av den sakkyndige har det ikke vært bemerkninger til og lagmannsretten er enig i disse. Etter dette legger lagmannsretten til grunn produksjonsinntekter på kr 1 142,- pr. daa. Etter tillegg av lagringsgodtgjørelse, inntekter ved salg av halm og areal- og kulturlandskapstillegg, utgjør de samlede inntekter pr. daa kr 1 349,-. Lagmannsretten er enig i den sakkyndiges anslag over utgiftene til såfrø, gjødsel og sprøytemidler med kr 260,-. Den sakkyndige har ikke funnet grunn til å ta med kostnader med kalking fordi arealene mellom Fabrikkveien og Navestadveien, "Kalkovnen", har meget høy PH-verdi, som følge av at det her lå en kalkfabrikk i gamle dager. På arealet vest for Navestadveien, "Lensmannstorp", er PH-verdien ikke like høy, hvorfor lagmannsretten har funnet å måtte legge inn en kostnad for kalking på dette området. Samlede variable kostnader settes etter dette til kr 270,-, slik at Dekningsbidrag I utgjør kr 1 079,- pr. daa. Den sakkyndige har ikke trukket fra variable maskinkostnader, men lagmannsretten er enig med saksøkeren i at dette på vanlig måte må tas med og setter samlet tørkekostnader, drivstoffkostnader og maskinkostnader til kr 104,- pr. daa. Dette gir et Dekningsbidrag II på kr 975,- pr. daa. Grunnavståelsen og båndleggelsen utgjør ca 3 promille av det dyrkede areal. Dette er så lite at lagmannsretten er enig med saksøkeren i at de fire ansatte på gården har nok av oppgaver å fylle tiden med også etter inngrepet, hvorfor marginalt arbeidsforbruk må trekkes fra. Lagmannsretten deler den sakkyndiges vurdering om at det marginale arbeidsforbruk kan settes til 0,8 timer pr daa. Eiendommen er så stor og har så omfattende maskinpark at den variable arbeidsbesparelse blir mindre enn det som er vanlig å legge til grunn. Den variable del av arbeidskostnadene settes, som av den sakkyndige, til kr 115,- pr. daa, hvilket gir et Dekningsbidrag III på kr 860,- pr. daa.

Lagmannsretten er videre enig med den sakkyndige i at stordriften og det at kornet først selges tørket, medfører høyere priser enn vanlig. Lagmannsretten finner at den gjennomsnittlige økning i salgsinntekt pr. daa kan settes til kr 64,-.

Dekningsbidrag I utgjør etter dette kr 1 143,- pr. daa og Dekningsbidrag III kr 924,- pr. daa.

Ved kapitaliseringen av Dekningsbidrag III legges til grunn en kapitaliseringsfaktor på 5%, jf Rt-1994-557, hvilket også partene er enige i. Det er ikke fremkommet opplysninger om konkrete forhold som gir grunnlag for å benytte en høyere eller lavere rentefot enn dette. Erstatningen for avståelse av grunn og for båndleggelse til atkomstvei settes etter dette til kr 18,50 pr. kvm.

Under anleggsperioden beslaglegger saksøkeren et areal parallelt med opparbeidelsen av gang-/sykkelvei for deponering av masser etc. Lagmannsretten deler partenes oppfatning om at erstatning for tapt avling erstattes med Dekningsbidrag I pr. daa. pr. sesong helt uten avling, og at erstatningen for avlingsreduksjonen på disse arealene etter at de er tatt i bruk igjen fastsettes til ett års bruttoavling, kr 1 142,- pr. daa.

Lagmannsretten er enig med byretten i at trerekken som skal plantes mellom veibanen og gang-/sykkelveien, ikke vil gi skyggevirkning eller andre ulemper av betydning for avlingen. Dertil er avstanden mellom trerekken og jordet for stor. Etter det opplyste skal trærene, spisslønn, beskjæres både i toppen og på siden. Lagmannsretten finner heller ikke at det vil foreligge erstatningsbetingende ulempe i forbindelse med vanningen som følge av at jordet blir noe smalere enn tidligere mens vannuttakenes (hydrantenes) plassering forblir uendret. Saksøkte måtte også før inngrepet justere spredningsbredden av hensyn til trafikken. Dette må fortsatt gjøres, hvorfor saksøkte ikke tilkjennes ulempeerstatning.

Erstatning:

1. Avståelse av grunn til gang-/sykkelvei og båndleggelse for atkomstvei kr 18,50 pr. kvm.

2. Beslaglagt areal a) kr 1143 pr. daa pr. driftssesong helt uten avling, og b) kr 1 142,- pr. daa for det avlingstap som oppstår frem til full avkastning er gjenvunnet. 3. Ulemper - ingen erstatning.

Takst nr 2, gnr 640, bnr 59 i Fredrikstad.

Eier: Geir Sjøholm

Areal før inngrepet: 827,40 kvm

Inngrepet omfatter: Bruksrett til adkomstvei ca 185 kvm.

Spesielle skjønnsforutsetninger: Eiendommene gnr 640, bnr 13 og gnr 640, bnr 28 samt eiendommen gnr 640, bnr 63 og nye eiendommer som blir godkjent fradelt denne skal ha bruksrett til adkomstvegen. Eiendommen får rett til å tilkoble seg den nye avkjørselen/adkomstvegen. Adkomstvegen asfalteres.

Byrettens erstatningsfastsettelse: Grunnerstatning kr 100 000,-.

Erstatningspåstand:

1. Erstatning for avgivelse av bruksrett til ny adkomstvei.

2. Erstatning for ulemper på resteiendommen, så som nærføringsulemper, støy, innsyn samt verdiforringelse.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er i 1988/89 bebygget med enebolig i en etasje med høy underetasje. Ekspropriasjonen knytter seg til avståelse av en stripe fra bebygd boligeiendom. Det er enighet om at verdsettelsen skal baseres på salgsverdien etter ekspropriasjonserstatningsloven §5. Når stripen det her gjelder ikke har noen selvstendig omsetningsverdi, må erstatningsfastsettelsen baseres på en verdidifferansebetraktning, slik dette har fått uttrykk i Sandefjordkjennelsen, Rt-1976-1507. Erstatningen skal da fastsettes til forskjellen mellom salgsverdien av eiendommen med det areal som avstås og uten dette areal. Ved fastsettelsen av denne forskjell må det bygges på den nytte som en vanlig kjøper av eiendommen realistisk vil regne med å få av arealet, som grunnlag for den pris han må betale for eiendommen. Slik arealet er beliggende vil det ikke kunne anvendes som selvstendig byggegrunn. Nytten vil derfor være knyttet til en anvendelse av arealet som perifer del av hagen og som skjermsone mot naboeiendommen, hvor arealets verdi særlig vil avhenge av arealets grad av opparbeidelse og etablert vegetasjon. Lagmannsretten har foretatt en konkret vurdering av eiendommen. Vurderingen må nødvendigvis bli skjønnsmessig preget. Det må likevel tas utgangspunkt i et prisnivå. Lagmannsretten legger til grunn at byggeklare tomter i strøket gjennomgående selges for ca kr 250,- pr. kvm. Strøksprisen gir uttrykk for hva en kjøper betaler pr. kvm for en tomt. Ved avståelse av striper fra allerede bebygget grunn har strøksprisen begrenset verdi som sammenligningsgrunnlag, fordi denne reflekterer både byggemuligheten og den verdi som skyldes tekniske anlegg. Som justert strøkspris har lagmannsretten lagt til grunn ca kr 65,- pr. kvm. Verdien av beplantning inngår i differansevurderingen. Inngrepet reduserer eiendommens opparbeidede plen mot nord betydelig, men ingen etablert uteplass. Den passerer endeveggen i en avstand av 3,5 meter. I underetasjen er det her kjellerstue uten vindu, mens det er stue med terrasse i hovedetasjen. Terrassen vil i en høyde av ca 2,5 meter gå helt ut mot kanten av veibanen. Inngrepet medfører at hele skjermsonen mot naboeiendommen i nord forsvinner, hvilket gjør at erstatningen må settes vesentlig høyere enn den justerte strøkspris. Erstatningen omfatter den beplantning som medgår, 3 busker, et kirsebærtre og en selje og settes til kr 30 000,-.

Adkomstveien var planlagt da saksøktes mor fikk skilt ut sin eiendom i 1987. Samme år ble saksøktes eiendom utskilt fra denne. Adkomstveien er utrykkelig nevnt i bygningsrådets vedtak om delingen og i brev til saksøktes mor. Saksøkeren deltok aktivt for moren i forbindelse med delingssaken, og kan derfor ikke høres med at han ikke var kjent med planene om veien. Under enhver omstendighet kan det ikke bygges noe erstatningskrav på dette. Adkomstveien var under behandling i de kommunale organer og ville blitt opplyst om saksøkte hadde undersøkt om planer etc i området, slik hans nabo gjorde. Som følge av at reguleringsplanen først ble vedtatt i 1990, kan saksøkte ikke bygge noe erstatningskrav på at veivesenet, som betingelse for utskillelsen av tomten, krevet at han og moren skulle ha felles avkjørsel. Saksøkte har anført at han ville ha beholdt husets opprinnelige plassering om han hadde visst om adkomstveien før han bygget. Huset er nå orientert mot vest, hvilket etter lagmannsrettens oppfatning er en bedre plassering, såvel kostnadsmessig som trivselsmessig, enn mot nord, slik det opprinnelig var planlagt.

Det vil bli en meget beskjeden trafikk på veien og bare av noen få nære naboer. Lagmannsretten anser de påberopte ulemper som alminnelige for eiendommer i tettbygd strøk. Ingen av ulempene, enkeltvis eller kummulert overstiger tålegrensekriteriet i ekspropriasjonserstatningsloven §8. Ulempene er heller ikke av en slik karakter at det er grunnlag for erstatning etter granneloven §2 fjerde ledd.

Erstatning:

1. Bruksrett for adkomstvei etter differanseprinsippet kr 30 000,-.

2. Ulemper - ingen erstatning.

Takst nr 3, gnr 640, bnr 26 i Fredrikstad.

Eier: Jan Herman Oliversen

Areal før inngrep: 1 225 kvm

Arealavståelse: 70 kvm

Spesielle skjønnsforutsetninger: Det bygges et fortau med 3 meters bredde. Dette medfører et inngrep på eiendommen i ca 1,5 meters bredde langs riksvegen. Fortauet bygges med en 16 centimeter høy kantsten mot riksvegen. For adkomst til eiendommen legges det nedsenket kantstein i 15 meters bredde. Adkomstfeltets plassering gjøres i samråd med grunneier.

Byrettens erstatningsfastsettelse: Grunnerstatning kr 50 000,-.

Erstatningspåstand:

1. Full erstatning for avgivelse av grunn.

2. Erstatning for ulemper på resteiendommen, så som vanskeliggjort adkomst, verdiforringelse samt forventet omsetningsnedgang.

3. Erstatning for omkostningene ved riving/flytting av garasje og lagerbygning samt asfaltering av parkeringsareal som derved blir frigjort.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er en kombinert forretnings- og boligeiendom. I første etasje driver saksøkte dagligvareforretning, mens han bor i annen etasje. I tillegg er oppført en dobbelgarasje og et gammelt uthus. Det er enighet om og lagmannsretten legger til grunn, at erstatningen skal fastsettes etter differanseprinsippet. Om dette vises til bemerkningene under Takst nr 2. Ved tap av parkeringsplasser vil verdien av avstått areal ved differansebetraktningen kunne ligge nær opp til verdien av opparbeidede parkeringsplasser.

Arealet foran forretningens inngangsparti og størstedelen av eiendommen for øvrig er asfaltert og flukter med Rv 111. Kunder til forretningen praktiserer adkomst i hele eiendommens lengde mot riksveien. Det parkeres nokså tilfeldig, såvel foran inngangen som på siden av bygningen. Saksøkte har anført at han taper parkeringsplasser når fortauet er anlagt. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Det vil være igjen en avstand på 5,5 meter mellom husvegg og fortau. Parkeringsmønsteret vil bli annerledes med sannsynligvis skråparkering foran inngangen, men antall parkeringsplasser vil bli opprettholdt. Under enhver omstendighet er det plass nok på eiendommen med den bebyggelse som eksisterer til at et eventuelt tap av parkeringsplasser kan reetableres. Inngrepet nødvendiggjør av denne grunn ikke riving av uthuset eller flytting av garasjen.

Lagmannsretten legger til grunn en noe høyere justert strøkspris for en kombinert bolig- og forretningseiendom enn for en ren boligeiendom og fastsetter erstatningen til kr 15 000,-.

Forretningen betjener nærmiljøet, men også trafikanter til og fra Fredrikstad er kunder etter det saksøkte har opplyst. Når fortauet er anlagt, vil det være mer omstendelig, men ikke umulig for større lastebiler å parkere. Denne kundekategori vil kunne tapes, men dette er en ulempe som ikke er erstatningsbetingende, jf Rt-1988-51.

Erstatning:

1. Erstatning for grunn etter differanseprinsippet kr 15 000,-.

2. Ulemper - ingen erstatning.

Avsavnsrente. Saksøkeren har tiltrådt arealet på Takst nr 1 pr. 1 oktober 1997. Avsavnsrenten fastsettes til 6% p.a., idet lagmannsretten legger til grunn at en erstatning i den størrelsesorden som her er aktuell ville saksøkte plassert på rentebærende bankkonto, aksjefond e.l..

Saksomkostninger. Overskjønnet er alene begjært av saksøkeren. Det følger av skjønnsloven §54 og §54a at saksøkeren er forpliktet til å dekke de saksøktes nødvendige utgifter i anledning overskjønnet. Advokat Grindstad har innlevert omkostningsoppgave på kr 58 193,-, hvorav salæret utgjør kr 42 000,-. Advokat Holm har innlevert omkostningsoppgave på kr 38 250, hvorav salær utgjør kr 38 000. Saksøkeren har anført at salærkravene er for høye i forhold til arbeidet med overskjønet. Advokat Grindstad har gitt en nærmere begrunnelse for salærkravet i brev til retten av 2. april 1998 og advokat Holm i brev av 16. s.m. Lagmannsretten finner at salærkravene ligger for høyt i forhold til hva som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jf skjønnsloven §54 og tvistemålsloven §176, jf skjønnsloven §2. Retten har i denne forbindelse lagt vekt på at advokatene representerte sine parter også under underskjønnet, at overskjønnet er begrenset i forhold til underskjønnet og at de samme spørsmål har vært til vurdering i underskjønnet og overskjønnet. Saksomkostningene settes etter dette for advokat Grindstads part til kr 41193, hvorav salær utgjør kr 25 000. For advokat Holms parter settes saksomkostningene til kr 21 250, hvorav salær utgjør kr 21 000. Saksøkeren må i tillegg dekke de lovbestemte utgifter ved overskjønnet samt utgifter til skjønnsmennene.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning :

1. Staten v/Samferdselsdepartementet v/Statens vegvesen Østfold betaler erstatning og avsavnsrente som fastsatt i overskjønnet.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten v/Samferdselsdepartementet v/Statens vegvesen Østfold til Hafslund ASA ved advokat Thorvald F. Grindstad 41 193 - førtientusenetthundreognittitre - kroner og til Geir Sjøholm og Jan Herman Oliversen, begge ved advokat Jon Erik Holm, 21 250 - tjueentusentohundreogfemti - kroner, alt innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet. I tillegg dekker Staten v/Samferdselsdepartementet v/Statens vegvesen Østfold de lovbestemte utgiftene ved overskjønnet herunder utgiftene til skjønnsmennene.