LB-1997-292

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1997-10-27
Publisert:	LB-1997-00292
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 96-1464 A/12 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-00292 A.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Torstein Ekdahl). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Reidun Lauvstad).
Forfatter:	1. Lagmann Berit Fosheim, formann, 2. Lagdommer Erik Melander. 3. Ekstraordinær lagdommer Arne Langeland
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, §74, Tvistemålsloven (1915) §174, §180

Saken gjelder spørsmål om daglig omsorg for og samværsrett med C.

B og A inngikk ekteskap 24 mai 1986. De har en datter, C, født xx.xx.1990. Partene ble separert 30 oktober 1995. Etter samlivsbruddet inngikk partene avtale som innebar felles foreldreansvar og delt omsorg for datteren.

B reiste ved stevning av 10 februar 1996 sak for Oslo byrett for å få seg tilkjent omsorgen for datteren. Hun begjærte også en foreløpig avgjørelse inntil rettskraftig dom forelå. Oslo byrett avsa 21 oktober 1996 dom og kjennelse med slik felles domsslutning og slutning:

1. B skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.1990.

2. A skal ha følgende samvær med C:

2.1 Hver annen helg fra fredag kl 1600 til mandag morgen. Så lenge hun går i barnehage hentes og bringes hun der. Når hun begynner på skole hentes hun hjemme og leveres på skolen.

2.2 Hver annen onsdag i den uke det ikke er helgesamvær fra kl 16.00 til torsdag morgen. Så lenge hun går i barnehage hentes og bringes hun der. Når hun begynner på skole hentes hun hjemme og leveres på skolen.

2.3 Hver annen jul og hver annen nyttårshelg, første gang julen 1997 og nyttårshelgen 1996. Julesamværet varer fra lille julaften ettermiddag til 3 juledag kl 1600. Nyttårssamværet varer fra 3 juledag kl 1200 til 1 nyttårsdag kl 1900.

C hentes og leveres i hjemmet medmindre partene blir enige om noe annet.

2.4 Hver annen påske, fra fredag før palmesøndag kl 1600 til 2 påskedag kl 1600, første gang påsken 1997. C hentes og leveres hjemme medmindre partene blir enige om noe annet.

2.5 Hver annen høstferie og hver annen vinterferie fra fredag før ferien kl 1600 til søndag kl 1600 ved feriens slutt, første gang høstferien 1997 og vinterferien 1998. Hun hentes og leveres i hjemmet.

2.6 Tre uker i sommerferien, hvorav to uker sammenhengende.

Feriesamværet avtales innen 15 mai hvert år.

2.7 Ved fødselsdagsfeiringer og andre familiemarkeringer i As familie. Samværene avtales minst 14 dager før den aktulle begivenhet. C hentes og leveres hjemme, medmindre partene blir enige om noe annet.

2.8 Hver annen 17 mai fra kl 1000 til kl 1900. Hun hentes og leveres hjemme.

2.9 Varsel om hindringer eller ønskede endringer skal skje med minst en uke frist for ukesamværene og en måneds frist for feriesamværene.

3. Ovenstående bestemmelser gjelder fra dommens forkynnelse inntil saken er rettskraftig avgjort.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Partene har innrettet seg i samsvar med byrettens avgjørelse. B har den daglige omsorgen for datteren, og A har hatt samværsrett med henne i det vesentlige etter de retningslinjene som er fastsatt i dommen og kjennelsen. Byrettens kjennelse er rettskraftig.

A har i rett tid anket byrettens dom til lagmannsretten for å få den daglige omsorgen for C overført til seg. Ankeforhandling ble holdt 15 oktober 1997. Partene møtte med prosessfullmektig og avga forklaring. Det ble avhørt tre vitner.

Den ankende part, A, har i det vesentligste anført:

Partene har avtalt delt foreldreansvar.Det er ingen løsning i dette tilfellet å ha delt omsorg, den bør være hos en av foreldrene, mens den andre har samværsrett. A bestrider ikke at B er egnet til å ha omsorg for C. Han er likevel bedre egnet, slik at at det vil være best for henne at han får overført den daglige omsorgen.

As nåværende leilighet på Holmlia er i den samme oppgangen som familiens felles bolig før samlivsbruddet. Det innebærer at ved å bo hos ham vil C kunne opprettholde kontakten med alle vennene fra tidligere. Det område han bor i er også velegnet for barn med blant annet beskyttede gang- og sykkelstier slik at det er ufarlig å leke ute. B har nå flyttet til Lambertseter til en mindre leilighet. Han frykter at hun på ny vil skifte bolig. Selv om C har bodd hos sin mor i ett år, har hun hele tiden hatt jevn kontakt med sin far. Ved å flytte tilbake til Holmlia vil hun sikres et mer stabilt miljø. Han har en varig bolig og har ikke til hensikt å flytte derfra.

Partene har hatt store samarbeidsproblemer når det gjelder gjennomføringen av samværsrett. Dette gir seg særlig utslag i at B viser liten fleksibilitet når det oppstår spesielle situasjoner. Hun har også manglende evne og vilje til å kommunisere med ham. Han mener at han for sin del vil kunne utvise nødvendig fleksibilitet hvis han har den daglige omsorgen, og at en samværsordning da vil kunne utøves på en mer smidig måte. Omsorgen bør legges til den av foreldrene som er best egnet til å dempe konflikten, og det mener A at han er.

A har nedlagt slik påstand:

1. A tilkjennes den daglige omsorg for C, født xx.xx.1990.

2. B gis vanlig samværsrett med C, født xx.xx.1990.

3. Saksomkostninger tilkjennes for lagmannsretten.

Ankemotparten, B, har i det vesentligste anført:

Hun er enig i at C er best tjent med at den ene av foreldrene har den daglige omsorgen, mens den andre gis samværsrett. Hun mener det er best for C at hun bor hos henne.

Det er B som har hatt hovedomsorgen for datteren mens samlivet besto. Hun overtok igjen den daglige omsorgen etter byrettsdommen. Det har vist seg å være gunstig for C som hadde en del problemer i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Hun er tryggere og mer tilpass nå enn tidligere, og det ville være uheldig for henne igjen å skulle flytte fra moren.

B og datteren flyttet til Lambertseter i juni 1997. De har funnet seg vel til rette der. C har fått mange venner og trives på skolen. Det er heller ikke så lang avstand til Holmlia, der A bor slik at samværsretten med ham og kontakten med vennene der ikke blir vanskeliggjort.

B anfører at C er følelsesmessig sterkere knyttet til henne enn til faren, selv om datteren også har et godt forhold til ham. Hun mener at hun har de beste personlige kvalifikasjoner til å se Cs særlige behov og ivareta disse.

B er enig i at partene ikke er flinke til å samarbeide og at kommunikasjonen dem imellom er dårlig. Tross dette har samværsretten fungert tilfredsstillende hensett til konfliktnivået mellom partene. Etter hennes oppfatning er det As rigide holdninger og manglende evne til å finne alternative kommunikasjonsformer som er årsaken til dette. Hun anfører også at han ikke er flink nok til å skjerme C fra konflikten.

Det beste for C er at det nå skapes ro over situasjonen, ved at hun fortsatt bor hos sin mor. Det er også i samsvar med rettspraksis at hensynet til status quo vektlegges jf Rt-1985-467 og Rt-1985-729.

B har nedlagt slik påstand:

1. Oslo byretts dom i sak nr. 96-01464 A/12 stadfestes for så vidt gjelder domsslutningen pkt. 1 og 2.

2. A dømmes til å betale sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett.

Lagmannsretten bemerker:

Etter lagmannsrettens oppfatning er begge foreldrene velegnet til å ha den daglig omsorgen for C. Det må legges til grunn at begge er svært glad i henne,og opptatt av å dekke hennes behov og å legge forholdene til rette for en best mulig oppvekst. Begge foreldrene lever i ordnede former med gode boforhold og tilfredsstillende økonomi. De er enige om at det er best for barnet at de har felles foreldreansvar, og at C bør ha en fast omsorgsbase slik at den andre bør ha samværsrett.

Lagmannsretten skal ha barnets beste for øyet jf barneloven §34 og §74. Lagmannsretten er enig med partene i dette tilfelle at det er best for C at en av foreldrene har den daglige omsorgen. Det bestyrkes av den positive utvikling hun har hatt etter byrettsdommen, noe som partene er enige om, og som går frem av vitneforklaringene fra de ansatte i barnehagen hun gikk i frem til sommeren 1997.

A fremstår som en omsorgsfull og interessert far. Han er opptatt av å stimulere datteren gjennom forskjellige aktiviteter. Han har også innrettet sin arbeidssituasjon slik at han kan få tilstrekkelig tid sammen med henne, blant annet ved å redusere reisevirksomhet. Det legges til grunn at han eventuelt vil være innstilt på å ta redusert arbeid hvis det er nødvendig i en omsorgssituasjon.

Etter en helhetsvurdering har lagmannsretten kommet til at det vil være best for datteren at moren, B, fortsatt gis den daglige omsorg for henne. Moren har hatt hovedansvaret for datteren det meste av hennes liv. Det er også lagt vekt på at C har hatt en god utvikling i det året som nå er gått, hvor hun har bodd hos moren. B fremstår som en stabil person, som evner å ta hensyn til datterens følelsesmessige og andre behov på en god måte. Dette bekreftes også av hennes kolleger i barnehagen der datteren gikk og der hun arbeidet. De gir henne et godt skussmål som mor.

Etter lagmannsrettens syn er det ikke avgjørende at B nå har flyttet fra Holmlia til Lambertseter. Boligforholdene er tilfredstillende og C har funnet seg godt til rette på skolen og med nye venner der. Avstanden til farens bolig på Holmlia er ikke større enn at samværsretten kan fungere bra slik at også kontakten med tidligere venner opprettholdes.

Partene har gjensidig beskyldt hverandre for manglende samarbeidsevne og - vilje når det gjelder gjennomføringen av samværet. For lagmannsretten ble det redegjort for en rekke konkrete episoder knyttet opp til dette. Lagmannsretten har ikke lagt vekt på disse episodene ved sin avgjørelse. De illustrerer at det fortsatt er et konfliktfylt forhold mellom partene, som de har vanskelig for å mestre i hverdagen.Det er beklagelig at barnet av den grunn blir skadelidende. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det ved avgjørelsen av omsorgsspørsmålet er holdepunkter for at faren vil kunne skjerme barnet bedre hvis han får omsorgen.

Etter dette gis B medhold i at hun beholder den daglige omsorgen for datteren C.

Lagmannsretten legger når det gjelder samværsspørsmålet, til grunn at den ordningen som ble fastsatt av byretten i det store og hele har fungert tilfredsstillende. Etter partenes forklaringer glir det greitt med helgesamvær og samvær en dag hver annen uke. Det er når det oppstår spesielle situasjoner eller ønske om å endre tider at det oppstår konflikt mellom partene. Sommeren 1996 var det svært vanskelig for dem å bli enig om en tilfredsstillende ordning for sommersamværet. Etter partenes forklaringer gikk dette greiere sommeren 1997. Ut fra dette finner lagmannsretten av byrettens avgjørelse i samværsspørsmålet bør stadfestes.

Det ble ikke tilkjent saksomkostninger for byretten da ingen av partene fikk fullstendig medhold, jf tvistemålsloven §174 første ledd. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse.

For lagmannsretten har anken ikke ført frem. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør A erstatte hennes omkostninger, idet det ikke ses å foreligge særlige forhold som skulle tilsi et annet resultat. Advokat Lauvstad har fremlagt omkostningsoppgave med kr 32.000 for lagmannsretten, som i sin helhet utgjør salær. Oppgaven kan legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom pkt. 1 og 2 stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B 32.000 - trettitotusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.