LB-1998-1218
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-26 |
| Publisert: | LB-1998-01218 |
| Stikkord: | Strafferett, Vold mot politiet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-08840 M/21 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01218 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Olav Helge Thue) mot A (Forsvarer: Advokat John I Henriksen). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann. Kst lagdommer Ola Dahl. Ekstraordinær lagdommer Finn Backer + 4 meddommere. Mindretall Lars-Jonas Nygard + en meddommer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §45, Straffeprosessloven (1981) §35, Alkoholloven (1989) §10-1, §8-9 |
Tiltalte A er født xx.xx.1957. Han har bopel på Brandbu. Tiltalte er uføretrygdet, ugift og har ingen forsørgelsesbyrde.
Ved tiltalebeslutning av 24 september 1997, utferdiget av statsadvokatene i Oslo, ble A satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av:
I
Straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ for ved vold å ha søkt få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Tordag 20. februar 1997 kl 2050 i Oslo, inne i en politibil, sparket han politikonstabel Kjellbjørn Riise Johansen i brystet/ansiktet for å søke å hindre innbringelse til politikammeret.
II
Alkoholloven §10-1, 1. straffalternativ, jf §8-9 første ledd nr 3 hvoretter det er forbudt å drikke eller servere alkohol på gate, torg, veg, i park eller på annen offentlig plass, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 20. februar 1997 ca kl 2030 i ventehallen på Oslo sentralbanestasjon i Oslo, drakk han brennevin.
Oslo byrett avsa 13 mars 1998 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.57 frifinnes for overtredelse av alkoholloven §10-1, 1. straffalternativ, jfr. §8-9 første ledd nr. 3.
2. A, født xx.xx.57 dømmes for overtredelse av staffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ til fengsel i 20 - tjue - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. Ved eventuell soning fragår 2 - to - dager for utholdt varetekt.
Om det nærmere saksforholdet vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A har i rett tid anket Oslo byretts dom til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet hva angår siktedes subjektive forhold. Byrettens frifinnende dom forsåvidt gjelder tiltalens post II er rettskraftig.
Ved beslutning av 23 april 1998 henviste lagmannsretten anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 26 oktober 1998. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner, hvorav et sakkyndig vitne. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Aktor har lagt ned slik påstand:
1. A født xx.xx.57 dømmes for overtredelse av straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 20 dager, som gjøres betinget med en prøvetid på to år.
2. Han dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 5000,-.
Forsvareren har lagt ned slik påstand:
A frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Torsdag kveld den 20 februar 1997 skulle tiltalte ta nattoget fra Oslo sentralstasjon til Bergen. Han satt og ventet på toget i trappen opp fra stasjonshallen til kafe Caroline. Han røkte, og ved siden av seg hadde han en kvart flaske brennevin (bitter). Tidligere på dagen hadde han tatt en valiumtablett, drukket to øl og ca halvparten av kvartflasken med brennevin.
Mens han satt i trappen kom to uniformerte vektere bort til ham. Tiltalte har forklart at han ble tilsnakket, og at han ble bedt om å fjerne seg. Hva som videre skjedde er uklart da tiltalte ikke husker så mye, og retten ikke har fått andre vitneforklaringer som kan belyse episoden. Retten legger til grunn at det oppsto problemer mellom tiltalte og vekterne, som førte til at vekterne tilkalte politiet fra politiposten på sentralstasjonen.
Politiet kom, og tiltalte ble påsatt håndjern og satt inn i en celle på politiposten. Der satt han inntil han ble hentet av en politipatrulje som skulle kjøre ham til politihuset. Transporten foregikk i en Volkswagen Caravelle. Den har en langsgående benk på hver side bak. Tiltalte satt på venstre side sett i kjøreretningen, mot førerkabinen. Fornærmede i saken, politikonstabel Riise Johansen satt på motsatt side bakerst, mot bakdøren. Rett overfor ham, ved siden av tiltalte, satt en annen polititjenestemann.
Riise Johansen, har i retten forklart at alt gikk rolig for seg inntil de nærmet seg politihuset. Da begynte tiltalte, som hadde hendene på ryggen i håndjern, å vri på seg. Han skled litt ned på benken, løftet det ene benet og satte skoen rett i brystet og ansiktet hans. Sparket var forholdsvis kraftig, men Riise Johansen fikk ingen synlige skader.
Tiltalte husker lite av hva som skjedde i bilen, men han aksepterer at det må være riktig at han har sparket Riise Johansen.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at det objektivt sett foreligger en overtredelse av straffeloven §127 første ledd første straffalternativ, idet tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalens post I.
Når det gjelder spørsmålet om tiltalte har handlet forsettlig har retten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, kst lagdommer Dahl, ekstraordinær lagdommer Backer og 3 meddommere har kommet til at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte har handlet med forsett, og bemerker:
Tiltalte har i mange år, særlig de senere, vært sterkt plaget av angst. Angsten utløses når han er tett sammen med andre mennesker, og når han stenges inne. Folk i uniform kan også utløse angst. Tiltalte har forklart at episoden i bilen skyldtes at han fikk panikk. Ut fra hva han husker prøvde han å få hendene, som var på ryggen i håndjern, fri. Han mener at han i den forbindelse kan ha kommet bort i fornærmede med benet. Han mente ikke å sparke fornærmede, og han kan heller ikke huske at han traff noen med foten.
Spesialist i psykiatri Nina Broch, som har hatt tiltalte til behandling gjennom flere år, har i retten gitt en nærmere redegjørelse for tiltaltes psykiske tilstand og reaksjonsmønster under angstanfall. Hun fremholder at det er vanskelig å gi ham en spesiell diagnose, men han lider av en personlighetsforstyrrelse som innebærer at han blir ekstremt redd og får en uimotståelig trang til å flykte i situasjoner der han føler at han mister styringen. Dette har skapt store problemer for ham, i perioder så sterke at hun har vurdert ham som suicidal. Hun oppfatter ikke tiltalte som voldelig, og ut fra hennes generelle kjennskap til tiltalte anser hun det lite tenkelig at han under den aktuelle episoden i politibilen, mente å sparke fornærmede. Det er mere sannsynlig at han i panikk har veivet med armer og bein, og at han i den forbindelse kan ha truffet fornærmede. Dette gjelder selv om en ser for seg at han var edru da det hele skjedde.
På denne bakgrunn har flertallet kommet til at det ikke kan ses bort i fra at tiltalte ikke var seg bevisst at han sparket polititjenestemannen, og dette gjelder selv om tiltalte må vurderes som edru, jf straffeloven §45.
Mindretallet, rettens formann og en meddommer legger til grunn at tiltalte rammet politikonstabel Riise Johansen med et spark som traff konstabelen i hakepartiet og øverste del av brystet og var klar over at han sparket. Hans angsttilstand kan ha bevirket bevissthetsnedsettelse, men ikke tilstrekkelig sterk til at han kan antas ikke å ha vært seg bevisst en så kraftig reaksjon som denne - mindretallet legger til grunn at sparket voldte ikke ubetydelig smerte og at politimannen unngikk skader fordi han var iført skinnjakke og skuddsikker vest. Med støtte i avgjørelsene i Rt-1984-1511, Rt-1989-1072, Rt-1991-828 og Rt-1992-967 finner mindretallet at tiltalte derved må anses å ha søkt å hindre innbringelse, jf straffeloven §127, og er kommet til at tiltalte må anses skyldig etter tiltalen så langt byrettens dom er anket. Etter flertallets resultat går ikke mindretallet inn på reaksjonsspørsmålet.
I samsvar med flertallets syn blir tiltalte å frifinne, jf straffeprosessloven §35.
Saksomkostninger ilegges ikke.
Dommen er avsagt under dissens, jf ovenfor.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1957, frifinnes.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.