LB-1998-1488
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-11 |
| Publisert: | LB-1998-01488 |
| Stikkord: | Skatterett, Eiendomsskatt |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sarpsborg byrett Nr. 96-00202 A - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01488 A/03 Anket til Høyesterett; lagmannsrettens dom stadfestet, HR-2000-00023B. |
| Parter: | Ankende part: Sarpsborg kommune (Prosessfullmektig: Advokat Odd R. Tvedt). Motpart: Geir Clausen m fl (73 grunneiere) (Prosessfullmektig: H.r.advokat Thorer Ytterbøl). |
| Forfatter: | Flertall: Lagmann Ola R. Melheim, formann. Lagdommer Sverre Mitsem. Mindretall: Lagdommer Lars-Jonas Nygard |
| Lovhenvisninger: | Eigedomsskattelova (1975) §3 |
Dom:
Saken gjelder gyldigheten av vedtak om utskriving av eiendomsskatt.
Sarpsborg bystyre gjorde 14 desember 1995 følgende vedtak:
"Eiendomsskatt utskrives med skattesats 7 0/00 på verker og bruk og på eiendommer som omfattes av eiendomsskatt i Sarpsborg kommune, jfr. vedtak i sak 95/00039 i Sarpsborg formannskap om avgrensede områder med tilhørende kartbilag, datert 14.2.95. Kartbilag og gjeldende vedtekter for skattetakster over faste eiendommer følger som vedlegg til budsjettet."
Kvastebyen ligger innenfor et av de nevnte områder, det såkalte Skjeberg eiendomsskattområde i kommunens sørlige del. Innen dette område bor det ca 1500 innbyggere, de fleste i tettbebyggelsene Stasjonsbyen, Høysand og Kvastebyen og strøket ved Skjeberg folkehøgskole. Kvastebyen omfatter ca 90 eiendomsskattobjekter, og 270 personer bor her innen eiendomsskattområdet.
Skjeberg eiendomsskattområde er et område på ca 3,5 kvkm, nå med vel 560 eiendomsskattobjekter, som ble opprettet ved vedtak i Skjeberg kommunestyre 10 mars 1988. Da Skjeberg kommune 1 januar 1992 ble slått sammen med Sarpsborg, Tune og Varteig kommuner ble det ikke gjort noe formelt vedtak om å opprettholde Skjebergvedtaket, men den nye kommunen fortsatte å utskrive eiendomsskatt for området, formelt i forbindelse med det årlige budsjettvedtak. Da vedtaket for 1996 - referert ovenfor - ble truffet, var det også i formannskapet truffet formelt avgrensingsvedtak, sak 95/00039 i formannskapet, som bystyret i sitt budsjettvedtak viser til. Etter det opplyste bor ca 41000 av kommunens ca 47000 innbyggere i kommunens eiendomsskattområder.
Kvastebyen er en tettbebyggelse som har utviklet seg over tid, opprinnelig med jordbruk som viktigste leveveg, men etter hvert, på grunn av sin beliggenhet ved Skjebergkilen, med stadig sterkere preg av rekreasjon og friluftsliv og et omfattende innslag av fritidsboliger. Disse har til nå ikke vært undergitt eiendomsbeskatning i Skjeberg eiendomsskattområde. I tillegg til 112 fritidsboliger innen Kvastebyen (denne betegnelse nyttes i det følgende for bebyggelsen innenfor eiendomsskattegrensene) er det også opprettet en campingplass med 200 oppstillingsplasser for campingvogner og to båthavner med tilsammen ca 300 båtplasser. Utviklingen fra hyttebebygggelse til boligbebyggelse har gått gradvis, i en del tilfeller ved at hytter er ombygget til helårsbolig. Deler av området ble i 1980årene underlagt tre kommunale reguleringsplaner, herunder to reguleringsplaner for nye boligfelt med til sammen ca 30 tomter, som nå alle er solgt og bebygget. I kommunens arealplan 1997-2008 er området klasssifisert som Landbruks-, natur- og friluftsområde (vanligvis forkortet LNF), og det er nedlagt byggeforbud for områder utenfor de nevnte reguleringsplaner. I Sarpsborg kommunes informasjonsavis til innbyggerne om forslaget til arealplan er Kvastebyen betegnet som eksempel på mindre "boligsatelitter" i LNF-områdene, hvor nye boligenheter i utgangspunktet ikke tillates.
I Kvastebyen er det anlagt ca 1450 meter fylkesveg, 1500 meter kommunal veg og 1500 meter privat veg. Vegene er delvis forsynt med gatebelysning. Alle veger brøytes av kommunen, og de kommunale og fylkeskommunale veger strøs om vinteren. Kvastebyen er et utpreget bolig- og fritidsområde. Det er meget få arbeidsplasser, ikke lenger noen forretning, og kommunen har ingen kontorer eller institusjoner i Kvastebyen.
Kvastebyen Vel reiste søksmål ved stevning datert 28 februar 1996 og krevet eiendomsskattvedtaket av 14 desember 1995 kjent ugyldig. Kommunen tok til motmæle. Sarpsborg byrett avsa 30 oktober 1996 dom med slik domsslutning: med slik domsslutning:
1. Vedtak fattet av Sarpsborg kommune om utskriving av eiendomsskatt for Kvastebyen er ugyldig for såvidt gjelder året 1996.
2. Sarpsborg kommune tilpliktes å tilbakebetale innbetalt eiendomsskatt for området for året 1996.
3. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler Sarpsborg kommune saksomkostninger med kr 77970,- kronersyttisjutusennihundreogsytti 00/100 til Kvastebyen Vel.
Sarpsborg kommune har i rett tid anket dommen. Anken er angitt å gjelde både rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Kvastebyen Vel har tatt til motmæle. Under saksforberedelsen for lagmannsretten hevdet kommunen, under henvisning til kjæremålsutvalgets kjennelse av 24 april 1997 ( Rt-1997-713), at saken måtte avvises fra domstolene fordi Kvastebyen Vel mangler rettslig interesse. Lagmannsretten tok i kjennelse 5 februar 1998 begjæringen til følge. Kjennelsen ble påkjært, og kjæremålsutvalget opphevet kjennelsen 22 april 1998, under henvisning til at de reelle parter var 73 medlemmer av Velforeningen, i henhold til fremlagt navneliste.
Ankeforhandling ble holdt 18-22 januar 1999 i Sarpsborg. Det ble foretatt befaring i Sarpsborgs eiendomsskattområder, i eiendomsskattområdet Larkollen i Rygge kommune og i tre eiendomsskattområder i Bamble og Skien kommuner. Retten mottok forklaring fra 2 ankemotparter, 2 sakkyndige vitner og 2 vitner fra kommuneadministrasjonen. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Sarpsborg kommune har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
Sarpsborg kommune frifinnes.
Det gjøres gjeldende at skattevedtaket er hjemlet i eiendomsskatteloven (Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6 juni 1975 nr 29) §3. Innholdet i begrepet "utbygde på byvis" er nærmere belyst i Høyesteretts dom Rt-1985-1339 flg - Fanadommen. Det erkjennes at Kvastebyen ikke i seg selv kan anses utbygget på byvis, men nærheten til Skjeberg stasjonsby og eiendomsskattområdet Sarpsborg sentrum må, sammen med de bymessige fordeler som er etablert innen Kvastebyen, bl a renovasjon, vann og kloakk, gi tilstrekkelig grunnlag for utskrivningsvedtaket. Det erkjennes at stasjonsbyen ikke lenger har det samme bymessige preg som i begynnelsen av 1970-årene, før Skjeberg rådhus ble flyttet til Borgenhaugen, men det er fortsatt mange arbeidsplasser, bl a tre store bedrifter med tilsammen ca 225 arbeidsplassser, kommunale institusjoner, minibank, forretninger og annen næringsvirksomhet av et slikt samlet omfang at det er grunnlag for utskriving av eiendomsskatt også for Kvastebyen.
Kvastebyen har et omfattende kommunalt vegnett med gatebelysning. Offentlige og private vegene brøytes, og de offentlige veger strøs av kommunen. Deler av Kvastebyområdet er underlagt kommunale reguleringsplaner fra 1980, 1984 og 1987. Den omstendighet at tettbebyggelsen har utviklet seg over tid og til å begynne med uten noe særlig sterkt kommunalt engasjement, hindrer ikke innføring av eiendomsskatt.
I stasjonsbyen er det nå 365 eiendomsskattobjekter. Boligbebyggelsen øker. Det er ca 400 arbeidsplasser. Kommunen driver et bibliotek med tre ansatte, en barneskole med 240 elever og 47 ansatte, en barnehage med 36 plasser og 11 ansatte utenom en hjemmesykepleiestasjon med 30 ansatte. Av næringsvirksomhet kan nevnes to dagligvareforretninger, herav én med medisinutsalg, minibank, kafé, bensinstasjon, smie, blikkenslager, installatørforretning og bilverksted, dessuten en del bedrifter tilknyttet båtlivet i Skjebergkilen. Av servicetilbud finnes bl a fysioterapi og fotterapi, to leger, tannlege, postkontor, et bilverksted og en frisør.
Stasjonsbyen ligger ikke langt fra Kvastebyen, og mellom Kvastebyen og stasjonsbyen går en gang- og sykkelveg med bro over Skjebergbekken. Det er god bussforbindelse mellom de to tettbebyggelsene. Det er erkjennes at folk i Kvastebyen ikke lenger gjør slik bruk av nærings- og servicetilbudene i stasjonsbyen som før rådhuset ble flyttet, men stasjonsbyen er fortsatt et naturlig bysentrum for Kvastebyen.
Under enhver omstendighet må Kvastebyen og de øvrige deler av Skjeberg eiendomsskattområde anses "utbygde på byvis" når man tar i betraktning de fordeler innbyggerne her har av de kommunale kontorer og institusjoner på Borgenhaugen sammen med næringsvirksomheten og kulturtilbudene i Sarpsborg sentrum. Til Sarpsborg sentrum er det via Rv 127 fra stasjonsbyen ca 11 km og fra Kvastebyen ca 14 km. Til Skjeberg rådhus på Borgenhaugen er det hhv ca 6 km og 9 km. Mellom Skjeberg og sentrum eiendomsskattområder er det ca 3 km. Det er gode veger og god bussforbindelse. Man kan til byens sentrum også kjøre den nye E6. Avstanden fra Kvastebyen er da ca 10 km, og en kjøretur med egen bil vil bare ta noe over 10 minutter.
Ved fortolkingen av eiendomsskatteloven må det tas hensyn til strukturutviklingen i samfunnet. Det forhold at innbyggerne i Kvastebyen nå gjør noe mindre bruk av tjeneste- og servicetilbudet i stasjonsbyen og noe mer av tjenester og tilbud i sentrumsnære områder, skyldes endringer i de økonomiske og kommunikasjonsmessige forhold, en utvikling man ser i mange distrikter. Hele Skjeberg eiendomsskattområde må ses under ett og i sammenheng med eiendomsskattområdet Sarpsborg sentrum. Skattevedtaket i Sarpsborg bystyre ligger da klart innenfor de grenser som er trukket opp i rettspraksis, utenom Fanadommen særlig lagmannsrettsdommer fra Gulating, Agder og Borgarting. Når Skjeberg eiendomsskattområde samlet tilfredsstiller kravene etter eiendomsskatteloven §3, er spørsmålet om Kvastebyen skal tas med, en skjønnsmessig grensedragningsavgjørelse som domstolene etter Fanadommen må være varsomme med å overprøve. Kvastebyen må tas med av hensyn til likhetsprinsippets anvendelse i forhold til innbyggerne i stasjonsbyen og Høysand.
Grunneierne har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Sarpsborg byretts dom av 30.10.1996 stadfestes.
2. Sarpsborg kommune tilpliktes å erstatte ankemotpartene sakens omkostninger for lagmannsretten.
Det gjøres gjeldende at utskriving av eiendomsskatt må skje etter en konkret vurdering av forholdene i utskrivningsåret. Den kommunale avgrensning av Skjeberg eiendomsskattområde er ikke grensedragning eller - justering av den type Høyesterett i Fanadommen har ment å overlate til et noe romsligere kommunalt skjønn. Her er det et betydelig område som er medtatt i kommunens skattevedtak, og domstolene må ha full prøvelsesrett.
Området ligger klart adskilt fra eiendomsskattområde Sarpsborg sentrum, med store mellomliggende landbruksområder. Avstanden til sentrum og Borgenhaugen gjør at man ikke kan vise til noe nærhetsprinsipp. Skjeberg eiendomsskattområde må bedømmes for seg, og det vil si at Kvastebyen med sin beskjedne utbyggingsgrad bare kan beskattes dersom stasjonsbyen finnes å ha nødvendig tyngde utbyggingsmessig og tilstrekkelig nærhet, d v s tilgjengelighet og naturlig tilknytning for Kvastebyen. Etter forholdene før rådhuset ble flyttet kunne man kanskje legge dette til grunn. Likeså kan stasjonsbyen kanskje fortsatt, når den ses i sammenheng med sentrum/Borgenhaugen, for sin del anses tilstrekkelig utbygget. Men denne del av området er nå svekket som nærings- og administrasjonssenter. Den er så lite oppsøkt av Kvastebyfolk at det i 1996 ikke var grunnlag for å ta Kvastebyen med i eiendomsskattområdet under henvisning til byfordeler fra stasjonsbyen. Mellom Kvastebyen og stasjonsbyen ligger et stort våtmarksområde, Salta. Den påberopte gang- og sykkelveg er delvis bare en smal sti, og broen over bekken - 70 meter lang og bestående av noen til tider glatte planker uten tilstrekkelig rekkverk - direkte farlig, iallfall for barn og eldre. Når folk fra Kvastebyen ved sine innkjøp ønsker rimelige priser og godt vareutvalg, eller vil oppsøke servicebedrifter, offentlige kontorer eller kulturtilbud, drar de til sentrum eller Borgenhaugen, og da som regel med privatbil. Avstanden til Borgenhaugen blir på den annen side for stor til å trekke dissse fordeler inn i vurderingen av Kvastebyen, også om man tar hensyn til et visst bidrag til et samlet bybilde fra stasjonsbyens side.
Lagmannsretten er under dissens kommet til at kommunen må frifinnes.
Rettens medlemmer finner enstemmig at spørsmålet om Kvastebyen skal være en del av Skjeberg eiendomsskattområde ikke kan ses som et grensedragningsforhold av den art at retten etter Fanadommen må vise tilbakeholdenhet med overprøving av kommunens skjønn. Retten må foreta en vanlig forvaltningsrettslig prøving av vilkårene for å pålegge grunneierne i Kvastebyen eiendomsskatt. I vurderingen av dette spørsmålet har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, rettens formann, lagmann Melheim og lagdommer Mitsem, bemerker:
Etter en isolert vurdering kan Kvastebyen ikke sies å være "utbygd på byvis", noe partene også er enige om. Av Fanadommen, Rt-1985-1339, fremgår imidlertid at en tettbebyggelse med forstadskarakter, som ikke seg selv tilfredsstiller kriteriene i eiendomsskatteloven §3, kan bli å bedømme i sammenheng med et bysentrum eller med lokale sentra i nærheten. Flertallet viser til førstvoterendes bemerkninger på side 1347.
Spørsmålet blir om Kvastebyen kan anses for å være bymessig utbygd, vurdert i sammenheng med lokalsenteret Stasjonsbyen og/eller Sarpsborg sentrum/Borgenhaugen.
Stasjonsbyen, som ligger like nord for Skjebergkilen, var tidligere et viktig trafikkknutepunkt. Her stoppet toget på hovedlinjen Oslo-København og Oslo-Halden, som krysset den "gamle" E6 inne i tettstedet. Skjeberg kommune hadde sine kontorer her, likeså elektrisitetsverket, det var lensmannskontor, postkontor og bank, og for øvrig de servicetilbud som naturlig befinner seg på et tettsted og kommunesentrum av en slik størrelse. I midten av 1970årene ble rådhuset imidlertid flyttet til Borgenhaugen, 5-6 km lenger nord langs daværende E6 (nå Rv 127) og nær den daværende kommunegrensen mot Sarpsborg, og de offentlige tjenester og innretninger fulgte stort sett med.
Flertallet forstår grunneierne slik at det erkjennes at betingelsene for å utskrive eiendomsskatt i Skjeberg stasjonsby var tilfredsstilt rundt midten av 1970-årene, noe flertallet også finner utvilsomt. Stasjonsbyen fungerte dengang som et naturlig sentrum for tettbebyggelsene Kvastebyen og Høysand, beliggende på hver sin side av Indre Skjebergkilen. Det kan heller ikke være tvil om at det var en slik tilknytning mellom Kvastebyen, Høysand og Stasjonsbyen at de kunne vurderes i sammenheng i forhold til eiendomsskattspørsmålet. Forsåvidt angår Kvastebyen, bekreftes tilknytningen også ved den daværende fergeforbindelsen til Høysand og ved gang- og sykkelvegen over Skjebergbekken og til stasjonsbyen.
Avgjørende for saken er imidlertid forholdene i det skattåret saken gjelder, året 1996. Ankemotpartene har, og med rette, fremhevet at Stasjonsbyens rolle som lokalsentrum er blitt svekket i årenes løp, også for beboerne i Kvastebyen. Det er således skjedd en sentralisering av privat og offentlig aktivitet til områder nær og i Sarpsborg sentrum.
I Skjeberg eiendomsskattområde finnes nå, i det vesentlige lokalisert til Stasjonsbyen, et bibliotek med tre ansatte, en barneskole med 240 elever og 47 ansatte, to barnehager (én offentlig og én privat), en helsestasjon med én ansatt, en hjemmesykepleiestasjon med 30 ansatte, som betjener hele hjemmesykepleiedistriktet Sarpsborg sør, en fritidsklubb for barn, og endelig en folkehøyskole. Av forretninger finnes to dagligvareforretninger, det er en grillrestaurant, en kro og en kafé, en bensinstasjon, en smie, en blikkenslager, en installatørforretning og et bilverksted, samt bedrifter som baserer seg på båtlivet i Skjebergkilen. Av servicetilbud for øvrig finnes fot- og fysioterapi, en frisør, postkontor og en minibank. To leger med driftsavtale med kommunen og en tannlege har praksis i stasjonsbyen, den siste på deltid.
Slik Skjeberg eiendomsskattområde fremstår i dag, har det alt i alt et noe mer begrenset privat servicetilbud og et mer begrenset tilbud av offentlige kontorer enn man forventer å finne i et sentrumsområde. Men for øvrig er de sentrale kjennetegn på et bymessig område tilstede, også i Kvastebyen, med relativt tett boligbebyggelse, i regulerte områder, med full tilknytning til offentlig vannforsyning og kloakkavløp, offentlig renovasjon og feiing, gatelys langs kommunale veger og fylkesveger, strøing og snørydding (sistnevnte også av private veger), og i Stasjonsbyen tildels også fortau. Dertil er det tre større og en rekke mindre bedrifter i området, noe som også bidrar til et bymessig preg.
Slik saken ligger an, er det unødvendig å ta standpunkt til om Stasjonsbyen fortsatt kan ansees for å være utbygd på byvis, og om Kvastebyen i så fall har beholdt den nødvendige tilknytning til Stasjonsbyen. Parallelt med at Stasjonsbyens rolle som lokalsentrum er blitt svekket, har nemlig betydningen av Sarpsborg sentrum økt. Flertallet legger til at det heller ikke er noe til hinder for å utskrive eiendomsskatt i et område som ligger som en "øy", adskilt fra det mer sentrale eiendomsskattområdet, men at det i en slik situasjon antagelig bør stilles noe strengere krav til områdets karakter.
Flertallet kan ikke se at utviklingen siden 1970-årene har ført til at Kvastebyen fremstår som mindre bymessig, og mer "på landet", i dag enn dengang. Flertallet legger i den forbindelse særlig vekt på den tilknytningen som foreligger til Sarpsborg sentrum, som lettes av de særdeles gode kommunikasjonsforholdene. Hovedvegen i Kvastebyen, fylkesveg 591, leder frem til E6, som passerer mellom Høysand og Stasjonsbyen og nord for Kvastebyen. De av beboerne i Skjeberg eiendomsskattområde som disponerer bil, kan ta seg de ca 10 kilometrene til Sarpsborg bysentrum langs E6, som på denne strekningen holder motorvegstandard. Det er dermed nærmest like bekvemt å ta seg fra Kvastebyen til byens sentrum, og til de større kjøpesentra like utenfor sentrumsområdet, som de 3-4 kilometrene til Stasjonsbyen.
Slik forholdene er i dag, har det aktuelle området antatt karakteren av en forstadsbebyggelse til Sarpsborg, der de fleste av arbeidstakerne bosatt i Kvastebyen etter det opplyste også har sitt arbeid. At avstanden fra denne forstadsbebyggelsen og inn til Sarpsborg sentrum er relativt stor, byens størrelse tatt i betraktning, oppveies av den ekstraordinært gode vegstandarden, først og fremst ved at E6 også fungerer som en intern kommunikasjonsåre mellom områdene, men også ved kvaliteten på Rv 127 (tidligere E6) til Borgenhaugen og derfra videre til sentrum. Dessuten er bussdekningen god, med 10-11 daglige avganger, etpar færre avganger på lørdager, og fem avganger på søndager. Fra snuplassen i Kvastebyen bruker bussen 10 minutter til Skjeberg stasjon, og (langs Rv 127) 15-18 minutter til Borgen og 25-28 minutter til Sarpsborg sentrum.
Flertallet vil avslutningsvis peke på at Skjeberg eiendomskattområde har likhetstrekk med Larkollenområdet, der spørsmålet om eiendomsskatt ble avgjort ved Borgarting lagmannsretts dom av 26 mai 1998. Lagmannsretten (flertallet) kom til at betingelsene for eiendomsskattlegging forelå, under henvisning til Larkollens nærhet og tilknytning til Ekholtområdet og Halmstad i Rygge kommune og til Moss sentrum. Avstanden mellom Larkollen eiendomsskattområde og de sentrale eiendomsskattområdene i Rygge kommune er omtrent som mellom Skjeberg eiendomsskattområde og Sarpsborg sentrum eiendomskattområde (ved Sandbakken/Borgen). Kjøreavstanden fra Kvastebyen og til Sarpsborg bysentrum er heller ikke lenger enn fra Larkollen og frem til kommunekontorene på Ekholt (Bredsand) og forretningsstrøkene der og i Halmstad sentrum. Forskjellen er først og fremst at vegstandarden mellom Kvastebyen og Sarpsborg sentrum er en helt annen, og reisetiden derfor kortere. Dertil er også bussforbindelsen bedre. Dette bidrar til å gi Skjeberg eiendomsskattområde, inklusive Kvastebyen, et klarere preg av en bymessig forstadsbebyggelse enn Larkollen.
Flertallet konkluderer etter dette med at Kvastebyen er en tettbebyggelse med ca 90 eiendomsskattobjekter som, når det sees bort fra manglende tilbud mht privat service og offentlige kontorer, i seg selv tilfredsstiller kriteriene for utskriving av eiendomsskatt. Den selvstendige betydningen av tilknytningen mellom Kvastebyen og Stasjonsbyen er det unødvendig å ta standpunkt til, idet tilknytningen til Sarpsborg sentrum er tilstrekkelig. Kommunen blir dermed å frifinne.
Mindretallet, lagdommer Nygard finner for sin del at verken Kvastebyen sett i sammenheng med stasjonsbyen eller Kvastebyen/stasjonsbyen sett i sammenheng med sentrum/Borgenhaugen gir grunnlag for utskriving av eiendomsskatt.
Mindretallet tar utgangspunkt i Fanadommen, der det klart kommer til uttrykk at det for hvert utskrivingsår skal foretas en konkret vurdering av grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Det som skal vurderes er "det klart avgrensede område", se Rt-1985-1347:
"Den foreliggende sak gjelder den nordvestre del av et sammenhengende og klart avgrenset større område hvor Bergen kommunestyre i 1976 vedtok å innføre eiendomsskatt. Området grenser til andre områder hvor eiendomsskatt tidligere var besluttet utskrevet. Det er det klart avgrensede område som ble omfattet av vedtaket i 1976, som må danne utgangspunktet for vurderingen av vedtakets lovlighet. Hvis dette område omfattet arealer utbygd på byvis og arealer hvor slik utbygging var i gang, blir spørsmålet bare om den avgrensing av området som bystyret foretok, var forsvarlig. Det vil ikke være avgjørende om det kan påvises at deler av området etter en isolert vurdering verken er utbygd på byvis eller under utbygging."
Det område som etter dette skal vurderes er Skjeberg eiendomsskattområde. Det er enighet mellom partene om at Kvastebyen isolert sett ikke er et areal utbygget på byvis. Mindretallet finner at det her, når man bedømmer Skjeberg eiendomsskattområde som et samlet område, i tilfelle bare kan være stasjonsbyen som kan komme på tale som bymessig utbygget areal.
Stasjonsbyen var tidligere et viktig trafikkknutepunkt. Som nevnt av flertallet stoppet her tog på hovedlinjen Oslo-København og Oslo-Halden som krysset den "gamle" E6 inne i tettstedet. Kommunen hadde alle sine kontorer og institusjoner her, likeså elektrisitetsverket, det var lensmannskontor og bank. Mellom Kvastebyen og Høysand var det ferjeforbindelse. I midten av 1970-årene ble rådhuset imidlertid flyttet til Borgenhaugen, 5 km lenger nord - ved kommunegrensen mot Sarpsborg, og de offentlige tjenester og innretninger fulgte stort sett med. Nå finnes kun et bibliotek, en barneskole, en fritidsklubb for barn, en barnehage, en hjemmesykepleiestasjon som betjener hele hjemmesykepleiedistriktet Sarpsborg sør og en folkehøyskole. Kommunens flytting endret vilkårene for næringslivet. Av forretninger finnes nå bare to dagligvareforretninger, det eksisterer fortsatt én kafé, én bensinstasjon, en smie, en blikkenslager, en installatørforretning og et bilverksted, men ellers bare bedrifter som baserer seg på båtlivet i Skjebergkilen. Av servicetilbud finnes bare fot- og fysioterapi, frisør, postkontor og et bilverksted. To leger og en tannlege har praksis i stasjonsbyen, den siste bare på deltid.
Mindretallet kan ikke se at denne utbyggingsgrad er tilstrekkelig for tyngdepunktet i et eiendomsskattområde og legger til at innbyggerne i Kvastebyen etter det opplyste ikke i særlig grad kan antas nå å betrakte stasjonsbyen som sitt bysenter. Den påberopte gang- og sykkelveg har etter mindretallets mening liten verdi som bindeledd og er utvilsomt farlig. Den gamle ferjeforbindelse mellom Kvastebyen og Høysand ble nedlagt allerede i 1970-årene. Når Kvastebyfolk setter seg i bilen for å gjøre innkjøp eller skaffe seg annen dagligservice, drar de til Borgenhaugen og Tunejordet - muligens med unntak for lege-, fysioterapeut- og fotpleietjenester. Kommunale tjenester er, bortsett fra et mindre bibliotek, barneskole og barnehage, ikke tilgjengelig i stasjonsbyen.
Kommunen har imidlertid gjort gjeldende at det i rettspraksis etter Fanadommen - vesentlig ved enkelte lagmannsrettsdommer - har vært under utvikling et "nærhetsprinsipp": Selv om eiendomsskattområdet isolert sett ikke kan anses bymessig utbygget, kan eiendomsskatt utskrives når det i en viss nærhet av området finnes supplerende bymessig utbygging. Dette prinsipp, som ikke kan ses å være prøvet i Høyesterett, måtte her i tilfelle anvendes ved en vurdering av Kvastebyens forhold til strøket ved Borgenhaugen, der det finnes et komplett bymessig tilbud. Spørsmålet blir da hvilken betydning man tillegger avstanden Kvastebyen-Borgenhaugen. I denne forbindelse finner mindretallet det ikke riktig å trekke inn deler av Skjeberg eiendomsskattområde som ligger nærmere Borgenhaugen.
Fra Kvastebyen til rådhuset på Borgenhaugen er det langs Rv 127 ca 8 km, og de to eiendomsskattområdene er adskilt av betydelige landbruksstrekninger. Til sammenligning minner mindretallet om at Fanadommen gjaldt en del av et område som igjen grenset til områder hvor det tidligere var utskrevet eiendomsskatt. Evjedommen i Rt-1994-1267 gjelder et sentrumsområde. De påberopte dommer i Agder lagmannsrett, Skottfossdommen av 31.1.1989, Holtan-Grøtvikdommen av 5.6.1989, og Stathelledommen av 30.11.1994 gjelder alle grensejusteringer, sistnevnte sogar med utvilsomt bymessig tettbebyggelse i umiddelbar nærhet. Borgarting lagmannsretts dom av 26.5.1998, Larkolldommen, gjelder også mindre avstander fra de aktuelle bysentra Ekholt og Halmstad.
Avstanden Kvastebyen-Borgenhaugen er etter mindretallets mening for betydelig i denne forbindelse. De fordeler Kvastebyfolk har av sentrumstilbudene på Borgenhaugen og i byens sentrum, er ikke andre enn dem de aller fleste innbyggere i Sarpsborg kommune nyter godt av. Skulle man anse dette som tilstrekkelig grunnlag for utskrivning av eiendomsskatt måtte kommunen i sin helhet innlemmes. Dette har bystyret til nå avstått fra. Det må da, også av hensyn til likhetsprinsippet, etter mindretallets mening et sted trekkes en grense. Eiendomsskatteloven har i §3 en lovfestet begrensning av kommunestyrets myndighet, og her - hvor det ikke gjelder hensiktsmessigheten av marginal grensedragning - er det ikke rom for noe fritt og romslig skjønn fra kommunestyrets side, jf bemerkninger i Fanadommen side 1345. Mindretallet finner at Kvastebyen ligger utenfor denne grense så lenge det ikke utskrives eiendomsskatt for hele kommunen. Skulle man anvende et nærhetsprinsipp som nevnt i en sak der avstanden er såvidt betydelig, måtte Kvastebyens egen utbyggingsgrad være vesentlig høyere enn tilfellet er.
Stasjonsbyens tilbud kunne, om de hadde vært noe mer bymessig utbygget enn tilfellet er nå, styrket grunnlaget for utskrivning etter et tillempet nærhetsprinsipp - som et brohode til Borgenhaugen, men mindretallet finner med stasjonsbyens nåværende utbyggingsnivå at grunnlaget også i denne forbindelse blir for svakt. Foranlediget av kommunens henvisning til likhetsprinsippet bemerker mindretallet at dette under ingen omstendighet kan erstatte det grunnlag loven krever og fortrinnsvis må få betydning ved grensejusteringer.
Kvastebyen er etter mindretallets mening heller ikke forstadsbebyggelse av den type Høyesterett behandlet i Fanadommen. Mindretallet er enig i byrettens karakteristikk side 6:
"Kvastebyen er ingen forstadbebyggelse til Sarpsborg sentrum eller andre tettsteder i kommunen, men ligger som en "øy" grensende mot jordbruksland, friluftsområder, sjøen og et sumpområde innerst i Skjebergkilen, fredet i medhold av naturvernlovgivningen. Området har ikke vokst fram som noe resultat av at byen og tettbebyggelsen rundt den har vokst utover."
Mindretallet viser her særlig til at Kvastebyen ikke har utviklet seg som et resultat av byens vekst og legger til grunn at bosettingen heller ikke er av typen "soveby", et boligområde som utelukkende eller overeveiende tjener folk med arbeidsplass i "byen".
Mindretallet finner for øvrig grunn til å bemerke at Sarpsborg bystyre etter det som er opplyst aldri konkret har drøftet Kvastebyspørsmålet og betydningen av endringene i stasjonsbyen. Dette er ikke av grunneierne påberopt som saksbehandlingsfeil, men mindretallet finner for sin del at dette i noen grad svekker vekten av det lokale skjønn, og særlig fordi 1988-vedtaket i Skjeberg kommunestyre var sterkt preget av den oppfatning at eiendomsskatt kunne pålegges bare fordi det var lagt offentlig vann- og kloakkledning som oppsitterne kunne knytte seg til. Det ble, etter det som er opplyst i domspraksis, på denne tiden fra sentralt hold lagt et visst press på kommunene i retning av å nytte eiendomsskatteloven for å styrke kommuneøkonomien og redusere avhengigheten av statlige overføringer, og det kunne da ligge nær å tøye mulighetene så langt dette internt var politisk gangbart. Denne bakgrunn, som var vel kjent ved sammenslutningen, ga etter mindretallets mening særlig sterk foranledning til en ny konkret prøving av Kvastebyspørsmålet etter de klager som var fremmet. Sarpsborg kommune overtok den etablerte tilstand uten selvstendig prøving. ***
Dom avsies etter dette i samsvar med flertallets stemmegivning. Kommunen har ikke krevet saksomkostningene dekket. Noe grunnlag for å tilkjenne ankemotpartene saksomkostninger foreligger ikke.
Domsslutning:
1. Sarpsborg kommune frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen rett.