LB-1999-1534

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-02-24
Publisert:	LB-1999-01534
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01534 M. Påanket til Høyesterett: Anken vert ikkje tillatt fremja, HR-2000-00524.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (Forsvarer: Advokat Ellen Moen).
Forfatter:	Lagmann Ola Melheim, formann. Lagdommer Brit Seim Jahre. Ekstraordinær lagdommer Gunnar Vefling. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §62, §317, §63, Straffeloven (1902), Straffeprosessloven (1981) §321, §325

Tiltalte A er født den *.*. 1949. Han er arbeidssøkende og bor i - - -gt. 1A, Oslo. Tiltalte mottar etter det opplyste netto ca kr 4.200,- pr. måned i sosialstønad. I tillegg får han dekket husleien og strømutgiftene. Tiltalte sier seg uformuende. Han oppgir å være ugift og uten forsørgelsesbyrde.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo 19. oktober 1998 - med rettelse av 25. mars 1999 - ble han satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av:

I

Straffeloven §162 annet ledd, jf. første og femte ledd,

for ulovlig å ha oppbevart narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller å ha medvirket hertil.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I mai 1998 i - - -gate 1 A i Oslo oppbevarte han i en loftsbod og i sin leilighet til sammen 599,23 (459,23 i tørket tilstand) gram amfetamin, 0,599 gram heroin, 839,061 gram hasjisj og 12,579 gram marihuana, eller deler av denne narkotika.

II

Straffeloven §317 tredje ledd, 1. og 2. punktum, jf. første ledd,

for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, idet heleriet anses som grovt, særlig fordi det er lagt vekt på verdien av det utbyttet heleren har hatt befatning med og størrelsen på den eventuelle fordelen heleren har mottatt eller skaffet seg.

Grunnlag er følgende forhold:

I mai 1998 i - - -gate 1 A i Oslo, i loftsbod som nevnt i post I, oppbevarte han 21 stk. fotoapparater av merkene Minolta og Hama samt 2 linser av typene Minolta og Tokina, enda dette var utbytte av straffbare handlinger.

III

Straffeloven §162, første og femte ledd,

for ulovlig å ha oppbevart narkotika, eller å ha medvirket hertil.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Tirsdag 31. mars 1998 i - - -gate og i - - -gate 1 A i Oslo oppbevarte han til sammen 0,968 gram amfetamin, 0,476 gram kokain og 8,384 gram hasjisj.

IV

Straffeloven §317 første ledd,

for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I mars 1998 i Oslo mottok han fra en kamerat av seg 2 merker bestemt til å syes på politiuniformer, enda disse var utbytte av en straffbar handling.

Straffeloven §62 kommer til anvendelse.

Straffeloven §63 annet ledd, kommer til anvendelse vedrørende tiltalens post IV.

Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.

Oslo byrett avsa den 24. mars 1999 dom med slik domsslutning:

1. A, født *.*. 49, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og femte ledd, jf. straffeloven §62, til fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager.

Straffen ansees sonet gjennom en varetektsarrest på 309 dager.

2. A frifinnes for post II og IV.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.

Påtalemyndigheten har i rett tid anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalen post I. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 3. mai 1999 ble anken henvist til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325 og §321 tredje ledd.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 22. - 23. februar 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt ni vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten er forelagt et hovedspørsmål og et tilleggsspørsmål, som begge er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.

Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd og det forhold hvor skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved byrettens dom, jf tiltalen post III.

Påtalemyndigheten har i det vesentlige gjort gjeldende:

Tiltalte er straffedømt åtte ganger tidligere, senest ved Oslo byretts dom av 7. november 1997 da han fikk samfunnstjeneste. Han har ikke fullført tjenesten. Av de tidligere dommene gjelder tre stykker grov narkotikaforbrytelse.

Det kan derfor ikke være adgang til å gi deldom. Dette må enn mer gjelde siden det ikke er noe grunnlag for forsvarerens anførsel om at tiltalte er i en reell rehabiliteringssituasjon.

Tiltalte har vært alene om oppbevaringen, som var beregnet på omsetning for å finansiere bl.a tiltaltes narkotikabruk. Ved straffutmålingen må han derfor vurderes som en hovedmann. Spredningsfaren var stor, idet både amfetaminen og hasjen utgjorde et stort antall brukerdoser til en meget høy verdi.

Selv om forgåelsen vedrørende amfetaminen er det alvorligste forhold, tilsier oppbevaringen av hasjen isolert sett en straff av fengsel i åtte - ni måneder.

Når det gjelder amfetaminen, er det vist til Rt-1991-193 og Rt-1996-901.

Det er lagt ned slik påstand:

Tiltalte, A, f. *.*..49, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd jf første ledd, samt det forhold han ble domfelt for i Oslo byretts dom av 24. mars 1999, til en straff av fengsel i 3 - tre- år og 9 -ni- måneder. Til fradrag i straffen for utholdt varetekt tilkommer A 309 dager.

Forsvareren har i det vesentlige gjort gjeldende:

Når det gjelder den stoffmengde som fremgår av grunnlagsbeskrivelsen i spørsmål nr. 1 til lagretten, er det urimelig å legge til grunn vekten i våt tilstand, selv om dette ikke får betydning for grensen mellom straffeloven §162 første og annet ledd. Tiltalte aksepterer ikke under noen omstendighet befatning med de 1,77 gram og 0,2 gram som ble funnet i leiligheten.

Etter forgåelsen i 1998 har tiltalte ikke foretatt nye straffbare handlinger. Han avstår nå fra narkotika.

Tiltalte har i lengre tid prøvd å komme i arbeid. Han har gjennomført et datakurs og er innstilt på å gjennomgå flere kurs. Tiltalte viser derfor vilje til å komme i ordnede former, noe som også underbygges av et langvarig fast boligforhold. Han må derfor sies å være i en rehabiliteringssituasjon.

Det er ikke noe holdepunkt for aktors anførsel om at tiltalte har opptrådt som en hovedmann. Han kan ikke ha finansiert innkjøpet av et så stort kvantum narkotika som nå legges til grunn. Tiltalte har bare vært en formidler av narkotikaen.

Det er vist til Rt-1984-1076, Rt-1997-1673, Rt-1998-1673 og Rt-1995-1347.

Den sistnevnte dommen er særlig relevant for nærværende sak. Det bør derfor gis deldom. Tiltalte har sittet lenge i varetekt (309 dager) og bør ikke settes i fengsel på ny. Dette kan føre til at han mister leieretten til boligen. Det er også vist til den tid som er gått siden siste forgåelse i mai 1998.

Det er lagt ned slik påstand:

Domfelte blir å dømme på mildeste måte.

Lagmannsretten skal bemerke:

Det legges til grunn at tiltalte hadde adgang til seks boder på loftet i - - -gt. 1 A. Etter å ha bodd i gården i mange år hadde han fått utvidet leieretten til å omfatte fem boder på loftet. Disse har ifølge tiltalte vært holdt avlåst.

Det legges videre til grunn at tiltalte tiltok seg adgang til den sjette boden på loftet i løpet av første halvår 1998. Boden var utstyrt med en hengelås slik at det så ut som om boden var låst. Tiltalte brukte boden til oppbevaring av noen tilfeldige gjenstander i tillegg til narkotiske stoffer av forskjellig slag.

Det er noe uklart i saken hvilken rolle tiltalte har hatt. Retten finner det ikke godtgjort at tiltalte har vært alene om håndteringen av narkotikaen. Det antas således at han med sin begrensede inntekt, bare i liten grad kan ha bidratt med innkjøp av narkotika, noe han heller ikke var tiltalt for. Tiltalte anses derfor i første rekke å ha vært ansvarlig for oppbevaringen av narkotikaen på loftet.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at tiltalte oppbevarte i loftsboden hele det kvantum som fremgår av tiltalen.

I tillegg har han også vært involvert i forberedelse til salg. Dette gjelder et parti på ca 15 gram amfetamin som han hentet ned fra loftet den 24. mai 1998 med sikte på salg fra egen leilighet. Han ble da pågrepet slik det fremgår av byrettens dom.

Da det som nevnt ikke kan legges til grunn at tiltalte har vært alene om håndteringen av narkotikaen, er det ikke grunnlag for å fastlegge straffen etter et nivå som ofte forbindes med en hovedmann. Tiltalte må allikevel sies å ha vært meget sentral når det gjelder selve oppbevaringen, og han har som nevnt forberedt salg fra egen leilighet.

Lagmannsretten finner at det av generalpreventive grunner må reageres strengt på narkotikaforbrytelser av denne art. Tiltalte er tidligere dømt for slike forbrytelser og har til sammen åtte tidligere dommer. Det forhold at han har sittet 309 dager i varetekt, tilsier at man må vurdere om det kan være grunnlag for deldom slik det er anført av forsvareren.

Lagmannsretten finner ikke at det er grunnlag for deldom. Tiltalte har brukt narkotika siden han var 19 år. Det er ikke opplyst at han har tatt skritt til noen form for behandling. Man har bare hans eget utsagn for at han nå har sluttet å bruke narkotika. Tiltalte har ikke kommet i arbeid. Selv om han har gjennomført et datakurs, er hans livssituasjon den samme som tidligere. Retten kan derfor ikke se at tiltaltes forhold kan sammenlignes med det saksforhold som er omhandlet i Rt-1995-1347, hvor det forelå en reell rehabiliteringssituasjon.

Ved den nærmere vurdering av straffutmålingen er oppbevaringen og forberedelsen til salget av amfetaminen det alvorligste forhold. Det legges til grunn at all narkotikaen var oppbevart med sikte på rask omsetning. Det må derfor være riktig å legge til grunn den stoffmengde og den vekt som forelå på beslagstidspunktet. Det vises til den vurdering som fremgår av Borgarting lagmannsretts dom av 1. oktober 1999 ( LB-1999-00046) og Kjæremålsutvalgets beslutning av 13. desember 1999. Som det fremgår av analyseresultatet, hadde den amfetaminen (ca 15 gram) som ble oppbevart og forberedt for salg, en styrkegrad på 74 %.

Ved straffutmålingen må det også legges vekt på de øvrige narkotiske stoffer, særlig oppbevaring av ca 839 gram hasj, som alene ligger i grenseområdet til straffeloven 162 annet ledd. At tiltalte har så mange tidligere dommer, må også tillegges vekt i skjerpende retning.

Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter. Det pekes på at tiltalte ikke på noen måte har medvirket til sakens opplysning. Først i byretten og senere i Lagmannsretten har han brakt inn navnet på en annen person som mulig ansvarlig for oppbevaringen på loftet. Opplysninger om denne person kom bare i begrenset grad frem under etterforskningen via et vitneavhør. Retten kan derfor ikke se at det er grunnlag for den kritikk mot etterforskningen som er kommet frem i saken.

Lagmannsretten finner etter dette at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 9 måneder, som omfatter det forhold som er rettskraftig avgjort ved byrettens dom. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 anvendt.

Tiltalte er frifunnet for tiltalen post II og IV.

Til fradrag i straffen går 309 dager for utholdt varetektsfengsel.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

A, født *.*. 1949 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd, jf. første ledd, og det forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 24. mars 1999, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 9 -ni- måneder.

Til fradrag i straffen går 309 -trehundreogni- dager for utholdt varetektsfengsel.