LB-2000-1981
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-10 |
| Publisert: | LB-2000-01981 |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-01947 M/81 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01981 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Advokat Thomas Wyller). |
| Forfatter: | Lagdommer Magne Spilde, formann. Kst førstelagmann Jan Martin Flod. Sorenskriver Arnfinn Agnalt |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §344, §436 |
Tiltalte A, bopel - - veien 16, Oslo, er født *.*. 1959. Ved tiltalebeslutning utferdiget 21. februar 2000 av Oslo politidistrikt er han satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av: Vegtrafikkloven §31 første - tredje ledd, jf. §22 første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 9. september 1999, ca kl. 1620 på E6, retning Ryen ved Ryenkrysset, førte han personbil med kjennetegn DJ ..... til tross for at han var påvirket av alkohol.
Oslo byrett avsa 27. april 2000 dom med slik domsslutning:
1. A, f. xx.xx.1959 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd, jf §22, første ledd til fengsel i 30 -tretti- dager, samt til å betale en bot til statskassen, stor 23.000 -tjuetretusen- kroner, subsidiært 15 - femten dager fengsel.
2. A betaler saksomkostninger til det offentlige med 2.000 -totusen- kroner innen 2 -to- uker etter dommens forkynnelse.
Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A her i rett tid erklært anke over byrettens dom. Anken gjaldt prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 23. juni 2000 ble anken henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder straffutmålingen, jf straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus 10. oktober 2000. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 2 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Anken gjelder den ubetingede fengselsstraffen, og er begrunnet med hensynet til tiltaltes handicappede sønn B, født *.*.1987. Det ankes subsidiært over straffens lengde. Anken gjelder ikke boten.
På vegne av tiltalte er det nedlagt slik påstand:
A, født *.*..1959, ansees på mildeste måte.
Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.
Lagmannsretten har kommet til at anken må forkastes.
Tiltalte er tidligere ustraffet. Han er nå dømt for kjøring i påvirket tilstand, og utåndingsprøve tatt umiddelbart etter avsluttet kjøring viste redusert verdi på 1,041 mg alkohol pr liter utåndingsluft. Overtredelsen skal da som regel straffes med ubetinget fengsel og bot, jf vegtrafikkloven §31 annet ledd c). Kjøringen fant sted i rushtiden på sterkt trafikkert veg. Tiltalte kjørte vinglete, hadde vært ute av bilen og ble observert av andre vegfarende som varslet politiet. Han ble stoppet av en patruljebil ved avkjøring fra motorveg. Han hadde drukket på jobben. Han planla å gå hjem, men satte seg isteden etter arbeidstid i bilen for å kjøre hjem. Han er spesialarbeider på Arcus, hvor han har arbeidet i 13 år. Han oppgir at han ikke har noe alkoholproblem, og han forklarer kjøringen som situasjonsbetinget som følge av familiære problemer. Han hadde kort tid i forvegen fått beskjed om at sønnen ville få varig utlagt tarm og at hans egen far hadde prostatakreft. Han hadde også søvnproblemer, og han hadde ikke spist på to dager.
Tiltalte er gift og har to sønner på 9 og 13 år. Begge foreldre er i fast arbeid. Den eldste sønnen er handicapped, etter det opplyste som følge av hjerneskade ved fødselen, og har en muskelsykdom med diagnosen dystrofia myotonica med inkontinens for urin og avføring. Han går på spesialskole. Familien har avlastning en helg i måneden. Ektefellene har forklart at sønnen trenger dem begge, og spesielt faren, til enhver tid, og at soning vil gå ut over sønnen på en urimelig måte.
Betinget reaksjon er av tiltalte i hovedsak begrunnet med hensynet til sønnen på 13 år. Det er ikke påberopt soningsudyktighet eller rehabilitering.
Lagmannsretten er enig med byretten i at det ikke er grunnlag for betinget fengselsstraff i dette tilfellet. Det er snakk om høypromille etter vegtrafikkloven §31 annet ledd c), kjøringen fant sted på sterkt trafikkert veg og det er nødvendig å reagere strengt når det gjelder slik kjøring. Hensynet til sønnen under farens fravær som følge av en ubetinget fengselsstraff, må kunne ivaretas av moren med den støtte familien kan få fra det offentlige hjelpeapparat.
Både aktor og forsvarer har vist til rettspraksis når det gjelder høypromille og betinget/ubetinget fengselsstraff. De avgjørelser hvor det er anvendt betinget reaksjon, ligger annerledes an enn i nærværende tilfelle. Det har vært snakk om soningsudyktighet, rehabilitering eller familiære forhold av annen karakter enn i nærværende tilfelle. Det vises blant annet til Rt-1988-1104, Rt-1989-14, Rt-1989-1163, Rt-1990-90 og Rt-1990-1338.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre den utmålte straff på 30 dager. Det er ikke åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen, jf straffeprosessloven §344.
Det er ikke anket over boten.
Anken blir etter dette å forkaste.
Etter hovedregelen i straffeprosessloven §436 annet ledd, jf første ledd må tiltalte betale saksomkostninger for lagmannsretten. Omkostningene settes til kr 5.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. A, født *.*. 1959, dømmes til å betale sakomkostninger til det offentlige med 5.000 -femtusen- kroner innen 2 -to- uker etter kjennelsens forkynnelse.