Hopp til innhold

LB-2000-2056 - RG-2001-318

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2000-08-15
Publisert: LB-2000-02056 - RG-2001-318 (45-2001)
Stikkord: Tinglysing
Sammendrag:
Saksgang: Asker og Bærum herredsrett Nr. 98-02320 A/02 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02056 K/04.
Parter: Kjærende part: 1. Bob Nilsen 2. Heide K. Ask Zähle Nilsen (Prosessfullmektig: Advokat Yngve von Ahnen). Kjæremotpart: Mabel Jakobsen (Prosessfullmektig: Advokat Nils-Henrik Pettersson).
Forfatter: Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Egil F. Jensen. Lagdommer Steingrim Bull
Lovhenvisninger: Tinglysingsloven (1935) §19, Tvistemålsloven (1915) §180, §18, Dekningsloven (1984)


Ved stevning av 30 oktober 1998 til Asker og Bærum herredsrett gikk Mabel Jakobsen til søksmål mot sin bror Bob Nilsen og hans ektefelle Heide Nilsen med påstand bl.a om at eiendommen gnr. 40 bnr. 8 i Asker kommune skulle overskjøtes til Trygve Nilsens dødsbo. Trygve Nilsen var far til Mabel Jakobsen og Bob Nilsen.

I stevningen ble det begjært at retten skulle avsi kjennelse for at stevningen i medhold av tinglysingsloven §19 blir tinglyst på eiendommen. Begjæringen er fremsatt på ny i prosesskrift av 10. mai 2000.

Asker og Bærum herredsrett avsa 16. mai 2000 kjennelse i saken med slik slutning:

Stevning datert 30 oktober 1998 i sak 98-2320 A/02 ved Asker og Bærum herredsrett tinglyses på gnr 40 bnr 8 i Asker.

Sakens nærmere sammenheng fremgår av herredsrettens kjennelse.

Bob Nilsen og Heide K. Ask Zähle Nilsen har i rett tid påkjært herredsrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett. De anfører i hovedtrekk:

Herredsretten har lagt til grunn feil rettsanvendelse ved sin fortolkning av begrepet «sannsynliggjør sin rett». Dette begrepet fremgår ikke av tinglysingsloven §19, men av §18 annet ledd. I henhold til Rt-1991-652, jf Rt-1957-60, skal disse bestemmelsene sees i sammenheng, slik at kravet om «sannsynliggjøring» også gjelder for tinglysing i medhold av §19. Herredsretten har i sin fortolkning lagt avgjørende vekt på Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 27. august 1997 ( RG-1997-508), der det er lagt til grunn at det er tilstrekkelig «at det på grunnlag av den fremlagte materialet er en rimelig mulighet for at søksmålet kan vinne frem». Herredsretten har sluttet seg til dette og har fattet sin avgjørelse ut fra denne fortolkning, hvilket må være feil.

De kjærende parter har til støtte for sitt syn vist til den juridiske teori som det er henvist til i herredsrettens kjennelse og har i tillegg vist til Falkanger m.fl: Tvangsfullbyrdelsesloven 2. utgave s 904 og til flere lagmannsrettsavgjørelser.

Videre anføres at det ikke fremgår av herredsrettens kjennelse at den har gått inn i saken og foretatt en bevisvurdering. Kjennelsen er på dette punkt svært overfladisk. Retten har lagt vekt på at Trygve Nilsens dødsbo, dets konkursbo, tok ut søksmål mot Nilsen, men ser helt bort fra at konkursboet påberopte omstøtelse i henhold til dekningslovens regler. I kjennelsen nevnes heller ikke at det ble inngått forlik mellom Nilsen og konkursboet, som ikke ga konkursboet full dekning. Lagmannsretten må foreta en fullstendig bevisvurdering i saken, og det vises til de materielle innsigelsene i tilsvaret samt de fremlagte bevis i saken.

De kjærende parter har i kjæremålserklæringen bebudet å ville komme med nytt prosesskrift med ytterligere utdyping og dokumentasjon av de materielle innsigelsene i saken. Slikt prosesskrift er imidlertid ikke innkommet.

De kjærende parter har lagt ned slik påstand:

1. Asker og Bærum herredsretts kjennelse av 16. mai 2000 oppheves, og tinglysingen av stevningen slettes.

2. Mabel Jakobsen dømmes til å betale Bob og Heide Nilsens saksomkostninger med tillegg av 12% rente p.a. fra 14 dager etter forkynnelse av kjennelse til betaling skjer.

Mabel Jakobsen har i hovedsak anført:

Herredsrettens rettsanvendelse er riktig. I vilkåret om sannsynliggjøring ligger det ikke et krav om sannsynlighetsovervekt. Hva som kreves av sannsynliggjøring må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. I den konkrete vurderingen vil være sentralt om tinglysing er begjært for å forhindre et reelt tap. For saksøker vil konsekvensene av at stevningen ikke tinglyses kunne bli meget store, idet er på det rene at Bob og Heide Nilsen ønsker å selge eiendommen.

Lovforarbeidene gir støtte for det syn Mabel Jakobsen anfører. I merknadene til §19 i Ot.prp.nr.9 (1935) er det ikke sagt noe om at det skal være et krav om sannsynliggjøring for tinglysing av stevningen. Derimot uttales det at for å forhindre utidige eller sjikanøse tinglysinger bør det være overlatt til retten å avgjøre om saken ligger slik an at det er grunn til å tillate tinglysing.

Det bestrides å foreligge feil ved herredsrettens bevisvurdering. Det fremgår av kjennelsen at herredsretten har vurdert faktum i saken, og på den bakgrunn konkluderer med at det er god grunn for saksøker til å ville prøve sitt krav for domstolene.

Mabel Jakobsen har lagt ned slik påstand:

1. Asker og Bærum herredsretts kjennelse av 16. mai 2000 stadfestes.

2. Bob Nilsen og Heide Nilsen dømmes til å betale Mabel Jakobsen sakens omkostninger med tillegg av 12% rente p.a. fra 14 dager etter forkynnelse av kjæremålsutvalgets kjennelse til betaling skjer.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det alt vesentlige også slutte seg til herredsrettens begrunnelse. Lagmannsretten er således enig med herredsretten i at det ikke generelt kan kreves at tinglysing bare kan skje i de tilfeller hvor retten finner at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at saksøkeren når frem med sitt søksmål. Dersom det fremstår som en rimelig mulighet at søksmålet kan vinne frem og det ellers foreligger forhold som saklig taler for at saksøkeren bør få stevningen tinglyst, må retten etter en samlet og konkret vurdering kunne tillate tinglysing.

I den foreliggende sak foreligger det et betydelig og ikke entydig skriftlig bevismateriale, som sammen med parts- og vitneforklaringer vil være avgjørende for om Mabel Jakobsen når frem med sitt søksmål. Lagmannsretten finner det unødvendig å redegjøre for hvorledes den vurderer hvert enkelt av de bevis som hver av partene har påberopt, idet retten etter en samlet gjennomgåelse av de påberopte omstendigheter er enig med herredsretten i at det er en rimelig og realistisk mulighet for at Jakobsen vil kunne vinne frem med sitt søksmål. Lagmannsretten er videre enig i at kravet om å få stevningen tinglyst på eiendommen i Asker er saklig begrunnet, idet det ikke er bestridt at nåværende eier ønsker å få eiendommen solgt. Samlet sett er det således grunn til å tinglyse stevningen.

Etter dette blir herredsrettens kjennelse å stadfeste.

Kjæremålet har vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd finner lagmannsretten at de kjærende parter bør pålegges å erstatte kjæremotpartens nødvendige saksomkostninger. Omkostningsoppgave er ikke inngitt. Beløpet fastsettes skjønnsmessig til kr 2.500.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Asker og Bærum herredsretts kjennelse av 16. mai 2000 stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bob Nilsen og Heide K. Ask Zähle Nilsen i fellessskap innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til Mabel Jakobsen 2.500 - totusenfemhundre - kroner med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer.