LB-2000-374
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-03 |
| Publisert: | LB-2000-00374 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-04965 M/84 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00374 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Reehorst) mot A (Forsvarer: Advokat Jon Kvisli Østmoe). |
| Forfatter: | Ola Melheim, formann. Erik Chr. Stoltz. Astrid Gjelsvik |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §403, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §52, §53, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Oslo byrett avsa dom den 21. september 1999 med slik domsslutning:
1. A født *.*. 1968 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf femte ledd, §403 og legemiddelloven §31 annet ledd jf §24 første ledd alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og 63 annet ledd til fengsel i 24 -tjuefire- dager. Til fradrag ved soning av straffen kommer 4 -fire- dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for overtredelse av tilleggstiltalebeslutningen av 17. mai 1999 som gjelder straffeloven §403 pkt. h.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Om det nærmere saksforhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A har erklært anke over straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 31. januar 2000.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 3. oktober 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Det ble foretatt rettelse av tiltalebeslutningen slik det fremgår av påtegningen av det fremlagte eksemplar.
Tiltalte har ved sin forsvarer i det vesentlige gjort gjeldende:
Det følger av nyere rettspraksis at den av byretten fastsatte straff, kan gjøres betinget. Det må herunder legges til grunn at det stoff som ble oppbevart (2,675 gram), var til eget bruk. Videre må det legges vekt på at tiltalte nå er kommet i arbeid. Han har avstått fra å bruke narkotika etter avsluttet utredning ved Ullevål sykehus den 21. oktober 1999. Selv om han ikke er kommet inn ved Veslelia behandlingssenter, har han nå god støtte i den nærmeste familie som følger med i tiltaltes aktiviteter på fritiden. Tiltalte mener derfor at det ikke kan være nødvendig å stille ham under tilsyn av Kriminalomsorgen i frihet.
Det er blant annet vist til Rt-1996-665, Rt-1999-33, Rt-1999-1008 og Rt-1999-1504 og Høyesteretts dom av 9. juni 2000.
Det er lagt ned slik påstand:
I Oslo byretts dom av 21.09.99 gjøres den endring at fullbyrdelse utstår i en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven §52, §53 og §54. Saksomkostninger ilegges ikke.
Påtalemyndigheten har i det vesentlige gjort gjeldende:
Selv om det legges til grunn at den stoffmengden som tiltalte oppbevarte, var til eget bruk, forelå en spredningsfare. Det er vist til at det her gjalt et farlig stoff av en ikke ubetydelig mengde.
Tiltalte kan sies å ha endret sin livsførsel, idet han har fått arbeid og er under oppsyn av sin familie. Det foreligger en form for pågående rehabilitering.
Ved straffutmålingen må det legges til grunn at straffeloven §62 kommer til anvendelse hva angår de to tilfellene da tiltalte kjøpte heroin til eget bruk.
I tillegg til de dommer som er påberopt av forsvareren, har statsadvokaten bl.a vist til Rt-1997-572, Eidsivating lagmannsretts dommer av 17. august ( LE-1998-00409) og 30. oktober 1998 ( LE-1998-00447) og Borgarting lagmannsretts dom av 29. mai 1998 ( LB-1997-03156) .
Det er lagt ned slik påstand:
1. I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 60 dager.
2. Fullbyrdelse av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 år og på det vilkår at han i hele prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det forhold som fremgår av tilleggstiltalen av 17. mai 1999, er det alvorligste forhold. Som det fremgår herav, oppbevarte tiltalte ca 2,675 gram heroin med en renhetsgrad på 23%. Det fremgår ikke av saken hvordan tiltalte hadde fått tak i stoffet, og han er heller ikke tiltalt for erverv av dette kvantum.
Tiltalte har forklart at stoffet var til eget bruk. Etter den bevisførsel som foreligger, finner lagmannsretten å måtte legge dette til grunn.
Selv om styrkegraden (23%) var noe lavere enn det som ofte gjelder for heroin som omsettes, finner lagmannsretten at det kvantum som ble oppbevart, ville ha utgjort 40-45 brukerdoser. Med det forbruk som tiltalte har opplyst ville han hatt stoff til eget bruk i ca 3 uker.
Tiltalte har gjennomgått en utredning ved Ullevål sykehus i perioden 18. september - 21. oktober 1999. Det vises til den fremlagte rapport. Utredningen innebar ikke noen egentlig behandling av tiltaltes narkotikaproblem. Han har på bakgrunn av utredningen søkt om å komme inn ved Veslelia behandlingssenter, men det er ikke gitt noe tilsagn idet det er lang ventetid. Etter at tiltalte nylig er kommet i arbeid synes han ikke lenger å være særlig motivert for å påbegynne noen behandling. Det kan derfor være noe tvilsomt om han vil greie å avstå fra å bruke narkotika. Ifølge tiltaltes egne opplysninger har han ikke brukt narkotika siden han ble utredet ved Ullevål sykehus.
Lagmannsretten finner på bakgrunn av nyere rettspraksis at det kan gis betinget dom med vanlig prøvetid. Det vises særlig til Høyesteretts dom av 9. juni 2000, og de dommer som det der er vist til. Når det gjelder straffens lengde, finner man at den bør fastsettes til fengsel i 60 dager, som også var påstanden i byretten.
Påtalemyndigheten har bedt om at tiltalte stilles under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet som vilkår for den betingede dom. Selv om det som foran nevnt er noen usikkerhet med hensyn til om tiltalte er kommet bort fra sitt narkotikaproblem, finner retten det ikke formålstjenlig å pålegge tilsyn som påstått. Det vises til at tiltalte selv ikke synes særlig motivert, samt at hans nærmeste familie synes å følge ham nøye opp.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf straffeprosessloven §436 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 60 -seksti- dager.
Fullbyrdelsen av straffen utstår i medhold av straffeloven §52 følgende med en prøvetid på 2 -to- år.
Til fradrag i straffen ved en eventuell soning går 4 -fire- dager for utholdt varetektsfengsel.