LB-2001-349

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	2001-04-04
Publisert:	LB-2001-00349
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo namsrett Nr 00-02040 D - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00349 K/04 jf LB-2001-00350 K/04. Kjæremålet til Høyesterett avvises; HR-2001-00836.
Parter:	Sak 01-00349 K/04: Kjærende part: Kurt Seljeseth (Prosessfullmektig: Advokat Nikolai Norman, Oslo). Kjæremotparter: 1. Itera ASA 2. Itera Future AS (Prosessfullmektig: Advokat Ida Espolin Johnson, Oslo) Sak 01-00350 K/04: De kjærende parter: 1. Itera ASA 2. Itera Future AS (Prosessfullmektig: Advokat Ida Espolin Johnson, Oslo). Kjæremotpart: Kurt Seljeseth (Prosessfullmektig: Advokat Nikolai Norman, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Sissel Rydman Langseth. Lagdommer Iver Huitfeldt
Lovhenvisninger:	Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, §15-3, §15-4, Tvistemålsloven (1915) §144, §180, §384, §386, §53, §65, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §15-1, §15-6, Aksjeloven (1997) §4-12, Allmennaksjeloven (1997) §1-3

Saken gjelder krav om midlertidig forføyning i forbindelse med uenighet i aksjeforhold.

Ved melding registrert i Foretaksregisteret 19 oktober 2000 ble firmaet 1000&1 Digitale Eventyr AS (1000&1 Digitale Eventyr) endret til Itera Future AS (Itera Future). På vegne av Kurt Seljeseth begjærte advokat Nikolai Norman 27 november 2000 midlertidig forføyning for Oslo namsrett overfor Itera ASA (Itera) og Itera Future. Itera og Itera Future tok til motmæle.

I de muntlige forhandlinger for namsretten som ble holdt 1 desember 2000 nedla Kurt Seljeseth slik påstand:

1. Itera ASA pålegges innen 7 -syv- dager, gjennom utøvelse av sin stemmerett som aksjonær i Itera Future AS å endre selskapets firma til 1000&1 Digitale Eventyr AS.

2. Itera ASA pålegges som aksjonær i 1000&1 Digitale Eventyr AS å avstå fra å medvirke til enhver vedtektsendring utover den reetablering av firma som er omhandlet i påstandens pkt. 1 ovenfor, inntil rettskraftig dom foreligger i den verserende tvist med Kurt Seljeseth.

3. Itera Future AS/1000&1 Digitale Eventyr AS forbys å medvirke til vedtektsendringer utover de rammer som er angitt i pkt. 2 ovenfor inntil rettskraftig dom i verserende tvist med Kurt Seljeseth foreligger.

4. Kurt Seljeseth tilkjennes dekning av sakens omkostninger med tillegg av lovens rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen.

Itera nedla slik påstand:

Prinsipalt:

Begjæringen avvises.

Subsidiært:

Begjæringen forkastes.

Atter subsidiært, dersom begjæringen tas (helt eller delvis) til følge:

Kurt Seljeseth pålegges å stille sikkerhet for mulig erstatning til Itera ASA fastsatt etter rettens skjønn.

I alle tilfeller:

Kurt Seljeseth pålegges å betale sakens omkostninger, tillagt lovens rente fra oppfyllelsesfrist til betaling skjer.

Itera Future nedla slik påstand:

Prinsipalt:

1. Begjæringen om midlertidig forføyning avvises.

2. Itera Future AS tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.

Subsidiært:

1. Begjæringen mot Itera Future AS forkastes.

2. Itera Future AS tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.

Oslo namsrett avsa 15 desember 2000 kjennelse med slik slutning:

1. Saken fremmes.

2. Begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

3. I saksomkostninger for namsretten betaler Kurt Seljeseth til Itera Future AS kr 26.337,- -kronertjuesekstusentrehundreogtrettisyv- innen 2 -to- uker etter forkynnelse av denne kjennelse, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.

4. I saksomkostninger for namsretten betaler Kurt Seljeseth til Itera ASA kr 26.000,- -kronertjuesekstusen- innen 2 -to- uker etter forkynnelse av denne kjennelse, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.

Kurt Seljeseth har i rett tid påkjært kjennelsen 3 januar 2001 for såvidt gjaldt at det ikke ble gitt pålegg om navneendring til 1000&1 Digitale Eventyr, jf punkt 1 i påstanden for namsretten. Itera og Itera Future tok til motmæle i tilsvar og motkjæremål 22 januar 2001.

Kravet om midlertidig forføyning har sammenheng med en sak hvor Kurt Seljeseth 19 februar 2000 tok ut stevning mot Göran Joryd og 1000&1 Digitale Eventyr, nå Itera Future. I stevningen krevde han fastsettelsesdom blant annet for å være eier av 280 aksjer i 1000&1 Digitale Eventyr. Oslo byrett avsa dom i denne saken 30 november 2000 med slik domsslutning:

1. Kurt Seljeseth er eier av 280 aksjer i 1000&1 Digitale Eventyr AS i henhold til selskapets vedtekter født xx.xx.1999. Kjøpesummen kr 315.000 -kronertrehundreogfemtentusen- utbetales Göran Joryd mot transport på aksjebrev.

2. 1000&1 Digitale Eventyr AS pålegges å innføre Kurt Seljeseth som eier av 280 -tohundreogåtti- aksjer i henhold til selskapets vedtekter født xx.xx.99.

3. Samtlige generalforsamlingsvedtak omfattende endring eller oppheving av vedtektsbestemmelser fattet i ekstraordinær generalforsamling 30.06.1999 og 02.11.1999 kjennes ugyldige.

4. Göran Joryd og 1000&1 Digitale Eventyr AS dømmes til innen 2 -to- uker, en for alle og alle for en å dekke Kurt Seljeseths saksomkostninger med kr 226.100,- -kronertohundreogtjuesekstusenetthundre 00/00, med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.

Dommen er av Göran Joryd og 1000&1 Digitale Eventyr/Itera Future påanket til Borgarting lagmannsrett ved ankeerklæringer 7 desember 2000, ankesak nr 01-00242 A/02.

Under saksforberedelsen i ankesaken begjærte Kurt Seljeseth 5 februar 2001 midlertidig forføyning mot Göran Joryd for å sikre kravet på aksjer etter byrettens dom punkt 1. I muntlige forhandlinger 1 mars 2001 la Kurt Seljeseth ned slik påstand:

1. Verdipapirsentralen pålegges å registrere midlertidig sikring av Göran Joryds 932.633 aksjer i Itera ASA i favør av Kurt Seljeseth.

2. Göran Joryd pålegges å gi Kurt Seljeseth rettsvernet pant i 932.633 aksjer i Itera ASA, til sikkerhet for Kurt Seljeseths krav mot Göran Joryd i henhold til Oslo byretts dom av 03.11.00, sak nr. 00-01619 A/84.

3. Kurt Seljeseth tilkjennes dekning av sakens omkostninger med tillegg av lovens rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen.

Göran Joryd la ned slik påstand:

1. Prinsipalt:

Begjæringen om midlertidig forføyning avvises.

2. Subsidiært:

Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

3. Atter subsidiært:

Dersom begjæringen tas til følge, pålegges Kurt Seljeseth å stille sikkerhet med et beløp fastsatt etter rettens skjønn for et beløp inntil kr 3 millioner.

3. I alle tilfeller:

Kurt Seljeseth dømmes til å erstatte Göran Joryd saksomkostninger med tillegg av lovbestemt forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Borgarting lagmannsrett avsa 5 mars 2001 ( LB-2001-00242) kjennelse med slik slutning:

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

2. Kurt Seljeseth dømmes til å betale Göran Joryd sakens omkostninger for lagmannsretten med 20.500 -tjuetusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. I tillegg kommer rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

Kjennelsen er påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjæremål 30 mars 2001.

Det bakenforliggende saksforhold fremgår av Oslo byretts dom 3 november 2000, av namsrettens kjennelse 15 desember 2000, av Borgarting lagmannsretts kjennelse 5 mars 2001 og av det som fremgår nedenfor.

Kurt Seljeseth har i hovedsak anført:

Han har et krav på å få vernet sine aksjonærrettigheter etter byrettens dom. Vernet må gjelde også overfor morselskapet Itera, som påstår å eie 100% av aksjene i Itera Future. Det er sannsynliggjort at det foreligger en sikringsgrunn både etter tvangsl §15-2 bokstav (a) og (b).

For Itera var det våren 2000 en klar forutsetning for kjøpet av aksjene i 1000&1 Digitale Eventyr at selskapet ervervet 100% av aksjene. Dette er bekreftet i en telefaks 9 mars 2000 fra advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA til advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co hvor det fremgår at Itera ikke ønsket å erverve aksjer i et selskap som var involvert i et søksmål som kunne medføre at Itera ikke ble eier av alle aksjene. Dette standpunkt har Itera ikke distansert seg fra i tilsvaret til namsretten selv etter at Oslo byrett hadde bekreftet at Kurt Seljeseth eier 35% av aksjene i 1000&1 Digitale Eventyr.

Oslo namsrett har i sin bevisvurdering ikke tatt stilling til hvilket faktum som legges til grunn når det gjelder Iteras fremtidige eierrolle i Itera Future. Dette er et sentralt faktisk forhold som er en forutsetning for å foreta en proporsjonalitetsvurdering etter tvangsloven §15-2 annet ledd. Namsrettens kjennelse kreves opphevet etter tvistemålsloven §384 første ledd nr 5, jf §144 nr 4. Under henvisning til tvistemålsloven §386 annet ledd kreves det ikke hjemvisning til ny behandling i namsretten da det fremgår av begjæringen som ble fremmet for namsretten at det var av avgjørende betydning med en snarlig behandling av forføyningskravet.

Det tidsmessige aspekt ble presisert i begjæringen. Namsrettens avgjørelse og kjæremålsmotpartens innsigelser mot fremleggelsen av åpenbart relevant bevismateriale har foranlediget at det immaterielle grunnlaget som forføyningskravet hadde til hensikt å sikre i det vesentlige har gått tapt gjennom det tidsrom som har passert. Motpartens tidsbruk må få betydning for realiteten i saken ved at det ses bort fra den medgåtte tid når lagmannsretten tar stilling til om vilkårene for midlertidig forføyning foreligger.

Det må legges til grunn at det er sannsynliggjort at Iteras eierskap er knyttet til en forutsetning om 100% eierkontroll og at Itera i aksjekjøpsavtalen av 23 januar 2000 og tilleggsavtalen av 10 april 2000 har kontraktsmessig rett til å heve avtalen. Hvis Oslo byretts dom blir stadfestet vil det innebære at Iteras aksjeerverv våren 2000 må reverseres med den konsekvens at enhver eiermessig tilknytning til Itera-konsernet elimineres. Det vil fremtvinge en ny firmaendring for Itera Future.

Oslo namsrett har i sin kjennelse ikke behandlet den immaterielle situasjonen som vil foreligge dersom Oslo byretts dom blir stadfestet med den konsekvens Itera selv har varslet. Itera Future vil bli påført en vesentlig immateriell skade ved å måtte etablere et nytt firma som med nødvendighet må være forskjellig fra nåværende Itera Future.

Kjæremotpartene har bekreftet at selskapet under firma 1000&1 Digitale Eventyr har hatt en meget sterk utvikling gjennom de siste to år og at det tidligere navnet ikke har hemmet utviklingen. Firmaendringen er egnet til å integrere goodwillen i det nåværende moderselskap Iteras verdier.

Et aksjeselskaps firma må regulært betraktes som dets viktigste immaterielle verdi og dette var tilfelle for 1000&1 Digitale Eventyr. Firmaendringen til Itera Future vanskeliggjør reetablering av selskapet som et selvstendig, uavhengig aksjeselskap, jf tvangsl §15-2 bokstav (a).

Mulighetene for å avverge vesentlig skade på selskapets goodwill reduseres for hver uke som går siden navneendringen ble gjennomført, jf tvangsl §15-2 bokstav (b).

For så vidt gjelder sakens hovedkrav pretenderer både Kurt Seljeseth og Itera å være eier av den aksjepost på 35% som han ervervet 14 april 1999. Hans eierposisjon er sannsynliggjort ved Oslo byretts dom 3 november 2000. Ingen av de ankende parter har fremkommet med noe nytt bevistilbud for lagmannsretten. Itera oppnådde ikke rettsvern for sitt aksjeerverv før hans søksmål ble kjent for selskapet. Det følger av tvistemålsloven §65 annet ledd at kravet mot Göran Joryd som overdrager av aksjene også vil ha rettskraft mot Itera som erverver. For å utelukke uklarheter om dette ble Itera trukket inn i ankesaken etter tvistemålsloven §65 første ledd ved prosesskrift til Borgarting lagmannsrett 25 januar 2001.

Når det gjelder saksomkostninger pretenderer Itera å være eier av 100% av aksjene i Itera Future og det er ikke sannsynliggjort noen interessekonflikt mellom de to kjæremotparter. Det er derfor ikke saklig grunnlag for at kjæremotpartene opptrådte med to prosessfullmektiger for namsretten.

I kjæremålserklæringen nedla Kurt Seljeseth slik påstand:

1. Itera ASA/Itera Future AS pålegges å endre firmaet til organisasjonsnr. 979339305 til 1000&1 Digitale Eventyr AS.

2. Kurt Seljeseth tilkjennes dekning av sakens omkostninger med tillegg av lovens rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen så vel for behandlingen i Oslo namsrett som for behandlingen i Borgarting lagmannsrett.

I prosesskrift av 20 mars 2001, etter at han hadde fremlagt aksjekjøpsavtalen av 23 januar 2000 og tilleggsavtalen av 10 april 2000 og utdypet sitt syn på Iteras kontraktsmessige rett til å heve aksjekjøpet, nedla Kurt Seljeseth slik påstand:

Prinsipalt:

1. Oslo namsretts kjennelse av 15.12.00 oppheves.

2. Itera ASA og Itera Future AS pålegges som solidarisk ansvarlige parter, å betale Kurt Seljeseths saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av lovens rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen.

Subsidiært:

1. Itera ASA/Itera Future AS pålegges å endre firmaet til organisasjonsnr. til 1000&1 Digitale Eventyr AS.

2. Kurt Seljeseth tilkjennes dekning av sakens omkostninger for behandlingen i Oslo namsrett og i Borgarting lagmannsrett med tillegg av lovens rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen.

Itera og Itera Future har i hovedsak gjort gjeldende:

Kurt Seljeseth har ikke krav på eierposisjon i Itera Future, det er derfor ikke grunnlag for kravet om midlertidig forføyning. Namsretten har uttrykkelig latt være å ta standpunkt til om Kurt Seljeseth har sannsynliggjort sitt krav om eierposisjon. Det kan derfor ikke være begått feil ved bevisbedømmelsen i og med at noen slik bevisbedømmelse aldri ble foretatt.

Det er heller ingen rettsanvendelses- eller saksbehandlingsfeil at namsretten ikke har vurdert sannsynligheten av Kurt Seljeseths krav. Det fremgår uttrykkelig av tvangsloven §15-1, jf §15-6, at sannsynliggjøring av både krav og sikringsgrunn er kumulative vilkår. Dersom det ikke foreligger sikringsgrunn, er det ikke nødvendig å ta stilling til om kravet er sannsynliggjort.

Det er uklart hva Kurt Seljeseth forsøker å anføre når det hevdes at namsretten ikke har behandlet den immaterielle situasjon som vil foreligge dersom en rettskraftig dom stadfester byrettens dom med den konsekvens Itera selv har varslet. Situasjonen vil i så fall være en følge av Kurt Seljeseths påstand i saken mot Göran Joryd og Itera Future. En dom i samsvar med påstanden vil være umulig å oppfylle.

Namsretten har i sin interesseavveining trukket inn den ekstra skade Kurt Seljeseth eventuelt vil bli påført dersom han ikke får midlertidig forføyning, men vinner ankesaken. Kurt Seljeseth anfekter nå kun navneendringen og har frafalt kravet om at Itera og Itera Future må avstå fra vedtektsendringer. Den interesseavveining som må foretas etter tvangsl §15-2 vil likevel i hovedsak bli den samme. Namsrettens avveining er korrekt og tiltres.

Et moment ved interesseavveiningen er den passivitet Kurt Seljeseth har gjort seg skyldig i ved ikke på et tidligere tidspunkt å fremme krav overfor Itera, jf Rt-1968-766. Kurt Seljeseth fikk vite om Iteras aksjekjøp 24 januar 2000, men først i begjæringen om midlertidig forføyning 27 november 2000 hevder han å ha et krav mot Itera uten at kravet til nå er klart presentert. Det er et misbruk av instituttet midlertidig forføyning å prøve å sikre et krav han mener å ha hatt i nærmere ett år uten at det er fremmet eller formulert på en måte Itera kan ta stilling til.

Det må også tas hensyn til at Kurt Seljeseth kunne søkt å avverge situasjonen ved å handle annerledes, jf Rt-1986-459. Allerede våren 1999 kunne han sikret seg rettsvern for sine påståtte aksjonærrettigheter ved straks å underrette om sitt erverv i henhold til aksjeloven §4-12. Kurt Seljeseth tok først kontakt med Göran Joryd i desember 1999 og skriftlig til 1000&1 Digitale Eventyr først i januar 2000. Kravet mot Itera ble først fremmet i november 2000.

Ved interesseavveiningen må det også tas hensyn den skade Itera og Itera Future kan bli påført om Kurt Seljeseth ikke får medhold i sine omtvistede krav. Itera er et meget anerkjent konsern i bransjen og en navneendring vil medføre en reell fare for redusert forhandlingsposisjon og tap av kontrakter og for øvrig påføre Itera Future store kostnader.

Selv om lagmannsretten skulle komme til at det hefter feil ved namsrettens interesseavveining, må kjennelsen stadfestes. Kurt Seljeseth har uansett ikke sannsynliggjort noen sikringsgrunn. Namsretten har foretatt en korrekt vurdering av disse forhold.

I relasjon til tvangsloven §15-2 bokstav (a) er endringen av firma den eneste uakseptable handling Kurt Seljeseth påberoper. Hans krav på å være aksjonær kan ikke midlertidig sikres ved at navnet endres tilbake. Den foretatte navneendring kan heller vesentlig vanskeliggjøre en gjennomføring av Kurt Seljeseths hovedkrav da hans eventuelle aksjonærposisjon er uavhengig av navnet.

Vilkåret i tvangsloven §15-2 bokstav (a) om at atferden skal være rettsstridig er heller ikke oppfylt ettersom endringen av firmaet var fullt lovlig. Kurt Seljeseth har akseptert gjennomføringen av Iteras aksjekjøp ved forliksavtalen 15 februar 2000. Han kunne som aksjonær i 1000&1 Digitale Eventyr uansett ikke stanse en navneendring. Det må tas i betraktning at hans aksjepost etter 1 august 1999 i følge intensjonsavtalen skulle reduseres fra 35% til 20%.

Anførselen om at firmaendringen til Itera Future vil vanskeliggjøre reetableringen av selskapet som et selvstendig og uavhengig selskap er ikke begrunnet og det er uklart hva som menes. Uansett kan dette ikke ha relevans i forhold til det påståtte hovedkrav, idet Itera Future er et selvstendig og uavhengig selskap. For øvrig vil Itera med en eierandel på 80% eller 65% fortsatt være majoritetsaksjonær med bestemmende innflytelse, og selskapet vil fortsatt inngå i Itera-konsernet etter lov om allmennaksjeselskaper §1-3.

Vilkåret etter tvangsl §15-2 bokstav (b) er heller ikke til stede. Kurt Seljeseth har ikke dokumentert at verken han eller Itera Future vil bli påført noen vesentlig skade eller ulempe ved den foretatte navneendring. Navneendringen har ikke hatt noen skade på Itera Futures utviding, tvert imot tilknytningen til navnet «Itera» overgår langt goodwill-verdien av navnet 1000&1 Digitale Eventyr.

Kurt Seljeseth har ikke søkt å konkretisere hva slags skade og ulempe selskapets goodwill kan bli påført, jf Rt-1994-886.

Kurt Seljeseth har heller ikke sannsynliggjort noe krav som kan være grunnlag for dom mot Itera Future eller Itera. For Itera Future er Oslo byretts dom påanket og ikke rettskraftig, og det kan ikke automatisk legges til grunn at kravet er sannsynliggjort. Dommen vil uansett ikke være bindende for Itera.

Forliksavtalen 15 februar 2000 kan ikke forstås på annen måte enn at Kurt Seljeseth har akseptert gjennomføringen av Iteras aksjekjøp og at han har frafalt ethvert krav mot Itera om å være aksjonær i Itera Future.

Kurt Seljeseths antakelser om Iteras forutsetninger om 100% eierskap er saken uvedkommende.

Hvis Oslo byretts dom blir stående, vil det være en dom som er umulig å oppfylle ettersom Göran Joryd har solgt sine aksjer i Itera Future til Itera i januar 2000 og ikke har noen aksjer å overføre til Kurt Seljeseth. Det kan ikke besluttes midlertidig forføyning hvis det ikke er mulig å få dom for det anførte kravet.

Kurt Seljeseth har ingen rettslig interesse overfor Itera eller Itera Future. Det er et absolutt vilkår etter tvistemålsloven §53 at den som krever fullbyrdelsesdom må ha et krav. Når han ikke kan få dom for sitt hovedkrav kan han heller ikke få midlertidig forføyning til sikring av dette.

Det er ikke grunnlag for å trekke Itera inn i hovedsaken etter tvistemålsloven §65 ettersom aksjene ikke er overdratt fra Göran Joryd til Itera under saken, men før stevningen for Oslo byrett.

Selv om retten skulle komme til at de øvrige vilkår for midlertidig forføyning er til stede, skal det foretas en totalvurdering av hvorvidt forføyning skal gis, jf tvangsl §15-2, hvor det fremgår at midlertidig forføyning «kan» besluttes.

Kurt Seljeseth må stille sikkerhet hvis han får medhold i sitt krav om midlertidig forføyning, etter rettens skjønn oppad begrenset til 5 millioner kroner.

Under kjæremålet har Itera og Itera Future blitt møtt med en endret påstand, slik at påstanden for lagmannsretten er den samme for begge kjæremotpartene. De to selskapene har derfor nå funnet det hensiktsmessig med én felles prosessfullmektig. Situasjonen var en annen for namsretten. Kurt Seljeseth valgte opprinnelig å sende begjæringen til de to ulike prosessfullmektiger og spørsmålet var ikke et tema under de muntlige forhandlingene.

Det kan ikke i noe fall gis forføyning i henhold til påstanden, da navneendringen ikke kan gjennomføres uten samtykke fra 1000&1 Digitale Eventyr DA som har retten til navnet.

Motkjæremålet gjelder at namsretten har tilkjent for lite i saksomkostninger.

Itera og Itera Future har nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:

Oslo namsrett kjennelse av 15. desember 2000 punktene 1, 2 og 3 stadfestes.

Subsidiært, dersom kjæremålet tas (helt eller delvis) til følge:

Kurt Seljeseth pålegges å stille sikkerhet for mulig erstatning til Itera ASA og Itera Future AS fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 5 000.000.

I begge tilfeller:

Kurt Seljeseth pålegges å betale sakens omkostninger for både Oslo namsrett og Borgarting lagmannsrett for Itera ASA og Itera Future AS, tillagt lovens rente fra oppfyllelsesfrist til betaling skjer.

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten bemerker at det ikke lenger er nødvendig å ta standpunkt til om Itera og Itera Future skal pålegges å fremlegge dokumentbevis, idet advokat Norman i prosesskrift av 20 mars 2001 har fremlagt de dokumenter han tidligere har etterspurt etter at de var fremlagt i ankesaken.

Lagmannsretten har forstått det nevnte prosesskrift slik at heller ikke kravet om at Itera skal opplyse eierskapet i andre selskaper opprettholdes. Lagmannsretten finner uansett at slik saken ligger an er dette en omstendighet som ikke har betydning for saken.

Lagmannsretten tolker Kurt Seljeseths endrete påstand slik at han ikke frafaller kravet om midlertidig forføyning dersom det er grunnlag for å oppheve namsrettens kjennelse, men at han ønsker at lagmannsretten skal ta stilling til kravet. Dette synes blant annet å være hans forutsetning når han som et argument for ikke å kreve hjemvisning anfører at det fremgår av begjæringen for namsretten at det var «av avgjørende betydning for saksøker med en snarlig behandling av forføyningskravet».

Etter tvangsl §15-4 annet ledd skal det krav som det begjæres midlertidig forføyning for oppgis. Begjæringen til Oslo namsrett 27 november 2000 sammenholdt med namsrettens kjennelse, kjæremålet og Kurt Seljeseths anførsler for øvrig må forstås slik at det er hans pretensjon om eierskap til 280 aksjer i 1000&1 Digitale Eventyr, jf byrettens dom punkt 1, som er hovedkravet.

Lagmannsretten vil først drøfte om namsretten var kompetent til å behandle kravet om midlertidig forføyning ettersom anken over Oslo byretts dom av 3 november 2000, som innbefatter spørsmålet om eierskap til aksjene, behandles av lagmannsretten, jf kompetansereglene i tvangsl §15-3 annet ledd.

Itera var ikke part i saken for byretten, men i tillegg til de opprinnelige motparter Göran Joryd og 1000&1 Digitale Eventyr, nå Itera Future, har Kurt Seljeseth i prosesskrift av 25 januar 2001 søkt å trekke Itera inn i ankesaken etter tvistemålsloven §65 første ledd for, som det het, å sikre at også morselskapet skal være bundet av en eventuell endelig fastsettelsesdom. I prosesskrift av 27 mars 2001 har Itera gjort gjeldende at §65 ikke kommer til anvendelse siden de omstridte aksjer ikke er overført under saken, men 23 januar 2000, det vil si før stevningen 19 februar 2000, og har bedt om at det avsies kjennelse om avvisning under saksforberedelsen. Lagmannsretten finner for spørsmålet om midlertidig forføyning ikke grunn til å avvente utfallet av denne uenigheten.

Lagmannsretten legger til grunn at Itera ikke var part i hovedsaken da kravet om midlertidig forføyning ble fremmet og at forføyningen dermed med rette ble fremmet for namsretten.

Det er uklart hvilken betydning Oslo byretts dom av 30 november 2000 punkt 1 har for Itera Future og for Itera ved vurderingen av om Kurt Seljeseth har sannsynliggjort sitt hovedkrav. Dette punkt fastsetter at Kurt Seljeseth «er eier» av 280 aksjer i 1000&1 Digitale Eventyr, men det er mest nærliggende å tolke dommen som at dette punkt gjelder i forhold til Göran Joryd som skal motta kjøpesummen på 315.000 kroner, og at domsslutningen gjelder i forhold til tidspunktet 14 april 1999. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette, idet byrettens premisser under enhver omstendighet etterlater en viss tvil om Kurt Seljeseth i forhold til Göran Joryd har sannsynliggjort det krav som følger av Oslo byretts fastsettelsesdom punkt 1.

Det fremgår av byrettens dom at etter å ha arbeidet i 1000&1 Digitale Eventyr fra 19 oktober 1998, først i 35% senere i 50% stilling, fikk Kurt Seljeseth permisjon fra 1 februar 1999 for å studere i Spania. Da studiene ikke utviklet seg som forventet og han var ønsket tilbake, begynte han i 100% stilling fra ca 15 mars 1999. Den 14 april 1999 ble den avtale inngått som byretten har lagt til grunn ga ham eierskap til 35% av aksjene i 1000&1 Digitale Eventyr. Han arbeidet så i selskapet frem til han selv skriftlig sa opp sin stilling 30 juni og fratrådte 2 juli 1999. Han fremmet først det krav han mente å ha på aksjene telefonisk gjennom advokat 15 desember 1999, se byrettens dom side 24. Byretten har drøftet tidsforløpet som et spørsmål om Kurt Seljeseth etter 14 april 1999 har tapt sin rett til aksjene ved passivitet eller om retten er ekstingvert, men tidsforløpet kan like godt tyde på at intensjonsavtalen av 14 april 1999, slik ordlyden indikerer, var partenes felles intensjoner for fremtiden og ikke en rettslig forpliktende avtale. Det kan også reises spørsmål ved byrettens vektlegging på side 20 av ordlyden i intensjonsavtalen på bekostning av en felles underliggende forståelse. Byretten uttaler der: «Den forutsetning som etter rettens oppfatning åpenbart lå mellom partene om at aksjeervervet også innebar en knytning til selskapet arbeidsmessig, er ikke kommet inn i avtalens ordlyd», og derfor ble det faktum at Kurt Seljeseth ikke lenger arbeidet i selskapet ikke tillagt betydning. Etter lagmannsrettens mening vil imidlertid etter alminnelig tolkingslære en så åpenbar forutsetning normalt slå igjennom overfor ordlyden. I tillegg reiser byretten spørsmål på side 19 om kjøpesummen på 315.000 kroner var reell fordi summen var lik en gjeldsforpliktelse firmaet hadde, og kjøpesummen ville gi en pris pr aksje på 1.125 kroner, mens pålydende var 100 kroner. Dette må ses i sammenheng med at selskapets virksomhet frem til sommeren 1999, slik den er beskrevet i byrettens dom, synes å ha vært beskjeden slik at en eventuell verdi lå i fremtidsutsiktene. Hvis prisen var for høy og ikke reell, kan det være en av forklaringene på at aksjene ikke er betalt og bidra til tvil om avtalen kan forstås som et aksjeerverv.

Lagmannsretten finner likevel at Kurt Seljeseth ved byrettens dom må sies å ha sannsynliggjort et krav. Det er imidlertid usikkert hva det endelige utfall vil bli, noe som etter lagmannsrettens har betydning for om midlertidig forføyning bør gis, jf «kan»-regelen i tvangsloven §15-2 første ledd.

Det har også betydning for forføyningskravet at et fullbyrdelsesøksmål, som ennå ikke er reist, om overføring av aksjene fra Göran Joryd ikke vil kunne føre frem, ettersom han har solgt dem til Itera. Overfor ham er Kurt Seljeseth henvist til å forfølge en rettighet tilkjent ved endelig dom på annen måte, fortrinnsvis ved å fremme et pengekrav. Det er bare Itera som i et fullbyrdelsesøksmål kan pålegges å overføre aksjene til Kurt Seljeseth, men et slikt krav ligger utenfor hovedkravet i saken om midlertidig forføyning.

Den endelige løsning i den uenighet som foreligger har likevel betydning for om midlertidig forføyning skal eller bør gis. Selv om Kurt Seljeseths avtale av 14 april 1999 er gyldig i forhold til Göran Joryd, betyr ikke det uten videre at Itera vil være forpliktet til å overføre aksjene til Kurt Seljeseth. Blant annet kan forliksavtalen av 15 februar 2000, se nedenfor, bety at Kurt Seljeseth aksepterte at han ikke lenger kunne få overført aksjene in natura. Dette er noe annet enn om Kurt Seljeseth etter at forliksavtalen var inngått hadde rettslig interesse, se om dette spørsmål byrettens dom side 29 og 30. Byrettens dom er således ikke nok til at Kurt Seljeseth har sannsynliggjort noe krav på overføring av aksjene fra Itera til seg.

Lagmannsretten finner i denne forbindelse grunn til å bemerke at namsretten ikke kan ses å ha begått noen saksbehandlingsfeil etter tvistemålsloven §384 første ledd nr 5 i forhold til anførselen om at namsretten skulle tatt stilling til hva som ville skje hvis Oslo byretts dom ble opprettholdt i ankeomgangen. Lagmannsretten finner det tilstrekkelig å vise til at ankesaken gjelder et fastsettelsessøksmål og at dommen ikke vil gi noe tvangsgrunnlag som gir Kurt Seljeseth anledning til å få fullbyrdet et krav på overføring av aksjene.

Lagmannsretten går så over til om det foreligger en sikringsgrunn etter tvangsl §15-2 første ledd bokstav (a) eller (b).

Seljeseth krevde opprinnelig ved begjæring 25 januar 2000 midlertidig forføyning mot Göran Joryd og 1000&1 Digitale Eventyr i forbindelse med at sistnevnte i avtale 23 januar 2000 overdro til Itera de aksjer Kurt Seljeseth mente å ha eierskap til i henhold til intensjonsavtalen 14 april 1999. Det var i tillegg tre andre selgere og det fremgår av avtalen at den gjaldt 100% av aksjene. Begjæringen ble frafalt etter at partene 15 februar 2000 hadde inngått en forliksavtale hvoretter Göran Joryd og Morten Johansen hver pantsatte 11.400 aksjer i 1000&1 Digitale Eventyr og det korresponderende antall aksjer i Itera i favør av, som det het, Kurt Seljeseth. I henhold til avtalen skulle aksjene frigis 4 februar 2001. Forutsetningen for forliket var at Seljeseth tok ut stevning mot Göran Joryd innen 24 februar 2000. Selv om Seljeseth derfor ikke oppga noe materielt krav, aksepterte han i forliket at Itera i mellomtiden skulle rå over aksjene, og han måtte være forberedt på at forbindelsen mellom 1000&1 Digitale Eventyr og Itera ville bli sterk. Etter lagmannsrettens mening innebar forliket en aksept av at selskapets forretningsmessige drift skulle fortsette uavhengig av tvisten og med de ordinære beføyelser etter aksjeloven uten innflytelse fra hans side så lenge saken pågikk.

Etter lagmannsrettens mening taler mye for at en navneendring er innenfor den normale forretningsdrift som Seljeseth hadde frasagt seg innflytelse over og at det dermed ikke foreligger noen rettsstridig atferd fra Itera eller Itera Future etter bokstav (a). Det bemerkes at i følge intensjonsavtalen av 14 april 1999 skulle Kurt Seljeseths aksjepost reduseres fra 35% til 20% etter 1 august 1999. Han ville da ikke lenger ha negativ kontroll ut fra bestemmelsen i vedtektene om 2/3 flertall for vedtektsendringer. Oslo byretts domsslutning punkt 3 omfatter heller ikke vedtektsendringen om navneskifte.

I tillegg kommer at Kurt Seljeseth innenfor fristen i forliksavtalen valgte å reise det fastsettelsessøksmål som i relasjon til aksjene nå verserer for lagmannsretten. Hadde han i stedet valgt et fullbyrdelsessøksmål ville det endelige utfallet av den rettslige uenighet blitt klart i én omgang. For så vidt har han holdt motpartene i det uvisse om sitt neste trekk. Ikke minst i forretningslivet, og særlig i IT-bransjen, er det ønskelig at uklarheter knyttet til rettslig uenighet blir avklart så fort som mulig. Kurt Seljeseth må selv ta konsekvensen av at det rettslige angrep han har valgt ikke fører direkte til målet, og at det vil ta tid før han eventuelt kan få aksjene in natura, hvis det er det han ønsker. Det er uklart om Itera og Itera Future vil ha noe ansvar for et mulig pengekrav som er det eventuelle krav han er henvist til å forfølge overfor Göran Joryd, jf ovenfor.

Tidsaspektet og uklarhet om hvilket krav Kurt Seljeseth til syvende og sist vil velge å forfølge overfor Itera og Itera Future taler mot at det er «nødvendig» etter bokstav (a) og (b) for Seljeseth å få en midlertidig ordning.

En av Kurt Seljeseths hovedanførsler er at Itera har knyttet en forutsetning om 100% eierskap til 1000&1 Digitale Eventyr og har avtalemessig rett til å heve aksjekjøpet i forhold til Göran Joryd (og andre selgere). Lagmannsretten bemerker at dette eventuelt er Iteras egen forutsetning. Den avtalte rettighet kan ikke håndheves av Kurt Seljeseth, og slik saken ligger an kan de rettigheter Itera har overfor selgerne ikke tilsi at det er nødvendig med en midlertidig forføyning.

Etter lagmannsrettens oppfatning er firmanavnet 1000&1 Digitale Eventyr ikke en så viktig immateriell verdi for selskapet som Kurt Seljeseth har påstått. Lagmannsretten legger til grunn at selskapet har fått en langt større verdi og er blitt ytterligere styrket som en del av Itera-konsernet. Dette taler mot at det er nødvendig med en midlertidig forføyning.

Lagmannsretten bemerker avslutningsvis til tvangsl §15-2 første ledd at en navneendring tilbake til 1000&1 Digitale Eventyr uansett ikke står i noen nær sammenheng med kravet om eierskap til aksjene og ikke passer bra med at forføyningen skal være midlertidig. Hvis Kurt Seljeseth til sist fremmer et pengekrav vil det ikke ha noen sammenheng med en midlertidig forføyning gående ut på å ta tilbake det tidligere navn.

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at Kurt Seljeseth ikke har sannsynliggjort noen sikringsgrunn etter (a) og (b) og at midlertidig forføyning i alle fall ikke bør gis etter «kan»-regelen.

Lagmannsretten tilføyer at det heller ikke på grunn av den interesseavveining som skal foretas etter tvangsl §15-2 annet ledd er adgang til å ta begjæringen til følge. Lagmannsretten slutter seg i det vesentlige til det namsretten har sagt om dette fra nederst på side 7 til og med øverst på side 10. Etter 4 februar 2001 er Kurt Seljeseths interesser riktignok ikke vernet ved forliksavtalen av 15 februar 2000, men det skyldes avtalens innhold. Den tidsbegrensning som ble avtalt illustrerer behovet for handlefrihet i forretningsforhold.

Lagmannsrettens syn på den immaterielle verdi av navnet 1000&1 Digitale Eventyr, jf ovenfor, inngår i interesseavveiningen og taler mot at midlertidig forføyning gis.

Kjæremålet har etter dette ikke ført frem.

Det bemerkes at Itera og Itera Future ikke har opprettholdt påstanden for namsretten om avvisning. Lagmannsretten finner derfor at det i slutningen ikke er grunn til å stadfeste namsrettens kjennelse punkt 1.

Lagmannsretten finner ikke at det er grunn til å gjøre noen endring i namsrettens saksomkostningsavgjørelse ut fra anførselen om at Itera Future og Itera burde opptrådt med felles prosessfullmektig.

Namsretten fastsatte saksomkostningene for Itera Future til 26.337 kroner og for Itera til 26.000 kroner, idet kravet fra Itera på i alt 49.714 kroner ble funnet å overstige det som var nødvendig for å få saken betryggende utført. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre namsrettens omkostningsavgjørelse. Motkjæremålet forkastes i egen slutning som omfatter namsrettens kjennelse punkt 4.

Lagmannsretten finner ikke å tilkjenne Kurt Seljeseth saksomkostninger i motkjæremålet da det ikke antas å ha medført nevneverdig arbeid.

I hovedkjæremålet har Kurt Seljeseth tapt saken for lagmannsretten fullstendig, og pålegges etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd å erstatte Itera Futures og Iteras saksomkostninger. Advokat Ida Espolin Johnsen har krevd 10.500 kroner for behandlingen av kjæremålet. Omkostningene finnes rimelig og nødvendig for en betryggende utførelse av saken.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

I sak 01-00349 K/04:

1. Oslo namsretts kjennelse punkt 2 og 3 stadfestes.

2. Kurt Seljeseth betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Itera ASA og Itera Future AS med 10.500 -titusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.

I sak 01-00350 K/04:

1. Kjæremålet over Oslo namsretts kjennelse punkt 4 forkastes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.