LB-2001-3881
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-18 |
| Publisert: | LB-2001-03881 |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr 00-02211 A/01 m.fl. - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03881 K/04, LB-2001-03883 K/04, LB-2001-03885 K/04, LB-2001-03888 K/04, LB-2001-03891 K/04. |
| Parter: | Sak nr 01-03881 K/04: Den kjærende part: Oddvar Skre (Prosessfullmektig: Advokat Ann Turid Opestad). Kjæremotpart: Staten v/Landbruksdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Fanny Platou Amble). Sak nr 01-03883 K/04: Den kjærende part: Reidar Strøm Wærås (Prosessfullmektig: Advokat Sigurd-Øyvind Kambestad). Kjæremotpart: Staten v/Landbruksdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Fanny Platou Amble). Sak nr 01-03885 K/04: Den kjærende part: Staten v/Landbruksdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Fanny Platou Amble). Kjæremotpart: Anders Livland (Prosessfullmektig: Advokat Henry Tengelsen). Sak nr 01-03888 K/04: Den kjærende part: Staten v/Landbruksdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Fanny Platou Amble). Kjæremotpart: Arne Lilleslett (Prosessfullmektig: Advokat Geir Lippestad). Sak nr 01-03891 K/04: Den kjærende part: Staten v/Landbruksdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Fanny Platou Amble). Kjæremotpart: Wibecke Nordstrøm (Prosessfullmektig: Advokat Jan Olav Holvik). |
| Forfatter: | Kst. lagmann Dag Stousland. Lagdommer Dag A. Minsaas. Lagdommer Ola Dahl |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tjenestemannsloven (1983) §13, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §98, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §19 |
Saken gjelder krav om stillingsfratredelse under behandling av oppsigelsessak.
Tilsettingsrådet ved Norsk institutt for skogforskning vedtok i møter 9. juni, 26. juni og 8. august 2000 at Reidar Strøm Wærås, Anders Livland, Oddvar Skre, Arne Lilleslett og Wibecke Nordstrøm skulle sies opp fra sine stillinger. Begrunnelsen var for alle fem instituttets dårlige økonomi som skyldtes sviktende inntekter. Klage på vedtakene førte ikke frem. De fem reiste søksmål mot staten med påstand om at oppsigelsene skulle kjennes ugyldige. Staten tok til motmæle og påsto frifinnelse samt at de oppsagte skulle fratre sine stillinger så snart herredsrettens dom forelå.
Sakene ble forenet til felles forhandling og avgjørelse i Asker og Bærum herredsrett som 25. september 2001 avsa dom og kjennelse i sakene.
I saken Oddvar Skre mot Staten avsa herredsretten kjennelse med slik slutning:
1. Oddvar Skre fratrer sin stilling ved Statens institutt for skogforskning under sakens behandling.
2. Oddvar Skre betaler innen 2 - to - uker i saksomkostninger til Staten v/Landbruksdepartementet kr 1.200 - kronerettusentohundre - med tillegg av forsinkelsesrenter etter lov 17.12.1976 nr. 100 §3, for tiden 12 %, fra forfall til betaling skjer.
Skre har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten og nedlagt slik påstand:
1. Oddvar Skre gis rett til å stå i stilling inntil rettskraftig avgjørelse i oppsigelsessaken foreligger.
2. Omkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse av hovedsøksmålet.
Staten har tatt til motmæle og nedlagt slik påstand:
Herredsrettens kjennelse stadfestes.
I saken Reidar Strøm Wærås mot Staten avsa herredsretten kjennelse med slik slutning:
1. Reidar Strøm Wærås fratrer sin stilling ved Statens institutt for skogforskning under sakens behandling.
2. Reidar Strøm Wærås betaler innen 2 - to - uker i saksomkostninger til Staten v/Landbruksdepartementet kr 1.200 - kronerettusentohundre - med tillegg av forsinkelsesrenter etter lov 17.12.1976 nr. 100 §3, for tiden 12 %, fra forfall til betaling skjer.
Wærås har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten og nedlagt slik påstand:
1. Asker og Bærums herredsretts kjennelsesslutning pkt. 1 oppheves.
2. Skogforsk betaler Reidar Strøm Wærås omkostninger i anledning saken tillagt lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
Staten har tatt til motmæle og nedlagt slik påstand:
Herredsrettens kjennelse stadfestes.
I saken Anders Livland mot Staten avsa herredsretten kjennelse med slik slutning:
1. Anders Livland frifinnes for kravet om fratredelse.
2. Staten v/Landbruksdepartementet betaler innen 2 - to - uker i saksomkostninger til Anders Livland kr 1.200 - kronerettusentohundre - med tillegg av forsinkelsesrenter etter lov 17.12.1976 nr. 100 §3, for tiden 12 %, fra forfall til betaling skjer.
Staten v/Landbruksdepartementet har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten og nedlagt slik påstand:
1. Anders Livland fratrer sin stilling ved Statens institutt for skogforskning under sakens videre behandling.
2. Staten v/Landbruksdepartementet tilkjennes omkostninger.
Livland har tatt til motmæle og nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Anders Livland tilkjennes saksomkostninger vedrørende kjæremålstilsvaret med kroner 4.500,-, med tillegg av 12 % rente fra den av retten fastsatte oppfyllelsesfrist, og frem til betaling skjer.
I saken Arne Lilleslett mot Staten avsa herredsretten kjennelse med slik slutning:
1. Arne Lilleslett frifinnes for krav om fratredelse.
2. Staten v/Landbruksdepartementet betaler innen 2 - to - uker i saksomkostninger til Arne Lilleslett kr 1.200 - kronerettusentohundre - med tillegg av forsinkelsesrenter etter lov 17.12.1976 nr. 100 §3, for tiden 12 %, fra forfall til betaling skjer.
Staten har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten og nedlagt slik påstand:
1. Arne Lilleslett fratrer sin stilling ved Statens institutt for skogforskning under sakens videre behandling.
2. Staten v/Landbruksdepartementet tilkjennes saksomkostninger.
Lilleslett har tatt til motmæle og nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Arne Lilleslett tilkjennes saksomkostninger for kjæremålstilsvaret med kr 4.000,- med tillegg av 12 % rente fra den av retten fastsatte oppfyllelsesfrist, og frem til betaling skjer.
I saken Wibecke Nordstrøm mot Staten avsa herredsretten kjennelse med slik slutning:
1. Wibecke Nordstrøm frifinnes for krav om fratredelse.
2. Staten v/Landbruksdepartementet betaler innen 2 - to - uker i saksomkostninger til Wibecke Nordstrøm kr 1.200 - kronerettusentohundre - med tillegg av forsinkelsesrenter etter lov 17.12.1976 nr. 100 §3, for tiden 12 %, fra forfall til betaling skjer.
Staten har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten og nedlagt slik påstand:
1. Wibecke Nordstrøm fratrer sin stilling som 50 % sekretær ved Statens institutt for skogforskning under sakens behandling.
2. Staten v/Landbruksdepartementet tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Nordstøm har tatt til motmæle og nedlagt slik påstand:
1. Asker og Bærums herredsretts kjennelse av 25. september 2001 stadfestes.
2. Wibecke Nordstrøm tilkjennes saksomkostninger med kr 5.000,- samt mva. kr 1.200,- - til sammen kr 6.200,-.
I medhold av tvistemålsloven §98 er kjæremålene også for lagmannsretten forenet til felles behandling og avgjørelse.
Arbeidstakerne har i det vesentligste anført:
Etter tjenestemannsloven §19 er hovedreglen at arbeidstakeren har rett til å stå i stilling inntil rettskraftig dom foreligger. Det må i denne sammenheng legges stor vekt på at grunnlaget for oppsigelsen skyldes virksomhetens forhold.
Ved vurderingen av om det foreligger slike særlige forhold som gjør det urimelig at arbeidstakerne skal stå i stilling, i samsvar med lovens hovedregel, må det legges vekt på at arbeidsgivers mål for full nedbemanning til 106 årsverk er nådd. Det er nå kapasitetsproblemer ved Skogforsk og man har funnet grunnlag for nyansettelser og engasjementer.
Tidsfaktoren og de økonomiske momenter som er påberopt av staten kan ikke slå igjennom i denne saken.
Prognosene for Skogforsks økonomiske situasjon er forbedret siden hovedforhandlingen i herredsretten. Prognosen viser nå at regnskapet for 2001 vil gå med overskudd.
I tillegg kommer at Staten er ansvarlig for å bære kostnadene med ventelønn slik at merkostnadene med å beholde de ansatte bare utgjør en tredjedel av deres lønnskostnader.
Det er ikke grunnlag for å legge vekt på Statens anførsel om at det er belastende for arbeidsgiveren at arbeidstakerne blir stående i sine stillinger.
Det er videre ikke noe relevant moment i Statens favør at man har akseptert at de ansatte fikk stå i stilling til saken var prøvet i første instans, det er lovens hovedregel som er fulgt.
Staten v/Landbruksdepartementet har i det vesentligste anført:
Det er urimelig om de oppsagte får stå i stilling inntil lagmannsrettens dom foreligger. Staten har etter omstendighetene akseptert at samtlige kan stå i stilling inntil deres sak er prøvet i første instans. Dette må være et relevant moment i arbeidstakerenes favør i den interesseavveining som lagmannsretten skal foreta etter tjenestemannsloven §19 tredje ledd bokstav c. Det er av flere grunner belastende for arbeidsgiveren at arbeidstakerne blir stående i stilling. Det vises for så vidt til herredsrettens vurdering av virksomhetens behov for å få kjennelse for fratreden vedrørende Skre og Wærås. Skogforsk er fortsatt i en meget sårbar økonomisk posisjon. Ventelønnskostnadene etter fratreden vil bli dekket av Landbruksdepartementet og ikke bli belastet Skogforsks regnskap.
Lagmannsretten skal bemerke:
I likhet med herredsretten legger lagmannsretten til grunn at de ansattes rettigheter etter tjenestemannsloven §19 tredje ledd bokstav c første ledd er i behold, selv om fristen for å reise søksmål er oversittet.
Videre legger lagmannsretten, som herredsretten, til grunn at det er lovgivers forutsetning at retten til å stå i stilling skal være lik i offentlig og privat sektor. I forarbeidene til arbeidsmiljøloven er det presisert at arbeidstakeren normalt skal ha rett til å fortsette i stillingen under oppsigelsessakens behandling, og at avgjørelser i motsatt retning bare må skje unntaksvis. Hvis oppsigelsen skyldes bedriftens forhold, som for eksempel rasjonalisering, driftsinnskrenkninger og lignende, bør retten ikke avsi kjennelse for at arbeidstakeren skal fratre, jf. Ot.prp.nr.41 (1975-1976) side 75. I Rt-1984-400 har Høyesterett uttalt at forarbeidene ikke må tas bokstavelig på dette punkt. Uttalelsen i forarbeidene må tas som et uttrykk for at rimelighetsvurderingen i disse tilfellene, hvor det ikke er noe å bebreide arbeidstakeren, som regel må føre til at arbeidsgiverens krav ikke tas til følge. Det vises også til Rt-1994-639.
Etter lagmannsrettens oppfatning foreligger ingen interesseovervekt for fratreden i dette tilfellet. Ved fratreden vil de oppsagte få ventelønn i henhold til tjenestemannsloven §13 nr. 6, men ventelønn er inntil 66% av stillingens faste lønn. Ved mindre enn 30 års tjenestetid i Staten avkortes ventelønnen forholdsmessig. Det foreligger ingen opplysninger om den enkeltes tjenestetid. Videre vises til at det uimotsagt er opplyst at regnskapet for 2001 vil gå med overskudd, også inkludert lønnen til samtlige for hele året, og at instituttet foretar nyansettelser og engasjementer.
Videre legges til grunn at det er arbeidsoppgaver for samtlige.
Når det særlig gjelder Skre og Wærås hvor herredsretten bl.a har begrunnet sin avgjørelse med at de ikke vant frem med søksmålet, vises det til at dommen er påanket og at resultatet i ankesaken fremstår som åpent. De øvrige vant frem med sine søksmål. Tidsfaktoren, som herredsretten har lagt en viss vekt på, har ingen avgjørende betydning i den helhetsvurdering som retten har foretatt, jf Rt-2000-739.
Begjæringen om fratredelse forsåvidt gjelder Skre og Wærås blir etter dette ikke å ta til følge. For øvrig blir herredsrettens kjennelse å stadfeste, i det lagmannsretten også er enig i omkostningsavgjørelsen.
Kjæremålet fra Skre og Wærås har ført frem. De bør tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Statens kjæremål har vært forgjeves og de øvrige parter bør tilkjennes saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
For Skre og Wærås fastsettes saksomkostningene for herredsrett og lagmannsrett for hver av dem skjønnsmessig til 5.200 kroner inklusive merverdiavgift. For de andre fastsettes saksomkostningene i samsvar med fremsatt krav, som forutsettes å inkludere merverdiavgift.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Sak 01-03881 K/04: Skre - Staten v/Landbruksdepartementet.
1. Begjæringen om fratredelse tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Staten v/Landbruksdepartementet til Oddvar Skre 5.200 - femtusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Sak nr. 01-03883 K/04: Wærås - Staten v/Landbruksdepartement
1. Begjæringen om fratredelse tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Staten v/Landbruksdepartementet til Reidar Strøm Wærås 5.200 - femtusentohundre - kroner innen 2- to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Sak nr. 01-03885 K/04: Staten v/Landbruksdepartementet - Anders Livland.
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten v/Landbruksdepartementet til Anders Livland 4.500 - firetusenfemhundre - kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
Sak nr. 01-03888 K/04: Staten v/Landbruksdepartementet - Arne Lilleslett.
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten v/Landbruksdepartementet til Arne Lilleslett 4.000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
Sak nr. 01-03891 K/04: Staten v/Lanbruksdepartementet - Wibecke Nordstrøm.
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten v/Landbruksdepartementet til Wibecke Nordstrøm 6.200 - sekstusentohundre - kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 2. punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.