LB-2001-3978
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-18 |
| Publisert: | LB-2001-03978 |
| Stikkord: | Beslag av førerkort |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen forhørsrett Nr 01-02042 F - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03978 M/04. |
| Parter: | Påtalemyndigheten - A. |
| Forfatter: | Lagdommerne Mitsem, Koslung, Kaspersen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33, Straffeloven (1902) §228, §232, §350 |
År 2001 den 18. desember behandlet lagmannsretten As kjæremål mot Drammen forhørsretts kjennelse av 10. desember 2001.
A, født *.*. 1973, er 6. november 2001 tiltalt for overtredelse av straffeloven §228 første ledd jf. §232 og straffeloven §350 første ledd.
Politiet beslagla siktedes førerkort 1. november 2001 i medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5. Han har ikke samtykket i beslaget.
Ved Drammen forhørsretts kjennelse av 10. desember 2001 fikk politiet i medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5 samtykke til å beholde siktedes førerkort til saken mot ham er endelig avgjort, dog ikke ut over 3 måneder regnet fra 1. november 2001.
Siktede har påkjært kjennelsen. Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Lagmannsretten bemerker:
Førerkortbeslag kan skje dersom A «med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre inndragning av førerkortet», jf. vegtrafikkloven §33 nr. 5. Etter §33 nr. 1 kan førerkortet inndras hvis A blir domfelt og trafikksikkerhetshensyn eller allmene hensyn krever dette.
Tiltalebeslutningen dreier seg om en voldsutøvelse utenfor en ungdomsklubb i X. Fornærmede jobbet som vakt, og hadde tidligere på kvelden vært i klammeri med bekjente av A. A kom i kontakt med sine bekjente i Drammen, dit de hadde returnert med tog. De ble enige om å reise tilbake til X i As bil, for å «ta» vakten, og de var da bevæpnet med deler av et kosteskaft og ledningsstumper som de tilfeldig fant i Drammen. Etter å ha parkert bilen i X sentrum, fant det forholdet tiltalebeslutningen gjelder sted utenfor ungdomsklubben. A gjør gjeldende at han ikke deltok aktivt i selve voldsutøvelsen, men han har erkjent seg straffeskyldig, og det foreligger skjellig grunn til mistanke overensstemmende med tiltalen.
Problemstillingen i forbindelse med beslagsspørsmålet, er om det dreier seg om et forhold hvor «allmene hensyn» kan medføre inndragning av førerkortet etter at straffesaken er avgjort. Dette avhenger - slik forhørsretten peker på - av hvor nær sammenhengen var mellom bruken av førerkortet og den straffbare handling. Det er således ikke noen forutsetning at «førerkortet har vært eller vil være et nødvendig eller iallfall en vesentlig hjelp ved utførelsen av straffbare handlinger av den art siktelsen gjelder», jf. Rt-1972-701. På den annen side fremgår det av Justisdepartementets Håndhevingsintruks, pkt. 3.2.6.5, at det må være «klar sammenheng mellom bruken av motorvogn og den straffbare handling».
Bilen og As førerkort har kun spilt en rolle i en straffri forberedelsesfase, ved at bilen ble brukt som et transportmiddel på den relativt korte strekningen fra Drammen til X. I dette tilfellet synes det således ikke å ha foregått noe straffbart i bilen, slik tilfellet er når f.eks narkotiske stoffer oppbevares der, jf. Rt-2000-2124. Den straffbare handling har også en noe svakere tilknytning til selve bilbruken enn tilfellet var i Rt-2000-736, der en voldsutøvelse hadde sammenheng med uenighet om betalingen for et transportoppdrag.
Det er naturligvis mulig at reisen til X ikke hadde blitt noe av, eller iallfall ikke på dette tidspunktet, om A ikke hadde disponert en privatbil og sagt seg villig til å kjøre. Slik lagmannsretten ser det, er sammenhengen mellom bilbruken og det straffbare forholdet i utgangspunktet allikevel ikke nær nok til at det er grunnlag for beslag av førerkortet. Dette er tilfellet selv om man - slik politiet har fremhevet - kjørte en runde i X sentrum, før bilen ble parkert og man bega seg til ungdomsklubben til fots, og bilen forøvrig også ble brukt til å «samle opp» forøverne etter slagsmålet. Lagmannsretten legger vekt på at det ikke er hevdet, og heller ikke kan legges til grunn, at As førerkortet er benyttet på tilsvarende måte tidligere eller vil bli det i fremtiden.
Etter dette tas kjæremålet til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om fortsatt beslag av førerkortet til A, født xx.xx.1973, tas ikke til følge.